Dømt etter lov som har rasistiske trekk

Torsdag 26. mars ble Päivi Räsänen dømt av finsk høyesterett for «oppfordring til hat mot en etnisk gruppe» (les: homofile) i forbindelse med et hefte hun skrev i 2004. To av de fem dommerne tok dissens, og dommen ble dermed avsagt med knappest mulig flertall.

Nettavisen Verdinytt var først ute med å omtale domsslutningen. Straffen ble en bot på det som i norske kroner tilsvarer om lag 20.000 kroner.

Jeg har lest dommen basert på en automatisert oversettelse av den til norsk. Jeg må derfor ta forbehold om at oversettelsen er korrekt.

Hefte fra 2004

Det den kristne riksdagspolitikeren er dømt for, er altså noen avsnitt i et hefte hun skrev i 2004. Disse er gjengitt i dommen, og jeg tar med noen utdrag:

«Til syvende og sist er spørsmålet om homofili er en nøytral tilstand eller en negativ utviklingsforstyrrelse for personen selv (…) Et seksuelt avvikende følelsesliv er sjelden en bevisst, selvvalgt eller forårsaket tilstand. Den finnes i bakgrunnen av forstyrrelser knyttet til psykoseksuell utvikling både i tidlig barndom og ungdomsårene. Homofil tilbøyelighet er i seg selv ikke en egenskap sammenlignbar med et psykisk helseproblem eller fysisk sykdom. På den annen side viser de vitenskapelige bevisene ubestridelig at homofili er en forstyrrelse i psykoseksuell utvikling.

(…) Integrering av seksuell identitet mot et normalt heteroseksuelt emosjonelt liv er mulig dersom personen er motivert og villig til å motta behandling.»

Päivi Räsänen har i den lange rettsprosessen uttalt at hun i 2004 bygde på en en medisinsk lærebok som var i bruk under hennes studier fra 1978 til 1984, og at artikkelen nå er utdatert.

Gruppe

Høyesterett mener at Räsänen med disse uttalelsene har «fornærmet homofile som gruppe på grunnlag av seksuell orientering», som det står i dommen.

Dette mener jeg altså er problematisk med tanke på en bestemt form for rasisme. Store norske leksikon (SNL) beskriver tre hovedformer for rasisme. Felles for disse er «antagelsen om at individer kan reduseres til sin gruppetilhørighet».

En annen antagelse som ifølge SNL rammes av rasismebegrepet, er at «hver ‘rase’ eller kultur kjennetegnes av bestemte egenskaper som er entydige og historisk uforanderlige.»

– En slik feilaktig kulturforståelse, som ikke tar hensyn til at levende kulturer er sammensatte og i stadig forandring, kalles gjerne «essensialisme», heter det i SNL-artikkelen.

Rasisme

Straffebestemmelsen som Räsänen dømmes etter, legger altså – slik jeg forstår det – til grunn at alle som omfatter seg som homofile, blir fornærmet eller anser seg utsatt for hat, på samme måte. Jeg kan ikke se annet enn at en slik forestilling rammes av den formen for rasisme som jeg ovenfor har beskrevet.

Høyesterett kommer i dommen med en uttalelse som jeg mener støtter opp om min forståelse her. Om noe av det Räsänen skriver i det pådømte heftet, uttaler retten: «Det er også bemerkelsesverdig at at artikkelen ikke behandler spørsmålet utfra de problemene enkeltpersoner homofile kan oppleve, men som en psykoseksuell utviklingsforstyrrelse som er knyttet til homoseksualitet som sådan, altså til alle homofile som gruppe.» (min uthevelse).

Retten har altså en oppfatning av at også mennesker som definerer seg som homofile, er enkeltpersoner, mens de mener Räsânen slår dem sammen til en gruppe.

Overivrige

Men så er det altså akkurat det lovbestemmelsen gjør – nemlig å redusere enkeltpersoner til en gruppe og definere hvordan de – som følge av gruppetilhørigheten – tenker og føler. Lovparagrafen krever jo ikke at det føres vitner som erklærer seg som fornærmet og hatet.

Dette synes å være en side som overivrige lovgivere de siste årene ikke i det hele tatt har tenkt på.

Dette synes å være en side som overivrige lovgivere de siste årene ikke i det hele tatt har tenkt på. Man definerer stadig flere grupper av minoriteter i straffelovgivningen, tillegger dem uforanderlige og generaliserte følelser og utmåler straff i henhold til hva lovgiverne mener er fornærmende og hatefullt overfor gruppen.

Om det handlet om en gruppe jeg kunne sies å tilhøre, ville jeg ha oppfattet det som nedlatende. Og spørsmålet er om det altså ikke også er rasistisk, som jo er den aller største dødssynden i våre dager.