Trossamfunnet: Ber om at vedtak om sletting blir omgjort

sambåndet.no brakte 1. juli nyheten om at Statsforvalteren i Agder vil frata ImF Trossamfunn vigselsretten og retten til å motta statstilskudd. Generalsekretær Jarle Haugland i ImF, som fungerer som rådgiver fra Trossamfunnet, gjorde det allerede da klart at vedtaket ville bli påklaget.

Klage

I en klage datert 26. august ber nå advokat Martin Rødland primært om at vedtaket blir omgjort. Subsidiært, altså dersom klageinstansen Barne- og familiedepartementet ikke går med på det, ber han om at det «gis en reell frist til å gjennomføre den organisatoriske tilpasningen ImF Trossamfunn allerede har igangsatt».

Det er ikke vanskelig å være enig med advokaten.

Det er ikke vanskelig å være enig med advokaten i hans argumentasjon. For Statsforvalterens saksbehandling i denne saken inngir etter mitt syn ikke respekt, noe jeg poengterte i en kommentarartikkel 21. april.

Heng på videre om du ønsker å forstå mer av hvordan Statsforvalteren har begrunnet vedtaket om avregistrering, og hvordan ImF Trossamfunn svarer i klagen.

Forvaltningsloven

ImF Trossamfunn bestrider Statsforvalterens vedtak på to selvstendige grunnlag. For det første mener advokaten at vilkårene i forvaltningsloven for å kunne omgjøre vedtaket, ikke er oppfylt. Statsforvalteren mener som kjent (mer om det i lenken over) at det var en feil fra deres side at trossamfunnet ble godkjent i 2022. Men selv om trossamfunnet ikke kunne lastes for dette, ville ikke Statsforvalteren bære konsekvensene av feilen de selv påstår å ha gjort.

Statsforvalteren valgte – oppsiktsvekkende nok – ikke å svare på spørsmålet.

Da trossamfunnet, i brev av 9. mars, ba Statsforvalteren svare på hvilken hjemmel i forvaltningsloven statens representant på Agder mente å ha for å omgjøre vedtaket, valgte Statsforvalteren – oppsiktsvekkende nok – ikke å svare på spørsmålet.

«Lite forenlig»

«Det fremstår som lite forenlig med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper (…) at en part skal kunne miste en rettighet fordi forvaltningen selv erkjenner å ha gjort en feil ved den opprinnelige godkjenningen», bemerker advokaten. Martin Rødland fastslår at Statsforvalterens vedtak ikke gir trossamfunnet noen begrunnelse i forvaltningsloven for at registreringsvedtaket kan settes til side.

Dette ville ikke vært en sak i det hele tatt.

(Selv mener jeg det kan diskuteres om Statsforvalteren i det hele tatt gjorde en feil da ImF Trossamfunn ble godkjent registrert i desember 2022. Dersom et trossamfunn kan registreres, etter trossamfunnsloven, på basis av virksomheten til en moderorganisasjon som ImF, ville ikke dette vært en sak i det hele tatt. Se særlig punkt to nedenfor.)

Trossamfunnsloven

Statsforvalteren valgte altså å se bort fra forvaltningsloven og forsøkte i stedet å begrunne vedtaket i forhold knyttet til trossamfunnsloven. Advokaten mener at heller ikke dette treleddede grunnlaget holder mål for å stryke registreringen.

1 «Fast organisert»

For det første mener Statsforvalteren at trossamfunnet ikke oppfyller kravene i trossamfunnsloven til å være «fast organisert». Dette fordi det er styret i ImF som utgjør årsmøtet i ImF Trossamfunn, og at det så er årsmøtet som velger trossamfunnsstyret og vedtar bruken av statstilskuddet.

I klagen avviser advokaten at dette skulle være grunnlag for å slette registreringen. Uttrykket «fast organisert» forklares i lovens forarbeider med «en fastlagt organisasjons- og styringsstruktur med klare ansvarsforhold». Forarbeidene krever ikke «en bestemt organisasjonsform».

At trossamfunnet har en organisatorisk tilknytning til organisasjonen ImF er dermed i seg selv ikke avgjørende, mener advokaten. Om klageinstansen skulle være uenig i det, viser advokaten subsidiært til at dette er «et avgrenset organisatorisk forhold som kan avhjelpes ved vedtektsendring».

Medlemmer av trossamfunnet?

I brev av 23. januar antydet Statsforvalteren at medlemmene av ImF-styret måtte være innmeldt i trossamfunnet for å kunne «representere samfunnets medlemmer». Slik er det ikke nødvendigvis i dag.

Advokat Rødland påpeker i klagen at det er satt i gang et arbeid som blant annet skal føre til at årsmøtet for trossamfunnet «består av personer som representerer trossamfunnets medlemmer».

2 «Sammenslutning»

For det andre mener Statsforvalteren at ImF Trossamfunn ikke er en «sammenslutning for felles utøvelse av tro». Begrunnelsen her er at aktivitetene som medlemmene av trossamfunnet deltar i, er organisert av ImF og tilsluttede foreninger, ikke av trossamfunnet selv. Dermed er de ikke trossamfunnets «egne aktiviteter», slik Statsforvalteren ser det.

Advokaten viser her til at verken forarbeidene eller selve lovteksten «oppstiller et krav om at enhver trosaktivitet må organiseres direkte» av trossamfunnets sentrale organer, eller til at de lokale fellesskapene må være egne juridiske enheter» av trossamfunnet. Det avgjørende må være om eksempelvis «fysiske sammenkomster og felleshandlinger (…) skjer innenfor den sammenslutningen medlemmene har sluttet seg til», altså indremisjonsfamilien.

Mulig løsning: Avdelinger 

Skulle klageinstansen mene at dette likevel ikke er nok, røper advokaten hvordan ImF Trossamfunn da tenker: «De lokale enhetenes formelle tilknytning til trossamfunnet kan tydeliggjøres, blant annet ved at kretser, foreninger og forsamlinger knyttes formelt til ImF Trossamfunn som avdelinger».

3 Bruken av statstilskuddet

For det tredje mener Statsforvalteren det er en feil av trossamfunnet at deler av statstilskuddet er overført til ImF. Moderorganisasjonen har brukt pengene til å utvikle trosopplæringsopplegget Awana og til å administrere trossamfunnet.

«For snever forståelse»

Trossamfunnets advokat viser her til en tidligere sak der Barne- og familiedepartementet mente at Statsforvalteren hadde lagt til grunn «en for snever forståelse». Ifølge departementet kan statstilskudd brukes «til sentral drift og administrasjon som understøtter tros- og livssynsaktiviteter».

Advokaten mener dette tilsier at «vurderingen må ta utgangspunkt i hva midlene faktisk finansierer, og ikke bare hvor de (pengene, red.anm.) organisatorisk er plassert. ImF Trossamfunn bruker pengene på trosopplæring gjennom Awana og på medlemsregistrering, oppfølging av vigslere og styrearbeid.

Heller ikke dette kan altså, ifølge advokaten, begrunne avregistrering. Skulle klageinstansen være uenig, viser advokaten subsidiært til at en eventuell feil ved tilskuddsbruken ikke automatisk skal føre til avregistrering.

Utsettelse

I brev av 13. mai ba ImF Trossamfunn om en frist til 31. desember for å ha tid til å legge om organiseringen av trossamfunnet i tråd med Statsforvalterens ønsker. 22. juni fant Statsforvalteren det imidlertid «nødvendig å trekke tilbake registreringen nå», til tross for at de «ser at samfunnet har et ønske om å rette opp i forholdene».

«Uforholdsmessig»

Advokaten mener dette er «en uforholdsmessig streng reaksjon» og viser til at en utsettelse av vedtaket vil ivareta det hensynet som Statsforvalteren har.

Frosset statstilskudd

13. mai ba trossamfunnet om at statstilskuddet for 2025 og 2026, som Statsforvalteren har stanset, blir utbetalt. «Det strider mot vanlig rettsforståelse at man trues med sanksjoner på bakgrunn av at man har operert i tråd med en godkjenning gitt av Statsforvalteren», framholdt trossamfunnsstyret.

Dette framstår svært underlig.

I likelydende brev av 17. september avviser Statsforvalteren dette. «Siden ImF Trossamfunn ikke er registrert etter trossamfunnsloven, kan dere ikke kreve tilskudd fra staten», begrunner statens representant på Agder.

Endelig vedtak?

Dette framstår svært underlig. For i brevet av 22. juni skriver Statsforvalteren selv at «Når dette vedtaket er endelig, vil vi slette samfunnet fra vårt register». Og ettersom vedtaket både kan påklages og er påklaget, kan ikke vedtaket av 22. juni være endelig ennå. ImF Trossamfunn må da fremdeles være å forstå som registrert.

Dette er – etter mitt syn – en ytterligere bekreftelse på en kritikkverdig og vanskelig tilgjengelig saksbehandling fra Statsforvalteren i Agder i denne saken.