Strammer grepet om Hamas

Mandag kveld 29. september ble det klart at Israel godtar Trumps 20 punkts fredsplan for Gazastripen (Gaza). Trump har gitt Hamas tre-fire dager på å gjøre det samme, det vil si innen utløpet av denne uka.

Sier terrororganisasjonen «nei» til planen, vil den amerikanske presidenten gi Israel fritt spillerom til å «fullføre jobben» overfor terroristene på den harde måten.

To versjoner

Lørdag 27. september kunne avisen The Times of Israel offentliggjøre en verifisert versjon av planen som lederen av avisens USA-kontor, Jacob Magid, hadde fått tak i.

30. september, i episode 725 av avisens daglige podkast, sammenligner Magid denne versjonen med den som ble offentliggjort av Det hvite hus kvelden før.

Gjennomslag

Jacob Magid vurderer det slik at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har fått gjennomslag for flere viktige endringer som ytterligere strammer grepet om Hamas. Disse gjennomslagene har trolig skjedd i to lange møter som Netanyahu hadde med Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, og presidentens svigersønn, rådgiver Jared Kushner, som har jobbet med planen i kulissene.

Endringene gjelder særlig de sensitive punktene om demilitarisering av Hamas og den israelske tilbaketrekningen fra Gaza.

Krav fra Hamas

Ifølge Magid har det hele tiden vært et krav fra Hamas om at Israel må trekke seg helt ut i bytte mot løslatelse av gislene, som det er 48 igjen av på Gaza. Terrororganisasjonen har uttrykt vilje til å gi fra seg politisk kontroll over Gaza, men ikke til å gi fra seg våpnene sine.

Den oppdaterte avtalen tydeliggjør at terrororganisasjonen lider nederlag på begge disse punktene:

Avvæpning

• I den første versjonen skulle gjenlevende Hamas-medlemmer få amnesti dersom de forpliktet seg til «fredelig sameksistens». Den oppdaterte planen legger til at de også må ødelegge (decommission) våpnene sine.
• I den første versjonen het det at det skulle være «full forpliktelse til å ødelegge og stoppe bygging av militær infrastruktur». Nå heter det, mer detaljert, at «all militær-, terror- og offensiv infrastruktur, inkludert tunneler og fasiliteter for våpenproduksjon, vil bli ødelagt og ikke gjenoppbygd».

Tilbaketrekning

• Når det gjelder den tre-fasede israelske tilbaketrekningen fra Gaza, heter det nå at ISF – den foreslåtte internasjonale stabiliseringsstyrken bestående av arabiske og muslimske land – må nå visse milepæler før Israel trenger å overlevere kontrollen over land på Gaza til denne styrken. I dag kontrollerer Israel om lag 80 prosent av Gaza.
• De israelske forsvarsstyrkene (IDF) kan forbli i mesteparten av Gaza selv etter den første tilbaketrekkingsfasen, som skal skje i forkant av frigivelsen av alle de gjenværende gislene. IDF vil kunne holde disse posisjonene inntil ISF er klar til å utplassere soldater (deploy) og starte arbeidet med å avvæpne Hamas.
• I den tredje fasen vil de siste israelske soldatene trekke seg ut fra Gaza, men ifølge den oppdaterte planen skal en buffersone opprettes langs hele Gazastripen. Dette har vært et krav fra Israel for å kunne avverge et nytt 7. oktober-angrep.
• Israel skal kunne opprettholde sikkerhetskontroll over Gaza i forutsigelig framtid.

Hamas må med andre ord svelge sine største kameler for å unngå å bli utslettet i en fortsatt krig. Endelig settes tommeskruen på.