Stamgjesten med gode historier

LYNGDAL: En gjeng voksne har samlet seg på kveldskafé i matsalen på KVS Lyngdal etter kveldsmøtet på Lyngdal bibelcamp (LBC). På programmet står kaffe, vafler og quiz.

Quiz-en som Torgeir Lauvås har laget, går ut på å gjette hva slags ord og uttrykk forskjellige tegninger illustrerer. Når Lauvås avslører løsningene, viser det seg at logikken man må gå ut fra, er som følger: En tegning viser en politimann med en kam i lommen. Det blir politikammer.

Tid for å le
Kveldens program har imidlertid mer å by på. Lauvås viser til en mann på kveldskafeen, Torbjørn Greipsland, og forteller at han har vært på Bibelcampen så lenge han kan huske.

Straks tar Greipsland ordet og begynner å fortelle historier fra sin serie «Tid for å le», der han har samlet preste- og predikanthistorier og andre morsomme anekdoter.

Paulus
Den ene historien handler om en som heter Paulus.

– Det er jo et litt spennende navn. Han som heter Paulus, var venn med en som var en grad av alkoholiker, og han prøvde å hjelpe ham. Han sa til alkoholikeren at han kunne komme på kontoret hvis han ville ha en prat, for han jobbet der i byen.

En gang kom alkoholikeren inn i bygget der og spurte: «Hvor er det Paulus holder til?» En kone sa at «Paulus er en medarbeider av Jesus.» «Jo, det er riktig, men nå jobber han her i et forsikringsselskap.»

Draugedalen
Den siste historien Greipsland forteller, handler om sangeren Gunstein Draugedalen.

– Jeg ringte ham en gang i forbindelse med den første «Tid for å le». På en times tid tror jeg han fortalte tjue historier, erindrer Greipsland.

Men historien som han deler, gjelder Draugedalen selv, da han sang i radioen på 70-tallet, i andakten. Der sang han «Jeg går til himmelen, det er mitt hjem.»

– I en indre bygd i Agder var det en kone som hørte den, og hun skrev sangen ned, for hun ville kjøpe den kassetten. En dag så kom nabokona og sa at «nå skal jeg til Kristiansand, du kan bli med.»

Det ville hun gjerne. Hun ville bare gi en beskjed til mannen, som var på skauen. Men det ble en litt alvorlig forveksling. Da mannen kom hjem, fant han en lapp med konens underskrift hvor det sto: «Jeg går til himmelen med Gunstein Draugedalen», forteller Greipsland.

En god stol
Sambåndet.no får en liten prat med Greipsland når han er ferdig med sine historier. LBC-veteranen har skrevet flere bøker enn serien «Tid for å le», og han har blant annet vært redaktør for Kristelig Pressekontor.

– Jeg begynte å for cirka tretti år siden å dra på Bibelcampen, sier han.

– Hvorfor drar på Bibelcampen år etter år?

– Det er god forkynnelse og fin sang. Så er det gode stoler her, og det er veldig greit å kunne sitte på en god stol, svarer Torbjørn Greipsland.