Hører ropet fra Finnmark

Forkynner og arrangementsansvarlig Edvard Foss i ImF Sør har blant annet som sin jobb å tilrettelegge arbeidet for Finnmark i Sør-Norge, en oppgave han fikk i 2019. Han har en 20% stilling i regi av ImF sentralt som brukes til dette.

Det betyr at han besøker en del foreninger og forsamlinger og organiserer møtevirksomhet for Finnmarksarbeidet i forbundet. I tillegg besøker han Finnmark et par ganger i året.

Skape engasjement
– Det går på å få ut informasjon og støtte og samle inn penger. Og så preke Guds ord. Det er jo like viktig, sier Foss.

– Det er litt av det jeg holder på med. Skape litt engasjement her sør for Finnmark, oppsummerer han.

Foreninger og møter
Når Sambåndet spør ham om hvor mange Finnmarksforeninger det er, så må finnmarkskonsulenten tenke seg litt om.

– Der er en del foreninger som jobber for Finnmark. De har vi kontakt med. Det er i grunnen i hele området for Indremisjonsforbundet.

Så regner han på det. På Jæren og på Sørlandet har de en del plasser der de jevnlig har møter. I Møre og Romsdal har de en utvidet møteuke, og så har de litt kontakt på Østlandet i Gudbrandsdalen. Videre er det en forening i Haugesund, Bømlo og Bergen. I Sogn har de kontakt, og de har møter på Godøy på Sunnmøre.

Dugnad

– Noen er mer hvilende og har møter, og andre er mer aktive og har basarer, møtevirksomhet og innsamling. Så har vi enkeltpersoner som reiser opp til Finnmark for å delta på dugnadsarbeid. Det kan være vedlikehold og klargjøring for sommeren av misjonssentrene. Det er mange som er gode til å bidra når det er nødvendig.

– Utfra ditt ståsted, hvordan vurderer du ImFs Finnmarksarbeid?

– Der det er engasjement, der er det godt engasjement. Når du reiser rundt, møter du veldig mye positivt. Skulle gjerne hatt enda bredere kontakt med en del foreninger og forsamlinger, sier Foss og konkretiserer:

Øst og vest

– Jeg har inntrykk av at barne- og ungdomsarbeidet, spesielt i Øst-Finnmark, opplever god oppgang. Så har vi en større utfordring i Vest-Finnmark. Vi skulle hatt en arbeider der. Det har vi jobbet med og prøvd lenge, men vi har ikke fått napp ennå.

Når det gjelder campingdriften som er en viktig del av virksomheten til Repparfjord camping og misjonssenter og Vestre Jakobselv camping og misjonssenter, er inntrykket til Foss at det går godt.

– I fjor var de veldig godt besøkt både i og utenfor sesongen.

Trenger flere
Men tilretteleggeren for arbeidet for Finnmark har et hjertesukk.

– Utfordringen er rett og slett at vi skulle hatt flere folk. Jeg ønsker at vi får misjonærer som sier: «Jeg kan tenke meg å flytte oppover og være der og bety en forskjell.»

– Hvordan vil du beskrive arbeidet du driver med tanke på Finnmark?

– Der var noen ikke-kristne foreldre som spurte meg om jeg ikke kunne starte opp søndagsskole. Hun som jobber på Repparfjord camping og misjonssenter, måtte si «Jeg har ikke kapasitet». Det er ropet fra Finnmark. De kan ikke starte opp nye ting, Jeg håper på flere folk som gjør en innsats.

Foss presiserer at det også trengs flere som kan gå inn i det etablerte arbeidet.

I Sambåndet nr. 3/26, som kommer ut 19. september, kan du blant annet lese om et ektepar som har flyttet til Finnmark.

Oppgang
– Hvordan synes du arbeidet går?

– Den gangen jeg jobbet på Bildøy bibelskole som lærer, reiste vi til Finnmark med elevene. Når vi hadde leir for ungdommer, og det var ti stykker, så syntes vi det var bra. Nå kan de ha leir med 25–30 ungdommer på Vestre Jakobselv camping og misjonssenter.

Hans opplevelse er at det planlegges flere møter, og at det samles flere på møtene i Øst-Finnmark.

Oppfordring
– Det er det vi arbeider for, at det skal være slik i hele Finnmark, men det er store avstander. Ellers så er det jo slik at de som driver arbeidet, drar på årene.

Til slutt kommer Edvard Foss med en oppfordring:

– Det er viktig at folk vil be for Finnmark. Be om at Herren må kalle og sende arbeidere til arbeidet, at det må være noen som er villige til å gå, spesielt i Vest-Finnmark.