Vår tro begynner ved en tom grav
LEDER Kristendommen begynner der religionene slutter – ved en grav.
Profeten Muhammed (islam) døde for eksempel i år 632 e.Kr. og er gravlagt i Medina i Saudi-Arabia. Siddhartha Gautama (buddhismen) døde ca. år 483 f.Kr. Liket ble kremert og hans jordiske levninger delt opp og spredt.
Jesus Kristus døde ca. år 33 e.Kr. og ble gravlagt i Jerusalem. Det ser likt ut, men det er en stor forskjell. Jesus ble ikke værende i graven, han ble reist opp den tredje dagen!
Oppstandelsen
Den uhørte oppstandelsen er dermed én av minst to svært viktige sannheter som skiller kristendommen fra religionene. Paulus legger alt på bordet i 1. Kor 15: «… er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet (…) da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.»
Den uhørte oppstandelsen er én av minst to svært viktige sannheter som skiller kristendommen fra religionene.
Alt står på dette ene – at Gud reiste Jesus opp fra graven i Jerusalem. For apostelen legger til: «Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.»
Muslimer, buddhister og andre religiøse har nettopp satt sitt håp til noen i det dennesidige livet.
Forskjellen
Religion kan defineres som et tanke- og meningssystem med tilhørende ritualer. Det handler om hva vi skal gjøre for å prøve å tilfredsstille en guddom.
Om man for seg selv begrenser kristendommen til dette, blir den fort omdannet til menneskelig etikk (humanisme) sentrert rundt begrepet nestekjærlighet. Det blir et trossystem og et sett av leveregler og sedvaner.
Kristendommen er i stedet åpenbaringen i Jesus om hva han har gjort for oss.
Kristendommen, eller dens sentrale budskap i evangeliet, er i stedet åpenbaringen i Jesus om hva han har gjort for oss, og som har kraften til å forsone oss med Gud (noe som også nestekjærlighet kan flyte ut fra). Det er en død fra denne verden og en oppreisning til nytt liv som følge av ufortjent nåde.
Håpet
For vårt håp som kristne retter seg mot en hvis jordiske grav er tom, en som lever og som gjør at vi også skal leve – selv om vi skulle måtte gå veien om legemlig død og grav.
Det er dette vi markerer i den stille uka fra palmesøndag, og inn i påskeuka når den eldgamle hilsenen lyder 1. påskedag: «Jesus er oppstanden, ja, han er sannelig oppstanden!» Som Paulus konkluderer: «… nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.»
God påske!
Les også: Skal feire påske med å tale.








Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!