Tusen takk til dere som setter trosspor i barn og unge!

Da jeg gikk på søndagsskolen i min barndom, var det alltid et høydepunkt de gangene August skulle være leder. Ikke fordi han var ung og kul – han var gammel og ganske gammelmodig. Ikke fordi han var en fantastisk formidler av bibelhistorier – jeg kan ikke huske noe av det. Men fordi han alltid hadde konkurranser der det var mulig å vinne en dobbel Daim i premie. Derfor elsket jeg når August ledet søndagsskolen for den eldste gruppen.

Nå husker jeg August som en som elsket Jesus og vitnet om det for oss barna

Nå, som voksen, ser jeg noe mer. For nå husker jeg August som en som elsket Jesus og som gjennom sin utrettelige tjeneste, vitnet om det for oss barna.

Og tirsdagene gikk vi på brevkurs (hvorfor i all verden kalte vi barneklubben for «brevkurs»?). Der kunne vi også vinne sjokolade, sammen med annet godteri, pakket inn i en hvit serviett, som den eldre lederen Gerd hadde pakket inn på forhånd. Uke etter uke ledet hun samlingene og puttet både Guds ord og sjokolade inn i oss.

Gerd puttet både Guds ord og sjokolade inn i oss

Harald ledet Gutteforeningen, vi sang «Våg å stå som Daniel» med varierende grad av evne til å treffe tonene, og vi snekret stabbur, fuglebrett og brødkurver.

Så begynte jeg på Yngres. Der var Ragnar og Hans Ivar. Sikkert andre også, men for meg står de to som de voksne som valgte å bruke lørdag etter lørdag i det som kanskje var livets mest omveltende fase for oss unge. Og for mange av oss: livets mest trosformende fase.

Dere setter dype, evige spor i barn og unges tro – i barn og unges liv

Nå er det Harald (som fortsatt, over 40 år senere, holder stand!), Monica, Erlend, Borghild og mange flere som er de voksne forbildene i møte med barn og unge på mitt bedehus. Tusen takk til dere! Dere setter dype, evige spor i barn og unges tro – i barn og unges liv.

Jeg er overbevist om at svært mange av Sambåndet-leserne kan kopiere denne historien og bare bytte ut navnene. Vi kan ikke overvurdere nok den betydningen ledere i barne- og ungdomsarbeidet har. De investerer tid og krefter, de gir fra seg kvelder og helger som kunne blitt brukt på dem selv, men som gis som en hellig gave til Gud – og deretter til barn og unge.

Tusen takk til dere!

Awana har nettopp gjennomført sin fagdag og DNA-konferanse. Tema for konferansen var «Tro som setter spor». Det gav meg det nødvendige puffet til å takke dere som setter gode trosspor i barn og unge.

Noen av dere er kule, andre trygge, noen varme, andre morsomme, noen strukturerte, andre ganske rotete. Men dere er glade i Jesus og glade i barn og unge – og dere viser det gjennom tjenesten dere står i.

Noen av dere aner hvor viktig det er, det dere gjør. Men andre av dere – og det er kanskje dere jeg først og fremst skriver til – vil bli overrasket når dere en dag kommer til himmelen og møter mennesker som er der på grunn av din tjeneste. Og du møter Gud som kommer bort til deg og sier: «Vel gjort, du gode og tro tjener!

Jeg er overbevist om at mennesker vil være deg evig – i ordets beste forstand – takknemlig for de gode sporene du satte i dem. Tusen takk!