HISTORIE-KVELD: John-Inge Rolfsnes bidrog med eigne songar. FOTO: KJETIL FYLLINGEN

Vil gi nye artistar ein scene

Elvis, Cash og Dylan – alle bar på ei tru som sjeldan blir snakka om. No vil både forfattar Olav Solvang og arrangørane i Lyd løfta fram historia – og gi plass til nye stemmer.

Tekst og foto: Kjetil Fyllingen

STORD: Onsdag kveld 15. april var det fullt av engasjement på Leirvik bedehus då Olav Solvang heldt kåseri om den kristne populærmusikken si historie (sjå saka over). Bak arrangementet stod musikklubben Lyd – ein gjeng som ikkje berre vil sjå bakover, men også framover.

– Lyd er ein musikklubb og konsertarrangør som ønskjer å løfta fram artistar som kanskje ikkje har så lett for å finna ei scene, seier John-Inge Rolfsnes.

Gir plass

Rolfsnes fortel at dei ser eit tydeleg behov:

– Det er mange som driv med musikk og drøymer om å koma seg opp og fram, men som ikkje slepp til på ordinære konsertscener, fordi dei ikkje er kjende nok eller manglar referansar.

Han meiner kvaliteten ofte er der – men at scenen manglar.

– Me opplever at det er mange artistar som leverer høg kvalitet, men som likevel strevar med å koma seg rundt. Som klubb ønskjer Lyd å vere eit bidrag inn i dette biletet.

Nesten gløymd

Den same tanken ligg bak valet om å invitera Olav Solvang til Stord. Solvang har skrive to bøker om kristen populærmusikk – eit felt Rolfsnes meiner er altfor lite synleg.

– Den kristne populærmusikken si historie er svært underkommunisert. Ein finn lite om dette i vanleg musikkhistorie, seier han.

Sterk respons

Responsen på bøkene til Solvang har ikkje berre kome frå kristne lesarar.

– Eg spurde Olav om han har fått merksemd utanfor kristne krinsar. Svaret var eit tydeleg «ja», seier Rolfsnes.

Han peikar mellom anna på omtale i Dagens Næringsliv og gode meldingar i fleire aviser.

– Han opplevde faktisk å få betre omtale der enn i kristne miljø, fortel Rolfsnes.

Ein kveld som trefte

For arrangørane i Lyd vart kvelden akkurat det dei håpa på.

– Eg opplevde dette som ein veldig fin kveld med eit engasjert publikum. Olav selde mange bøker og sa etterpå at han opplevde publikum som svært interesserte i temaet, seier John-Inge Rolfsnes.

MUSIKK: Tidlegare kulturjournalist i Vårt Land, Olav Solvang (t.h.), snakka om kristentrua til kjende songarar. Her saman med arrangør John-Inge Rolfsnes i musikklubben Lyd. FOTO: FOTO: KJETIL FYLLINGEN

Løftar fram den gløymde historia om kristen populærmusikk

Elvis Presley, Johnny Cash, Bob Dylan og Cliff Richard. Dei er verdskjende artistar, men ifølgje forfattar og tidlegare kulturjournalist Olav Solvang er ein viktig del av historia deira blitt altfor lite fortald: den kristne trua.

Tekst og foto: Kjetil Fyllingen

STORD: Onsdag kveld 15. april gjesta Solvang Leirvik bedehus på Stord, der han heldt kåseri om dei to bøkene sine «Rytmer rett i hjertet – en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge» og «Over stjernene – 208 artister om den kristne troen». Arrangementet var i regi av musikklubben Lyd (sjå eiga sak).

– For meg har dette vore ei veldig viktig historie. Eg er veldig interessert i musikk, i alle moglege former. Då eg vaks opp, var det ikkje så mykje kristen populærmusikk, men så byrja det sakte, men sikkert å koma meir, sa Solvang til dei frammøtte.

Frå kjellar til bok

Solvang fortalde at bokprosjektet heilt konkret starta heime i kjellaren, mellom plater og CD-ar samla gjennom fleire tiår.

– Kona mi Astrid kom ned og sa: «Kva skal de gjera med alt dette når denne historia går tapt?» Då sa ho at eg måtte skriva bok om det. For den kristne populærmusikken var jo ikkje dokumentert i bokform, fortalde han.

Det som først var tenkt å bli ei bok på 200 sider, vaks til eit langt større prosjekt.

– Historia var så stor og så spennande at eg måtte kutta 200 sider og likevel enda på 650, sa han om den første boka.

Kristen påverknad

Gjennom kåseriet la Solvang vekt på kor stor påverknad kristen tru og gospelmusikk har hatt på populærmusikken, både internasjonalt og i Norge.

Han drog linjene tilbake til 1950-talet og peika mellom anna på korleis Elvis Presley, Johnny Cash, Jerry Lee Lewis og Carl Perkins alle hadde røter i kristne miljø.

– Dei som påstår at rock’n’roll var djevelens musikk, tek feil. Det var pinsevenene sin musikk, sa Solvang til latter frå salen.

– Underkommunisert historie

Han viste også korleis artistar som Johnny Cash, Cliff Richard, Bob Dylan og fleire andre har vore opne om tru, omvending og korleis kristendommen har forma både livet og musikken deira.

– Dette er historier som har hatt stor betydning for mange menneske og for norsk populærmusikk, men som dessverre er blitt underkommuniserte, sa Solvang.

RYTMISK: Ifølgje Olav Solvang var Aage Samuelsen (1915-1987) ein av dei aller første i Norge som tok i bruk rytmisk musikk i kristen samanheng. FOTO: KJETIL FYLLINGEN

Tidleg ute

Ein stor del av kvelden handla om den norske historia. Solvang løfta fram pionerar som Aage Samuelsen og Arvid Vangberg, og vidare utvikling gjennom ungdomskor, Tensing-rørsla og kristne artistar og band på 1970- og 80-talet.

Aage Samuelsen grunnla pinseretninga Maran Ata (betyr «Vår Herre kommer»). Olav Solvang skildra Samuelsen som ein av dei aller første i Norge som tok i bruk rytmisk musikk i kristen samanheng.

– Han var tidleg ute og skreiv den eine kristne, rytmiske songen etter den andre, sa Solvang.

Han peika også på korleis mykje av denne musikken lenge møtte motstand i kristne miljø, sjølv om fleire av songane sidan har fått ein sjølvsagd plass i norsk kristen songtradisjon.

KJENTE: Flekkerøyguttene og Egil & Arne var andre songarar Olav Solvang var inne på. FOTO: KJETIL FYLLINGEN. Montasje: Sambåndet

Ville dokumentera

For Solvang har arbeidet med bøkene handla om meir enn musikkinteresse. Det har også handla om å ta vare på ei viktig kulturhistorie.

– For meg har det vore sentralt både å få dokumentert ein viktig del av musikkhistoria, men også den kristne musikkhistoria, sa han.

Kvelden på Leirvik bedehus baud både på forteljingar, musikkeksempel og personlege refleksjonar frå ein mann som gjennom fleire tiår har følgt feltet tett – både som journalist, samlar og forfattar.

Og bodskapen hans var klar: Historia om kristen populærmusikk er langt større, rikare og viktigare enn mange er klar over.

RESPEKT: Jarle Haugland sier at arven skal forvaltes med stor respekt. FOTO: TRO & Medier

Har fått oversikt over arv

Kontantbeløpet i arven som ImF har fått, viser seg å være nesten seks ganger høyere enn det som hittil har vært kjent.

ImF-ledelsen har nå fått full oversikt over verdiene i arven som kom fra en 92 år gammel ugift mann fra Kristiansand. Det viser seg at kontantbeløpet er på 5,8 millioner kroner. Disse pengene har ImF nå fått inn på konto.

Sist Sambåndet skrev om arven, var i nr. 1/26, som kom ut 21. mars. Det kjente beløpet da var på 1,1 millioner kroner, men en hadde indikasjoner på at verdiene var høyere.

Ikke dagligdags

– Dette er et veldig stort beløp for oss, og det er ikke dagligdags å få en slik økonomisk hjelp på veien, sier generalsekretær Jarle Haugland i ImF og fortsetter:

– En blir litt målløs. Her er det noen som hadde så stort hjerte for indremisjonsarbeidet at de valgte å gi det videre til kommende generasjoner gjennom ImF. Det er enormt inspirerende, og det utfordrer oss til å forvalte arven på en god måte.

Brødrepar

Det hører med til historien at arven egentlig er fra et brødrepar. De avtalte at den av dem som levde lengst, skulle arve den andre. I 1991 skrev de i testamentet at verdiene så til slutt skulle gå til «Det vestlandske indremisjonsforbund», ImF i dag.

– Dette var et valg begge brødrene tok. De har spart og tjent opp disse verdiene, og så gir de det fra seg. Det må vi forvalte med stor respekt, både med tanke på dem og på misjonsoppdraget, understreker Haugland.

Leilighet

I tillegg til kontantene inneholdt arven som kjent også en leilighet sentralt i Kristiansand. Denne er nå i ferd med å bli annonsert for salg, med en prisantydning på 7,5 millioner kroner.

Det antyder en totalverdi av arven på om lag 13 millioner kroner.

Utvalg

Når det gjelder forvaltningen av dette, opplyser generalsekretæren at ImF-styret har besluttet å sette ned et utvalg bestående av kompetente personer i indremisjonsfamilien. Disse skal gi ledelse og styre råd.

– Det vi i utgangspunktet kan tenke om bruken, er eksempelvis å bedre likviditeten og betale ned på lån, samt fondssparing og eventuelt også vurdere om det er rom og behov for økt satsing i arbeidet, utdyper Haugland.

Drift

Om økt satsing sier han at det eventuelt må skje med varsomhet, ettersom driftsunderskuddet jo ikke endres av det faktum at forbundet har mottatt en arv.

ImF trenger ikke lenger å bruke av dyr kassakreditt for å betale lønn og løpende utgifter.

– Vi har fortsatt betydelig gjeld. Men det er gjort et stort arbeid fra tidligere ledelse på å redusere gjeldsbelastningen, og arven vil bidra til å bedre det bildet, sier Haugland.

Gaver

Når det gjelder driften, påpeker generalsekretæren at ImF har behov for å øke givertjenesten, primært gjennom faste givere.

– Det å være et stort fellesskap gjør at vi gjennom ordningen Gaver med skattefradrag (FGS) kan invitere folk til å gi litt månedlig. Den sunne økonomien kommer av at mange gir litt, resonnerer Jarle Haugland.

FRA JAKOBSELVKAIA: Få den andre siden av Jakobselvkaia. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

Overrasket av Finnmark

Det er ganske langt fra Bergen til Finnmark. Slikt kan det bli ulike verdener av. Noe er likt, men mye er ulikt.

Nylig var jeg på reportasjetur til Finnmark, nærmere bestemt besøkte jeg Kirkenes i Sør-Varanger, Vestre Jakobselv i Vadsø kommune og de tilgrensende kommunene Båtsfjord og Vardø.

  • Jeg har vært i fylket før, som tenåring, så det er et gjensyn etter mange år. Minnene fra den gang er diffuse, men de gjorde meg litt forberedt på hva jeg kunne vente meg.

Likevel ble det mange overraskelse på denne turen.

Sol
Første overraskelse er når jeg ankommer Kirkenes. Det er varmt, og solen skinner. Solbriller hadde ikke vært så dumt, men de har jeg ikke tatt med.

Men det er deilig å kunne sitte på en benk utenfor flyplassens terminalbygning og nyte solen uten å fryse, mens jeg venter. Den var jeg ikke forberedt på. Jeg venter på Geir Årnes og Tove Norheim som jeg skal intervjue de timene jeg har her i Kirkenes før jeg flyr videre til Vadsø.

Stoltenberg
Geir og Tove tar godt imot meg. Etter intervjuet tar Geir meg med på en guidet tur i Kirkenes sentrum. Det blir litt spesielt siden mine besteforeldre bodde her. Geir viser meg gaten og huset de bodde i. Jeg husker huset som blått. I dag er det hvitt og større.

Jeg husker huset som blått. I dag er det hvitt og større.

Det neste Geir viser fram, er en byste av Thorvald Stoltenberg. Den er reist fordi Stoltenberg tok initiativ til Barentssamarbeidet da han var utenriksminister i 1992.

KIRKENES: Krigsmoder-monumentet og utstilling av Ellisif Wessels fotografier fra Øst-Finnmark på torget i Kirkenes.

Utstilling
På torget er det en utstilling av Ellisif Wessels fotografier fra Øst-Finnmark. Hun og mannen Andreas Wessel, som var lege, kom til Kirkenes i 1886.

Ifølge utstillingen var Ellisif en overklassejente fra Gausdal som hadde et stort engasjement for arbeiderklassen og svakere stilte i lokalsamfunnet rundt Varangerfjorden. Gjennom sin litterære penn og sine fotografier formidler hun Øst-Finnmarks flerkulturelle historie. Fotografiene er en unik nasjonal skatt.

BÅTSFJORD: Måser i Båtsfjord. Båtsfjord kommune ligger i Øst-Finnmark, på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet.

Gruveselskap
Så kommer vi ikke utenom A/S Sydvaranger, gruveselskapet som ble dannet i 1906, og som utvant store forekomster av jernmalm i Varanger, i den østligste delen av fylket.

Etableringen av selskapet fikk stor betydning for utviklingen av Kirkenes både økonomisk og kulturelt. Blant annet bidro selskapet ved byggingen av byens første sykehus i 1909 og kulturhuset Malmklang i 1913.

2. verdenskrig
Guidingen avsluttes ved Kirkens Bymisjons bygg som tidligere var skole. Der henger det en plakett på veggen. Den er reist av norske lærere som takk for all hjelp folket i Sør-Varanger ga 636 lærere i tysk fangenskap 28. april til 4. november 1942.

I det hele tatt er det mye spennende historie i Kirkenes.

TRANSPORT: I januar 2024 var det registrert 20.932 snøskutere i Finnmark, det høyeste antallet av alle fylkene.

Avstand
Den neste overraskelsen går på avstand. Jeg vet jo at det er store avstander i Finnmark, og at det er langt mellom folk.

Hvilken tur det er, denne strekningen fra Vestre Jakobselv til Båtsfjord!

Dagen etter skal jeg kjøre med kretsleder Håkon Garvo i Finnmark Indremisjon og ungdomsarbeiderne Maria Berre og Jon Vegard Arnesen fra Vestre Jakobselv til Båtsfjord for å være med på barnelaget Håkon startet for et og et halvt år siden.

Det er en aha-opplevelse når det gjelder avstand. Vi kjører to timer én vei for å komme til barnelaget som holder til i pinsemenigheten Sion sine lokaler i Båtsfjord.

«Vi er dedikerte», repliserer Håkon når jeg påpeker at man må være engasjert når man kjører fire timer til sammen hver mandag for å ha barnelag. Vi snakker også om avstander.

VIDDA: Reindrift i Finnmark har utviklet seg fra jakt på villrein til tamreindrift og har vært en viktig del av samisk livsstil i århundrer.

Vidda
Og hvilken tur det er, denne strekningen fra Vestre Jakobselv til Båtsfjord! Den går gjennom kommunene Nesseby, Tana, Berlevåg og Båtsfjord.

Ifølge Håkon er det ikke uvanlig at det er snø på veiene i slutten av april, men det er det ikke denne dagen. Ulempen med at det er snøfritt, er at det er mange humper som kommer frem og gjør kjøreturen til en knudrete opplevelse.

Man kjenner på at man er midt i noe vakkert, vilt og stort.

Men det er snø på fjellvidda. Et par ganger ser vi noen som holder på med snowkiting, en sport der en bruker kite eller drage på snø, og utøveren bruker enten ski eller snowboard. Flere steder på turen ser vi samling av snøskutere med eller uten folk til stede. En reinsdyrflokk dukker også opp.

Det flate og snødekte landskapet og det spesielle lyset fra himmelen, gjør at man kjenner på at man er midt i noe vakkert, vilt og stort. Man innser hvor liten man er. Samtidig er jeg takknemlig for at jeg får være her.

VARDØ: Vardø kirke med en av Forsvarets Globus-radarer i bakgrunnen.

Vindfullt
Dagen etterpå tar jeg buss til Vardø. Der overnatter jeg hos en venninne jeg har studert med, og som jeg ikke har sett på flere år. Kontakten er likevel der med én gang. Det er som om vi så hverandre i går.

Hun advarer meg om at neste dag blir det ganske vindfullt og litt snø. Så hun foreslår at hvis vinden blir for heftig, kan jeg ta taxi til sentrum. Jeg får nummeret til taxien, sånn i tilfelle, men har egentlig bestemt meg for å gå.

Jeg må holde meg i lyktestolpen utenfor.

Og det gjør jeg. Igjen får jeg meg en overraskelse. Værmeldingen stemte absolutt. Når jeg kommer forbi Lushaugen, som er en del av Vardø museum, må jeg holde meg i lyktestolpen utenfor. Jeg kan ikke komme på at jeg har vært borti slike vindkast tidligere.

Russland
Lushaugen fikk forresten navnet fordi det fungerte som karantestasjon der det var vask og avlusing. På grunn av stor trafikk mot Russland ønsket det offentlige på begynnelsen av 19-tallet å få bedre kontroll over den helsemessige situasjonen for ut- og innreisende.

Alle fiskere og fangstfolk som skulle på land etter en periode i isen eller på havet, fikk også et tilbud.

FISKE: Produksjon av tørrfisk har en lang historie i fylket og bidrar fortsatt til bosetting og verdiskaping i mange kyst- og fjordkommuner. Bildet viser fiskehjell ved Jakobselvkaia.

Dramatisk erfaring
Videre på vei mot sentrum av Vardø kommer det flere sterke vindkast hvor det kjennes ut som jeg skal flakse av gårde. Heldigvis har jeg stort sett medvind. Midt i det hele prøver jeg å ta bilder. Det er ikke lett å holde kameraet i ro på grunn av vinden.

Jeg finner frem til biblioteket for å varme meg litt og samle krefter for å komme til Haugenstua for å spise. Ikke lange strekningen, likevel gjør vinden det til en dramatisk erfaring. Den forteller meg at her har jeg ikke så mye jeg skal ha sagt.

Jeg sto han av.

Men vinden får likevel ikke siste ordet. Kanskje har jeg i en slik situasjon en fordel av å ikke være så høy. Venninne min fortalte kvelden før om at det kan være en større utfordring for de som er høye å stå imot vinden, på grunn av at balansepunktet ligger høyer enn hos de som er kortvokst. I alle fall; jeg sto han av.

FISKE: Nærheten til gode fiskefelt og store muligheter til å tørke fisk på hjell, skapte grunnlaget til at Vardø tidlig utviklet seg til en av Finnmarks fremste og mest velstående byer.

Dagligvarer
Senere på dagen, etter å ha vært med ungdomsarbeiderne Emilie Grinik Henriksen og Jon Vegard Arnesen på barnelaget i Vardø som holder til i Frelsesarmeen sine lokaler, kjører vi tilbake til Vestre Jakobselv der jeg bor i leilighet på Jakobselvkaia.

På veien stopper vi Kiwi Vadsø for å handle, for butikken som var i Vestre Jakobselv, er nedlagt.

Ifølge google maps er det cirka 16 kilometer fra Jakobselvkaia til Kiwi Vadsø. Det går bra hvis man har sertifikat og bil. Hvis man er blant den sjeldne rasen som ikke har det, blir det mer komplisert. Bussruten viser at det går bare én buss fra Vestre Jakobselv til Vadsø om dagen og to busser fra Vadsø til Vestre Jakobselv om dagen. Skal man gå, tar det noen timer.

MILJØ: Hus, hav og fjell i Vestre Jakobselv.

Utsikt
Vestre Jakobselv er et tettsted med under 500 innbyggere. Det har fått navnet etter elva som renner ut av tettstedet. Laksefiske i elva og rikt fugleliv trekker til seg mange turister i sommersesongen.

Her skal også være hval, men jeg ser ingen mens jeg er her.

I det misjonseide gjestehuset Jakobselvkaia bor jeg i leiligheten Lønnskontoret. Det er en veldig grei leilighet med en utsikt som gir fred i sjelen. Vi ligger, som navnet tilsier, på kaia, ved sjøen, med båter, fisk, fiskehjell og fugler rett utenfor døra. Her skal også være hval, men jeg ser ingen mens jeg er her.

JAKOBSELVKAIA: Her bodde jeg mens jeg var i Vestre Jakobselv.

Trygt
Siden det er så få mennesker her, er det tryggere enn i min hjemby, Bergen. Håkon sier at jeg ikke behøver å låse ytterdøra til Jakobselvkaia. Jeg låser døra til Lønnskontoret selv om det kanskje ikke er nødvendig.

Håkon sier at jeg ikke behøver å låse ytterdøra til Jakobselvkaia.

En av dagene mens jeg er her, kommer det likevel en politibil kjørende og svinger inn mot moloen like ved. Hva den gjør her i nærheten, vet jeg ikke. Kanskje er det ikke så trygt her likevel? Jeg kommer meg i alle fall trygt hjem til Bergen, fascinert, inspirert og betatt av Finnmark.

VOSS: Bustadane i Helgatunlia (øvst til høgre) blei marknadsførte med nærleiken til skitrekket i Myrkdalen. Bildet er frå 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Saksøkt av gigant-nabo – vann i retten

Tilhøvet mellom misjonseigde Helgatun Fjellpensjonat og den stadig veksande naboen i Myrkdalen skulle ikkje bli så enkelt likevel.

I førre nyhetsbrev, nr. 6/26, kunnde du mellom anna lesa om at misjonseigde Lyngmo Ungdomssenter er del av eit europeisk gruppesøksmål mot Booking.com. I dette brevet kan me fortelja om at ein av kretsane i ImF sjølv vart saksøkt for millionbeløp.

I ei rettssak i Hardanger og Voss tingrett 1.-2. oktober i fjor kravde det nasjonale reiselivsselskapet Norway’s Best 3,5 millionar kroner av Indremisjonssamkipnaden (IMS), som eig Helgatun Fjellpensjonat i Voss kommune ved foten av Vikafjellet.

Bakgrunnen var bygginga av 72 leilegheiter i Helgatunlia ovanfor fjellpensjonatet.

Norway’s Best er eigd av Norway’s Best Group, som har ei årsomsetjing på 850 millionar kroner.

Naboskap

I Sommarmagasinet i 2013 (07/13) skreiv Sambåndet at Helgatun Fjellpensjonat lenge låg aleine i Myrkdalen, men at det no var i gong ei storstilt privat utbygging i området.

Dåverande styreleiar for fjellpensjonatet var trygg på at Helgatun kunne leva godt med den stadig veksande fjellandsbyen like ved dørane deira. Slik var det då også fram til utbygginga av Helgatunlia starta.

Myrkdalen

Norway’s Best overtok i 2021 Myrkdalen Fjellheiser AS, som over mange år har stått for utbygging og drift av skisenter, hotell og eigedomsprosjekt i Myrkdalen i Voss herad.

Tingretten skriv at Norway’s Best har utvikla og selt 750-800 fritidsbustadar i området, og at selskapet har ei ramme for utbygging på inntil 2000 einingar.

Helgatun

10. august 2010 blei det inngått ein avtale mellom Myrkdalen Fjellheiser AS og IMS i samband med etablering av taubanen som fekk namnet Helgatuntrekket. Dette ligg like ved Helgatun. Trekket blei etablert for å sikra tilkomst til hovudheisen i skianlegget i Myrkdalen i dårleg ver, og delar av traseen blei lagt over IMS sin eigedom.

Avtalen regulerer rettar og plikter knytta til etablering og drift av det nye skitrekket. IMS skulle avstå grunn, og det blei også avtalt at kundane til Myrkdalen Fjellheiser kunne nytta parkeringsplassen til fjellpensjonatet mot at selskapet sto for brøyting.

«Kan»

Tvistepunktet i saka er fylgjande formulering i avtalen: «Ved eventuell utbygging og salg av hytter eller leiligheter på IS (IMS, red.anm.) sin eiendom, er partene enige om at det kan forhandles med intensjon om at IS yter et kontant tilskudd pr. solgte boenhet til videre utbygging av servicetilbudene, skianlegg og annen infrastruktur i området.»

Nærmere vilkår skulle eventuelt regulerast basert på mønsteret i ein avtale mellom Myrkdalen Fjellheiser og Vossestrand hotell.

Helgatunlia

I 2020-21 gjennomførte IMS som kjent utbygging av Helgatunlia-prosjektet med 72 leilegheiter. Det vart ein suksess, noko du kan lesa meir om her.

Ifølgje dommen blei dei marknadsført med «ski in – ski out» og direkte tilgang til Myrkdalen skisenter via Helgatuntrekket.

Krav

I desember 2021 tok Norway’s Best initiativ til eit møte med leiinga ved Helgatun Fjellpensjonat for å drøfta spørsmålet om økonomisk tilskot.

Partane blei ikkje einige, og 22. april 2024 kravde Norway’s Best anlgeggsbidrag på om lag 3,7 millionar kroner. IMS avviste kravet, og Norway’s Best tok ut stemning for tingretten.

Nytte

I retten viste Norway’s Best til avtalen og argumenterte også med at Helgatunlia-prosjektet «har hatt betydelig nytte av Helgatuntrekket, som gir direkte tilbang til skianlegget og har bidratt til økt verdi for boligene».

Kravet var på 64.840 kroner per bustad i Helgatunlia, maksimalt 3,5 millionar kroner.

«Uforpliktende»

Tingretten viser i si vurdering til at begge partane hadde juridisk bistand då dei inngjekk avtalen i 2010. Formuleringa «kan forhandles» i avtalen er, slik retten ser det, «klart uforpliktende», og domaren meiner at setninga «ikke binder noen av dem til å yte tilskudd uten at det inngås en egen avtale».

Dermed blei IMS frifunnen for kravet om inntil 3,5 millionar kroner.

Advokatutgifter

Norway’s Best hadde også kravd at IMS skulle betala sakskostnadane deira på heile 621.250 kroner.

Tingretten konstaterer at IMS «har fått medhold fullt ut og har vunnet saken». Retten vurderer det også slik «saken har ikke reist prinsipielle rettsspørsmål». Utgangspunktet då er at den tapande parten må betale både eigne og motparten sine «nødvendige sakskostnader».

Slo av

Retten meiner begge advokatane har brukt for mange timar på saka. Norway’s Best blei dermed dømt til å betala 400.000 av kostnadane til IMS på totalt nesten 515.000 kroner.

Dommen er ikkje anka.

FORSTÅ: På fagdagen til Awana Norge 13. mars snakket Daniel Sæbjørnsen om å forstå det "kulturelle øyeblikket". FOTO: PETTER OLSEN

– Lev under Ordet, i verden

Før en kan leve en bedre historie, må en lære en bedre historie, fastslår pastor Daniel Sæbjørnsen.

SANDNES: 13. mars samlet ImF-eide Awana Norge kristne ledere til fagdag i Fredheim Arena. Det overordnede temaet var hva som gir unge en mobil og slitesterk tro, med vekt på viktigheten av å ha et bibelsk verdensbilde (se også nyhetsbrev nr. 5/26).

Daniel Sæbjørnsen er pastor i menigheten Passion Åsane i Bergen og nettevangelist i Tro & Medier. På fagdagen tok han utgangspunkt i viktigheten av å «forstå sitt kulturelle øyeblikk».

– Det handler om å leve ut den kristne karakteren ut fra troen, sa han.

Forstå

Pastoren siterte 1. Krøn 12,32, hvor det står om «menn som forsto seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre».

Som eksempel nevnte han slovakiske kristne under andre verdenskrig. Selv om de var blant de mest forfulgte i sovjetblokken, vokste den katolske kirken i Slovakia. Grunnen var at «en mann så hva som kom, og forberedte folket sitt».

– Det var en prest som begynte å samle kristne. De startet med å be sammen, og de forsto sitt kulturelle øyeblikk, sa Sæbjørnsen.

Tre ingredienser

Pastoren, som er utdannet innen teologi, sosiologi og pedagogikk, viste til sosiologen Peter L. Berger. Han har påpekt at vi tenker noe fordi vi først har godtatt noen premisser.

I likhet med Sean McDowell og Michael Handler (se nyhetsbrev 5/26) påpekte Sæbjørnsen at alle fortellinger har tre ingredienser: skapelse, fall og frelse. Han viste hvordan marxismen, miljøbevegelsen og konservatismen forstår disse tre ingrediensene (se bilde under).

– Også religioner og livssyn bygger på skapelse, fall og frelse, fastslo Sæbjørnsen.

KULTUR: – For å forstå vårt kulturelle øyeblikk som kristne, må vi «live under the Word, in the world», sa Daniel Sæbjørnsen. FOTO: PETTER OLSEN

Sekulær

Kommunikasjonsleder i Pinsebevegelsen, Thomas Neteland, snakket på DNA-konferansen lørdag 14. mars om hvordan vår sekulære tid har laget et falskt evangelium basert på mennesket selv (se egen artikkel).

Tilsvarende viste Daniel Sæbjørnsen hvordan begreper som identitet («Jeg definerer meg selv»), frihet («Jeg vil ikke ha noen begrensninger») moral («Jeg bestemmer selv hva som er rett») og teknologi («Vitenskapen er verdens håp») blir forstått i dagens sekulære samfunn.

– For å forstå vårt kulturelle øyeblikk som kristne, må vi «live under the Word, in the world» (leve under Ordet, i verden), framholdt Sæbjørnsen.

Ettersom Guds omsorg ligger bak Guds ordninger, kan vi være framoverlente i stedet for bakoverlente.

Tilstand

Pastoren siterte fra en bok av Harry Blamires («The Christian Mind») fra 2005. I et innholdsmettet avsnitt skriver den nå avdøde britiske teologen at «den moderne kristne» har gitt etter for sekulariseringen:

«Han aksepterer religion – dens moral, dens gudstjeneste, dens åndelige kultur; men han avviser det religiøse synet på livet, det synet som plasserer alle jordiske spørsmål i konteksten av det evige, det synet som relaterer alle menneskelige problemer – sosiale politiske, kulturelle – til den kristne troens grunnleggende lære, det synet som ser alle ting her nede på jorden i forhold til Guds overherredømme og jordens forgjengelighet, i møte med himmel og helvete.»

Bedre historie

– Er Jesus en app, eller er han operativsystemet, utfordret Sæbjørnsen og fortsatte:

– Før en kan leve en bedre historie, må en lære en bedre historie. Jesus sier at han er veien, sannheten og livet. Vi trenger å hente frimodighet i den kristne verdensanskuelsen. Det er en bedre historie fordi det samsvarer med virkeligheten.

Identitet

Pastoren hentet fram igjen begrepene identitet, frihet, moral og teknologi. Ut fra verbene applaudere, konfrontere og transformere viste han hvordan en kristen forståelse kan møte en sekulær (se bilde over).

– Kristendommen sier at vi kan motta vår identitet i stedet for å mestre den, framholdt Sæbjørnsen.

Kulturen

Carl Trueman kommer til For oss-konferansen i Oslo i juni. Daniel Sæbjørnsen trakk fram et sitat fra den britiske teologen og historikeren: «Mange kristne snakker om å møte kulturen. Faktisk blir kulturen mest dramatisk møtt når kirken viser den en annen kultur, en annen form for fellesskap, forankret i dens liturgiske praksis av tilbedelse, og synliggjort i det kjærlige fellesskapet som eksisterer både i og utenfor gudstjenesten.»

– Hvis du ønsker å forandre samfunnet, må du fortelle en bedre historie. Og den har vi – Jesus Kristus, avsluttet Daniel Sæbjørnsen.

SOGN: Lyngmo Ungdomssenter eies med 50 prosent hver av ImF og NLM. Leirstedet og sommerhotellet ligger i Hafslo i Luster kommune. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Lyngmo i søksmål mot Booking.com

ImF-deleide Lyngmo Ungdomssenter AS er blant 160 norske hoteller som er med i et gruppesøksmål mot bestillingsgiganten Booking.com.

– Det er ingen økonomisk risiko for oss med dette, sier daglig leder Kjetil Stautland i Lyngmo Ungdomssenter til Sambåndet.

Markedsledende

Booking.com beskriver seg selv som et digitalt reisefirma. De har hatt et krav i sine avtaler med overnattingssteder om at disse ikke skal kunne tilby lavere pris via egne kanaler enn det gjester kan få ved å bestille på nettstedet booking.com.

Lyngmo Ungdomssenter har i rundt 15 år hatt avtale med Booking.com i forbindelse med sommerdriften av det misjonseide leirstedet.

– Booking.com er så markedsledende at man nesten må være til stede der, konstaterer Stautland.

Konkurranse

19. september 2024 slo EU-domstolen fast at slike krav – eller «prisparitetsklausuler» – som Booking.com har hatt, bryter med konkurransereglene.

Knappe tre måneder tidligere, fra 1. juli 2024, hadde det digitale reisefirmaet fjernet kravet fra sine avtaler med overnattingssteder. Det skjedde som følge et nytt regelverk fra EU om åpne og rettferdige markeder i digital sektor. NHO Reiseliv mener dette betyr at bedriftene får beholde mer av markedsmakten over eget produkt.

Lyngmo Ungdomssenter AS, som eies med lik andel av ImF og Misjonssambandet, er medlem av NHO Reiseliv.  Arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen sendte ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer for å vurdere om det var mulig å kreve erstatning for økonomisk tap.

NEDERLAND: Det digitale reisefirmaet Booking.com har hovedkontor i Amsterdam. FOTO: Mohamed Osama AlNagdy/Wikimedia Commons

Overfakturert

Den tyske hotellorganisasjonen IHA hadde da allerede startet prosessen med å kreve erstatning på vegne av rundt 2000 tyske hoteller. De ble anslått at disse var blitt overfakturert med om lag 30 prosent av Booking.com på grunn av prisklausulene.

Sommeren 2025 gikk NHO Reiseliv ut med at norske reiselivsbedrifter som har hatt avtale med Booking.com fra 2004 til 2024, kunne bli med i et større gruppesøksmål. Det skjer gjennom den europeiske hotellorganisasjonen Hotrec, som NHO Reiseliv er medlem av.

Stiftelse

Søksmålet føres av et tysk advokatfirma, og rettssaken vil trolig skje i Amsterdam, der Booking.com har sitt hovedsete.

Søksmålet organiseres gjennom en stiftelse (Hotel Claims Alliance) og finansieres av et rettsaksfond som kun tar en andel av en eventuell erstatning. Ifølge NHO Reiseliv betyr det at deltakerne i søksmålet ikke pådrar seg noen økonomisk risiko dersom man skulle tape søksmålet.

I fjor sommer hadde ikke NHO Reiseliv registrert noe som tydet på at søksmålet har påvirket overnattingsbedriftenes forhold til Booking.com på en negativ måte.

Krav

Lyngmo Ungdomssenter AS har sendt inn en oversikt over det de har hatt i omsetning via nettstedet booking.com i den aktuelle perioden. Kravet om tilbakebetaling overføres til stiftelsen, og Lyngmo får en gevinst dersom søksmålet blir vunnet.

– For Lyngmo er det er usikkert om dette gir noe gevinst og hvor stor en eventuell erstatningssum kan bli, men det kan komme opp i over hundre tusen kroner, sier Kjetil Stautland.

Ifølge NHO Reiseliv er flere enn 15.000 europeiske hoteller med i gruppesøksmålet, og målet er å få tilbake millioner av kroner i kommisjoner fra Booking.com, med tillegg av renter.

Direkte

Lyngmo er altså bare en ørliten del av dette.

Den daglige lederen er opptatt av at mest mulig av overskuddet skal bli igjen lokalt på overnattingsstedet, og han oppfordrer derfor alltid til å bestille direkte.

– Sjekk gjerne priser på booking.com eller på andre booking-kanaler, men bestill direkte på overnattingsstedets egen nettside. Om man bruker nettsteder som booking.com i stedet for å bestille direkte, føres det mye penger ut av landet i form av provisjoner, sier Kjetil Stautland.

KORSET: Å løfte korset høyt er motgiften til sekularismens mange løgner, mener Thomas Neteland. Bildet er tatt på fagdagen 13. mars. FOTO: PETTER OLSEN

– Korsets tid er ikke forbi

Pinse-profil Thomas Neteland mener verden ønsker å gå videre fra kristendommen samtidig som man vil beholde godene den har gitt oss.

SANDNES: «Tro som setter spor» var det bærende temaet for den tiende Awana DNA-konferansen. Den fant sted i Fredheim Arena 14. mars (se også nyhetsbrev nr. 5/26).

Spor

Thomas Neteland er kommunikasjonsleder i Pinsebevegelsen og i tillegg forkynner, sanger og forfatter. På konferansen i år snakket han om Jesu kors som setter spor.

Ut fra hvordan man så det i samtiden, mener han at Jesus ble korsfestet for å «forhindre en revolusjon». Korset var i utgangspunktet et romersk torturinstrument, men i dag bruker kristne det som et symbol på noe godt.

Korset

Ifølge Kol 1,20 var det Guds vilje, ved Jesus, å «forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors».

– Korset har endret sin status, konstaterte Neteland.

Glemme

Vår sekulære samtid, fortsatte kommunikasjonslederen, ønsker å «glemme Jesus til døden».

– Vi lever i en post-kristen verden som prøver å komme seg videre fra kristendommen, samtidig som man vil fråtse i de godene som kristendommen har gitt oss.

«Alle vil ha kongeriket, men ingen vil ha kongen», som Neteland også uttrykte det.

Bundet

Pinse-profilen påpekte at man kan være bundet til et sett av ubevisst lære og praksis, og at dette påvirker hvordan vi forholder oss til verden.

Han trakk fram Joh 8,31–32, hvor Jesus snakker til jøder som var kommet til tro på ham: «Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»

Fri

– Når vi skal bli i hans ord, kan vi ikke bli værende i våre egne eller andres ord. Vi må la oss begrense av hans vei og hans visdom, framholdt Neteland.

Han mente det ikke var noen motsetning mellom å være bundet og å være fri.

– Du vil ikke bli fri uten Jesu begrensninger. Men vår kultur krever frihet uten å ville binde seg til noe.

Selvet

Kommunikasjonslederen mener vår samtid er preget av «mening uten felleskap, spiritualitet uten religion.»

– Det er en jakt på selvdefinert lykke som fører oss til de ynkeligste steder.

Å være religiøs er å derimot å være bundet. – Men bundet til hva? Til han som setter fri, erklærte Neteland.

BEKJENNELSE: Thomas Neteland har formulert en «trosbekjennelse» basert på en verdslig, sekulær tenkning.

 

Selvdefinert

Hva er så den etter-kristne verden bundet til? Thomas Neteland spissformulerte det slik i presentasjonen sin:

  • Det finnes ikke noe høyere ideal enn selvdefinert frihet og lykke.
  • Toleranse for andres søken etter selvdefinert frihet og lykke er påkrevd. Ethvert avvik fra denne toleransen må ikke tolereres.
  • Ubegrenset selvutfoldelse og selvbestemmelse er selvsagt.
  • Alle religioner og tradisjoner, makter og autoriteter som forsøker å begrense selvdefinert frihet og lykke, må omdefineres og/eller ødelegges.
  • Moral og disiplin er menneskeskapte strukturer som må utfordres, og aller helst utryddes.

Løfte korset

Kommunikasjonslederen hadde formulert en «trosbekjennelse» basert på denne sekulære tenkningen (se bilde over). Han satte det han beskrev som «Selvets evangelium», opp mot «Den store, kristne fortellingen (se bilde under).

EVANGELIET: Et falsk evangelium, til venstre, i kontrast til det ekte.

– Korsets tid er ikke forbi. Jesus har satt spor. Å løfte korset høyt er motgiften til sekularismens mange løgner, oppsummerte Thomas Neteland.

EVANGELIET: – Vi lever ut det sanne evangeliet gjennom de historiene vi forteller, sa Michael Handler på Awana DNA-konferansen. FOTO: PETTER OLSEN

Fanget av teknologien

Teknologi er ett eksempel på falske evangelier i vår tid, mener kommunikasjonssjefen ved Awanas hovedkontor i USA.

SANDNES: Michael Handler var den andre amerikaneren som deltok på Awanas fagdag og DNA-konferanse 13.–14. mars i år.

Spor

Temaet for den tiende DNA-konferansen var «Tro som setter spor».

– De beste spor jeg kan sette i menneskers liv, er de spor Jesus først har satt i mitt liv, innledet nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen.

Michael Handler snakket om at evangeliet setter spor. Litt overraskende tok han utgangspunkt i et bankran i Sverige på 1970-tallet.

Stockholmsyndromet

17. august 1973 sto Jan-Erik Olsson bak ranet av Sveriges Kreditbank på Norrmalmstorg i Stockholm. Ifølge Store norske leksikon ble fire personer holdt som gisler over en periode på seks dager. Gjerningsmennene ble til slutt pågrepet, og gislene ble løslatt uten nevneverdige skader. I den påfølgende rettssaken nektene gislene å vitne mot gjerningsmennene og tok dem heller i forsvar. Dette fenomenet ble senere kjent som «Stockholmsyndromet».

BANKRAN: Clark Olofsson, her flankert av sin forlovede og en politimann, var involvert i ranet. KILDE: Wikimedia Commons

Kommunikasjonssjefen sammenlignet dette med Apples lansering av smarttelefonen Iphone i 2007.

Teknologi

– De siste 15 årene er dette blitt et miljø i seg selv som er designet for å fange oppmerksomheten og holde den. En hel generasjon ble tatt til fange, sa Handler.

Teknologi har gitt oss plattformer som er designet for å skrolle, altså rulle seg nedover innhold på en skjerm.

– Voksne ga dem dette verktøyet og begynte å fortelle dem en historie om tilgang til enhver trend. Vi har latt våre barn blitt grepet av en kidnapper selv om evangeliet er innen rekkevidde, konstaterte Handler.

Falskt evangelium

Han mener det har med vår forståelse av virkelighet å gjøre, og at teknologi bare er ett eksempel på det han mener er et falskt evangelium. I Gal 1,6–7 undrer Paulus seg nettopp over at «dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, «til et annet evangelium».

– Man begynner å kjøpe seg inn i en annerledes historie. Når historier blir repetert, har de en unik kraft til å tilby mening. Og vi hungrer etter mening. Historier definerer virkeligheten, og de historiene unge vil tro på, vil forme dem, sa Handler.

Historier

Kommunikasjonssjefen trakk dette videre til å si at den historien barn og unge tror på, vil forme den frelseren de kommer til å tilhøre, og influere på hvordan de bruker friheten sin til å forme identiteten sin.

I en tabell satte han opp kontrasten mellom et falskt evangelium og det ekte evangeliet. Midt mellom dem er historien. Mens historien i et falskt evangelium bygger på løgn, representerer det ekte evangeliet virkeligheten. Mens det falske evangeliet har en kidnapper, har det ekte evangeliet en frelser som setter fri. Et falskt evangelium fører til fangenskap, mens det ekte har en frihet i seg som fører til liv. Til sammen former dette identiteten hos barn og unge.

– Evangeliet er historien om virkeligheten, erklærte Michael Handler, og samstemte dermed med foredraget til Sean McDowell dagen før (artikkelen ovenfor).

SPOR: Sean McDowell (t.v.) og Michael Handler var inne på samme tema. FOTO: PETTER OLSEN

Felleselementer

I likhet med McDowell sa kommunikasjonssjefen ved Awanas hovedkontor at historier har felleselementer. Han listet opp de som deltakerne på fagdagen fikk høre om skapelse, synd og frelse, men la til et fjerde element – gjenopprettelse (restoration).

– Ofte snakker vi mye om synd og frelse. Men da glemmer vi hensikten med skapelsen. Den sanne historien tar alle fire med, erklærte Handler.

Han viste til det «gudsentriske bildet» som Paulus tegner i Rom 11,36: «For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet.»

Frelser

Om frelseren skriver Paulus i Ef 1,7 at «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom». Og i Gal 1,4 forklarer apostelen at frelseren Jesus «ga seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje».

– Vi har en frelser som har kjøpt oss. Det falske evangeliet vil gi oss andre «frelsere», som teknologi, penger og avguder som tar oss til fange, framholdt Handler.

Frihet

Noen vil kunne definere frihet som rommet til å leve i henhold til sin egen samvittighet. Mike Handler mener det er ufullstendig. I hans ovenfornevnte tabell handler frihet om liv.

I Joh 10,10 sier apostelen noe om dette: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»

LIV: – De unge lever i øyeblikkets virkelighet, konstaterte Michael Handler. FOTO: PETTER OLSEN

Identitet

Tidligere, sa kommunikasjonssjefen, ble identitet formet lokalt og gradvis, mens den i dag formes online og i offentligheten.

«Merkelapper skaper fellesskap», og man er redde for å sette spørsmålstegn ved gruppen.

– De unge lever i øyeblikkets virkelighet, konstaterte Handler.

Fornekte selvet

Jesus tilbyr en annen måte å leve på. I Luk 9,23 sier Jesus at «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg».

Og i Joh 13,34–35 gir Jesus disiplene et nytt bud: «Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.»

I sum

Den sanne historien handler etter dette om Kongen og et kongerike som ble etablert ved skapelse, mistet ved synd og gjenopprettet ved vår frelser, Jesus Kristus. Han som overvant synd og død på korset. Jesus tilbyr evig liv med ham til alle som setter sin lit til og følger ham. Og en dag vil kong Jesus komme tilbake og gjøre alle ting nye.

– Vi lever ut det sanne evangeliet gjennom de historiene vi forteller, avsluttet Michael Handler.

BILDE: - Verdensbildet handler om de store spørsmålene som former hvordan vi lever, sa Sean McDowell på Awanas fagdag. FOTO: PETTER OLSEN

En historie om virkeligheten

Som kristne kommanderes vi til ikke å være lik verden rundt oss, men til å bli forvandlet. Det formidlet den amerikanske trosforsvareren Sean McDowell på Awanas fagdag.

SANDNES: Viktigheten et bibelsk verdensbilde har for at unge skal få en mobil og slitesterk tro, var tema for fagdagen i regi av Awana Norge fredag 13. mars i år.

– Amerikanske undersøkelser viser at verdensbildet er etablert når man er 13 år. Samtidig er det slik at 85 prosent av dem som tar imot Jesus, gjør det i alderen 4–14 år. Da er det lurt av oss å være på ballen tidlig, innledet nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen.

Nedgang

Sean McDowell er førsteamanuensis i apologetikk eller trosforsvar ved det uavhengige kristne universitetet Biola University i California. Han var hovedtaler på fagdagen og viste til at antall mennesker i USA som har et bibelsk verdensbilde, er gått ned med 67 prosent mellom 1995 og 2025.

– Vi ønsker å være med på å snu dette, sa han.

Verdensbilde

Førsteamanuensen påpekte at måten vi oppfører oss på, er resultat av de valgene vi gjør. Verdensbildet vårt former hva vi setter pris på, som igjen former hvordan vi lever.

– Som det ligger i ordet, er «verdensbilde» et bilde av verden. Vi opererer gjennom vårt verdensbilde. Det styrer hvordan vi navigerer i verden. De handler om de store spørsmålene som former hvordan vi lever, sa McDowell.

Relasjoner

Den mye brukte foredragsholderen framholdt at den viktigste faktoren som former vårt verdensbilde, er relasjoner, altså vårt forhold til andre mennesker.

– Den viktigste grunnen til at en kvinne blir muslim, er at hun møter en mann som er det. Deler av det som gjør kristendommen unik, er at Jesus ble en av oss. Vårt budskap er inkarnert i et mennesker, det er et relasjonelt verdensbilde, understreket McDowell.

Transformert

Her hentet førsteamanuensen fram et vers vi hørte mer til for noen tiår siden enn i våre dager. I Rom 12,2 står det følgende: «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.»

I engelsk oversettelse brukes uttrykkene «conformed» (skikk dere ikke lik) og «transformed» (bli forvandlet).

– Det er en kommando til ikke å bli konforme. Det ligger naturlig for oss å tilpasse oss verden rundt oss, og det samme gjelder vårt verdensbilde. I stedet kommanderes vi til å bli transformert ved at sinnet vårt fornyes. Det vil endre verdiene båre og måten vi lever på, utla Sean McDowell.

FORANDRET: – Vi kommanderes til å bli transformert ved at sinnet vårt fornyes. Det vil endre verdiene båre og måten vi lever på, sa Sean McDowell. FOTO: PETTER OLSEN

Spørsmålene

Generelt, fortsatte han, besvarer et menneskes verdensbilde tre spørsmål:

  • Hvordan vi ble til
  • Hva som gikk galt
  • Hvordan vi «fikser» det.

– Verdensbildet forteller en historie om virkeligheten, konstaterte McDowell.

For kristne vil svaret på spørsmålene være henholdsvis skapelsen, syndefallet som skiller oss fra Gud, og frelsen gjennom Jesus.

Naturalisme

Trosforsvareren trakk fram noen historier som konkurrere med den kristne. Den første bygger på naturalisme eller sekularisme. Dette verdensbildet sier at det ikke finnes noen gud, og at naturkrefter er tilstrekkelig for å forklare alle ting.

Vi ble til som resultat av et «Big Bang», en kosmisk ulykke.

Vitenskap

– Fra ingenting, ved ingenting og for ingenting, spissformulerte McDowell, med referanse til filosofiske diskusjoner knyttet til Parmenides og Lukrets.

Spørsmålet om hva som gikk galt, blir i dette verdensbildet besvart med at det var menneskene som rotet det til. Og løsningen ligger da også i at menneskene må fikse det selv – gjennom vitenskap. For alt som eksisterer, er bare materie.

Et resultat av et slikt verdensbilde er at man skaper en sekulær stat.

«Star Wars»

En annen konkurrerende historie er panteisme – at mennesker er del av en evig, kosmisk guddommelig bevissthet. Foredragsholderen mener science fiction-serien «Star Wars» er formilder et slikt verdensbilde.

– Spørsmålet om hva som gikk galt, besvares med at menneskene glemte at vi er guddommelige, forklarte McDowell.

Utfordringer

Unge som er født mellom 2010 og 2025, kalles for generasjon alfa. Sean McDowell listet opp seks utfordringer som disse møter.

De oppdras i en kultur som er (1) «radikalt pornofisert» og som ellers preges av (2) framvekst av islam og (3) kunstig intelligens (KI).

– Mange av dem vil ikke kjenne en verden uten KI. KI vil bli luften de puster i. For generasjon z (født mellom 1997 og 2012) var det sosiale medier, sa McDowell.

Jødehat

For det fjerde formes livet til den yngste generasjon av skjermer. – Man har stevnemøte med en chat-tjeneste, eksemplifiserte foredragsholderen.

De utsettes videre for (5) en rekke konspirasjonsteorier, som gjør at det blir stadig vanskeligere å vite hva som er sant.

Den siste utfordringen den amerikanske foredragsholderen nevnte, var en verdensomspennende vekst av antisemittisme eller jødehat.

– Særlig i USA er denne generasjonen nå mye mer åpne for kritikk av Israel, sa McDowell.

Han mener antisemittismen blant annet handler om doble standarder, altså at man kritiserer Israel for ting man ikke kritiserer den andre parten for.

SAMMENHENGENDE: – Kristendommen gir oss et sammenhengende verdensbilde. Alle deler av skapelsen – hele livet vårt – tilhører Gud, sa Sean McDowell. FOTO: PETTER OLSEN

Argumenter

Men den kristne akademikeren beskrev ikke bare utfordringene, han kom også med tre argumenter å møte dem med.

Det første er at kristendommen er objektiv sann.

– Apostlene led ikke for «deres egen sannhet», de så Jesus med egne øyne. Vi kan undervise om kristendommen som den sanne historien om virkeligheten, og stå for det, sa McDowell.

Behov

Det andre punktet hans er at kristendommen fyller våre dypeste behov.

– Jesus ga livet sitt for oss, og dette er uttrykk for den kjærligheten vi alle ser etter. Det er bare kristendommen som kan det. Sekularisme og panteisme kan ikke fylle dette behovet.

Det tredje argumentet å møte tidens utfordringer med, ble også avslutningen på Sean McDowells første foredrag på fagdagen:

– Kristendommen gir oss et sammenhengende (comprehensive) verdensbilde. Alle deler av skapelsen – hele livet vårt – tilhører Gud.

ALPENE: Skredet skjedde i dalen som er kjent som haute Maurienne i de franske alpene på grensen til Italia. Bildet er fra 2011. FOTO: Florian Pépellin/Wikimedia Commons

Mener menneskelige faktorer var årsak til skredulykke

Et år etter skredulykken som krevde livet til fire elever ved Alta folkehøgskole, har skolen offentliggjort en hendelsesrapport om ulykken.

Fire voksne elever ved delvis ImF-eide Alta folkehøgskole omkom i en skredulykke i Val Cenis i Frankrike 29. januar i fjor. Sambåndet omtalte ulykken på nett samme dag og fulgte opp med en artikkel i nr. 2/25 (19. februar).

3. februar i år har skolen sluttført en hendelsesrapport om ulykken. Den er skrevet av rektor, Andreas Granerud, og faglærer for Ski og skred-kurset, Bjørn Michaelsen, på bestilling fra skolestyret. Styret har behandlet omstendighetene rundt ulykken.

Sammendrag

Nedenfor følger et sammendrag på ca. 400 ord av artikkelen. 


Hendelsesrapporten fra Alta folkehøgskole om skredulykken i Val Cenis 29. januar 2025 beskriver bakgrunnen for ulykken, vurderinger gjort av skolen og studentene, og hvilke menneskelige faktorer som kan ha bidratt til den tragiske hendelsen. Fire voksne elever – Bjarte Selsaas, Jon Håvard Hagerup Appelkvist, Ingrid Velken Kverneland og Emil Tobias Langhus Bye – mistet livet. Rapporten er skrevet av rektor Andreas Granerud og faglærer Bjørn Michaelsen på oppdrag fra skolestyret, og tar sikte på å lære mest mulig for å forebygge framtidige ulykker.

Ski og skred-kurset ble etablert i 2002, og mer enn 160 studenter har gjennomført det uten alvorlige hendelser tidligere. Kurset inkluderer samlinger i Alta, Frankrike og Canada, og innebærer tett samarbeid med internasjonalt godkjente fjellførere. Studentene blir kvalitetssikret både i forkant og underveis i kurset gjennom blant annet 3×3-filtermetoden, Daily Assessment Plan (DAP) og skredvarsler.

Rapporten bygger blant annet på to debrifinger gjennomført med de overlevende. På ulykkesdagen skilte en gruppe på sju seg fra resten, og fire av disse valgte å gå opp en vestvendt fjellside som ikke var del av dagens plan. Dette var i strid med både morgenens grovplan og skredvurderingene. Skolen peker på to konkrete feilstudentene gjorde: de gikk opp et bratt parti nedenfra, og de oppsøkte en leformasjon etter kraftig nysnø og vind – et område som var særlig utsatt for flakdannelse.

Skredproblemene denne dagen var tydelige: ferske fokksnøflak ved rygger og vedvarende svake lag i snødekket. Studentene var kjent med begge forholdene, blant annet gjennom tidligere snøprofiler som viste sårbarhet i området. Likevel vurderer skolen at menneskelige faktorer – ikke manglende kunnskap – er hovedårsakene. Studentene uttrykte selv at de «visste nok». Fenomener som «pudderfeber», der begeistring for gode forhold svekker risikovurderingen, og «familiarity trap», der kjennskap til området skaper falsk trygghet, trekkes fram som avgjørende.

Skolen mener også at et langvarig skredvarsel på nivå 3 kan ha redusert studentenes tillit til varslene. Faglærer og guide uttrykker kritikk mot at nivået ikke ble hevet til 4, gitt mengden nysnø og vind.

Selv om tragedien er dyptgripende, ser skolen ikke behov for store faglige endringer i kurset. De vil likevel styrke skriftlig informasjon om ansvar og menneskelige faktorer. Rapporten avsluttes med en tydelig markering av sorgen og medfølelsen overfor de pårørende, og understreker at ulykken for alltid vil prege skolens historie.

Sammendraget er laget av Copilot, en digital assistent drevet av kunstig intelligens. Sammendraget er gjennomlest av redaksjonen. Under sammendraget finner du lenke til artikkelen i sin helhet.

Dyp sorg

De fire som omkom, var Bjarte Selsaas (29) fra Vindafjord, Jon Håvard Hagerup Appelkvist (31) fra Stjørdal, Ingrid Velken Kverneland (32) fra Færder og Emil Tobias Langhus Bye (22) fra Oslo. Navnene ble offentliggjort to dager etter ulykken.

– Tilbake sitter familier i dyp sorg over å ha mistet sine kjære. For Alta folkehøgskole har dette vært en enorm tragedie, skriver rektor og faglærer.

Første ulykke

De påpeker at hensikten med rapporten er å redegjøre for ulykken og Ski og skred-kurset «for å kunne lære mest mulig av en slik tragisk hendelse». Kurset ble utviklet av skolen og Bjørn Michaelsen i 2002, og på 23 år har flere enn 160 studenter gjennomført halvårskurset som går fra november til mai.

– Dette er den første skredulykken i løpet av kursets historie, framholder rektor og faglærer.

Kvalitetssikring

Kurset startes og avsluttes i Alta og inneholder ellers samlinger i de franske alpene og i Canada. Disse delene av kurset er i regi av og i samarbeid med internasjonalt godkjente fjellførere som guider og instruktører. Ifølge rapporten blir studentenes ferdigheter kvalitetssikret på den første samlingen i Alta «og videre gjennom de krav de må etterkomme før kurset fortsetter i alpene». De tolv studentene i reisefølget, «og særlig de fire som omkom», hadde ifølge rapporten dokumentert omfattende egenerfaring.

Beslutningene som skal tas i fjellet, blir kvalitetssikret på tre måter: daglig bruk av det som kalles 3×3 Filter-metoden (Werner Munter), en Daily Assessment Plan (plan for daglig vurdering, forkortet DAP, red.anm.) og skredvarsler. Skolen vurderer det slik at skredvarslene fungerer som «en daglig ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse, red.anm.) – der Sannsynlighet og Konsekvens gir en score mellom 1 og 5 som uttrykker risikonivået».

Debrifing

Rapporten beskriver hva studentene gjorde ulykkesdagen. Denne delen bygger særlig på to debrifinger som ble gjennomført med de gjenlevende studentene få dager etter ulykken. (Å debrife noen handler om å innhente informasjon fra noen som har vært med på en bestemt hendelse.) Foruten faglærer var kursets sertifiserte guide i Frankrike med på begge disse, og den lokale skredeksperten var med på den andre av de to debrifingene.

På ulykkesdagen startet sju av de tolv studentene på skitur sammen. Etter at de hadde kjørt flere ganger ned fra en rygg i sørlig sektor, gikk fem av dem videre til et annet fjell. På vei tilbake valgte fire av disse fem å gå opp en fjellside som ikke var planlagt fra morgenen av.

DAP

Hvor dette nøyaktig var, fremgår ikke av rapporten, men en rekke medier meldte at dette var vestsiden av fjellet Signal du Petit Mont-Cenis i Maurienne. Skredet skjedde under den 2984 meter høye toppen Point de Cugne. Det var nesten 1 kilometer bredt og om lag 600 meter langt.

«Grovplanen» fra morgenen av var å holde seg i sørlig halvdel, og dette hadde alle vært enige om. I DAP hadde studentene skrevet at de skulle holde seg unna rygger, i henhold til skredvarselet. (En «rygg» er i denne sammenheng øverste del av langstrakt fjell eller høydedrag.)

De fire som omkom, gikk opp vestsiden av fjellet Signal du Petit Mont-Cenis i Maurienne. Bildet, som er fra 2009, viser sørsiden av toppen. FOTO: Wikimedia Commons

Feil

De tre som ikke ble med på den fatale turen, var i området hele dagen og kunne observere hva som skjedde med de fire som ble tatt av skredet. Ifølge rapporten gjorde studentene to ting som var i strid med det de hadde lært:

  • De gikk nedenfra og opp
  • De oppsøkte en vestvendt le-formasjon i en bratt startsone under en rygg – rett etter et større snøfall og med kraftig vind.

Nysnø

Det var to relevante skredproblemer ulykkesdagen. Det første var nydannet snøflak nær rygger på grunn av mye nysnø (60 centimeter i dagene før) og vind. Det andre var «svake lag fra vest mot øst». Begge disse problemene var spesifisert i skredvarselet for dagen.

Det første problemet var ifølge rapporten kjent fra studentene fra dagen før, i skianlegget i Val Cenis, og det andre problemet hadde de jobbet med i hele kursperioden.

Tidlig i kurset hadde hele gruppen på tolv vært forbi ulykkesfjellsiden sammen med guide, og de rapporterte da om svært lite snø og mange steiner som stakk fram. De gravde såkalte snøprofiler vest for ulykkesfjellet, og profilene bekreftet hvor usikkert snødekket var, og hvor farlig det kom til å bli ved neste snøfall.

Menneskelig

I rapporten anser skolen at det var menneskelige faktorer som er hovedforklaring på ulykken. De gjenlevende studentene sa like etter ulykken at «de visste nok». Dersom alle studentene hadde praktisert det de lærte på kurset, hadde ikke ulykken skjedd.

– Det er menneskelig å gjøre feil, vi er ikke maskiner, framholder rektor og faglærer.

Pudderfeber

Studentene forklarte at de ble ivrige fordi det var en fantastisk skidag. Ifølge rapporten peker det mot en klassisk menneskelig faktor som «pudder-feber» (powder fever), gleden over å kjøre i nysnø.

– Dette er en av de vanligste årsakene til ulykker, og den rammer alle ferdighetsnivåer. Powder fever er ekstra vanskelig å motstå når det har vært en lang periode uten snøfall, slik det var i 2025. Faktorene de opplevde den dagen, resulterer i svært mange skredulykker årlig, verden over, påpeker rektor og faglærer.

For å prøve å motvirke dette, legger Ski- og skred-kurset betydelig vekt på «kampen mot seg selv».

Fartsblind

En annen menneskelig faktor er fellen som ligger i å tenke at man er blitt godt kjent («familiarity trap»). I rapporten blir det sammenlignet med å være fartsblind. I novembersamlingen i Alta blir studentene oppfordret til å spre seg og reise til andre steder etter kursperioden for å bygge erfaring andre steder, men i dette tilfellet ble studentene igjen i Maurienne-dalen.

– Skolen ga råd, men vi kan ikke umyndiggjøre voksne studenters prioriteringer etter kurset og på fritiden, framholder Andreas Granerud og Bjørn Michaelsen i rapporten.

Skredvarselet

Videre opplevde studentene at skredvarselet hadde mistet verdi. Det hadde vært på nivå 3 over lang tid, og studentene sammenholdt dette med at det hadde skjedd lite når de var på kursturer i en tidligere periode på nivå 4.

– Faglærer og guide er kritisk til at skredvarslingen ikke endret fra 3 til 4 når det var meldt minst 30 centimeter nysnø og vind oppå det kjente, vedvarende svake laget. Det gikk veldig mange og store nok skred den dagen til at det kunne vært på nivå 4, anfører rektor og faglærer.

Overvurderer

De to skole-ansette vedgår at det er mye å lære og fordøye i løpet av kurset i alpene. For at det ikke skal bli uoverkommelig, sprer skolen de seks kursdagene over en periode på om lag to uker.

Det er også en fare for at folk med ny skredkunnskap overvurderer sitt eget kompetansenivå (Dunning-Kruger-effekten). For å motvirke dette under kurset ble studentene «korrigert som gruppe og enkeltpersoner» på blant annet risikoforståelse. Kursets sertifiserte guide i Frankrike (Fred Buttard) var, ifølge rapporten, fornøyd med risikoforståelsen de tolv viste siste kursdag.

ANSVAR:- Skiulykken i alpene vil alltid være en del av skolens historie, og vi vil fortsette å ta det ansvaret som følger med dette, skriver rektor Andreas Granerud i rapporten. Bildet er fra 2020. FOTO: PRIVAT

Ikke store endringer

– På grunn av de faktiske forholdene presentert av studentene og vurdert av faglærer/ansvarlig guide, ser ikke skolen grunn til å gjøre større endringer ved det faglige innholdet eller metodikken i kurset, skriver rektor og faglærer.

De mener ulykken viser hvor viktig det er å fortsatt prioritere menneskelige faktorer fra første samling i Alta i november. «For å gjøre ansvaret den enkelte student har for egne valg enda tydeligere», har skolen skriftliggjort mer av den muntlige informasjonen som gis på novembersamlingen. Opptaksbrevet som studentene må signere, poengterer også dette ansvaret, heter det i rapporten.

Ingen garanti

Rektor og faglærer oppsummerer med at det å bli for ivrig, er en av de vanligste feilene innen skredulykker.

– Ingen kan dermed garantere at dette ikke vil skje igjen. Over 20 personer omkom i alpene av samme grunn som våre studenter, mens Ski og skred-kurset varte nå i 2026, understreker Andreas Granerud og Bjørn Michaelsen.

Rektor og faglærer avslutter rapporten slik: – Så tenker vi aller mest på de fire familiene som mistet sine kjære. Det var ikke slik et studietilbud med skiglede skulle ende. Vi minnes deres kjære med stor respekt. Skiulykken i alpene vil alltid være en del av skolens historie, og vi vil fortsette å ta det ansvaret som følger med dette.

 

Anmeldelse ble henlagt

Mor til en av de omkomne har etterlyst en offentlig gransking av skredulykken.

Rannveig Velken er mor til Ingrid Velken Kverneland (32), som er en av de fire som omkom i skredulykken i Frankrike. I avisen VG 17. februar i år ga hun uttrykk for at hun mener det er nødvendig med systemendringer.

Ikke holdepunkter

I intervjuet kommer det fram at Velken politianmeldte Alta folkehøgskole etter ulykken. Hun ønsket at de skulle vurdere om skolen kunne være strafferettslig ansvarlig.

VG skriver at politiet henla saken etter ni dager. Rannveig Velken påklaget henleggelsen til Statsadvokaten, men henleggelsen ble opprettholdt.

I brevet fra statsadvokaten står det at det ikke finnes holdepunkter for at skolen uaktsomt har forårsaket elevenes død, og at eventuelle brudd på folkehøgskoleloven ikke kan straffes etter straffelovgivningen.

HENLAGT: Påtalemyndigheten mener det ikke finnes holdepunkter for at Alta folkehøgskole uaktsomt har forårsaket elevenes død. Bildet er fra 2022. Foto: Sambåndet arkiv

Direktorat

Velken opplever at det er et hull i regelverket siden opplæringsloven ikke gjelder for folkehøyskoler. Hun kontaktet også Utdanningsdirektoratet (Udir) og Arbeidstilsynet for å få svar på om dødsulykken følges opp fra deres side.

Ifølge VG vurderer Udir det slik at saken faller utenfor deres ansvarsområde. De henviser til at det er Arbeidstilsynet som skal føre tilsyn med at kravene til elevenes læringsmiljø følges.

Tilsyn

Seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Ida Aagard, sier til VG at det er folkehøgskolenes ansvar å sørge for at bo- og læringsmiljøet er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd.

Hun legger til at Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med at folkehøgskolene ivaretar dette ansvaret, men at det ikke har vært en prioritert aktivitet.

Risiko

Ingrid Velken Kvernelands mor har stilt spørsmål ved hvilke risikovurderinger skolen har gjort knyttet til turen og Ski og skred-kurset. Rektor Andreas Granerud opplyser til VG at skolen «i nyere tid ikke har laget overordnede ROS-analyser, men at de er i gang med dette». ROS står for risiko og sårbarhet.

– Jeg vil understreke at vi tar sikkerhet på største alvor. Vi underviser i sikkerhet og jobber med risikovurderinger sammen med elevene våre fra dag én, framholder Granerud.

Som det også framgår av hovedartikkelen, vurderer skolen det slik at skredvarselet fungerer som en daglig ROS-analyse.

Krav

Rannveig Velken fastholder overfor VG at hun mener at det ikke er tydelige krav til kvalitet og hvordan norske folkehøgskoler skal vurdere risiko. Hun understreker at hun ikke vil gå etter enkeltpersoner, men systemet.

– Jeg er opptatt av å se hvilke forbedringer som kan gjøres. For dette kan ikke skje igjen, sier Rannveig Velken.

I hendelsesrapporten fra Alta folkehøgskole opplyses det at skolen valgte å betale ut ulykkesforsikringene for de fire omkomne for egen regning.

– Dette ble gjort for å lette de etterlatte for byrden med å ta dette videre med forsikringsselskapet, skriver rektor og faglærer.

Skolen sier seg lei for at de ikke har lyktes med å følge opp alle de pårørende slik disse har ønsket.