Rod Dreher blir uglesett av «de rette» – hvordan kan vi forstå ham?

Publisert 15. februar 2026 kl. 17.50. Oppdatert 16. februar kl. 10.55.

Når de «rette» folkene er imot noe eller noen, har jeg en tendens til å innta motsatt syn. Det er vel slik erfaringene i livet har formet meg.

To uker etter Tenk-konferansen i Oslo 30.– 31. januar (den første av dem hemmet av influensa) tenker jeg (!) fremdeles på budskapet jeg lyttet til fra Rod Dreher.

Kritikk

I Vårt Land forut for konferansen ble den kristne konservative forfatteren omtalt som å tilhøre «en postliberal bevegelse i USA» og fikk passet påskrevet av førsteamanuensis Ragnar Misje Bergem ved MF vitenskapelig høyskole. Også podkastvert Hilde Sandvik snakket om at Dreher støttet illiberale politiske strømninger. (Etter konferansen har de tidligere Skaperkraft-lederne Hermund Haaland og Øyvind Håbrekke sluttet seg til kritikerne.)

Dermed var det gjort. Jeg meldte meg på til en konferanse som nok ellers hadde gått meg forbi.

Etter-liberal

Så hva er det å være post- eller illiberal? Kunstig intelligens samler kilder som blant annet sier at postliberale ønsker å fremme felles verdier, tradisjoner og moral fremfor radikal individuell autonomi (selvstyre). Mennesker med en postliberal tenkning kan tale for en sterkere stat som aktivt former samfunnet i tråd med felles moralske eller kulturelle agendaer. De kan mene at liberalismen har ført til nedbryting av fellesskapet med dets normer og verdier.

Å tenke slik er altså veldig negativt, skal vi tro de «rette» personene. Mon det.

Samkjønnet «ekteskap»

Rod Dreher er tidligere journalist og senere redaktør av magasinet The American Conservative. 11. april 2013 hadde han en lang artikkel på trykk kalt «Sex etter kristendommen» (oversettelse til norsk her).  «Samkjønnsekteskap slår det avgjørende slaget mot den gamle orden … og kommer til å gjøre oss til en mye mindre kristen kultur», skrev han blant annet i en tekst som er vel verdt å lese.

Jeg tror denne observasjonen, som jeg er enig i, er viktig for Drehers tenkning om politikkens rolle.

Woke

På konferansen lørdag beskrev han hvordan synet hans på politikk hadde utviklet seg. Han fortalte at han ikke stemte ved valget i 2016, da Donald Trump vant.

Under Trumps første fire år og den påfølgende perioden med Joe Biden, observerte han at woke-bevegelsen (politisk korrekthet, årvåkenhet) ble veldig aggressiv, ikke bare i politikken, men også i forretningsliv, utdanning og medier.

I sin første periode fikk Trump anledning til å nominere flere dommere til USAs Høyesterett, og Dreher sier han ble rystet av prosessen knyttet til Brett Kavanaugh som kandidat i 2018.

– Venstresiden forsøkte å ødelegge ham på en måte jeg fant sjokkerende. Jeg fant ut at mine meninger om politikk var litt naive, sa Dreher.

Skremmende

Slik jeg forstår den kristne forfatteren, er det altså erfaringene med venstresidens aggressive politiske korrekthet som får Dreher til å tenke i «postliberale» baner. Talende nok sa han på konferansen at «identitetspolitikken har ødelagt liberalismen i Amerika». Ingen av sidene vil lytte til hverandre.

Det er erfaringene med venstresidens aggressive politiske korrekthet som får Dreher til å tenke i «postliberale» baner.

Dreher vurderer det slik at «det er en skremmende tid i amerikansk politikk». Han ser antisemittisme blant unge både på venstre- og høyresiden. På høyresiden har særlig unge menn åpnet seg for fascisme. Dreher tror det handler om at de er oppvokst i en kultur som fortalte dem at alt det eksisterende var feil, og at de nå slår tilbake.

Manglende tro på institusjoner er et annet trekk Dreher observerer. Og han viser til en britisk universitetsansatt (David Betz) som hevder at vestlige samfunn rett og slett beveger seg i retning av borgerkrig, fordi den ene siden demoniserer den andre.

Ødeleggende

Selv om særlig det siste lyder veldig dramatisk, er det lett å i alle fall et stykke på vei følge Rod Dreher. Når deler av befolkningen ikler seg offerroller, forskanser seg i egenvalgte bokser og høylytt gjør krav på at resten av oss skal innrette oss etter deres subjektive og forkvaklede syn på sentrale forhold, brytes grunnlaget for samfunn ned.

Heldigvis har vi de aller seneste årene fått en reaksjon mot denne ødeleggende trenden.

Heldigvis har vi de aller seneste årene fått en reaksjon mot denne ødeleggende trenden.

Trump

For Rod Dreher førte altså den politiske utviklingen under Trumps første presidentperiode til at han stemte på Trump i 2020 og 2024.

Han gjorde det ikke med begeistring, for Dreher regner ikke Donald Trump som en kristen eller «en kraft for det gode», men «det gir mening å stemme på noen som vil forsvare deg», som Dreher sier.

På konferansen understreket han at man ikke må sette sin lit til politikk og politikere, med referanse til Sal 146,3.

Den kristne forfatteren kommer til å se det slik at Donald Trump er den eneste som har beskyttet kristendommen og familien som grunncelle i samfunnet. Og dette er veldig viktig for å forså hvordan Rod Dreher tenker politisk. På konferansen understreket han at man ikke må sette sin lit til politikk og politikere, med referanse til Sal 146,3.

Religionsfrihet

Men når man som kristen vurderer det slik at den rådende politikken truer kristendommens plass i samfunnet, må man – slik Dreher ser det – agere også politisk. Da handler det først og fremst om å beskytte religionsfriheten.

Som Dreher sa det: – Ikke noe politisk betyr noe om vi mister troen og kristendommen.

Slik former Dreher et syn som erkjenner politikkens begrensninger og muligheter samtidig.

Todelt

Slik former Dreher et syn som erkjenner politikkens begrensninger og muligheter samtidig.

I 2017 kom han med boken «The Benedict Option. Den henter inspirasjon fra Benedict av Nursia, som på 500-tallet grunnla klostre for å bevare sivilisasjonen i kaoset etter Romerrikets fall.

Et slikt kaos opplever vi også i dag, i alle fall på det tankemessige området. På konferansen stilte Dreher spørsmålet om hva Benedict ville ha gjort i dag, i møte med utviklingen.

– Vi ser i kristendommens vakuum en politisk radikalisme og nyhedendom. Som kristne må vi bekjempe det, erklærte Dreher.

Rod Dreher i samtale med Skaperkraft-sjef Joakim Magnus. Foto: Peter Risholm

Vance

En måte forfatteren har valgt å gjøre det på, er ved å knytte seg til politikere som han oppfatter står opp for kristendommens plass i samfunnet. Selv om han synes det er et problem at konservative kristne er blitt så tett koblet til Donald Trump, har han til nå ikke sett noe alternativ.

Han er venn med J.D. Vance, og den amerikanske visepresidenten er en som Dreher har forhåpninger til framover. Utenriksminister Marco Rubio er en annen.

Dreher beskriver disse som kristne og «normale».

Ungarn

Statsminister Viktor Urbán i Ungarn er en tredje slik politiker. I 2022 flyttet Rod Dreher til Budapest i Ungarn og arbeider nå for The Danube Institute. Ifølge Vårt Land er det en tankesmie finansiert av regjeringen til Urbán.

Igjen dukker det opp et navn i Drehers sfære som «de rette folkene» mener vi automatisk bør være skeptiske til.

Igjen dukker det altså opp et navn i Drehers sfære som «de rette folkene» mener vi automatisk bør være skeptiske til.

Et rom

I sitt foredrag lørdagen kom Dreher med et sitat fra Urbán: «Folk ser til politikerne for å finne mening. Jeg kan gi deg tro.» Forfatteren utlegger det som at politikerne kan skape et rom for at de institusjonene i samfunnet som faktisk har ansvar for å gi mening, kan gjøre sitt arbeid. Den kristne kirke er den viktigste av disse.

Gjennom lovverk endrer staten den nedarvede forståelsen av guddommelige skaperordninger som ekteskap, seksuelt samliv og kjønn.

I vestlige samfunn dypt infisert av politisk korrekthet og identitetspolitikk, er det nettopp dette det skorter på. I Norge ser vi tydelig hvordan offentlige myndigheter gjør stadig nye forsøk på å begrense eller holde tilbake økonomisk støtte til kristen virksomhet som ikke visker ut alle brodder fra sin kristendomsforståelse.

Gjennom lovverk endrer staten den nedarvede forståelsen av guddommelige skaperordninger som ekteskap, seksuelt samliv og kjønn. Ytringsfriheten begrenset ved å innføre paragrafer om «hatprat», og samtaler mellom barn og foreldre kriminaliseres i diskriminerings- og «konverteringsterapi»-lovgivning.

Håp

Når Rod Dreher blir spurt om han ser noe håp, svarer han at «jeg er håpefull fordi jeg er en kristen». Langt viktigere enn politikk mener han det er at vi som kristne i dag overleverer troen til våre barn. Dersom vi ikke gjør det, kan ikke politikken redde oss.

Langt viktigere enn politikk mener han det er at vi som kristne i dag overleverer troen til våre barn.

«Kristne må vitne om det håp som Jesus gir oss», mener Dreher. Folk rundt oss må få se at det finnes varme, prinsipielle mennesker som ikke er redd for å ta stilling for sannheten selv om det gjør oss upopulære. Forfatteren oppfordrer kristne til å legge fra seg telefonen og snakke med folk. «Bli klar over at naboen er et lidende menneske akkurat som du.»

Fred

Det er så lett å følge strømmen, konstaterer Dreher. Det vanskelige er å være modig, selv når det kan koste livet. Folk må få se at det er mulig å stå opp mot løgnene som kommer fra begge sider i politiske spekteret. Vårt offer som kristne kan ha stor betydning.

«Politikk», definerte Rod Dreher mot slutten av foredraget, « er å finne ut hvordan vi lever sammen i fred». Samfunn som lar seg selv bli ødelagt av identitetspolitikk, fører til det stikk motsatte, uansett hvilket merkelapp de rette folkene velger å bruke.

Mer fra konferansen: Skjønnhet og lidelse som peker mot Gud (03.02.26). – Kristne må lære seg å lide (04.02.26).