AVTALE: Dette er det mest kjente bildet i forbindelse med Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLO-formann Yasser Arafat tar hverandre i hendene etter signeringen i 1993. USAs president Bill Clinton var vert. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS
Oslo-avtalen bremser internasjonal straffeprosess mot Israel
BAKGRUNN En bestemmelse i den til dels utskjelte Oslo-avtalen gjør nå at prosessen mot Israel i Den internasjonale straffedomstolen er stilt i bero. Avgjørelsen er et nederlag for den norske regjeringen.
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) fungerer slik at det enkelte medlemsland delegerer jurisdiksjon (makt til å utøve lov og rett ) over egne statsborgere eller statsborgere av andre land som er medlem av ICC, til ICC.
Arrestordre
21. november i fjor utstedte forkammeret i ICC arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere israelsk forsvarsminister Yoav Gallant. Anklagen lyder på forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser på Gazastripen i krigen som terrororganisasjonen Hamas startet 7. oktober 2023. Sambåndet omtalte dette på Synspunkt-plass i nr. 8/24.
Israel, som sammen med blant andre USA, ikke er medlem av ICC, protesterte mot avgjørelsen. Israel viser til en bestemmelse i den todelte Oslo-avtalen, nærmere bestemt Oslo 2 fra 1995, som Israel mener nekter Den palestinske selvstyremyndigheten (PA) enhver jurisdiksjon over israelske statsborgere. Dermed kan PA heller ikke overføre en slik myndighet til ICC.
Sak fra 2021
Torsdag 24. april vant Israel delvis fram i ankekammeret i ICC. I en podkast (episode 569) fra den engelskspråklige avisen The Times of Israel forklarer rettsreporter Jeremy Sharon bakgrunnen.
- Da forkammeret i ICC utstedte arrestordrene i november i fjor, tok de tre dommerne der ikke stilling til påstanden fra Israel om at ICC ikke har jurisdiksjon over israelske statsborgere. Forkammeret uttalte at det kunne man komme tilbake til.
- I en sak fra 2021, der ICC åpent en annen etterforskning av Israel, uttalte forkammeret imidlertid at spørsmålet om jurisdiksjon måtte bli behandlet når og hvis en av ICCs anklagere ba om arrestordre på israelske statsborgere.
- 2o. mai ba sjefanklageren i ICC om nettopp en slik arrestordre. Israel viste da til hva ICC hadde sagt om dette i 2021. Også medlemslandet Storbritannia protesterte (10. juni 2024), med samme type argumentasjon.
- 24. april i år sa de fem dommerne i ankekammeret i ICC seg enstemmig enig med Israel: Forkammeret skulle ha behandlet spørsmålet om jurisdiksjon før dommerne der utstedte arrestordren.
- Ankekammeret avviste imidlertid Israels krav om at arrestordrene midlertidig måtte settes ut av kraft.
Status nå er at hele denne rettsprosessen mot Netanyahu og Gallant er frosset. Rettsreporter Jeremy Sharon mener det vil ta måneder før forkammeret er klar med en avgjørelse om jurisdiksjon.
Norge
For Støre-regjeringen må dette kunne kalles et prestisjenederlag. 6. august i fjor sendte nemlig den norske regjeringen et brev til ICC der de hevdet at Oslo-avtalene ikke var relevante for straffedomstolens jurisdiksjon i denne saken. Det har altså nå et enstemmig ankekammer i ICC avvist.
Regjeringen antar selv at det var dette brevet som førte til at israelske myndigheter fratok åtte norske diplomater i Tel-Aviv deres diplomatiske status og dermed forhindret dem fra å fysisk møte palestinske representanter i de palestinske områdene.
Høring
Gjennom et forslag i FNs hovedforsamling har Norge for øvrig også tatt initiativ til høring i ICC denne uka om hvorvidt Israel har brutt folkeretten ved å hindre nødhjelp inn til Gazastripen.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!