Lenkegjeng for friskoler

Da det jødiske Høye råd ville begrense apostlenes ytringsfrihet til å forkynne evangeliet, ga Peter og de andre klar beskjed: «En skal lyde Gud mer enn mennesker!» (Apg 5,29).

Nå har Utdanningsdirektoratet (Udir) forsøkt seg på noe av det samme – ved å ville nekte kristne friskoler å undervise om blant annet Guds skaperordning knyttet til kjønn og seksuelt samliv. Utgangspunktet er Udirs tilsyn med friskoler som er eid av Menigheten Samfundet. 

Vindmøller 

«Læremidlene og undervisning kan ikke fremstille homofilt samliv negativt, for eksempel gjennom bibelsitater», presiserte avdelingsdirektør Marianne Granlund eksempelvis på generelt grunnlag overfor Vårt Land 16. juni. Holdningen som ligger i disse ordene, kan kristne friskoler simpelthen ikke bøye seg for.

Holdningen som ligger i disse ordene, kan kristne friskoler simpelthen ikke bøye seg for.  

Nå er det ikke sikkert at saksbehandlere i Udir er veldig opptatt av hva Bibelen sier om samliv. Det de derimot må forventes å være oppmerksomme på, er vår tids hellige tekst, nemlig menneskerettighetserklæringen. På lederplass i nr. 3/23 påpekte Sambåndet parallellen mellom de mye omtalte vindmøllene på Fosen og kristne friskolers frihet. Unge demonstranter lenket seg fast og ga seg ikke før regjeringen hadde vedgått at turbinene i Trøndelag representerte et «pågående menneskerettighetsbrudd».  

Konvensjoner 

Den prinsipielle likheten ligger i to FN-konvensjoner fra 1996 som er en del av menneskerettighetsregelverket og rettslig bindende for blant annet Norge.

Da Høyesterett avsa dom om at konsesjonen til Storheia og Roan vindkraftverk var ugyldig, var det med grunnlag i artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) om rett til kulturutøvelse.

I nøyaktig samme traktat finner vi den akkurat like juridisk bindende artikkel 18. Her fastsettes det vi kaller foreldreretten, nemlig at statene «forplikter seg til å respektere foreldres (…) frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning». Dette er det juridiske grunnlaget for å drive kristne friskoler.  

Mens aktivister på vegne av reindriftssamene har ropt artikkel 27 ut fra hustakene, og det med en dirrende moralsk indignasjon vi vel knapt har sett maken til i kongeriket, er det langt mer stille om artikkel 18. 

Forpliktelser 

Dersom ikke Kunnskapsdepartementet i en klagesak setter Udir på plass, må stillheten brytes! Det kan skje ved at friskole-Norge går til samlet sivil ulydighet med støtte i apostelen Peters erklæring.

Dersom ikke Kunnskapsdepartementet i en klagesak setter Udir på plass, må stillheten brytes!

Det kan også skje gjennom en rettssak, for konservative kristne har menneskerettighetsloven fra 1999 å vise til. Hans Morten Haugen, med doktorgrad blant annet i juss og professorstilling ved Vid vitenskapelige høgskole, påpeker i Vårt Land 4. juli at denne loven går foran bestemmelser i annen lovgivning, deriblant likestillings- og diskrimineringsloven. 

Professoren trekker fram den andre bindende konvensjonen fra 1996, om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Artikkel 10 understreker familiens særlige rolle i omsorgen for og utdannelsen av barn.

Artikkel 13 (3) fastslår at statene skal «respektere foreldres (…) frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter». 13 (4) framholder «enkeltpersoners eller organisasjoners frihet til å opprette og drive undervisningsinstitusjoner.» Haugen viser også til Barnekonvensjonens artikkel 29, siste avsnitt. 

Godkjent 

Udir og andre holder fram likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 27 om innholdet i lærebøker og undervisningen. Men jussprofessor Hans Morten Haugen mener at «ØSK-konvensjonen har mer vektige argumenter for at kristent baserte skoler kan bevare sine særtrekk og ha læreplaner og læremidler som avviker fra den offentlige skolen».

Menneskerettighetslovgivningen synes å gi solid støtte til konservative kristne i denne – og andre – saker.

Vilkåret i ØSK er at undervisningen i friskolene er «i overensstemmelse med eventuelle statlige minstekrav». Professoren viser her til at Udir faktisk har godkjent KRLE- og kristendomskunnskap-læreplaner, samt andre ressurser, utviklet av Kristne friskolers forbund (KFF). Med andre ord er disse læreplanene vurdert til å oppfylle de statlige minstekravene. 

Jeg gleder meg over at menneskerettighetslovgivningen altså synes å gi solid støtte til konservative kristne i denne – og andre – saker. Og dersom lovveien mot formodning ikke skulle føre fram, er vi på et annet nivå, nemlig den bibelske åpningen for det vi i dag kaller sivil ulydighet.  

Mal 

I Apg 5 advarte lovlæreren Gamaliel Det høye råd mot å «finnes i strid mot Gud». Selv om de jødiske lederne «hørte på hans råd», tok de ikke hensyn til det. Tvert imot befalte de at apostlene skulle piskes, og Jesu utsendinger ble nektet å «tale i Jesu navn». 

Kanskje tiden snart er kommet der Apg 5 blir malen også for konservative kristne i Norge.

Men til tross for hudstrykning og påbud leser vi at apostlene «gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld. Uten opphold fortsatte de med å lære hver dag i templet og hjemme, og å forkynne evangeliet om at Jesus er Messias». 

Kanskje tiden snart er kommet der Apg 5 blir malen også for konservative kristne i Norge.

Først publisert i Sambåndet nr. 6/25, som kom ut 20. august.