Den PR-kåte domstolen

Torsdag 30. oktober må den finske riksdagspolitikeren gjennom snart tre tiår møte i Høyesterett i Helsinki. Etter fem år og to blanke frifinnelser opprettholder den finske påtalemyndigheten anklagene mot den tidligere innenriksministeren om «hets mot minoriteter» (les: homofile). 

Det begynte med en Twitter-melding i juni 2019 der Räsänen stilte spørsmål ved den finske evangelisk-lutherske kirkes prinsipielle og finansielle støtte til arrangementet Helsinki Pride. Teksten var illustrert med et bilde fra Rom 1,24–27, og denne minibloggen ble anmeldt til politiet.

Tiltalen inkluderer også en pamflett Räsänen skrev i 2004 om betydningen av at Gud skapte mennesket til mann og kvinne. 

Dobbel frifinnelse 

I en pressemelding på Facebook 25. august i år som Dagen først omtalte, viser Räsänen til at hun først ble frifunnet av tingretten 30. mars 2022.

– Helsinki tingrett avviste alle anklagene mot mine uttalelser og hevdet at aktor la forvrengte uttalelser i munnen min som ikke engang ble funnet i mine skrifter, framholder Räsänen.  

Aktor, statsadvokat Anu Mantila, anket til lagmannsretten, men dommen 14. november 2023 var like frifinnende:

– Retten avviste i sin enstemmige avgjørelse alle anklagene mot meg. Retten hevdet at innholdet i tekstene mine ikke var ulovlig, og at formålet med mine skrifter ikke var å fornærme eller fornærme homofile, konstaterer Räsänen i pressemeldingen. 

Anke 

Sambåndet var digitalt til stede på en pressekonferanse etter den frifinnende dommen i lagmannsretten. Päivi Räsänens forsvarer, advokat Matti Sankamo, kunne allerede da opplyse at aktor vurderte å anke for andre gang.

12. januar i fjor ble det klart at riksadvokat Ari-Pekka Koivisto hadde bedt Høyesterett slippe saken gjennom til behandling, og 19. april avgjorde Høyesterett at de ville ta saken.  

På pressekonferansen for snart to år siden ble advokat Matti Sankamo spurt om ikke anken rett og slett var «useriøs» ettersom det forelå to blankt frifinnende dommer. 

Publisitet 

Advokaten opplyste at Høyesterett hører rundt hundre saker i året, og at bare om lag seks prosent av ankene slipper gjennom til behandling. Advokaten var enig i at saken mot Räsänen framsto som juridisk avklart gjennom de to domsavsigelsene, og at Høyesterett dermed normalt ikke ville ha behandlet den.

Han vurderte det likevel som høyst sannsynlig at landets høyeste domstol ville ta opp akkurat denne saken. Det var fordi rettsforfølgelsen av den kristne riksdagspolitikeren har fått mye publisitet. 

– Høyesterett har inntatt en posisjon der de også behandler saker som har vakt mye offentlig interesse. Dommerne mener det viser at Høyesterett tar saker som betyr noe for publikum. Generelt er det altså slik at dersom en sak er mye i mediene, har Høyesterett en tendens til å ta saken. På den bakgrunn tror jeg de vil se dypere inn i saken mot Päivi Räsänen, og da finner de alltid interessante juridiske temaer, resonnerte Matti Sankamo. 

«Hatefulle ytringer» 

Ett slikt tema tror advokaten vil være hvordan strafferettsparagrafen om hets mot minoriteter forholder seg til religiøse tekster.

– Det har aldri blitt prøvd i Finland, påpekte Sankamo. 

På pressekonferansen i november 2023 ble Päivi Räsänen spurt om hvorvidt det var noe spesielt med Finland som gjorde at en slik sak kom opp nettopp her. Aktor i de to foregående rettssakene har vært statsadvokat Anu Mantila. Ifølge den finske avisen Yle har hun et hovedansvar for straffesaker som handler om ytringsfrihet. 

– Da Anu Mantila ble nominert til vervet sitt, sa hun at hennes hovedhensikt ville være å kjempe mot hatefulle ytringer. Jeg tror hun ser på denne saken som en test for hvor grensene går for kristen tale eller kristen ytringsfrihet. Jeg vet også at det er et sterkt, internasjonalt nettverk bak henne, svarte Räsänen. 

Lite språk 

Ifølge den kristne politikeren har noen vurdert det slik at dette skjer i Finland fordi det er et lite språkområde og dermed vanskelig å følge med på fra utsiden.  

– Men det er et mysterium for meg, for i Finland har vi en sterk tradisjon når det gjelder ytringsfrihet, og også sterke røtter i kristen kultur, påpekte Päivi Räsänen. 

Juhana Pohjola er biskop i et uavhengig luthersk kirkesamfunn (Det evangelisk-lutherske misjonsstiftet) som ikke er del av det som tilsvarer Den norske kirke i Finland.  Også han står fremdeles anklaget – for å ha publisert det tidligere nevnte heftet som Räsänen skrev i 2004. 

Ideologi 

Pohjola sa på pressekonferansen at også mange biskoper og teologiske professorer hadde karakterisert kirkesamfunnets klassiske kristne lære om familie og seksualetikk som «ekstremistisk» og «fundamentalistisk». 

– Det ideologiske «puffet» er at de vil bryte den ytterste grensen – at dette ikke bare er fornærmende, men også kriminelt. Til nå har grensen holdt stand, sa biskop Juhana Pohjola. 

Dommen etter rettssaken 30. oktober vil vise om det fortsatt er tilfelle. 

– Jeg forbereder meg med fredelig sinn og er takknemlig for bønnestøtte, avsluttet Päivi Räsänen pressemeldingen sin. Den støtten bør alle bibeltro kristne gi henne. 

Først publisert i Sambåndet nr. 7/25, som kom ut 15. oktober.