Ser for seg Israels tredje republikk

Etter modell av Frankrike mener Micah Goodman man kan snakke om to republikker i den gjenopprettede israelske statens historie.

David Ben Gurion

I episode 743 av podkasten til The Times of Israel tidfester han den første til perioden 1948–1977. Denne republikken ble grunnlagt av David Ben-Gurion og tok utgangspunkt i arbeiderklassen. Grunnleggerne var sekulære og inspirert av sosialisme. Folket var preget av jøder med opprinnelse i landene nord for Alpene og i Øst-Europa (askenaser). 

Menachem Begin

I 1977 ble så Menachem Begin grunnlegger av den andre israelske republikken. Ånden i den var mer kapitalistisk. Folket fikk en mer mangfoldig sammensetning ved at jøder med opprinnelse i blant annet Midtøsten, Jemen og Kaukasus, kom inn (mizrahim). Denne republikken var ikke sekulær, men mer tradisjonell. Det var et annet Israel. 

Tillitsbrudd 

Goodman mener at det var Yom Kippur-krigen i oktober 1973, der Egypt og Syria angrep Israel, som ledet fram til den andre republikken. Angrepsplaner og opptrapping av militær aktivitet var kjent av israelsk etterretning, men ble tolket feil. Krigen gjorde israelerne desillusjonert ved at de mistet tiltro til myndighetene sine. 

Også forut for Hamas-angrepet 7. oktober 2023 forelå det etterretningsopplysninger som ikke ble tatt på alvor av myndighetene. Og på tross av at de israelske forsvarsstyrkene (IDF) har påført motstanderne på sju fronter store nederlag i krigen de siste to årene, mener Goodman at det innledende store tapet av tillit vil føre til en tredje israelsk republikk.

Grunnleggerne av den vil være den generasjonen av israelere som har utkjempet krigen. Som forfatteren sier: Når Israel ikke kunne redde folket i Sør-Israel 7. oktober 2023, reddet folket Israel.  

Utopier 

Micah Goodman tror denne republikken vil særpreges av det han beskriver som et ikke-utopisk og pragmatisk Israel. Han definerer utopi som en form for barnlig tenkning der man vil at et problem skal forsvinne. En mer voksen tenkning vil være at et problem ikke forsvinner, men at man må håndtere det.  

Problemet er i dette tilfellet konflikten med palestinaaraberne. I mange år, resonnerer forfatteren, solgte den israelske venstresiden inn en fantasi om at palestinaaraberne ville slutte å hate israelerne dersom de fikk tilbud om en uavhengig palestinsk stat. Da ville problemet være borte. 

Høyresiden har solgt inn en like utopisk tanke, mener Goodman: Problemet vil ikke forsvinne ved at hatet blir borte, men ved at palestinaaraberne på en eller annen måte vil forsvinne, og at Israel kan bosette Gazastripen på nytt.  

Ny forståelse 

Forfatteren mener flertallet av israelerne er i ferd med å forstå at verken palestinaaraberne på den andre siden av gjerdet, eller deres avvisning av Israel, kommer til å bli borte. Han ser 7. oktober-angrepet som et nederlag for begge disse urealistiske fantasiene.

På den ene siden har israelerne nå ingen tro på at palestinaaraberne har gode intensjoner. På den andre siden vurderer Goodman det slik at da Benjamin Netanyahu underskrev president Donald Trumps fredsplan, ga lederen for en høyreorientert regjering opp alle fantasiene til høyresiden. Å bosette Gazastripen igjen er ikke lenger aktuelt, ei heller det å ta over (annektere) Vestbredden (Judea og Samaria) og å flytte palestinaaraberne til et annet sted.  

Fredsplanen har endatil en visjon om at Judea, Samaria og Gaza en gang skal regjeres av en «de-radikalisert» palestinsk selvstyremyndighet. Men dette mener altså forfatteren var en del av fantasien til venstresiden – en utopi som også er lagt død.  

Tredje republikk 

Det er her Micah Goodman ser et grunnlag for en tredje israelsk republikk som kan skape en ny politisk arkitektur. Krigen er i ferd med å føre til et skifte i retning det pragmatiske – det praktiske og formålstjenlige.

Konkret har det med normalisering av forholdet til arabiske naboland å gjøre, som Saudi Arabia og Indonesia. Forfatteren tror at dersom nettopp Benjamin Netanyahu stiller seg bak et slik mål – slik president Donald Trump oppfordret ham til i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset – vil den moderate delen av høyresiden støtte det. Det vil også den moderate delen av venstresiden gjøre. Sammen med partier i sentrum vil man da ha et stort politisk flertall for å gå i en slik retning.  

Vilkår

Men det betinger, presiserer den profilerte forfatteren, at Netanyahu skiller seg fra partier lengst til høyre som han i dag har med i regjeringen sin. Og det betinger at de som i dag er veldig imot Netanyahu, har et større ønske om en ny politisk struktur i Israel enn de har for å bli kvitt dagens statsminister.

I så fall kan det lede til at også den politiske arkitekturen i Midtøsten endres, ved at flere land altså normaliserer forholdet sitt til Israel. Det var nettopp denne visjonen president Trump malte et bilde av i Knesset.  

Grasrot 

Det neste parlamentsvalget i Israel må holdes innen oktober neste år. Micah Goodman tror det vil ta lengre tid enn det å føde den tredje republikken med normalisering med naboland som hovedinnhold.  

Forfatteren ser også et framvoksende alternativ til Benjamin Netanyahu som kan lede fram til dette, og det er reservister (folk som stiller opp i IDF utenom verneplikten) som nå former sitt eget politiske parti. Disse kan bli en joker framover, mener Goodman. De kan i så fall bli grasrot-Israel som et alternativ til de nåværende politiske lederne, de som sviktet før 7. oktober 2023.