Tilbe Kongen

I boken «Om Salmene» påpeker C.S. Lewis at to skikkelser møter oss i Salmenes bok – den lidende og den seirende. Jesus identifiserte seg med begge disse. 

Som hedningekristne tar vi ofte utgangspunkt i Kristus som den lidende og ofrende, men flere av salmene gir oss bildet av den seirende, erobrende kongen. Kongen var Davids etterfølger, den kommende Messias. Sal 45, 110 og 132 kalles for kongesalmer.  Disse peker fram mot herredømmet til frelserkongen, Jesus Messias, og minner oss derfor om Jesu fødsel. 

For «moderne mennesker» kan det være vanskelig å forholde seg til at tekster som opprinnelig ble skrevet til eksempelvis en kongeinnsettelse hundrevis av år før Jesu fødsel til vår jord, faktisk kan leses som en profeti om Jesus. C.S. Lewis adresserer dette på en tankevekkende måte.  

Profetier 

Den romerske dikteren Vergil levde fra 70 f.Kr. til 19 f.Kr. I et dikt skrev han slik: «Tidsaldrenes store prosesjon begynner på ny. Nå vender jomfruen tilbake (…), og det nye barnet sendes ned fra den høye himmel.» Dette gjorde at Vergil senere fikk status som en hedensk profet som hadde fått tilgang til en slags profetisk kunnskap om Kristi fødsel til jord etter dikterens død. 

Filosofen Platon ble født ca. 400 år f.Kr. Når han i boken «Republikken» skal forklare hva rettferdighet er, ber han leserne forestille seg et fullkomment rettferdig menneske som blir bundet, slått og til slutt spiddet (som var persernes form for korsfestelse).  

Kanskje var det om sin mester Sokrates’ nylige død Platon skrev om, men for oss er det vanskelig å ikke tenke på dette som en slags profeti om Kristi lidelse og rettferdiggjørelsen korsdøden gir. 

Jesus 

Lewis’ poeng er at dersom hedenske utsagn kan inneholde dypere betydninger, må vi forvente at Den hellige skrift gjør dette enda klarere og oftere. Både fordi Bibelen er inspirert av Gud, og fordi Jesus leste seg selv inn i de gammeltestamentlige tekstene (f.eks. Mark 12,35–37 sml. Sal 110).  

«Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe ham.» Slik møtte de kong Herodes, vismennene som kom «fra Østerland til Jerusalem» noen måneder etter at Jesus var født. Tanken om Jesus som konge fyller ut julebudskapet for oss – eller som Lewis sier det – den «gir julen sin behørige kompleksitet tilbake».

Først publisert i Sambåndet nr. 9/25, som kom ut 16. desember (kun digitalt).

Les også: Jul i Hollendergaten.