Ser vi det Gud gjør?

Denne teksten har vært forandret mange ganger siden jeg begynte på den for et par måneder siden. Den henger innholdsmessig sammen med lederartikkelen i nr. 5/25.

Det handler om en åndelig oppvåkning, ikke minst i Europa, som flere observatører ser og beskriver.     

Unge strømmer til

I mange år var vi opptatt av at «de unge» ikke kom på møtene. De siste månedene har det derimot vært skrevet mye, både i kristne og allmenne medier, om at unge strømmer til for å lytte til Ordet.

I mange år var vi opptatt av at «de unge» ikke kom på møtene.

Bibelkvelder i Misjonssalen i Oslo, med to timers undervisning, fylles eksempelvis av 500 betalende ungdommer i alderen 20 til 30 år. I ImF-sammenheng gledet vi oss over at Kveldsbibelskolen i Betania Laksevåg i gjennomsnitt samlet 80 unge deltakere – også der til solid bibelundervisning uten behov for underholdende elementer som trekkplaster. Krigerne og Søstrene på bibelskoler og kristne videregående skoler er et annet nærliggende eksempel. 

Rekord 

«Tilstrømningen merkes på bred front, fra Ungdom i Oppdrag via Misjonssambandet til katolske og ortodokse menigheter», oppsummerte Vårt Land i en lengre artikkel 10. april (lenke krever innlogging) i år.

Det ble vist til rekorder både for søkning til kristne videregående skoler – som også ImF opplever – og for deltakelse på kristne leirer og festivaler. 

Tilveksten er ikke like tydelig for alle og på alle steder. 

Magasinet Strek påpekte at veksten gjelder både tenåringer og unge voksne i 20-årene, og at den er blitt gradvis tydeligere de siste to–tre årene. Tilveksten er ujevnt fordelt mellom landsdeler og tros-/kirkesamfunn og er altså ikke like tydelig for alle og på alle steder. 

Noe solid

Flere av dem som Vårt Land og magasinet Strek har intervjuet, konstaterer at unge i dag er generelt mer nysgjerrige på kristen tro enn før. De griper etter noe solid i en tid med dramatiske hendelser og usikkerhet.  

Den økte tilstrømningen av unge er ikke begrenset til samlinger særlig beregnet for dem. Strek forteller eksempelvis at i løpet av to år ble flokken i en aldrende baptistmenighet i Halden utvidet med 25 ungdommer.  

Aldersforskjell 

Samtidig som vi gleder oss over at unge i økende grad søker seg til solid kristen forkynnelse, kan vi spørre om aldersgruppene i den andre enden av skalaen har det samme behovet.

Vi kan spørre om aldersgruppene i den andre enden av skalaen har det samme behovet.

Opinionsinstituttet Ipsos avdekket i 2023 påfallende forskjeller i troslivet til «generasjon Z» (født etter 2001) og «krigsbarna» («boomerne», født mellom 1946 og 1964). De under 25 år avtegnet seg som markant mer religiøst praktiserende enn den eldre gruppen.

Norge var ikke representert, men undersøkelsen viste blant annet at i gruppen for land som hadde lavest deltakelse på gudstjenester totalt sett (f.eks. Tyskland og Sverige), var de unge i gjennomsnitt mer aktive enn de eldre.  

De unge var i gjennomsnitt mer aktive enn de eldre.

I Bibelselskapets nye rapport om tro og bibelbruk svarer 27 prosent av respondentene under 30 år at religion er en viktig del av livet deres. Det er om lag dobbelt så mange som i aldersgruppen 50–69 (14,8 prosent) og også betydelig flere enn de over 70 (18,5 prosent). 

Forkynnelse 

I bedehusland må vi kunne si at det å gå på møter er en vanlig måte å vise at troen er viktig på, særlig blant de eldre generasjonene. Dersom møteoppslutningen er liten eller minkende, slik jeg selv har noen opplevelser med, er det dermed et faresignal.

Dersom møteoppslutningen er liten eller minkende, slik jeg selv har noen opplevelser med, er det et faresignal.

Om man reduserer møtedeltakelsen, kan forklaringen være at behovet for å bli oppbygd og utrustet ved forkynnelsen er blitt mindre – noe som i så fall er svært alvorlig – eller at man tilegner seg forkynnelse på en annen måte. 

Skjerm

Særlig for de som av helsemessige årsaker har vansker med å komme seg ut, er den økende mengden kristne TV- og radiokanaler til velsignelse. Men de fleste i aldersgruppen 60 pluss er ikke i en slik situasjon, og det er min påstand at de mister noe viktig om kristen-TV blir en erstatning for bedehusmøtene og ikke et supplement.

Det er min påstand at man mister noe viktig om kristen-TV blir en erstatning for bedehusmøtene og ikke et supplement.

Kristne TV-kanaler er dessuten i varierende grad avhengig av at det faktisk arrangeres møter som de kan sende fra. 

Forsamlingen 

«Når dere kommer sammen», begynner Paulus et avsnitt i 1. Kor 14 (v.26f). «Når», ikke «om». Å komme sammen er normalen. For da, fortsetter Paulus, «har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse».

Å komme sammen er normalen.

Vi kommer ikke «bare» sammen for å lytte til tale og sang for vårt eget gudsliv, men vi gjør det fordi vi får noe som det er naturlig å ville dele med andre, både i og utenfor forsamlingen. 

Lemmer på legemet

Som kristne er vi lemmer på et legeme der Kristus er hodet. Det blir synlig nettopp når vi kommer sammen, og det er slik Guds nærvær iblant oss i dag kommer til uttrykk. Det er i forsamlingen de ulike nådegavene forhåpentligvis kommer til syne og får spille seg ut. Det er der vi kan bli utfordret og dyktiggjort til tjeneste. 

«Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken», formidlet profeten Jesaja fra Gud (Jes 43,19). Flere utviklingstrekk tyder på at det nå er de unge som ser, kjenner og responderer på det nye Gud gjør.

Flere utviklingstrekk tyder på at det nå er de unge som ser, kjenner og responderer på det nye Gud gjør.

Samtidig viser undersøkelser at de unge ønsker mer kontakt med «de grå hår». Ser 60 pluss også spirene og følger med? 

Først publisert i Sambåndet nr. 5/25, som kom ut 2. juli.