Tro med rom for undring?

Dette er en artikkel der skribenten kommer med meningsytringer, og den er derfor merket med «Kommentar». Synspunktene står for skribentens regning.

I nyeste nummer av Sambåndet (6/25) blir Rolf Kjøde intervjuet om rapporten «Re-evangelizing Europe» som han har bidratt til. I intervjuet sier han blant annet at ateisme og sekulær tankegang i liten grad fostrer fellesskap og undring og i liten grad hjelper oss med de store spørsmålene – som: «Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Hva gjør jeg her? Hvor skal jeg?»

Stikkordet her er undring.

Rom

Undring ble også tema da jeg sist søndag etter gudstjenesten gikk på kafé med fire andre. En av dem fortalte om hvordan det var på hjemstedet da hun var barn og ung. Hun gikk på bedehuset og opplevde at folk der snakket negativt om faren hennes fordi han var sosialist og fagorganisert.

Etter hvert reagerte hun også på at det var lite åpenhet og rom for nettopp undring. I forkynnelsen ble det bare slått fast at sånn og sånn er det, for det står i Bibelen.

I dag vet hun ikke om hun tror, men hun håper at Gud finnes, og hun ber mye og går på gudstjeneste i kirken, blant annet på grunn av fellesskapet. Hun er en som undrer seg.

De store spørsmålene

Jeg kjenner og har møtt folk som ikke virker særlig opptatt av de store spørsmålene. Det er som om de ikke er viktige for dem. For meg er det lett å tenke at «der i gården er det ikke mye undring», men jeg aner jo ikke hva som foregår inni dem.

Så kjenner og har jeg møtt kristne og andre som har en tro og som er engasjert i de eksistensielle spørsmålene. Heller ikke alle av dem undrer seg så mye, men har svarene klare på store og vanskelige spørsmål. De har lest i Bibelen og funnet svarene der.

Bibelen

Indremisjonsforbundet (ImF) er en organisasjon som har «Med Guds ord til folket» som motto. Bibeltroskap, Bibelens autoritet, det å ta Bibelen på alvor og la den være bestemmende for livet, kan beskrive noe av forholdet ImF har til Bibelen. Med et slikt syn på Bibelen er det ikke rart at man kan fristes til å bruke den som en oppslagsbok der man finner fasiten.

Med et slikt syn på Bibelen er det ikke rart at man kan fristes til å bruke den som en oppslagsbok der man finner fasiten.

Men en slik bruk av Bibelen åpner ikke særlig opp for undring og fellesskap.

Dilemma

Her har vi misjonsorganisasjoners og misjonærers dilemma og utfordring. På den ene siden tror de selvfølgelig at budskapet de misjonerer for, er sant, ellers ville de ikke drevet med misjon. Jesus snakker om seg selv som veien, sannheten og livet. Det er ganske absolutt og eksklusivt. Det er enten sant eller ikke.

På den andre siden møter man mennesker man «ønsker å nå med evangeliet», som man sier. De kan bli skjøvet vekk og ta avstand hvis man er for overbevist og ivrig i sin tro, og er for skarp og firkantet. Det er ikke nødvendigvis det kristne budskapet de tar avstand fra, men måten det blir formidlet på.

Formidling

For ImF som snart skal ha generalforsamling med tema «Mer land å innta», er det store spørsmålet hvordan formidle Bibelen, Guds ord, til folket slik at en på samme tid er både sikker på det en tror er sant, og er undrende og åpner opp for dialog, slik at en kan innta mer land. Er det i det hele tatt mulig å være sikker og sterk i sin tro og samtidig åpen og undrende?

Skal ImF innta mer land, er det kanskje en god idé å prøve å fremme en tro med rom for undring.

Skal ImF innta mer land, er det kanskje en god idé å prøve å fremme en tro med rom for undring. Hvis det er mulig.