Regjeringen vil presisere at skolegudstjenester er lovlige

Publisert onsdag 30. september 2026 kl. 14.45. Sist oppdatert 15.56.

Forslaget kommer som en oppfølging av et såkalt anmodningsvedtak (nr. 527) fra Stortinget.

Regjeringen foreslår at den presiserende setningen tas inn som nytt punkt to i opplæringslovens paragraf 14-5, slik at den skal lyde slik:

§ 14-5. Forbod mot forkynning
Opplæringa skal ikkje vere forkynnande (nåværende tekst). Skulane kan tilby elevane å vere med på gudstenester og andre seremoniar knytte til religionar og livssyn (nytt punkt 2).

Unødvendig

Departementet mener at presiseringen egentlig var unødvendig:

«Departementet vil understreke at skolene allerede, etter dagens regler, kan tilby elever å være med på seremonier knyttet til ulike religioner og livssyn, som for eksempel
gudstjenester.»

Diskusjon

Forklaringen på at de likevel vil presisere, er den gjentakende diskusjonen om lovligheten av skolegudstjenester: «For å unngå videre misforståelser og uklarheter, foreslår departementet likevel å innføre et nytt annet punktum i opplæringslova § 14-5 som tydeliggjør dette.

Endringen er med andre ord kun en presisering av gjeldende rettstilstand, og innebærer ingen realitetsendring i forhold til dagens regler.»

Forbudt

Forbudet mot forkynnelse, i punkt 1, gjelder fortsatt:

«Forslaget til nytt annet punktum er kun ment som en presisering av innholdet i dagens første punktum. Departementet mener at denne tydeliggjøringen av innholdet i forkynningsforbudet vil kunne bidra til å unngå misforståelser rundt adgangen til å tilby elever å være med på seremonier knyttet til ulike religioner og livssyn, som for
eksempel gudstjenester.»

Fra KrF

Departementet har også gjort en innledende vurdering av et annet anmodningsvedtak (nr. 528), der Stortinget ber regjeringen om «å sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, så lenge lokale kirker har ønske om å invitere».

Det var representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø fra KrF som førte til begge disse anmodningsvedtakene.

Må utrede mer

I høringsnotatet står det om nr. 528:

«Å sørge for at alle elever får et slikt tilbud, kan etter departementets vurdering kun skje gjennom regulering. Andre tiltak, som for eksempel anbefalinger, vil kunne påvirke praksis, men vil ikke sørge for at alle får tilbud.

Departementet vurderer at en regulering som vil oppfylle vedtak 528, er heftet med flere utfordringer og spørsmål som eventuelt må utredes nærmere før det kan avklares om, og i så fall på hvilken måte, vedtaket kan følges opp videre.»

Grunnloven

Konkret viser regjeringen til Grunnloven § 16 og generelle menneskerettslige forpliktelser til likebehandling og ikke-diskriminering av alle tros- og livssynssamfunn. Departementet mener anmodningsforslaget fra KrF også berer tros- og livssynsfriheten generelt og barns rettigheter.

– Det må utredes om et pålegg om å tilby kristne skolegudstjenester vil være i tråd med menneskerettighetene (EMK), framholder departementet.

Domstol

Regjeringen viser også til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD): «Krav om nøytralitet og upartiskhet etter EMK art. 9 og forenlig EMD‑praksis innebærer at staten plikter å unngå å fremstå som om den favoriserer eller støtter en bestemt religion. Dette har vært aktualisert i tidligere prosesser med KRLE-faget og ført til at regelverk og praksis har blitt endret som konsekvens av EMDs rettslige avgjørelser, påpekes det i høringsnotatet.

Spørsmål

Departementet mener det er flere uklarheter i anmodningsforslaget som krever avklaring:

• • • • Hva menes med «lokale kirker»? En avgrensing til Den norske kirke vil kunne innebære usaklig forskjellsbehandling av andre kristne kirkesamfunn. Og må skolene takke ja til alle kirker som inviterer?
      • For det andre mener departementet at «Et påbud om å tilby skolegudstjenester vil innebære et brudd med prinsippet om at
        skolene selv vurderer hvilke aktiviteter de skal gjennomføre i opplæringen.»
      • For det tredje mener departementet at «skolen må kunne si nei til et tilbud dersom den mener at innretningen eller innholdet i det lokale opplegget ikke oppleves som
        hensiktsmessig for å nå målene i læreplanverket. Skolene må selv kunne ta den konkrete beslutningen om hvem som skal gis adgang til å møte elevene i skoletiden.»

    Høringsfristen er 6. januar 2027.