Nøkler til unges liv

KRISTIANSAND: På Awanas fagdag i Hånes frikirke i Kristiansand 11. juni i fjor delte hun fra sin erfaring særlig med det som kalles «generasjon z» (født mellom 1997 og 2012). I noe mindre grad jobber hun også med enda yngre «generasjon alpha» (født mellom 2010 og 2024).

– Jeg får det midt i ansiktet hele tiden at dette er en ny generasjon som fungerer annerledes enn tidligere generasjoner, sa 44-åringen.

Et skifte

Nestlederen i UiO har arbeidet med tenåringer siden hun selv var på samme alder.

På et tidspunkt innså jeg at det har skjedd et skifte

– På et tidspunkt innså jeg at det har skjedd et skifte, og et større skifte enn jeg er vant til fra tidligere, sa Sperrud.

Teknologi

En av de enkleste forskjellene handler om at de er «digitale innfødte», for eksempel når det gjelder bruk av mobiltelefon. At unge får tilgang til dette mye tidligere enn da UiO-nestlederen selv var tenåring – og at det nå også handler om smarttelefoner, mener hun gjør at de unge også vil bruke teknologien annerledes enn tidligere.

Den største forskjellen i framtiden mellom generasjon alpha – 16-åringer og yngre – og generasjon z, mener Sperrud vil ligge i at den yngste gruppen i tillegg vokser opp med kunstig intelligens (KI).

Påkoblet

– En av de tingene vi ser, er at generasjon z er ekstremt påkoblet. De har mer til felles med tenåringer på andre siden av verden, enn de har med min generasjon.

En av de tingene vi ser, er at generasjon z er ekstremt påkoblet

Når foreldrene tror at ungdommene deres er alene på rommet, har de vennene sine på øretelefonene og spiller dataspill sammen med dem.

– De er super-sosiale, fastslo Sperrud.

Kulturelle koder

Nestlederen i UiO konstaterer dermed at tenåringene bruker internett på en helt annen måte enn det hennes egen generasjon har gjort. Hun mener dette gir en god mulighet når det gjelder å dele tro.

De vil dele troen på en måte som vi ikke har sett før

– De vil dele tro med sin generasjon med de samme kulturelle kodene, uansett hvor man er. For de er oppvokst med de samme profilene på Tik Tok og Youtube. Vi har fått en globalisering av noen av disse kulturelle kodene, og det vil føre til at de vil dele troen på en måte som vi ikke har sett før – og de gjør det, sa Sperrud.

Skam

I forbindelse med et stort arrangement i 2022  (Send, red.anm.) jobbet UiO-nestlederen med å rekruttere mange fra generasjon z til å være med i omreisende grupper innen UiO. Hun snakket med noen av disse. En jente fortalte at hun hadde gjort noe dumt, og Sperrud rådet henne til å be om tilgivelse og så gå videre.

– «Nei», sa hun, «jeg må gå noen strafferunder først».

Ann-Helen Sperrud forsto ikke helt hva jenta mente med dette, og det plaget henne. Da hørte hun en annen ungdom si at «jeg vet ikke om jeg er verdig til å være her».

Jeg ville ikke ha spurt om jeg var verdig nok

– Det undret meg enda mer. Selv ville jeg ha stilt meg spørsmål som «Er jeg god nok? Har jeg det som skal til?». Men jeg ville ikke ha spurt om jeg var verdig nok.

Det gikk opp for UiO-nestlederen at dette var «skam-språk».

– Dette er ikke min generasjons spørsmål om synd versus uskyld, det handler om skam.

Nøkkel

Da hun begynte å grave i dette, forsto hun at skam er en av nøklene til de unges hjerter.

– Når man vokser opp i en postmoderne verden, der man tar bort objektiv sannhet, tar man bort det man kan måle synd opp mot. Da sitter man igjen med skam, konstaterte Sperrud.

De unge var med andre ord ikke så opptatt av dårlig samvittighet, men de var svært opptatt av det å kjenne på skam og hvordan man kommer ut av det.

Bibelen

UiO-lederen framholdt at mye av Bibelen er skrevet inn i en kultur preget nettopp av ære og skam.

De har mer til felles med skam- og æreskulturer i Midtøsten enn med oss

– Så den gir oss mange spor for hvordan vi kan hjelpe dem. De har mer til felles med skam- og æreskulturer i Midtøsten enn de har med oss, sa Sperrud.

Tillit

Da hun i en tale kom til å dele om hva hun selv skammet seg over, opplevde hun et gjennombrudd i kontakten med ungdommene. Det leder henne til et et annet punkt som hun mener særpreger generasjon z.

– De ser etter ærlige liv og ekthet på en måte jeg aldri har sett før.  Og da jeg delte min skam-historie, gjorde at jeg fikk tillit, og at de åpnet hjertene sine.

Filter

En av grunnene til at de unge leter etter ekthet, tror UiO-nestlederen er at hennes generasjon kom med filter og ville framstå som «Generasjon perfekt», eksempelvis på sosiale medier.

– De ser rett gjennom alt det der. De går tilbake og ønsker f.eks. «dumme» telefoner, påpekte Sperrud.

Dersom vi ikke er ærlige med våre liv, tror jeg ikke vi har en nøkkel inn i deres

Dette, fortsatte hun, bør gjøre noe med måten vi som voksne kommuniserer med dem på.

Ærlighet

– Dersom vi ikke er ærlige med våre liv, tror jeg ikke vi har en nøkkel inn i deres.

UiO-lederen viste til den amerikanske sosialarbeideren og forskeren Brené Brown. Hun har sagt at skam er noe vi alle erfarer og at det handler om dette: «Er jeg verdig til kjærlighet», «Er jeg verdig til å høre til?»

Aktivistisk

Enda en ting Ann-Helen Sperrud har lagt merke til, er at generasjon z er «ekstremt aktivistiske».

– Dette er «Greta Thunberg-generasjonen», de ønsker å gjøre en forskjell.

Dette er «Greta Thunberg-generasjonen», de ønsker å gjøre en forskjell

Til alle tider, forklarte UiO-nestlederen, har enhver generasjon stilt to spørsmål: «Hvem er jeg», og «Hvor hører jeg til?»

– Men generasjon z, og også alpha, legger til et spørsmål: «Hvor kan jeg gjøre en forskjell? De ønsker å ha noe å bidra med. Av og til sier jeg det slik: «Gi dem noe å dø for, og de vil ha noe å leve for.» De ser etter å kunne påvirke verden rundt seg, å fikse det som de tenker at vi ødela.

«All in»

I den eldste delen av generasjon alpha, opp mot 16 år gamle, erfarer UiO den samme «overtenningen» for tro som generasjon z hadde som 18–19-åringer da de begynte på Bibelskole eller Disippeltreningsskole (DTS).

– Vi ser nå den samme iveren, denne all in-holdningen, hos en 13-åring. Det er fantastisk. Tenk bare hvor mye de kan vokse åndelig sett gjennom tenårene, og hvor mange kamper de blir spart for, framholdt Sperrud.

Åndelige

UiO-nestlederen påpeker at dette også gir organisasjonen store muligheter og et stort ansvar. Hvordan sørger man for at de ikke blir slukner hen siden de var «all in» allerede som 13-åringer.

Denne generasjonen er ikke «vaksinert mot tro»

– Denne generasjonen er ikke «vaksinert mot tro». De vokser opp og er åndelige. De leter ikke nødvendigvis etter Gud, men de ser etter sannhet, noe å bygge livet sitt på. Og de går helt inn for det når de finner det.

Forskning i Sverige som involverte 17.000 tenåringer («Ungdomsbarometeret»), viste at de alle lette etter tro, en dypere mening. I Storbritannia har bibelsalget økt med 85 prosent de siste årene, og det var en ungdomsutgave som solgte best.

Motstand

På den andre siden vokser de opp i en verden der forholdene for tro ikke er enkle.

Dersom du er inne, er du «all in»

– Men kanskje fordi motstanden mot tro er så stor, har man ikke «gjennomsnittskristne» lenger. Du gjør et valg; enten er man inne, eller så er man ute. Og dersom du er inne, er du «all in».

Deler tro

Dette påvirker også ungdommenes venner.

– For de deler troen sin på en måte jeg ikke har sett før, sa Sperrud.

UiO-nestlederen eksemplifiserte med å fortelle om en episode med hennes egen datter og noen av hennes venninner. Da hun hentet dem etter en ungdomssamling en fredagskveld, spurte hun om de hadde noen planer for helgen. Hun ble blåst bort av svaret som kom fra en ellers stillferdig 14-årig gutt i baksetet på bilen: «Jeg skal ut på gateevangelisering i morgen, og jeg ser veldig fram til det!»

Disipler

Ann-Helen Sperrud mener at et annet navn som kan settes på generasjon z, er «disippel-generasjonen».

De ser etter voksne som kan snakke inn i livene deres

– De ser etter mentorer. I Ungdata-undersøkelsen sa 97 prosent at de ønsket å tilbringe mer tid med voksne. 96 prosent sa at de likte foreldrene sine. Her har vi en generasjon som ønsker å få råd. De ser etter voksne som kan snakke inn i livene deres. De ønsker å bli disippelgjort, selv om de kanskje ikke bruker det ordet, påpekte Sperrud.

Stafettpinne

Ifølge Laget er det ikke «rektor-nekt» som er det største problemet deres, men at de ikke har nok voksne til å være mentorer for skolelagene.

De ønsker ikke at vi skal stå langs veien og heie, de ønsker at vi snakker inn i livet deres

– Det er en utfordring til oss. Dersom vi skal snakke om å forme tro, er det på tide at vi begynner å løpe sammen med de unge. De spør ikke om å få overta din stafettpinne, de har sin egen. Det de ønsker, er at vi tar med oss vår stafettpinne og løper sammen med dem. De ønsker ikke at vi skal stå langs veien og heie, de ønsker at vi snakker inn i livet deres.

Tid

UiO-nestlederen mener tid er kjærlighetsspråket til generasjon z.

– Jeg tror at det er det aller vanskeligste for oss å gi dem, for vi er så travle med så mange viktige ting. Men de spør etter vår tid, de ønsker å bli sett. Denne generasjonen deler tro i en grad som vi aldri gjorde. De evangeliserer sin egen generasjon. La oss løpe sammen med dem. Jeg tror det ville ha forandret mye, avsluttet Ann-Helen Sperrud.