– Lag nydelige stunder som kan skape tro

LYNGDAL: – Dette er litt vanskelig å snakke om. Vi kjenner oss sårbare. Jeg tror mange kjenner på stress, sier Jorunn S. Djupvik, undervisningsleder i ImF-eide Awana Norge.

Det som er vanskelig å snakke om, er tro i hjemmet. Og nå har Djupvik seminar om akkurat det på Lyngdal bibelcamp.

Hun viser til en undersøkelse av Barna Group der det går frem at valget om å følge Jesus, tas av 85% når de er mellom 4 og 14 år.

Ikke teori
– Det skjer mye mellom 4 og 14 år. Hvem er viktigst for barns tro? Hjem og foreldre er viktige, og ungdomsledere er viktige. Men det handler om identitet i Kristus, det vil si en mobil og slitesterk tro som varer livet ut. Tro er ikke teori, men at troen lever, fortsetter Djupvik.

Hun holder fram Kidzcamp og ungdomscampen i Lyngdal.

– Leir kommer høyt opp som noe som har avgjørende betydning for å skape varig tro. Det dere gjør på Lyngdal bibelcamp, er viktig og avgjørende, slår hun fast.

Viktige personer
– Hvem har betydd mest for min egen tro, spør hun – og svarer selv.

Her nevner hun flere personer og begynner med sin morfar som tok frem en andaktsbok og leste fra den.

– Da spisset jeg ørene bare fordi det var morfar som leste.

Foreldrene er de neste Djupvik trekker frem, fordi de levde det de lærte. Så var det gode venninner som fanget henne opp i skolegården og gjorde hverdagen trygg.

Bibel og nådegave

Bibelgruppelederen hennes, Ragnar Suphellen, betydde også mye.

– Han lærte meg å bli glad i Bibelen. Det gikk an å gå inn i bibelteksten med hele mitt register.

Den lokale lederen og presten Ragnar Aandestad er en annen person som har vært viktig.

– Han hjalp meg å se at jeg hadde en nådegave, forteller Djupvik.

Venn meg egne barn?
Hennes neste spørsmål er om det er en god ting å utvikle vennskap med egne barn, og om ikke det står i motsetning til å være tydelig og sette grenser.

– Det går an å være tydelig og grensesettende selv om man har en nær relasjon til egne barn.
Det er nettopp i nærhet og vennskap at jeg kan formidle tro, for da kommer jeg tett på dem. Det er der Jesus er aller nærmest – i varme relasjoner.

Tilkortkommenhet
Djupvik innrømmer at den viktige betydningen og påvirkningskraften som foreldre har for barns tro, kan oppleves som vanskelig

– Vi måler troen. Mange nedvurderer seg selv og kjenner på egen tilkortkommenhet, sier hun.

Gi det en har

Djupvik refererer fra Luk 9,10-17 om gutten som kom med fem brød og to fisker.

– Det var ikke nok til å mette så mange, men det ble 12 kurver til overs. Vi tar det vi har og kommer med det og gir det videre, sier Djupvik og legger til:

– Du kan ikke gi noe du ikke har fått selv. Vi må starte med oss selv. Hvordan blir du når du får for lite mat? Det aller viktigste er at du får næring selv.

Bibellesning
Med næring tenker Djupvik på bibellesning og hvilken effekt det har på livet. Her trekker hun frem undersøkelsen “Understanding the Bible Engagement Challenge: Scientific Evidence for the Power of 4.” Et resultat fra den er at noe av det som bedret seg når man leste i Bibelen minst fire dager i uken, var at det å dele troen med andre økte med 200%.

GRÅSTEIN: Jorunn S. Djupvik med bilde av gråstein for å illustrere hvordan foreldre kan kjenne seg når det kommer til å gi troen til sine barn. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Livsmestring
– Skal Gud ha noe å si for livene våre? Det er lett å komme i åndelig flymodus. Man kan føle seg som gråstein.

Til dem som kjenner det slik, har Djupvik følgende råd:

– Om livet ikke er rolig, kan du allikevel finne roen og skape gylne øyeblikk. Grip de gode øyeblikkene og de gode samtalene. Skap nydelige stunder som kan skape tro. Ungene vil ha livsmestring, ikke teori eller lærebok.

Fellesskap

Et annet råd er å finne et fellesskap der barna trives og som ungene kan kalle sitt.

– Hvis barnet ditt ikke opplever dette fellesskapet som sitt, be om visdom og hjelp til hva du skal gjøre med det.

Ledere
I arbeidet som undervisningsleder i Awana Norge hører Djupvik om mange som strever med å ha nok ledere til barne- og ungdomsarbeidet.

– Det er ganske alvorlig. Mitt inntrykk er at noe skjer når folk bikker 50 år. Kanskje noen tror at de er utgått på dato, men tenk at alle generasjoner er viktige. Ungene liker eldre og være sammen med eldre. Jeg er 63 år, og brannen min for barn og unge har ikke vært sterkere enn nå. Jeg er med i arbeid blant barn og unge i menigheten, forteller Jorunn S. Djupvik.