SKATTER: Ingvald Kårbø deler om de skjulte skattene han finner hos profeten Jona. FOTO: BRIT RØNNINGEN
Skjulte skatter hos profeten Jona
Ingvald Kårbø er glad i de små profetene i Bibelen. Han har skrevet bok om Malaki, og når han skal ha bibeltime på Bibelcampen, er det om Jona.
LYNGDAL: Den andre uken på Lyngdal bibelcamp er det mediepastor Ingvald Kårbø i P7 Kristen riksradio som er bibeltimeholder. Sambåndet.no får med seg bibeltimene fra tirsdag til og med fredag. De handler om profeten Jona.
Hel bibel
– Hvorfor har du valgt å ha bibeltimer om Jona?
– Jeg er så glad for at vi har fått hele Bibelen. I de små profetene er det skjulte skatter. Jeg tror Jona er en som vi kan kjenne oss igjen i, svarer Kårbø.
Disposisjon
På den første bibeltimen på tirsdag nevner Kårbø pedagogisk hvordan han vil legge opp undervisningen om Jona. Han vil først ta for seg
- Jona sin flukt fra Herren
- Så stormen Jona og sjøfolkene kom ut for
- Deretter hvordan Herren frelser Jona og sjøfolkene
- Til slutt at Jona var sint på Gud fordi han frelste innbyggerne i byen Ninive.
Et speil
– Det handler om en mann og hans forhold til Herren og Herrens forhold til verden. Vi møter også besetningen på et skip og et folk. Det løfter opp Jona og Herren og Herrens budskap og handlinger. Det kan forstås som et speil. Jeg kan speile meg i Jona og Gud som har omsorg for Jona, for Ninive og for deg, begynner Kårbø den første bibeltimen.
Han gir den historiske bakgrunnen. Kongedømmet Israel er delt etter kong Salomo. Folket har gått vekk fra Herren. Jona er profet på midten av 700-tallet f.Kr, noen tiår før Assyria knuser Nordriket Israel.
Kall
– Jona får et kall til å gå til byen Ninive som er en del av det assyriske imperiet. Han skal gå til fienden, for Gud har også omsorg for dem. Gud hadde et budskap til Ninive, for han ville dem vel, sier Kårbø og legger til:
– Å formidle Guds omsorg er ikke bare å stryke medhårs, men å gi motstand, peke på det ubehagelige, det man ikke vil høre.
Flukt
Kårbø peker på at Jona vil bort fra Herren, for han vil ikke høre på Herren, og han vil ikke følge kallet.
– Sannsynligvis var Jona en rik mann som kunne kjøpe hele båten han flyktet i. Han går ned i båten, lenger og lenger vekk fra Herren. Hvor går vår skute for tiden, spør Kårbø.
Distanse
Mediepastoren viser til to måter man kan distansere seg fra Gud på:
– Den ene er å bryte med det Gud tydelig har sagt i sitt ord. Det andre å forsømme det grunnleggende kall vi har i vår hverdag. Forsømme vårt tjenestekall.
Hvorfor storm?
I bibeltimen om stormen spør Kårbø om hvorfor det stormer.
– Stormen rammet Jona og de rundt ham på grunn av urett han har gjort. Det er Jona sin forståelse av stormen. Stormen kan komme på grunn av ulydighet – urett – men den kan også komme fordi jeg er nær Herren.
Avguder
Også her gir Kårbø noe av bakgrunnen. Sjømennene på båten Jona flyktet i, som var fønikere, hadde ulike guder til ulike formål. Det var kamp mellom gudene og kreftene.
– Havet er noe vi frykter, fordi det er utenfor vår kontroll, uregjerlig. Sjøfolkene roper at gudene må hjelpe oss, men de hjelper ikke, framholder Kårbø og kommer med det motstykke:
– Bibelen er annerledes. Naturen, kulturen, historien står under Guds hånd. Bibelens store historie er en historie om at djevelen er reell, han herjer, men har seirer ikke. Jesus har seiret.
Muligheter
Stormen har også, fremholder Kårbø, muligheter uansett hvorfor det stormer.
– Mannskapets øyne blir åpnet. Gudene deres kan ikke hjelpe dem. De får frykt for Herren. Uansett hva som blåser på deg – gå til Gud, han som sier «kom til meg dere som strever og har tungt å bære».

ORDET: Ingvald Kårbø har tro på at Bibelen kan forandre mennesker. FOTO: BRIT RØNNINGEN
Under
Når Kårbø tar for seg tre dager Jona i hvalens buk, kommer han inn på om det kunne ha skjedd og om Jona er en historisk bok. Selv tror Kårbø at det kan ha skjedd, akkurat som han tror at Jesus mettet flere tusen mennesker, og at Moses gikk gjennom Rødehavet.
– Jeg tror Gud har gitt oss naturlovene. Men han kjenner sin natur. Gud er over naturlovene. Han er den som klarer å holde Jona i live i tre dager i hvalens buk. Et enda større under er at Gud ble menneske, døde og oppsto fra de døde for vår synd og skyld, fremhever Kårbø.
Aldri for sent
Han fortsetter med den oppvåkningen Jona får. Jona sin bønn fører til forandring. Gud hjelper ham, selv om han ikke var nødt til å gripe inn og hjelpe profeten. Det skjer noe med ham.
– Det er aldri for sent i dette livet å få hjelp, frelse, nåde. Det er ingen unnskyldning for å utsette. I dag frelser Herren. Han kaller deg til omvendelse, slår Kårbø fast.
Nåde
Etter at Jona blir reddet av Herren, blir han grepet av Guds nåde. Han følger kallet som fortsatt står der. Han går til Ninive, som Kårbø sammenligner med å gå den veien man frykter og avskyr. Innbyggerne i Ninive skal også reddes.
Igjen gir Kårbø den historiske bakgrunnen. Det var en krevende tid i historien og en turbulent tid i Assyria. Småkonger styrte sine områder i riket. Folk var astrologisk interessert, og det var et samfunn som i opprør.
Budskapet
– Det var kanskje årsaken til åpenheten og hungeren etter Jona sitt budskap, undrer Kårbø.
Jona sitt budskap er kort: «Ennå førti dager, og så skal Ninive bli ødelagt!»
– Det er ikke den mest imponerende talen, konstaterer Kårbø.
Brutalt
Han påpeker at assyrerriket var et brutalt rike. Derfor fikk de et domsord og en advarsel. Det de holder på med, er ondskap, og ondskapen har steget opp til Herren.
Budskapet om å bli ødelagt, høres brutalt ut, men Kårbø understreker at det handler om Herrens omsorg for byen og hans hjerte for byen, og at Gud har et blikk både på den ene og på hele verden.
Omvendelse
– Det er et kall til omvendelse. Folket snudde og vendte seg til Gud. Budskapet berørte innbyggerne, det skjer noe med dem. Det blir vekkelse. Herrens ord gjør sin gjerning. Guds respons er at han angret på det onde han hadde tenkt å gjøre.
Her utfordrer Kårbø tilhøreren på bibeltimen.
– Av og til går kallet på uforutsigbare stier. Hvis alle blir i det kjente, det forutsigbare – hvordan kan nye mennesker møte ham som har gitt sitt liv for dem, spør han.
Jesus
Gjennom alle bibeltimene sammenligner Kårbø profeten Jona med Jesus og ser paralleller og motpoler.
– Jona var Herrens tjener. Jesus var også en Herrens tjener. Som Jona fikk Jesus et oppdrag om å formidle et budskap som kom med en kostnad, men der Jona flyktet, utførte Jesus sitt oppdrag i full lydighet. Det er vårt store håp, vårt eneste håp som kom, som leter, som døde for oss.
Jona-tegnet
Kårbø henviser også til Matt 12 der Jesus drar på Jona-historien når noen skriftlærde og fariseere ber om tegn. Jesus svarer at de ikke skal få noe annet inn Jona-tegnet.
– Slik som Jona, skal menneskesønnen være tre dager og tre netter i dypet, dødsriket. Som det skjedde med Jona, skal det skje med Messias. Gud vil frelse, og det endelige frelsestegnet er Jesu død og oppstandelse. Den tomme graven er tegnet på at Jesus lever, sier Ingvald Kårbø.
Les mer: Profeten Jona var tema for bibeltimene også under Lederkonferansen i 2018:
Jona for oss konservative (10.11.18)
Når Bibelen blir livsnær (12.11.18)
















Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!