Kristne skoleeiere reiser seg

På leder- og kommentarplass de siste tre årene har Sambåndet ment at staten beveger seg i retning av menneskerettighetsbrudd når gjelder kristne friskoler. Og dersom ikke Kunnskapsdepartementet (KD) tøyler Utdanningsdirektoratet (Udir) i saken mot skolene som er eid av Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund, mener jeg at et «pågående menneskerettighetsbrudd» er et faktum.

Som kjent kom ikke staten så godt ut av det når det gjaldt vindmøllene på Fosen. Nøyaktig samme konvensjon som staten tapte mot der, er grunnleggende også for kristne skoler (mer om det i lenkene over).

Uttalelse

Udir kom med pålegg om at Samfundets skoler ikke kan fremme menighetens konservative syn på homofili, og heller ikke undervise i «hva som er rett eller galt for den enkelte eleven».

5. mars i år ble en dokumentsamling innsendt av advokatfirmaet Glittertind, som representerer Samfundets skole Egersund, registrert i den offentlige postjournalen. Her var det blant annet en fellesuttalelse fra Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk), Indremisjonsforbundet (ImF), Kristen-pedagogisk nettverk, Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Oasen skole holding AS.

Dokumentet, som er datert 27. januar, er resultat av et møte i regi av Kristne friskolers forbund (KFF) 6. desember i fjor. Her ble «store skoleeiere» bedt om å skrive en uttalelse «om hvilket handlingsrom deres friskoler trenger for å formidle skolens kristne verdier».

Uttalelsen er ført i pennen av Delk. Noen skoleeiere har skrevet en egen uttalelse, f.eks. Syvendedags Adventistkirken, mens ImF og andre har levert eget skriv i tillegg til å skrive under på fellesuttalelsen.

Solidaritet

– Avtalen var at KFF skulle ta den juridiske biten, så som menneskerettigheter. Organisasjonene skulle skrive om kristen dogmatikk, blant annet syndsbegrepet og samlivsetikk, sier formann for ImF-styret, Reidar Røyland, til sambåndet.no.

På et møte i slutten av januar fikk Kunnskapsdepartementet (KD) dermed overlevert uttalelser fra kristne organisasjoner i et spenn «fra katolikker til pinsekarismatikere», slik Røyland formulerer det. Ifølge Vårt Land, som omtalte uttalelsene 12. mars, er det snakk om 11 kristne organisasjoner og kirkesamfunn.

Verdigrunnlag

I brevet innleder de seks organisasjonene med kort å vise til retten foreldre har etter menneskerettighetene (artikkel 26) til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Dette er også reflektert i privatskoleloven. I denne loven heter det også at kristne friskoler «må synleggjere verdigrunnlaget sitt» både i læreplanen og i enkeltfag.

Det meste av teksten handler om hvordan dette verdigrunnlaget så må prege «både undervisningen og skolens liv». Brevskriverne gjør rede for sentrale begreper i kristen tro og etikk, oppsummert i stikkordene skapelse, fall, frelse og fornyelse, og hvilke konsekvenser dette får for skoledriften.

Hvis de ikke var annerledes, ville skolene vært formålsløse

– Formålet med kristne skoler er at de skal formidle verdier og et livssyn som delvis er annerledes enn verdiene i den offentlige skolen. Hvis de ikke var annerledes, ville skolene vært formålsløse, skriver de blant annet.

Skoleeierne mener det er mulig å gjøre dette på en måte som samtidig anerkjenner og respekterer andre syn.

EIGERSUND: Menigheten Del almindelige samfund på Helleland driver Gamleveien skole, som er en av skolene som har klaget på en tilsynsrapport. FOTO: Bjørn som tegner/Wikimedia Commons

«Grovt brudd»

Brevet fra ImF er underskrevet av styreleder og generalsekretær og var innom lære- og tilsynsrådet før det ble ferdigstilt og overlevert til KD.

I brevet understrekes det at menneskeverdet bunner i å være skapt i Guds bilde som mann og kvinne, og at de ti bud er viktige bærebjelker i kristen etikk. Begreper som synd og tilgivelse forklares.

– Når Utdanningsdirektoratet i sitt tilsyn pålegger skolen å ikke undervise verken i Bibelens skapelsesfortelling eller Bibelens syn på ekteskapet, er det et grovt brudd med både skolens godkjenningsgrunnlag og religionsfriheten i et demokratisk land som Norge, fastslår ImF-ledelsen i brevet.

… et grovt brudd med både skolens godkjenningsgrunnlag og religionsfriheten

Ukjent tillegg

I fellesuttalelsen tar de seks organisasjonene også selvkritikk på at man historisk sett ikke alltid har vært «tilstrekkelig bevisste» på forskjellen mellom skole og menighet. «… vi anerkjenner og respekterer at elever og familier kan ha andre livssyn eller forstå verdier annerledes enn oss», understreker de om dagens situasjon.

I brevene henvises det til «den overordnede del av læreplan for kristne friskoler». Dette handler om en utvidelse som KFF har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet (Udir) i 2020. Hensikten er å sette den overordnede delen av læreplanen inn i en kristen kontekst.

Jeg har fått innsyn i en dialog mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Udir. Saksbehandleren i KD for klagesaken er tydeligvis ikke kjent med verken denne utvidelsen i seg selv eller at den faktisk er godkjent av Udir. Direktoratet hadde heller ikke sendt inn denne teksten til KD, noe de beklager.

Stå sammen

KD tar sikte på å avgjøre klagesaken før neste skoleår begynner. Styreformann i ImF, Reidar Røyland, kan fortelle at skoleeierne har nedsatt et utvalg som ønsker å komme i kontakt med ledelsen i Kunnskapsdepartementet.

– KFF og skoleeierne har indikert at dersom ikke klagen blir tatt til følge, kan vi være villig til å stå sammen og ta saken videre til høyere instanser, bekrefter Røyland.

Jeg opplever at vi andre kristne skoleeiere lever på lånt tid

Formannen for ImF-styret sier det handler om en solidaritet med Samfundet sine skoler i Kristiansand og Egersund.

– Jeg opplever at vi andre kristne skoleeiere lever på lånt tid. Trosfrihet og foreldrerett utfordres, utdyper Røyland overfor sambåndet.no.

KAMPSANG: Sabine Baring-Gould skrev «Onward, Christian Soldiers» i 1865. ILLUSTRASJON: Wikimedia Commons

To veier

I kommentarartikkelen min i Sambåndet nr. 6/25 pekte jeg på to veier som kristne skoleeiere kunne gå dersom Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund ikke får medhold – lovveien og sivil ulydighet.

Jeg er glad for at ImF og andre kristne skoleeiere nå har samlet seg

Jeg er glad for at ImF og andre kristne skoleeiere nå har samlet seg og tatt fatt på den første. Jeg ser ikke bort fra at den også kan inkludere rettslige skritt. Og skulle dette mot formodning ikke føre fram, mener jeg fortsatt at sivil ulydighet i en eller annen form må vurderes.

Sabine Baring-Goulds sangtekst fra 1865 har, i tillegg til sitt åpenbare kristne innhold, i senere år blitt forbundet med protest mot den etablerte orden. «Fremad, Kristi hærmenn» egner seg godt som kampsang også i saken om kristne friskolers nødvendige handlingsrom.