HÅLOGALAND: Nordreisa menighet er en del av Nord-Troms prosti, hvor det er uenighet om kvinners prestetjeneste. FOTO: REIDUN KYDLAND/WIKIMEDIA COMMONS

Geistliges misforståtte rettighetskamp

KOMMENTAR Ønsker toneangivende deler av Den norske kirke virkelig å framstå som mest av alt en fagforening, og dens presteviede ansatte som lite annet enn rettighetskjempende lønnstreller?

Jeg har tenkt tanken lenge, og nyheten torsdag ettermiddag var den berømte dråpen: Geir Arne Solum har sagt opp stillingen som prost i Nord-Troms etter 38 dager i jobben. Vårt Land skriver om en e-post fra bispedømmets administrasjon hvor det kommer fram at Solum «har funnet situasjonen så krevende at han vil avslutte sin rolle som prost i Nord-Troms».

Øystein Pettersen i Den luthersk læstadianske menighet sier til avisen at de var takknemlige da Solum fikk stillingen. Han tror grunnen til at prosten slutter, er «den mottakelsen han fikk av de styrende i kirken». Flertallet i menighetsrådet i Nordreisa var eksempelvis imot at Solum skulle bli prost.

Konservativ

Den avtroppende prosten har i skrivende stund ikke selv kommentert oppsigelsen – ut over setningen i den nevnte e-posten.

Geir Arne Solum omtales som teologisk konservativ. Slik Øystein Pettersen ser det, er stridens kjerne spørsmålet om kvinnelige prester og synet på likekjønnede ekteskap. I april 2016 var Geir Arne Solum en av 256 ordinerte prester i Den norske kirke (DNK) som underskrev «erklæring om kirkens situasjon«, der de fastholdt det som fortsatt er den verdensvide kirkes syn på ekteskapet som å være mellom én mann og én kvinne.

Læstadianere

I Hålogaland bispedømme (Troms og Finnmark) utgjør den læstadianske bevegelsen enkelte steder en stor del av menighetene i DNK. I 2019 siterte Vårt Land biskop i Hålogaland, Olav Øygard, indirekte på at «den nord-norske kirken står på skuldrene til den læstadianske bevegelsen. – Med det mener jeg at den har betydd enormt mye for kristne miljø i nord i flere generasjoner, utdypet Øygard.

Læstadianerne er imot kvinnelig prestetjeneste og likekjønnet ekteskap.

Strid

I det nordligste bispedømmet, eksempelvis i det aktuelle Nord-Troms prosti, skjer det at pårørende ber om å få en mannlig prest ved begravelser. I tillegg er det slik at enkelte menigheter i Hålogaland – i mangel på andre egnede steder – leier gudshus, blant annet eid av Norges samemisjon, med klausuler som innebærer at kvinner ikke får forrette gudstjenester og foreta kirkelige handlinger der. Reglene rammer også mannlige prester som har et liberalt samlivssyn.

Begge disse forholdene har falt taleføre personer i DNK i nord tungt for brystet. Og da bispedømmerådet ikke uttalte seg så klart imot de to tingene som et utvalg (LIM-utvalget) ønsket, ble det bråk. Diskusjonen har nettopp foregått i den tiden Geir Arne Solum har vært prost.

Krav

26. april rykket eksempelvis

10. mai var Åpen folkekirkes medlemmer av bispedømmerådet tilsvarende ute i Vårt Land og krevde at rådet måtte behandle saken på nytt på møtet i juni. De mener bispedømmerådet «fredet en praksis der kvinnelige prester opplever å bli diskriminert og skjøvet til side».

Overskriften på dette innlegget skulle vise seg å være nærmest profetisk: «Kirken i nord har ingen prester å miste». Nå har de altså mistet en prost.

14. mai vedgikk to medlemmer av Norsk kvinnelige teologforening i et debattinnlegg at de går inn for yrkesforbud for – ikke navngitte – proster som på bibelsk grunnlag mener at prestetjenesten er forbeholdt menn.

2. mai var biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland selv ute på Vårt Lands debattsider: «Jeg som biskop har et ansvar for å beskytte de ansatte mot diskriminering. Det er en oppgave jeg tar veldig alvorlig», var hans hovedbudskap.

DNK er mer opptatt av at kvinnelige prester ikke skal føle seg tilsidesatt, enn å ta hensyn til sørgende som kommer til kirken for å begrave sine kjære.

Hovedbildet som framstår, er at DNK er mer opptatt av at kvinnelige prester ikke skal føle seg tilsidesatt – «diskriminert» – enn å ta hensyn til for eksempel sørgende som kommer til kirken for å begrave sine kjære. De fleste gangene får de pårørende «nei» om de ønsker en mannlig prest i stedet for en kvinnelig, kommer det fram i intervjuet med den første kvinnelige presten i Nord-Troms prosti, Julie Schjøth-Jovik i Nordreisa menighet (lenke over).

Kvinnelige prester

Ut fra det Øystein Pettersen i Den luthersk læstadianske menighet er sitert på i Vårt Land, er det rimelig å anta at avtroppende prost Geir Arne Solum er blant det som trolig er få gjenværende prester i DNK som mener Bibelen lærer at prestetjenesten er forbeholdt menn. Solum var likevel ikke blant de 45 prestene og/eller teologene som underskrev et støttebrev for Mikael Bruun. Det er i skrivende stund heller ikke klart om Solum forlater DNK.

Fagforeningshensyn og rettighetskamp har i stort monn vunnet fram i DNK på bekostning av bibeltroskap og ren menneskelighet overfor menigheten man er satt til å betjene.

Jeg mener saken i Hålogaland bispedømme tydeliggjør at fagforeningshensyn og rettighetskamp i stort monn har vunnet fram i DNK på bekostning av bibeltroskap og ren menneskelighet overfor menigheten man er satt til å betjene.

Presset ut

Bispemøtet la etter mitt syn selv grunnlag for denne situasjonen da de i 2020 vedtok at det ikke lenger skulle være (uformell) adgang for mannlige prester til å reservere seg mot samarbeid med kvinnelige kolleger. Det vokste fram kampanjer mot eksempelvis Vidar Nes Mygland, Mikael Bruun og Benjamin Bjørnsen Anda, og det ikke bare med blanke (fagforenings)våpen.

Kanskje aktivistiske prester av begge kjønn vil synes det er bedre at læstadianske og andre konservative medlemmer finner seg andre gudstjenestesteder enn DNK, bare de selv unngår å få sine følelser såret. Ifølge Øystein Pettersen har kirkesøkningen kraftig avtatt i Nordreisa.

Sykepleie-parallell 

I stedet for å «stå på krava» burde de slik innstilte prestene og deres fagforening, lytte til pensjonert kreftsykepleier Tor Jarle Larsen. I et leserinnlegg i Vårt Land 20. mars kunne han fortelle hvordan både han og flere av hans kolleger var sensitive med tanke på om en pasient ønsket å bli stelt av en sykepleier av samme kjønn.

Her er det virkelig noe å strekke seg etter for geistlige proletarer.

«Jeg har aldri følt at det har vært en diskvalifisering av meg som sykepleier, at jeg har blitt krenket eller ikke akseptert som sykepleier. Jeg har blitt glad for at jeg hadde avdekket noe som var viktig for pasienten og således kunne legge til rette for det», skrev Larsen.

Her er det virkelig noe å strekke seg etter for geistlige proletarer. Det er Gud og menigheten de er satt til å tjene. Da er det helt andre ting de burde vært opptatt av enn eventuelle sårede følelser.

FRAMNES: Den gamle gymsalen skal bygges om. FOTO: Privat

Gymsal blir klasserom i to etasjer

Den gamle gymsalen på Framnes KVGS skal bygges om til klasserom og grupperom.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), som er eid av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden, har for få klasserom.

– I dag er det en kabal med hvilke klasserom som er ledige og hvor vi skal være, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Nå skal skolen få nye klasserom og grupperom. Skolens styre har vedtatt å bygge om den gamle gymsalen.

Tidsmessig
– Vi bygger om fordi vi har tre klasserom som er i et eldre bygg og som er litt små. Vi har lyst til å kunne tilby bedre, mer tidsmessige klasserom og flere grupperom for elevene, der vi kan drive mer fleksibel undervisning. Så er det en fordel at vi får et større grunnareal hvor elevene kan oppholde seg i friminutt og pauser når det er dårlig vær, fortsetter Voster.

Bygget er 14 x 22 m og 7,2 m høyt. Det skal bli to etasjer, og det blir tre klasserom. Videre er det planer om to mindre grupperom, et større grupperom som kan brukes som medietek og et rom som kan brukes som musikkrom. I tillegg blir det toaletter. Det blir ny inngang, ny rømningsvei og litt fasadeendring.

– Det er ikke noe råflott bygg, men vi håper å få det fint.

MODELL: Her 3D-modell over endringer som vil bli gjort med fasaden til den gamle gymsalen. SKISSE: Tysseland Arkitektur AS

Fremdriftsplan
Rektor  opplyser at de har begynt å lage riggområde ute. Planlagt oppstart for ombyggingen er 3. juni.

– Endelig sluttdato har vi ikke fått, fordi hovedentreprenøren trenger litt mer tid med underleverandørene når det gjelder hvor lang tid de trenger på de ulike fasene i prosjektet. Vi tenker cirka et halvt års byggetid og håper vi er ferdige i løpet av høsten 2024, sier Voster.

Han tror det er realistisk.

– Det er ikke et kjempestort prosjekt, men det er litt omfattende og tar en del tid, fordi vi blant annet trenger ny ventilasjon og strømtilførsel som skal på plass.

Prosjektet er budsjettert til 14 millioner kroner som stort sett vil bli finansiert med oppsparte penger.

– Jeg tror styret er komfortable med finansieringsplanen som er lagt frem, sier Voster.

Enklere skolehverdag
– Hva vil denne ombyggingen bety for Framnes?

– Det betyr forhåpentligvis at vi får avviklet skoledriften enklere. Vi kan ha mindre grupper av undervisning. Det er ikke alltid like lett å få til. Vi håper at vi får skolehverdagen til å gli lettere rundt når vi får flere rom, og at vi får noen klasserom som er funksjonelle og som vi kan leve med i fremtiden.

Rektoren fremholder at ønsket er at de med ombyggingen kan møte fremtiden på en god måte.

– Vi blir mer moderne og kan møte elevene og lærerne sine behov på en bedre måte enn i dag. I forhold til fylkeskommunalt eide skoler så har ikke vi i nærheten av den økonomien som går inn i klasserom og skolebygg, men vi håper at det blir et bygg som er nøkternt, men veldig tjenlig til formålet, sier Harald Voster.

Slutten på et godt avbrekk

Helge Kleven slutter som administrasjonsleder i Indremisjonsforbundet og går tilbake til sin tidligere arbeidsgiver i barnevernet i Bergen.

Tirsdag 30. april sendte administrasjonsleder i Indremisjonsforbundet (ImF) en e-post til sine kolleger der han informerer om at han slutter i jobben og går tilbake til stilling i barnevernet i Bergen kommune. Han begynner i den nye stillingen 1. september.

– Jeg har kjent på økende iver etter å vende tilbake til tidligere arbeidsgiver. Jeg har en erfaring og kompetanse fra barnevernsfeltet som jeg tror kan komme til nytte der. Det berører meg at mange familier er i krevende livssituasjoner og kan trenge hjelp for kortere eller lengre perioder, og at barn av ulike årsaker opplever manglende omsorg. Det kjentes naturlig å ta det steget videre nå, sier Kleven til sambåndet.no.

Godt avbrekk
– Hvordan har det vært å jobbe i ImF?

– Det har vært et godt avbrekk å jobbe i ImF, med en god arbeidshverdag og meningsfulle oppgaver å gå til, og gode kolleger og inspirerende kontakt med frivillige og andre ansatte i organisasjonen. Det har jeg satt pris på.

Kleven har hatt ansvar for kontoravdelingen. Siden han begynte som administrasjonsleder 1. april 2017, har det skjedd flere endringer i ImF når det gjelder regnskap og IT. I tillegg har han også fått med seg det han beskriver som to krevende skift av datasystemer på få år.

– Totalen har medført at arbeidet på kontoravdelingen har tatt det meste av tiden, og at det har blitt mindre tid til ledelse og utviklingsarbeid, konstaterer Kleven.

Omorganisering

29. april i år publiserte avisen Vårt Land en nettartikkel (lenke krever innlogging) som omhandlet en forestående organisasjonsendring i ImF sentralt. Forslaget har vært delvis kjent internt og i organisasjonsprosessen som hele indremisjonsfamilien er inne i. Overfor Vårt Land bekreftet ImF-leder Runar Landro at dagens ledergruppe, bestående av seks personer, vil bli halvert i løpet av høsten 2024 og bestå av generalsekretær og to nye stillinger. Det er ennå ikke avgjort hvem som skal bekle de nye stillingene.

Hva betyr den forestående omorganiseringen av ImF-ledelsen for at du slutter?

– For et års tid siden pekte ny ledelse på et ønske om å se på strukturen i administrasjonen og slanke ledergruppen, noe jeg støttet. Det at denne prosessen har dratt ut i tid og ennå ikke er landet, er krevende å stå i for administrasjonen. For egen del vil jeg likevel si at dette ikke har vært avgjørende for mitt jobbskifte. Jeg tenker også at det at jeg slutter nå, gjør at ImF står friere til å finne nye folk som kan bekle den nye strukturen. Det gir organisasjonen anledning til å se kompetansebehov i lys av ny struktur.

Kvalitetsforbedring
I den nye stillingen i barnevernstjenesten i Fyllingsdalen/Laksevåg, som har cirka 60 ansatte, skal Kleven jobbe som fagrådgiver. Det innebærer at han skal gi støtte og veiledning til ansatte som jobber med spesielt vanskelige saker i barnevernet, og gjennomføre kompetansetiltak og internundervisning blant annet i lys av ny barnevernslov som kom 1. januar 2023.

– Jeg skal bidra i arbeidet med kvalitetsforbedring og internkontroll. Det er økt fokusering på kvalitetsforbedring i barnevernet. Det er det fint å kunne være med på.

Guds godhet
– Hva har vært det beste med å jobbe som administrasjonsleder i ImF?

– Det handler om å arbeide i en sammenheng der en er opptatt av at folk skal bli kjent med Jesus. Det er veldig inspirerende å se det lokale engasjementet mange plasser, og at det bygges livskraftige og varme fellesskap lokalt. Mange mennesker i sammenhengen er berørt av Guds godhet og ønsker at flere skal bli berørt av Guds godhet.

På det personlige planet har Kleven opplevd at hans kontaktflate utenfor ImF-sammenhengen begrenset seg mens han har vært ansatt i ImF.

– Det handler om den totale tidsbruken, forklarer han.

Nøkkelrolle
– Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe som administrasjonsleder i ImF?

– De årene jeg har jobbet her, har vi fått etablert gode samarbeidsstrukturer med eksterne aktører innenfor regnskap og IT-drift. Det har vært utfordrende å ha en nøkkelrolle der. Jeg har vært i randsonen av mitt kompetanseområde. Det har vært kjekt å lære nye ting og mestre noe nytt i det her. En annen utfordring har vært den økonomiske situasjonen.

– Hva tar du med deg fra ImF til jobben i barnevernet?

– Først og fremst erfaringen at det er i møte mellom mennesker at endringer skjer. Sånn er det i ImF, og sånn er det i barnevernet. En kan gjøre vedtak og beslutninger i et styrerom. Til syvende og sist er det i møte mellom mennesker at positive endringer skjer, konstaterer Helge Kleven.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

50 ÅR: Her synger Marit Stokken Berland (t.v.) og Irene Krokeide Alnes på Landssommerstevnet i Alta i juni 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Markerer 50 år på veien med evangeliet

Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes er ikke lenger ansatt i Indremisjonsforbundet, men de er fortsatt med. I år kan de feire 50 år som sangevangelister.

På Lederkonferansen i 2021 tok daværende generalsekretær Erik Furnes i ImF av seg skoene for Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes, eller bare Marit og Irene, for deres lange og tro tjeneste i organisasjonen og for evangeliet.

I år har de 50-årsjubileum som sangevangelister, og de er fortsatt med som fritidsforkynnere.

ImF Sunnmøre og kretsleder Johan Halsne har tatt initiativ til å markere Marit og Irenes 50-årsjubileum. Fredag 22. november blir det møte på Valderøy bedehus, lørdag 23. november i Straume Forum

Sunnmøre og Sotra
– Vi tenker at det er naturlig å ha en markering her på Sunnmøre i nærheten av Godøy, der de bor, sier Halsne.

I tillegg blir det en markering i Straume Forum.

– Det er også naturlig, fordi de har vært ansatt i ImF, og så startet de arbeidet som sangevangelister ute på Sotra.

Da Marit og Irene feiret 40 på veien som sangevangelister, ble det markert med stor konsert og stor turné etterpå, hvor de hadde møter på Bildøy, Fitjar, Åkrehamn, Randesund, Sandefjord, Tau, Nærbø og Flekkefjord.

Evangelisttjenesten
 Hva vil dere med markeringen?

– Det vi ønsker, er å fokusere på evangelisttjenesten. Vi tenker det er en utrolig viktig og umistelig tjeneste som må dyrkes frem igjen. Vi ønsker å gi de som har kall til evangelisttjeneste, og spesielt som sangevangelist, frimodighet i sin tjeneste. Det gjør vi ved å hedre to som har vært sangevangelister hele livet, og ved at vi inviterer med Emilie Lindberg, som er en ung sangevangelist i Norden i dag, sier Halsne.

Program
I Straume Forum blir Håkon C. Hartvedt, som har skrevet 15-20 av sangene som Marit og Irene synger, med. Sveinung Andersen blir med både i Straume Forum og på Valderøy. På Straume blir også gruppa Selah med. Musikklinjen på Bildøy Bibelskole er invitert, og Valderøy-kvartetten og Arild Berstad blir også med.

Halsne forteller videre at programmet vil være slik at Marit og Irene plukker ut 16 sanger på sitt repertoar som skal synges de to kveldene. De skal bidrar litt, men i de fleste tilfeller er det de andre sangerne som er med, som skal synge sangene Marit og Irene har plukket ut.

Kollekten som blir samlet inn, skal gå uavkortet til evangelisttjeneste i ImF generelt.

Sekulariserte nordmenn
 Hva tenker du når det gjelder evangelisering og evangelisttjenesten i dag, med tanke på å formidle evangeliet til sekulariserte nordmenn og i dagens samfunn?

– Jeg tenker at fortsatt, og nå snakker jeg litt ut fra erfaring også, er det slik at sangevangelisten evner å nå sekulariserte nordmenn, fordi selv sekulariserte nordmenn liker sang og musikk. Og mange sekulariserte nordmenn liker også den sang- og musikkstilen som sangevangelistene har, som ofte er country og gospeldrive og litt vise og salme, sier Johan Halsne.

TILSKOT: Møre barne- og ungdomsskule Ålesund kan fortsetje som før etter at regjeringa kompenserer friskulane med 484 millionar kroner. FOTO: Sambåndet arkiv

Regjeringa gir tilbake til friskulane

Etter kraftige protestar foreslår regjeringa endringar i tilskotet til friskulane. Det betyr at mellom andre Møre barne- og ungdomsskule i Ålesund ikkje må leggja ned trinn.

Nrk.no/sorlandet/ melder 7.–8. mai at regjeringa vil kompensera friskulane med 484 millionar kroner.

– Vi er glade for at regjeringa rettar opp kuttet frå i fjor haust, og at nesten alle pengane kjem tilbake. Samtidig er dette pengar vi trudde vi hadde og som blei tatt ifrå oss, så nokon kraftig jubel i taket er det ikkje, seier fungerande generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Helge Vatne, til nrk.no/sorlandet/.

Ny tilskotsmodell
Støre-regjeringas forslag til statsbudsjett blei lagt fram 6. oktober i fjor. Der er det presentert ein ny tilskotsmodell for friskular med tilbod frå 1. til 10. trinn. Den tidlegare modellen gav høg tilskotssats for dei første 42 elevane både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, for å kompensere for høgare kostnadar og smådriftsulemper knyta til klassestørleik og fleire klassetrinn.

Den nye modellen innebar eit kutt i tilskota til friskular med 515 millionar over fem år, noko som ville ramma rundt 150 kombinerte barne- og ungdomsskular. Blant desse er 57 medlemmer i Kristne friskolers forbund (KFF), og fleire av desse igjen er heilt eller delvis eigd av indremisjonsfamilien. Forslaget førte til store demonstrasjonar over heile landet.

TILSKOTSMODELL: Regjeringa sitt forslag i statsbudsjettet for 2024 førte til store protestar. Her tar den nye kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun (Ap), imot underskrifter. FOTO: ANJA JOHANSEN

Håp

I nr. 4/24, som kom ut 2. mai, skreiv Sambåndet at friskuleorganisasjonane hadde håp om positive endringar i regjeringa sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som blir lagt fram 14. mai. Det NRK kunne melda 7. mai, er ein lekkassje frå budsjettet.

9. april i år skreiv sambåndet.no om ein rapport som Kunnskapsdepartementet la fram den dagen. Her står det at kunnskapsgrunnlaget «Indikerer (…) smådriftsulemper i små kombinerte skoler», i tråd med det friskuleorganisasjonane har halde fram.

Dette er det nye

På heimesida si forklarar KFF det nye frå regjeringa slik: «Regjeringen har valgt å holde på en modell for tilskuddsberegning hvor høy sats kun gis til de 45 første elevene samlet ved en kombinert skole. Men for å rette opp skjevheten dette gir, har de innført to korreksjoner:
– alle elever i kombinerte skoler får ungdomsskolesats
– alle kombinerte skoler med mer enn 45 elever, får et ekstra ‘kombinertskoletillegg’ for elev nr. 46 til 90.

(…)

I tillegg er det gjort endring i forholdet mellom ungdomsskolesats og barnetrinnsats. Ungdomsskolesatsen økes med 6%, mens barnetrinnsatsen går ned 3%.»

Møre
Det at regjeringa har gått vekk frå det opphavelege forslaget, gjer at mellom andre Møre barne- ungdomsskule Ålesund, som er eigd av ImF Sunnmøre, ikkje må leggje ned tilbodet til barneskuleelevane. Sidan dei er ein kombinert barne- og ungdomsskule, stod dei i fare for miste 5 millionar kroner.

– Vi kan halde fram slik vi hadde planlagt, og det skulle berre mangle. Det var eit sjokk som kom over oss då. No har styresmaktene brukt tal og kunnskap som bakgrunn for å gjere ei god vurdering, seier rektor Øystein Engås til nrk.no/mr/.

Utviding
Skulens nybygg sto ferdig hausten 2020 og det var også då at skulen starta barnetrinnet. Den 21. september 2023 fortalde rektor til samåndet.no at andreetasjen i nybygget snart var klar til å tas i bruk. Det første året tok dei opp barn i 1.–2. klasse, og i fjor utvida dei til 1.–5. klasse. I dag har skulen 170, og Engås reknar med at dei vil ha 260 elevar når dei har heilt full skule.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

JUBILEUM: 27. juni 2024 er det 60 år siden leirstedet Ognatun åpnet dørene. FOTO: PETTER OLSEN

Et sted for modning og utrustning i 60 år

For 60 år siden fikk ImF Rogaland en tomt på Ogna gratis av grunneier for å bygge leirsted, et sted for å samle barn og unge til bibelopplæring og aktiviteter.

Den siste uken i mai skal ImF Rogaland feire 60-årsdagen til kretsens leirsted, Ognatun. Leirstedet åpnet den 27. juni 1964. De fleste av leirstedene til kretsene i  Indremisjonsforbundet (ImF) er bygd i løpet av 60-tallet. Brusdalsheimen ble bygd i 1960, Kvinatun ble bygd samme år som Ognatun, Raknestunet kom 1965, Brandøy i 1966 og Fjell-Ly i 1967.

– Før byggingen av leirsted på 60-tallet reiste man rundt til ulike bygder og leide lokaler for å ha leir. Nå så man et behov for å ha et eget leirsted, og at det kunne være tjenlig i arbeidet, forklarer fungerende kretsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Kretsen så på tomt til leirsted. Så fikk de en tomt på Ogna, nord for Sirevåg. Den fikk de gratis av grunneier.

– Et eventyr
– Hvordan har utviklingen for Ognatun vært disse 60 årene?

– Utviklingen har vært som et eventyr, sier Slettebø og tenker da først på den bygningsmessige utviklingen.

– Vi har bygd nye bygg og pusset opp de eldste, sånn at vi nå står veldig godt rustet med en stor og tjenlig bygningsmasse. Den er vi veldig takknemlige for, og vi er takknemlige for den store dugnadsånden som misjonsfolket har vist.

Slettebø uttrykker også takknemlighet overfor vertskommunen Hå, som han beskriver som en velvillig kommune som har støttet leirstedet.

UTVIKLING: Det øverste bygget er del av den bygningsmessige utviklingen på Ognatun. FOTO: PETTER OLSEN

Arbeidsredskap
– Når det gjelder programmet, så startet det med bibelsamling og møte og aktiviteter av ulike slag. Det er konseptet, og det fungerte 1964, og det fungerer i 2024. Det har vært et flott arbeidsredskap som har nådd barn og unge med evangeliet i 60 år, fastslår Slettebø.

Men også når det gjelder aktiviteter, har det vært endringer. Det har kommet mer utleie av Ognatun til forsamlingsweekender, konfirmasjoner, bryllup og feiring av runde dager. De siste to-tre årene har skoler hatt leirskole, og vår og høst er det en del skoleturer.

– Jeg synes det er kjekt når folk vil bruke plassen og vi er glade for det, sier Slettebø.

Modning
– Hvilken betydning har Ognatun hatt?

– Det har betydd veldig mye. Det er det ikke tvil om. Når vi snakker med folk, så er det mange som sier: «Vi var på leir i barndommen og ungdommen.» Det er mange som har fått hjelp til å ta et bevisst valg om å følge Jesus og å modnes som kristne gjennom leirarbeidet.

Videre nevner Slettebø alle de som har vært med som ledere på leir.

– Det er utrolig mange som har fått modnes i tjeneste gjennom leirarbeidet. Det er også en viktig side av leirarbeidet at lederne får lederutvikling og bli utrustet og opplært til videre tjeneste i livet.

I jubileumsuken blir det Ognatunkafé, jubileumsfest, åpen dag og markedsdag og søndagsbuffét med jubileumskake.

KVINESDAL: Kvinatun på Kvinlog er også 60 år i år. Det eies av ImF Sør. FOTO: PETTER OLSEN

Kvinatun
Kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør opplyser til sambåndet.no at de vil markere at Kvinatun er 60 år med familiedag siste søndag i mai og juleavslutning første fredag i desember.

– Vi kjenner på en veldig takknemlighet for alle foreldre som sender ungene på leir, og vi er veldig glade for å få lov å få stå i denne sammenhengen. Jeg tror at det har en viktig funksjon i arbeidet vårt å ha en leirplass og en misjonssenter som Ognatun har blitt, sier Terje Slettebø i ImF Rogaland.

BERGEN: ImF har pusset opp bedehuset Betania Laksevåg for om lag 5 millioner kroner. FOTO: PETTER OLSEN

Venter med salget av Betania Laksevåg

ImF-styret takket fredag kveld nei til et bud som var kommet inn på kjøp av bedehuset Betania Laksevåg.

Publisert lørdag 04. mai 2024 kl. 11.12.

«Vedørende salg av Betania Laksevåg forelå det til ImF-styrets møte 03.05. ikke et tilbud styret fant det forsvarlig å gi et positivt tilsvar», heter det i en pressemelding som sambåndet.no har mottatt.

«Salgsprosessen vil dermed fortsette, og vi er positive til at vi innen kort tid vil kunne lande et salg som oppfyller opprinnelige giveres ønske om at drift av Betania Laksevåg fortsatt skal ivaretas av kristne aktører», heter det til slutt i den korte meldingen.

Gjeld

Sambåndet har valgt å ikke skrive hvem som har vært i samtaler om kjøp. Det er imidlertid kjent at taksten på bedehusbygget er på 11,5 millioner kroner.

Det som også er kjent, er at ImF har behov for å selge eiendom for å redusere gjeld. Innen 15. juli må forbundet betale ned 15 millioner kroner på lånet på 40 millioner som er tatt opp for å finansiere byggeprosjektet knyttet til Sjøholt folkehøgskole.

Gave

ImF overtok bedehuset Betania Laksevåg 1. januar 2011. Bygget ble gitt som en gave fra foreningen Laksevåg Indremisjon. Ved et eventuelt videresalg hadde foreningen et ønske om at «misjonsformål» skulle prioriteres.

ImF har pusset opp bygget for om lag fem millioner kroner i forbindelse med utleie av studenthybler.

TØMMESTASJON: Emil Krakeli viser hvor campinggjestene kan tømme gråvann og toalettkassett og fylle på ferskvann. FOTO: PETTER OLSEN

Camping på misjonsmark

Nordmøre og Romsdal Indremisjon vil utvikle overnattingstilbudet sitt og tilbyr nå også muligheten for å bo gratis på Frænabu i sommer mot å ta ansvar for romutleie og campingplass. 

HUSTADVIKA: Frænabu kurs- og misjonssenter ligger i Farstad i Hustadvika kommune i Romsdal. Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) har vært eier siden 2004 og har sitt kontor her. I tillegg til utleie av rom i flere bygg satser NRI også på camping på eiendommen. 

– Vi merker opp 22 nummererte plasser for campingvogner og bobiler, forteller kretsleder Ole Christian Martinsen og dugnadsgeneral Emil Krakeli til Sambåndet, som er innom i september 2023. 

Utvide 

Eiendommen ligger landlig til i Farstadvegen med utsikt blant annet over Hostadvatnet, som for øvrig har mye ørret. Kretsen vil jobbe opp mot NHO Reiseliv for å få anledning til å sette opp skilt om campingplassen langs fylkesveien. 

I tillegg til de 22 plassene på grassletta er det også mulig å bruke en del av en gruslagt plass på eiendommen. 

– Planen er å utvide campingarealet mot vest, forteller Emil Krakeli, som har tatt et frivillig ansvar for campingplassen. 

ELEKTRISK: De 22 plassene for bobil og campingvogn har strømtilkobling. FOTO: PETTER OLSEN

Strøm

For de som måtte være bekymret for å sette seg fast med campingvogn eller bobil når det er fuktig, beroliger han med at gresset har fast underlag. 

– Campingen ligger på et utfyllingsareal etter at nivået på Hostadvatnet ble senket, forteller Krakeli.  

Alle de oppmerkede plassene har mulighet for strømtilknytning, et arbeid som for øvrig er gjort på dugnad. 

– Det er en selvbetjent camping, sier dugnadsgeneralen. Skilt opplyser om priser og betalingsløsninger. 

Det er mulighet for å tømme gråvann og toalettkassett og å fylle på ferskvann. Det campingtekniske er dermed ivaretatt. 

FISKE: Frænabu har idylliske Hostadvatnet som nærmeste nabo. Her er det godt ørretfiske. FOTO: PETTER OLSEN

Aktiviteter  

– Vi er også behjelpelig om noen ønsker å knytte seg til trådløst internett, bekrefter Emil Krakeli. 

Vil campinggjestene ha en mer aktiv ferie, bobler både kretsleder og dugnadsgeneral over av forslag om opplevelser i kort kjøreavstand.  

– Eksempelvis ligger Atlanterhavsvegen bare 15 minutters kjøring unna, påpeker Ole Christian Martinsen. 

Rom

Nytt av året er at kretsen tilbyr gratis bolig på Frænabu dersom man kan tenke seg å ta et dugnadsansvar for romutleie og campingplass én eller flere uker i juli. 

For man kan altså også leie overnatting med fast tak over hodet. Frænabu kurs- og misjonssenter har om lag 80 sengeplasser. I hovedbygningen i den ene enden av eiendommen er det blant annet åtte rom som er tilrettelagt for folk med nedsatt funksjonsevne, og det er 13 nye dobbeltrom med bad. I den andre enden finnes Nygårdsstova som fungerer som en leilighet. 

LEIE: Frænabu kurs- og misjonssenter har om lag 80 sengeplasser. FOTO: PETTER OLSEN

Klossen

Det kanskje mest spesielle bygget er det som ligger i midten og kalles «Klossen». Dette betongbygget fra 1984 var opprinnelig en hestestall. Det var planlagt rehabiliteringsbasseng der, men det ble det aldri noe av. Bygget ble totalrenovert i 2016. Alt gjort på dugnad.  

Blant annet er det lagt gulv over det som var tenkt som basseng, og NRI har dermed fått en 280 kvadratmeter stor aktivitetssal. Flere andre rom er også innredet. I øverste etasje har kretsen sine kontorer. 

FEST: – Festen samler 300-400 damer. Det sier noe om at der er et behov. Damer vil komme sammen, konstaterer Anja Ulveseth Heggen.. Her fra kvinnefesten 2022. FOTO: Brit Rønningen

Kvinnefest uten agenda

Tirsdag ønsker Anja Ulveseth Heggen velkommen til kvinnefest, et arrangement som først og fremst handler om å samle kvinner til fellesskap, påfyll og inspirasjon.

– Kvinnefesten har lange tradisjoner. Før kalte de det kvinnestevne, og det startet for over 50 år siden på bibelskolen i C. Sundts gate. Da gikk det over en helg. Så gikk en gradvis over til kvinnefest og en kveld i året, forteller daglig leder Anja Ulveseth Heggen i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Den 30. april kan komiteen igjen invitere til kvinnefest på Bildøy Bibelskole. Arrangører er ImF i samarbeid med ImF Midthordland, Bergens Indremisjon, Nordhordland Indremisjon og Bildøy Bibelskole. Ulveseth Heggen har vært med på å organisere festen. Årets tema er «Kraften i det kristne fellesskapet», og kommentator i Dagen, Sofie Braut, er taler.

Modig og tydelig
– Hvorfor har dere valgt akkurat det temaet?

– Sofie kom selv med forslag til tema, og vi synes det er et flott tema å fokusere på når vi samles. Vi kristne trenger å stå sammen i fellesskap.

– Hvorfor har dere invitert Sofie Braut til å være taler?

– Hun er dyktig, fornuftig og argumenterer godt, og hun er en tydelig og modig stemme i en tid som undergraver det radikale i Bibelen. Hun er frimodig og passer godt inn i settingen som kvinnefesten er. Så har hun en personlighet som ikke fremhever seg selv, men som tar Bibelen og Guds ord på alvor. Det er en dame etter vårt hjerte.

Fellesskap på tvers
– Hvorfor kvinnefest?
– Det skjer noe når kvinner kommer sammen og kjenner på fellesskap på tvers av organisasjonstilknyting, alder og sterk og svak tro. Bare noe så enkelt som å spise et måltid sammen uten at en først har stått på kjøkkenet, betyr noe.

På spørsmål om kvinnefesten også handler om det å være kristen kvinne – relatert til det å være kristen mann, som lærer Jarle Mong tok opp på et seminar på ImFs lederkonferanse i fjor – understeker Ulveseth Heggen at dette er noe annet.

– Vi har ikke noen agenda. Vi skal ha fest med god mat og godt innhold. Vi skal ha det kjekt sammen og få påfyll og inspirasjon som vi kan ta med når vi reiser hjem. Det skal være lave skuldre, sier Ulveseth Heggen.

Behov
– Handler kvinnefesten om å være kristen kvinne eller om å samle kristne kvinner?

– Kriteriet er at en er kvinne, ikke at en er kristen. Du trenger ikke være kristen, men det er et kristent arrangement. Det handler om at kvinner står sammen, og at vi er mange og kan gi hverandre frimodighet i den hverdagen den enkelte står i.

– Hva tenker du om behovet for kvinnefesten?

– Festen samler 300-400 damer. Det sier noe om at der er et behov. Damer vil komme sammen, konstaterer Anja Ulveseth Heggen.

OVERGANG: 1. august går Reidar Røyland (t.v.) frå å sitja i kretsstyret til å bli kretsleiar i ImF Rogaland i eitt år. Han løyser av Torgeir Lauvås, som no blir pastor på heiltid. FOTO: TERJE SLETTEBØ

Ny leiing i ImF Rogaland

Først Terje Slettebø og deretter Reidar Røyland tar over stafettpinnen etter Torgeir Lauvås som kretsleiar i ImF Rogaland.

9. juni i fjor kunne sambåndet.no melda at Torgeir Lauvås var tilsett i full stilling som pastor i forsamlinga Fredheim Arena i Sandnes frå 1. oktober 2023. Samtidig vart det opplyst at Lauvås ville bli leigd tilbake til ImF Rogaland i 50 prosent stilling fram til kretsårsmøtet i 2024.

Engasjement

Årsmøtet var 23. april, og her vart det markert at Torgeir Lauvås sluttar som kretsleiar etter 15 år i stillinga. Formelt skjer det etter at arbeidsdagen 30. april er slutt.

Kretsstyret hadde overgangen klar. Frå 1. mai blir administrasjonsleiar Terje Slettebø kretsleiar i ein periode på tre månader. Så, frå 1. august, går Reidar Røyland inn i eit engasjement på eitt år som kretsleiar i 50 prosent.

– Kretsstyret er i dialog med folk med tanke på permanent kretsleiar frå 1. august 2025, seier Torgeir Lauvås til sambåndet.no.

Nettverk

Reidar Røyland sit i dag i kretsstyret for ImF Rogaland, men trer ut at det vervet frå 1. august. Frå hausten av reduserer Terje Slettebø elles til 80 prosent stilling i kretsen og går inn i 20 prosent stilling i forsamlinga Inn-kyrkja på Lye.

Slettebø og Røyland skal leia kretsen i ein periode med start på ein endringsprosess der ImF Rogaland går frå krets til nettverk. I år er det meininga å etablera to støttenettverk – for krets- og nasjonaldrift og for leirarbeid og drift av Ognatun.

I tillegg skal det etablerast to «vanlege» nettverk der eitt kan leiast av kretsleiaren. I 2025 skal det opprettast inntil tre nettverk til og veljast eit kretsråd. I 2026 skal det leggjast fram forslag til kretsårsmøtet om nye lovar for ImF Rogaland som er tilpassa den nye modellen.

Les meir i Sambåndet nr. 04/24, som kjem ut tysdag 30. april.

INNLEIE: ImF-eide KVS Lyngdal har vært under tilsyn av Utdanningsdirektoratet siden oktober i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Avslutter tilsyn med KVS Lyngdal

Utdanningsdirektoratet avslutter ett tilsyn med ImF-eide KVS Lyngdal, men har allerede varslet en ny tilsynssak.

Publisert 23. april 2024 kl. 17.30.

23. februar offentliggjorde Utdanningsdirektoratet (Udir) en tilsynsrapport som ble omtalt av Dagen samme dag. Tema for tilsynet var dokumentasjonskrav tilknyttet skolens «handel med nærstående». Sambåndet skrev om dette i nr. 3/24.

Nå kan vi melde at Udir, i brev av 17. april, opplyser at de er fornøyd med skolestyrets svar og lukker tilsynet.

KVS Drift

Den videregående skolen har siden 2019 leid inn servicepersonell fra selskapet KVS Drift AS. Det dreier seg om kjøkken, renhold, vaktmester-, kontor- og IKT-tjenester og gårds- og internatmedarbeidere. KVS Drift er heleid av skoleeier ImF og dermed «nærstående». I 2022 utgjorde denne handelen 15,3 millioner kroner, går det fram av tilsynsrapporten. 

Om sommeren arrangeres det som kjent både bibelcamp og fotballcup på området. Da leies driftsselskapet inn for å stå for renhold og matlaging. Dermed unngås permittering og uønsket deltid blant ansatte, og resten av året leies servicepersonellet ut til skolen.  

Statstilskudd

Skolen mottar statstilskudd, og skolestyret skal hvert år fatte et vedtak om at bruk av statlige penger til handel med nærstående kommer elevene til gode og er en rasjonell måte å anskaffe tjenester på. Dette skal så langt som mulig dokumenteres med priser fra uavhengige tilbydere. Udir påpeker at skolestyret ikke har gjort et slikt vedtak hvert år og er heller ikke fornøyd med den innsendte dokumentasjonen. Rektor Ståle Andersen har erkjent at det er gjort for dårlig arbeid her. 

Skolestyret har sendt inn svar i to omganger. Den første omtalte Sambåndet i nr. 3/24. Det kom senere fram at Udir ikke var fullt ut fornøyd med det svaret.

Ny avtale

Men etter å ha mottatt dokumentasjonen i runde to, er Udir tilfreds med at innleien fra KVS Drift AS av de nevnte yrkesgruppene er gjort på markedsmessige vilkår. Skolen har inngått en ny avtale med KVS Drift AS datert 13. mars. I møte 10. april har skolestyret i tillegg redegjort for at de «straks skal revurdere avtalen dersom det blir større endringer i behov for innleid arbeidskraft». All handel med nærstående skal i tillegg vurderes flere ganger i året.

– Basert på styrets redegjørelse og erklæring legger vi til grunn at dere har rettet forholdene, konkluderer saksbehandlerne i Udir.

Tilsyn to

I tilsynsrapporten av 20. februar varsler Udir at de senere vil åpne en ny tilsynssak «basert på opplysninger som har kommet fram i dette tilsynet», som det står i rapporten. I det nye tilsynet vil Udir vurdere «om skolens innleie av personell og bokføringen av denne innleien, har vært i tråd med privatskoleloven og økonomiforskriften». De vil også se på «om skolens drift av tilleggsvirksomheter er i tråd med regelverket».