Demokrati på timeplanen

Redaktør Petter Olsen løfter fram Sambåndets demokratiske rolle når han underviser elever ved KVS Lyngdal om demokrati og redaktørstyrte medier.

Kortversjon

Redaktør Petter Olsen underviste 12. september elever ved KVS Lyngdal om demokrati, påvirkningsoperasjoner og redaktørstyrte medier.
Initiativet kom etter at Fædrelandsvennen presenterte et skoleprosjekt om demokrati og medborgerskap, i tråd med læreplanens krav.
Olsen foreslo et lignende prosjekt for ImFs videregående skoler.
ImF-styret vedtok i 2020 at Sambåndet skulle følge Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten, og dermed være et fullt redaktørstyrt medium.
KVS Lyngdal svarte positivt, og Olsen underviste to klassetrinn med 50 minutters økter. Elevene fikk tilbud om gratis digitalt abonnement på Sambåndet.
71 elever takket ja – nesten en tredjedel av VG1–VG2.
Olsen understreket at demokratiet trues av falsk informasjon, mistillit og påvirkningsoperasjoner fra statlige og ikke-statlige aktører.
Han pekte på at internett, sosiale medier og kunstig intelligens øker risikoen for manipulasjon.
Redaktørstyrte medier har et publiseringsansvar og et regelverk som sikrer kildekritikk og etterprøvbarhet, i motsetning til sosiale medier.
Tilliten til slike medier styrkes av at de har redaktøransvar og kan klages inn til PFU.
Sambåndet fungerer i denne sammenheng som et uavhengig fagtidsskrift som kan stille kritiske spørsmål til ImF og dermed bidra til demokratiet.
Formålet er da å utruste misjonsfolk til engasjement og aktivt medborgerskap.

Sammendraget er laget av Copilot, en digital assistent drevet av kunstig intelligens. Gjennomlest av redaksjonen. Nedenfor starter selve teksten:

Lørdag 12. september underviste redaktør Petter Olsen i Sambåndet elever i 1. og 2. klasse ved KVS Lyngdal om demokrati, påvirkningsoperasjoner og redaktørstyrte medier.

Olsen forklarer hvordan dette kom i stand. På hans første møte i den lokale redaktørforeningen fortalte Fædrelandsvennen om et prosjekt de hadde gående. Avisen hadde henvendt seg til de offentlige videregående skolene på Agder og spurt om de var interessert i å gå inn i et samarbeid.

Læreplan

I læreplanverkets overordnede del står det om temaet demokrati og medborgerskap, og at det skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser.

Fædrelandsvennen tilbød seg å undervise om dette i 1-2 timer og samtidig tilby elevene et gratis avisabonnement.

Prosjekt
– Så tenkte jeg på ImF. Vi har to videregående skole vi eier helt og en vi eier delvis. Hva om jeg tok kontakt og foreslo et lignende prosjekt, forteller Olsen.

Da tenkte han på et prosjekt som handlet om redaktørstyrte medier som en forsvarer av demokratiet. I november 2020 bestemte ImF-styret – som utgiver – at Sambåndet skulle være forpliktet på Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. Blad, nettside og nå også nyhetsbrev, er dermed redaktørstyrte journalistiske medier.

– Jeg sendte en mail til rektorene på disse videregående skolene og spurte: Er dere interessert i et sånt prosjekt med tanke på den delen av læreplanen som handler om demokrati og medborgerskap?

Positivt svar
Resultatet er at redaktøren i første omgang fikk positivt svar fra KVS Lyngdal. I tillegg til å undervise om temaet demokrati, påvirkningsoperasjoner og redaktørstyrte medier, tilbød han elevene et gratis digitalt abonnement på Sambåndet og oppfordret dem til å komme med tips til Sambåndet, og til å levere tekst og bilder til Sambåndet, som kan bruke på dets plattformer.

– Jeg satte stor pris på at jeg fikk denne muligheten, og jeg vil takke for et godt samarbeid med skolen, sier Petter Olsen.

UTFORDRING: Redaktør Petter Olsen fortalte blant annet om hvordan det ble spredd falsk informasjon under kong Haralds sykdomsperiode. FOTO: BRITT KARIN ERSDAL OLSEN

Heseblesende
– Hvordan var det å undervise elevene på KVS Lyngdal om dette temaet?

– Det var interessant, og jeg oppfattet at elevene var oppmerksomme og interesserte. Med kun 50 minutter på hvert klassetrinn ble det litt heseblesende, så det ble dessverre ikke tid til spørsmål.

Abonnement

Han er fornøyd med at 71 elever krysset av for et gratis abonnement på Sambåndet. Det er 276 elever fordelt på ti klasser i VG1 og VG2 på skolen. Nesten hver tredje elev på disse trinnene tok altså imot tilbudet. Abonnementet varer så lenge de er elever ved KVS Lyngdal.

– Det er en unik anledning til å få presentert Sambåndet for en generasjon vi har problemer med å nå.

Trusler

Redaktøren snakket blant annet om utfordringer demokratiet møter i dag.

– Vi ser at demokratiet utsettes for forskjellige trusler. Der er aktører, både statlige og ikke-statlige, som er ute etter å spre falsk, altså usann informasjon for å påvirke hvordan demokratiet fungerer i bestemte land, sier Olsen.

Mistillit
Han fremholder at disse aktørene er ute etter å spre mistillit og forvirring, slik at folk mister tilliten til demokratisk valgte myndigheter, og slik at disse skjulte aktørene kan vinne frem med sine synspunkter.

– Med internett, sosiale medier og kunstig intelligens, ikke minst, så er det mye større muligheter i dag for å forstyrre demokratiet.

Plikt
– Du tenker på at det for eksempel med kunstig intelligens blir vanskeligere å stole på en video eller et bilde?

– Nettopp, og der kommer de redaktørstyrte mediene inn. De plikter å foreta en vurdering av det som blir publisert. En slik plikt har ikke eksempelvis folk som publiserer ting på sosiale medier eller er podkast-verter, presiserer Olsen.

Regelverk

Redaktøren viser til at redaksjonelle medier, som Sambåndet altså er et eksempel på, har et regelverk å forholde seg til, som gjør at en må gjøre vurderinger før en publiserer noe, og at en har et ansvar for det en publiserer.

– Dermed vil noen kanskje si at redaktørstyrte medier er en siste skanse i demokratiet.

LYNGDAL: Redaktør Petter Olsen syntes han hadde et lydhørt publikum i KVS-hallen. FOTO: BRITT KARIN ERSDAL OLSEN

Redaktøransvar
– Det er vel et problem at der er mistillit også til redaktørstyrte medier. Hvorfor kan vi stole mer på dem enn på sosiale medier?

For å svare på spørsmålet henviser Olsen til en undersøkelse mediekonsernet Schibsted gjennomførte for noen år siden i Norge og Sverige om tilliten til redaktørstyrte medier.

– Et funn der som gjaldt særlig for Norge, var at de som stoler på redaktørstyrte medier, la vekt på at det nettopp var en redaktør som hadde ansvar og som en kunne klage til, sier Olsen.

Regelverk
Pressens faglige utvalg (PFU) som en instans folk kan klage til hvis de mener at der er begått feil, er også noe han peker på som redaktørstyrte medier må forholde seg til, og som medier som ikke er redaktørstyrte, ikke må. Sambåndet er blant mediene som kan klages inn for PFU.

– Det gir i hvert fall et større grunnlag for å ha en tillit, konkluder Olsen.

Fagtidsskrift
– Hva med Sambåndets rolle i dette med demokrati og medborgerskap?

– Innenfor mediebransjen blir Sambåndet regnet som et fagtidsskrift. Generalsekretæren i Norsk Redaktørforening mener at medier som for eksempel utgis av en organisasjon, så som jo Sambåndet blir, er viktigere enn mange tror.

Uavhengig
– Hvorfor er de viktige?

– Et blad som utgis av en organisasjon, utøver journalistikk på den organisasjonen, og det er det ikke så mange andre som gjør. Dermed så utgjør fagtidsskrifter en del av demokratiet, slår Olsen fast og legger til:

– Sambåndet kan altså utøve journalistikk på ImF på en uavhengig måte, og kan stille kritiske spørsmål til det som skjer i organisasjonen. På den måten, ved at Sambåndet er uavhengig, er Sambåndet faktisk en del av demokratiet og er med på å gjøre en jobb for å opprettholde et levende demokrati.

Utruste
Redaktør Petter Olsen peker også på Sambåndets formålserklæring som ImF-styret har vedtatt:

– Det står det blant annet at vi skal være med på å utruste misjonsfolk til engasjement, slik at de nettopp kan være opplyste og agerende medborgere.