Nå kommer diskusjonen: Skal ImF bli et kirkesamfunn?

Det går fram av et brev fra trossamfunnet, datert 13. mai, som sambåndet.no nå har fått innsyn i fra Statsforvalteren i Agder.

Stilte spørsmål

I en kommentarartikkel 21. april beskrev jeg hvordan ImF Trossamfunn (9. mars) stilte kritiske spørsmål angående Statsforvalterens trussel (23.01.) om å avregistrere trossamfunnet.

Styret ba om svar på hvilken hjemmel statens representant på Agder mente å ha i forvaltningsloven for å omgjøre embetets eget vedtak fra desember 2022 om å godkjenne ImF Trossamfunn basert på virksomheten i moderorganisasjonen ImF.

Knep

Etter godkjenningsvedtaket har Statsforvalteren kommet til at aktiviteten må ligge i trossamfunnet selv. I kommentaren påpekte jeg at Statsforvalteren (08.04.) imidlertid ikke besvarte trossamfunnets spørsmål om hjemmel til omgjøring.

Jeg hevdet at Statsforvalteren i stedet benyttet seg av argumentasjonsknep i et forsøk på å presse fram en omorganisering av trossamfunnet – innen 20. mai (!) – som statens representant ikke ante rekkevidden av.

«ImF og ImF Trossamfunn må nå velge om de skal fortsette diskusjonen med Statsforvalteren eller gå inn dyptpløyende strukturelle diskusjoner. Velger de det siste, blir det – slik jeg ser det – for å få ro, ikke fordi det statlige embetet har en overbevisende juridisk argumentasjon eller at tjenestetilbudet fra ImF blir bedre», framholdt jeg i kommentarartikkelen.

Vil endre

Svarbrevet fra ImF Trossamfunn viser nå – for så vidt ikke uventet – at styret i hovedsak velger det siste. «Så er vi innstilt på å gjøre de endringer som må til for at vi også i fremtiden kan ha en godkjenning som trossamfunn», skriver styret. De påpeker at det da dukker opp «viktige prinsipielle spørsmål» og nevner:

• Organisasjonens «historiske tilhørighet til Den norske kirke»
• «Om ImF skal fullt og helt gå inn i ImF Trossamfunn og bli et eget kirkesamfunn»
• «Om ImF Trossamfunn fortsatt skal operere parallelt med ‘moderorganisasjonen’ Indremisjonsforbundet».

For å «få en god prosess på dette», påpeker styret at det er nødvendig med forankring i «de nødvendige organer, og vi må finne gode modeller som Statsforvalteren kan godta».

Styret ber om frist ut året med å «presentere en organisering som oppfyller trossamfunnsloven».

Krav om utbetaling

På et annet punkt står styret for trossamfunnet fast på den juridiske linjen, og det gjelder det tilbakeholdte statstilskuddet for 2025 og tilskuddet for 2026. «Vi registrerer at Statsforvalteren erkjenner at eventuelle feil i denne saken er gjort av Statsforvalteren selv, ikke av ImF Trossamfunn (…) Det strider mot vanlig rettsforståelse at man trues med sanksjoner på bakgrunn av at man har operert i tråd med en godkjenning gitt at Statsforvalteren», heter det i brevet.

Dermed anmoder styret for ImF Trossamfunn om at «statstilskudd for 2025 og 2026 utbetales som vanlig».

Kirkesamfunn

Som styret for trossamfunnet skriver, vil ett spørsmål fraover være om «ImF (…) skal bli et eget kirkesamfunn». I så fall må det, på mer eller mindre kunstig måte, kunne påvises at aktivitet flyttes og/eller administreres av trossamfunnet, slik at Statsforvalteren har noe å føre tilsyn med.

NLM trossamfunn, som står i en tilsvarende prosess med «sin» Statsforvalter, har foreslått en modell der trossamfunnet «disponerer x-antall ansatte fordelt utover Norsk luthersk misjonssambands syv regioner». Dette tenkes å være folk som allerede er ansatt i Misjonssambandet, i en eller flere lokale forsamlinger.

De skal forrette sakramenter, gjennomføre viglser, forkynne, drive med trosopplæring osv. Regionene skal så årlig fakturere trossamfunnet for disse stillingene.

I brev av 12. mai ber Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om svar på om denne ordningen er iverksatt.

I ImF er administrasjonsleder Marita H. Sævig nå for øvrig utleid i 20 prosent til trossamfunnet som dets daglige leder. Generalsekretær Jarle Haugland i ImF måtte tidligere i år fratre denne oppgaven for å unngå en dobbeltrolle.

Frikirke

Etter mitt syn viser dette nettopp det jeg skrev i kommentaren – målet blir å få ro fra statlige myndigheter ved å innføre en administrativ endring som i realiteten ikke endrer på noen ting utad.

Det ligger an til en spennende prosess i ImF/ImF Trossamfunn framover. I 1906 gikk faktisk forbundsstyret i daværende Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI) inn for det de kalte for «en bibelsk ordnet frikirke», og årsmøtet sluttet seg til. Bakgrunnen var, også da, utviklingen i Den norske kirke. Vedtaket ble imidlertid aldri gjennomført (mer om det i nr. 3/16).