Et år etter skredulykken som krevde livet til fire elever ved Alta folkehøgskole, har skolen offentliggjort en hendelsesrapport om ulykken.
Fire voksne elever ved delvis ImF-eide Alta folkehøgskole omkom i en skredulykke i Val Cenis i Frankrike 29. januar i fjor. Sambåndet omtalte ulykken på nett samme dag og fulgte opp med en artikkel i nr. 2/25 (19. februar).
3. februar i år har skolen sluttført en hendelsesrapport om ulykken. Den er skrevet av rektor, Andreas Granerud, og faglærer for Ski og skred-kurset, Bjørn Michaelsen, på bestilling fra skolestyret. Styret har behandlet omstendighetene rundt ulykken.
Sammendrag
Nedenfor følger et sammendrag på ca. 400 ord av artikkelen.
Hendelsesrapporten fra Alta folkehøgskole om skredulykken i Val Cenis 29. januar 2025 beskriver bakgrunnen for ulykken, vurderinger gjort av skolen og studentene, og hvilke menneskelige faktorer som kan ha bidratt til den tragiske hendelsen. Fire voksne elever – Bjarte Selsaas, Jon Håvard Hagerup Appelkvist, Ingrid Velken Kverneland og Emil Tobias Langhus Bye – mistet livet. Rapporten er skrevet av rektor Andreas Granerud og faglærer Bjørn Michaelsen på oppdrag fra skolestyret, og tar sikte på å lære mest mulig for å forebygge framtidige ulykker.
Ski og skred-kurset ble etablert i 2002, og mer enn 160 studenter har gjennomført det uten alvorlige hendelser tidligere. Kurset inkluderer samlinger i Alta, Frankrike og Canada, og innebærer tett samarbeid med internasjonalt godkjente fjellførere. Studentene blir kvalitetssikret både i forkant og underveis i kurset gjennom blant annet 3×3-filtermetoden, Daily Assessment Plan (DAP) og skredvarsler.
Rapporten bygger blant annet på to debrifinger gjennomført med de overlevende. På ulykkesdagen skilte en gruppe på sju seg fra resten, og fire av disse valgte å gå opp en vestvendt fjellside som ikke var del av dagens plan. Dette var i strid med både morgenens grovplan og skredvurderingene. Skolen peker på to konkrete feilstudentene gjorde: de gikk opp et bratt parti nedenfra, og de oppsøkte en leformasjon etter kraftig nysnø og vind – et område som var særlig utsatt for flakdannelse.
Skredproblemene denne dagen var tydelige: ferske fokksnøflak ved rygger og vedvarende svake lag i snødekket. Studentene var kjent med begge forholdene, blant annet gjennom tidligere snøprofiler som viste sårbarhet i området. Likevel vurderer skolen at menneskelige faktorer – ikke manglende kunnskap – er hovedårsakene. Studentene uttrykte selv at de «visste nok». Fenomener som «pudderfeber», der begeistring for gode forhold svekker risikovurderingen, og «familiarity trap», der kjennskap til området skaper falsk trygghet, trekkes fram som avgjørende.
Skolen mener også at et langvarig skredvarsel på nivå 3 kan ha redusert studentenes tillit til varslene. Faglærer og guide uttrykker kritikk mot at nivået ikke ble hevet til 4, gitt mengden nysnø og vind.
Selv om tragedien er dyptgripende, ser skolen ikke behov for store faglige endringer i kurset. De vil likevel styrke skriftlig informasjon om ansvar og menneskelige faktorer. Rapporten avsluttes med en tydelig markering av sorgen og medfølelsen overfor de pårørende, og understreker at ulykken for alltid vil prege skolens historie.
Sammendraget er laget av Copilot, en digital assistent drevet av kunstig intelligens. Sammendraget er gjennomlest av redaksjonen. Under sammendraget finner du lenke til artikkelen i sin helhet.
Dyp sorg
De fire som omkom, var Bjarte Selsaas (29) fra Vindafjord, Jon Håvard Hagerup Appelkvist (31) fra Stjørdal, Ingrid Velken Kverneland (32) fra Færder og Emil Tobias Langhus Bye (22) fra Oslo. Navnene ble offentliggjort to dager etter ulykken.
– Tilbake sitter familier i dyp sorg over å ha mistet sine kjære. For Alta folkehøgskole har dette vært en enorm tragedie, skriver rektor og faglærer.
Første ulykke
De påpeker at hensikten med rapporten er å redegjøre for ulykken og Ski og skred-kurset «for å kunne lære mest mulig av en slik tragisk hendelse». Kurset ble utviklet av skolen og Bjørn Michaelsen i 2002, og på 23 år har flere enn 160 studenter gjennomført halvårskurset som går fra november til mai.
– Dette er den første skredulykken i løpet av kursets historie, framholder rektor og faglærer.
Kvalitetssikring
Kurset startes og avsluttes i Alta og inneholder ellers samlinger i de franske alpene og i Canada. Disse delene av kurset er i regi av og i samarbeid med internasjonalt godkjente fjellførere som guider og instruktører. Ifølge rapporten blir studentenes ferdigheter kvalitetssikret på den første samlingen i Alta «og videre gjennom de krav de må etterkomme før kurset fortsetter i alpene». De tolv studentene i reisefølget, «og særlig de fire som omkom», hadde ifølge rapporten dokumentert omfattende egenerfaring.
Beslutningene som skal tas i fjellet, blir kvalitetssikret på tre måter: daglig bruk av det som kalles 3×3 Filter-metoden (Werner Munter), en Daily Assessment Plan (plan for daglig vurdering, forkortet DAP, red.anm.) og skredvarsler. Skolen vurderer det slik at skredvarslene fungerer som «en daglig ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse, red.anm.) – der Sannsynlighet og Konsekvens gir en score mellom 1 og 5 som uttrykker risikonivået».
Debrifing
Rapporten beskriver hva studentene gjorde ulykkesdagen. Denne delen bygger særlig på to debrifinger som ble gjennomført med de gjenlevende studentene få dager etter ulykken. (Å debrife noen handler om å innhente informasjon fra noen som har vært med på en bestemt hendelse.) Foruten faglærer var kursets sertifiserte guide i Frankrike med på begge disse, og den lokale skredeksperten var med på den andre av de to debrifingene.
På ulykkesdagen startet sju av de tolv studentene på skitur sammen. Etter at de hadde kjørt flere ganger ned fra en rygg i sørlig sektor, gikk fem av dem videre til et annet fjell. På vei tilbake valgte fire av disse fem å gå opp en fjellside som ikke var planlagt fra morgenen av.
DAP
Hvor dette nøyaktig var, fremgår ikke av rapporten, men en rekke medier meldte at dette var vestsiden av fjellet Signal du Petit Mont-Cenis i Maurienne. Skredet skjedde under den 2984 meter høye toppen Point de Cugne. Det var nesten 1 kilometer bredt og om lag 600 meter langt.
«Grovplanen» fra morgenen av var å holde seg i sørlig halvdel, og dette hadde alle vært enige om. I DAP hadde studentene skrevet at de skulle holde seg unna rygger, i henhold til skredvarselet. (En «rygg» er i denne sammenheng øverste del av langstrakt fjell eller høydedrag.)
De fire som omkom, gikk opp vestsiden av fjellet Signal du Petit Mont-Cenis i Maurienne. Bildet, som er fra 2009, viser sørsiden av toppen. FOTO: Wikimedia Commons
Feil
De tre som ikke ble med på den fatale turen, var i området hele dagen og kunne observere hva som skjedde med de fire som ble tatt av skredet. Ifølge rapporten gjorde studentene to ting som var i strid med det de hadde lært:
- De gikk nedenfra og opp
- De oppsøkte en vestvendt le-formasjon i en bratt startsone under en rygg – rett etter et større snøfall og med kraftig vind.
Nysnø
Det var to relevante skredproblemer ulykkesdagen. Det første var nydannet snøflak nær rygger på grunn av mye nysnø (60 centimeter i dagene før) og vind. Det andre var «svake lag fra vest mot øst». Begge disse problemene var spesifisert i skredvarselet for dagen.
Det første problemet var ifølge rapporten kjent fra studentene fra dagen før, i skianlegget i Val Cenis, og det andre problemet hadde de jobbet med i hele kursperioden.
Tidlig i kurset hadde hele gruppen på tolv vært forbi ulykkesfjellsiden sammen med guide, og de rapporterte da om svært lite snø og mange steiner som stakk fram. De gravde såkalte snøprofiler vest for ulykkesfjellet, og profilene bekreftet hvor usikkert snødekket var, og hvor farlig det kom til å bli ved neste snøfall.
Menneskelig
I rapporten anser skolen at det var menneskelige faktorer som er hovedforklaring på ulykken. De gjenlevende studentene sa like etter ulykken at «de visste nok». Dersom alle studentene hadde praktisert det de lærte på kurset, hadde ikke ulykken skjedd.
– Det er menneskelig å gjøre feil, vi er ikke maskiner, framholder rektor og faglærer.
Pudderfeber
Studentene forklarte at de ble ivrige fordi det var en fantastisk skidag. Ifølge rapporten peker det mot en klassisk menneskelig faktor som «pudder-feber» (powder fever), gleden over å kjøre i nysnø.
– Dette er en av de vanligste årsakene til ulykker, og den rammer alle ferdighetsnivåer. Powder fever er ekstra vanskelig å motstå når det har vært en lang periode uten snøfall, slik det var i 2025. Faktorene de opplevde den dagen, resulterer i svært mange skredulykker årlig, verden over, påpeker rektor og faglærer.
For å prøve å motvirke dette, legger Ski- og skred-kurset betydelig vekt på «kampen mot seg selv».
Fartsblind
En annen menneskelig faktor er fellen som ligger i å tenke at man er blitt godt kjent («familiarity trap»). I rapporten blir det sammenlignet med å være fartsblind. I novembersamlingen i Alta blir studentene oppfordret til å spre seg og reise til andre steder etter kursperioden for å bygge erfaring andre steder, men i dette tilfellet ble studentene igjen i Maurienne-dalen.
– Skolen ga råd, men vi kan ikke umyndiggjøre voksne studenters prioriteringer etter kurset og på fritiden, framholder Andreas Granerud og Bjørn Michaelsen i rapporten.
Skredvarselet
Videre opplevde studentene at skredvarselet hadde mistet verdi. Det hadde vært på nivå 3 over lang tid, og studentene sammenholdt dette med at det hadde skjedd lite når de var på kursturer i en tidligere periode på nivå 4.
– Faglærer og guide er kritisk til at skredvarslingen ikke endret fra 3 til 4 når det var meldt minst 30 centimeter nysnø og vind oppå det kjente, vedvarende svake laget. Det gikk veldig mange og store nok skred den dagen til at det kunne vært på nivå 4, anfører rektor og faglærer.
Overvurderer
De to skole-ansette vedgår at det er mye å lære og fordøye i løpet av kurset i alpene. For at det ikke skal bli uoverkommelig, sprer skolen de seks kursdagene over en periode på om lag to uker.
Det er også en fare for at folk med ny skredkunnskap overvurderer sitt eget kompetansenivå (Dunning-Kruger-effekten). For å motvirke dette under kurset ble studentene «korrigert som gruppe og enkeltpersoner» på blant annet risikoforståelse. Kursets sertifiserte guide i Frankrike (Fred Buttard) var, ifølge rapporten, fornøyd med risikoforståelsen de tolv viste siste kursdag.
ANSVAR:- Skiulykken i alpene vil alltid være en del av skolens historie, og vi vil fortsette å ta det ansvaret som følger med dette, skriver rektor Andreas Granerud i rapporten. Bildet er fra 2020. FOTO: PRIVAT
Ikke store endringer
– På grunn av de faktiske forholdene presentert av studentene og vurdert av faglærer/ansvarlig guide, ser ikke skolen grunn til å gjøre større endringer ved det faglige innholdet eller metodikken i kurset, skriver rektor og faglærer.
De mener ulykken viser hvor viktig det er å fortsatt prioritere menneskelige faktorer fra første samling i Alta i november. «For å gjøre ansvaret den enkelte student har for egne valg enda tydeligere», har skolen skriftliggjort mer av den muntlige informasjonen som gis på novembersamlingen. Opptaksbrevet som studentene må signere, poengterer også dette ansvaret, heter det i rapporten.
Ingen garanti
Rektor og faglærer oppsummerer med at det å bli for ivrig, er en av de vanligste feilene innen skredulykker.
– Ingen kan dermed garantere at dette ikke vil skje igjen. Over 20 personer omkom i alpene av samme grunn som våre studenter, mens Ski og skred-kurset varte nå i 2026, understreker Andreas Granerud og Bjørn Michaelsen.
Rektor og faglærer avslutter rapporten slik: – Så tenker vi aller mest på de fire familiene som mistet sine kjære. Det var ikke slik et studietilbud med skiglede skulle ende. Vi minnes deres kjære med stor respekt. Skiulykken i alpene vil alltid være en del av skolens historie, og vi vil fortsette å ta det ansvaret som følger med dette.
Anmeldelse ble henlagt
Mor til en av de omkomne har etterlyst en offentlig gransking av skredulykken.
Rannveig Velken er mor til Ingrid Velken Kverneland (32), som er en av de fire som omkom i skredulykken i Frankrike. I avisen VG 17. februar i år ga hun uttrykk for at hun mener det er nødvendig med systemendringer.
Ikke holdepunkter
I intervjuet kommer det fram at Velken politianmeldte Alta folkehøgskole etter ulykken. Hun ønsket at de skulle vurdere om skolen kunne være strafferettslig ansvarlig.
VG skriver at politiet henla saken etter ni dager. Rannveig Velken påklaget henleggelsen til Statsadvokaten, men henleggelsen ble opprettholdt.
I brevet fra statsadvokaten står det at det ikke finnes holdepunkter for at skolen uaktsomt har forårsaket elevenes død, og at eventuelle brudd på folkehøgskoleloven ikke kan straffes etter straffelovgivningen.
HENLAGT: Påtalemyndigheten mener det ikke finnes holdepunkter for at Alta folkehøgskole uaktsomt har forårsaket elevenes død. Bildet er fra 2022. Foto: Sambåndet arkiv
Direktorat
Velken opplever at det er et hull i regelverket siden opplæringsloven ikke gjelder for folkehøyskoler. Hun kontaktet også Utdanningsdirektoratet (Udir) og Arbeidstilsynet for å få svar på om dødsulykken følges opp fra deres side.
Ifølge VG vurderer Udir det slik at saken faller utenfor deres ansvarsområde. De henviser til at det er Arbeidstilsynet som skal føre tilsyn med at kravene til elevenes læringsmiljø følges.
Tilsyn
Seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Ida Aagard, sier til VG at det er folkehøgskolenes ansvar å sørge for at bo- og læringsmiljøet er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til elevenes helse, sikkerhet og velferd.
Hun legger til at Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med at folkehøgskolene ivaretar dette ansvaret, men at det ikke har vært en prioritert aktivitet.
Risiko
Ingrid Velken Kvernelands mor har stilt spørsmål ved hvilke risikovurderinger skolen har gjort knyttet til turen og Ski og skred-kurset. Rektor Andreas Granerud opplyser til VG at skolen «i nyere tid ikke har laget overordnede ROS-analyser, men at de er i gang med dette». ROS står for risiko og sårbarhet.
– Jeg vil understreke at vi tar sikkerhet på største alvor. Vi underviser i sikkerhet og jobber med risikovurderinger sammen med elevene våre fra dag én, framholder Granerud.
Som det også framgår av hovedartikkelen, vurderer skolen det slik at skredvarselet fungerer som en daglig ROS-analyse.
Krav
Rannveig Velken fastholder overfor VG at hun mener at det ikke er tydelige krav til kvalitet og hvordan norske folkehøgskoler skal vurdere risiko. Hun understreker at hun ikke vil gå etter enkeltpersoner, men systemet.
– Jeg er opptatt av å se hvilke forbedringer som kan gjøres. For dette kan ikke skje igjen, sier Rannveig Velken.
I hendelsesrapporten fra Alta folkehøgskole opplyses det at skolen valgte å betale ut ulykkesforsikringene for de fire omkomne for egen regning.
– Dette ble gjort for å lette de etterlatte for byrden med å ta dette videre med forsikringsselskapet, skriver rektor og faglærer.
Skolen sier seg lei for at de ikke har lyktes med å følge opp alle de pårørende slik disse har ønsket.
