INGEN RESERVASJON: Den svenske riksdagspolitikeren Rasmus Ling (nr 2 f.v.) fra Miljöpartiet mener det ikke er behov for reservasjonsrett for helsearbeidere da de som er motstandere av abort kan velge seg andre yrker. Parlamentsmedlem i Finland for Kristendemokratene, Peter Östman (t.v), er ikke enig og ønsker seg en norsk modell for Finland. Heidi Nordby Lunde (H) og forsker Morten Magelssen er fornøyd med den norske reservasjonsretten. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Helsepersonell skal ikke slippe abort

/0 Kommentarer/i , /av

Mens en svensk riksdagspolitiker blankt avviser reservasjonsrett for eksempelvis jordmødre mot å delta ved abort, skulle en finsk parlamentariker ønske at det ble innført reservasjonsrett i hans hjemland.

I Norge har helsepersonell på sykehus rett til å reservere seg mot deltagelse i abortinngrep. Slik er det ikke Sverige og Finland.

I en utredning gjort i 2016 kom et samvittighetsutvalg i Norge fram til at man burde godta samvittighetsfrihet i arbeidslivet derom tre kriterier blir oppfylt:

  • En dyp og viktig samvittighetsoverbevisning
  • At det ikke blir inngripende for rettighetene til tredjepart, som for eksempel pasienter
  • At det er gjennomførbart rent praktisk.

Høyres Heidi Nordby Lunde mener reservasjonsretten kun fungerer dersom mange nok er villige til å utføre de oppgavene noen reserverer seg for. 

– Dersom vi åpnet opp for en praksis der det nærmest er selvbestemt abort opp til uke 18 eller 24, slik vi ser i Sverige og Finland, tror jeg flere ville reservert seg av andre etiske grunner enn religion, sier Nordby Lunde.

Hun tror norsk abortlovgivning slik den fremstår i dag, også er med på å ivareta samvittighetsfriheten.

– Det er en god abortlovgivning som gjør at flertallet av helsepersonell kan forholde seg til det på en ryddig måte, sier hun.

Ulikt i Norden

Nordby Lunde deltok tirsdag morgen på en frokostdebatt om samvittighetsfrihet arrangert av tre kristne tankesmier: Norske Skaperkraft, svenske Claphaminstitutet og finske Kompassi.

Med i debatten var også to parlamentarikere fra henholdsvis Finland og Sverige: Peter Östman, parlamentsmedlem i Finland for Kristendemokratene, og Rasmus Ling, representant i Riksdagen for Miljöpartiet og medlem i justiskomiteen.

Hverken i Sverige eller i Finland kan helsepersonell reservere seg mot å delta i abortinngrep, og Rasmus Ling mener det er slik det skal være:

– Det er ingen som tvinges til å velge disse yrkene. Hvis man ikke vil utføre abort, kan man heller ikke ha disse jobbene. Helsevesenet skal først og fremst være til for pasientene, ikke for dem som jobber der, sier han og legger til at det generelt er bred oppslutning om abortretten i Sverige.

Peter Östman mener Lings holdning er lite tolerant overfor dem som har et annet syn på abort.

– Jeg håper at vi i Finland kan lære av den norske utredningen, og fremfor alt håper jeg at vi kan være tolerante i begge retninger. Når vi vil slå ring rundt samvittighetsfrihet, ytringsfrihet og tankefrihet, burde det også finnes rom for mennesker som har avvikende syn i spesifikke spørsmål uten at man skal begrense dem bort fra yrkeslivet, sier Östman.

Moralsk integritet

Forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Morten Magelssen, deltok også i frokostdebatten på Kulturhuset i Oslo.

Magelssen er enig med Nordby Lunde i at debatten om samvittighetsfrihet ville vært hardere dersom abortloven hadde vært mer liberal.

– En mulig grunn til at abortstriden er blitt så krass i USA, er at de har en veldig liberal abortpraksis, sier forskeren.

For knyttet til abort

Magelssen tror flere ville vært positive til reservasjonsrett dersom det ikke var abort som satte samvittighetsfrihet på dagsorden.

– Det har vært en ulykke for samvittighetsfriheten at det var abort som ble prøvesteinen i Norge. Da ble det slik at synet på abort også formet synet på samvittighetsfrihet. Dersom det hadde vært aktiv dødshjelp som var den første saken som satte reservasjonsrett på dagsordenen, hadde det nok vært mye større sympati for reservasjonsrett, mener han.

Nordby Lunde tror også at flere ville vært enig i det prinsipielle i samvittighetsfrihet dersom det ikke var knyttet så sterkt til abortsaken.

– Jeg synes ikke den debatten er så svart-hvitt som veldig mange vil ha den til. Vi har funnet gode løsninger på det her i Norge, som da vi fjernet henvisningsplikten til fastlegene. Man har prøvd å ivareta dette på en god måte.

Forsker Morten Magelssen satt i Samvittighetsutvalget i 2016 og innledet debatten med en presentasjon av rapporten (NOU 2016:13).

– I tillegg til en egenverdi har samvittighetsfrihet en instrumentell verdi. Samfunnet trenger borgere med moralsk integritet, og det er også bra for profesjonen, sier Magelssen.

Forskeren mener generelt at det skal være opp til den enkelte arbeidsgiver å imøtekomme reservasjonsønsker i arbeidslivet.

– Unntaket er når det handler om liv og død. Her mener jeg det er riktig med en lovfesting, sier Magelssen. KPK

redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ingunn@kpk.no

SOLIDARITET: Fakkeltoga for forfølgde engasjerar mange menneske. Her er frå markeringa i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

– Millionar av barn lid under trosforfølging

/0 Kommentarer/i , /av

Det får store konsekvensar for barn når kristne vert forfølgt. Dette kjem i søkelyset når det blir arrangert fakkeltog for den lidande kyrkja i haust.

Ifølgje organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører lever 83 prosent av folkesetnaden i verda i land der tru- og livssynsfridomen er sterkt eller særs sterkt avgrensa.

– Ein stor del av desse – mange millionar – er barn og unge. Dei forstår ikkje alltid kvifor dei vert utestengt, mobba og forfølgt, seier informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho har sjølv vore i Egypt og har sett korleis kristne minoritetsbarn vert handsama der og korleis dei får eit avgrensa tilgjenge til ressursar.

– I eit klasserom med 60 elevar vart kristne barn plassert heilt bakarst og vert mobba både av lærarar og medelever. Mange går ut av femte klasse utan å kunna lesa eller skriva, fortel Askeland.

Barn frå livssynsminoriteter rundt om i verda risikerer òg at foreldre vert fengsla eller drepe for trua si, og mange av dei vert tvinga på flukt.

Auka oppslutning om fakkeltog

Kvart år i november arrangerer Åpne Dører og Stefanusalliansen fakkeltog i fleire norske byar for forfølgde. Askeland fortel at oppslutninga rundt fakkeltoga aukar jamt for kvart år.

– I Bergen var det over 600 med i toget i 2017, mengda har auka for kvart år. Òg i mindre byar som Ålesund møter folk opp. Det har vore meir enn 450 i fakkeltog der, seier ho.

I år er to nye byar med på å arrangera fakkeltog for forfølgde: Lakselv i nord og Arendal i sør. Til saman vert det arrangert fakkeltog 11 stadar over heile landet frå 29. oktober til 9. desember.

Fakkeltoga set særleg søkelys på kristne, som er den største gruppa av livssynsminoriteter som vert forfølgt, men løftar òg fram menneskerettar og trusfridom generelt.

– Bibelen utfordrar oss tydeleg på å reisa oss mot all urett: for dei som vert undertrykt og halde nede. Det er absolutt bibelsk belegg for å gå i fakkeltog for alle barn og unge som vert forfølgt for trua si, seier Askeland.

Politisk påverknad

POLITISK: Stefanusalliansen og Åpne Dører ynskjer óg å påvirka politikarar gjennom fakkeltoga. Her er utanriksministar Ine Marie Eriksen Søreide saman med Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide under fjorårets fakkeltog i Oslo. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

Kvart år i samband med fakkeltoget i Oslo vert det levert eit opprop til sentrale politikarar i Utanriksdepartementet. Åpne Dører trur engasjementet påverkar.

– Vi trur jo at det har ein påverknad. I fjor vart det til dømes løyvd fleire millionar meir til arbeid for trusfridom, seier Askeland.

Ho viser til då regjeringa i 2017 dobla bistanden til religiøse minoritetar frå 20 til 40 millionar kroner.

– Få grupper er meir sårbare i krig og konflikt enn religiøse minoritetar. Dei vert utsett for grove overgrep i fleire land. Lista er lang: Isils overgrep mot yazidiane i Irak, presset mot kristne minoritetar i Midtausten, angreip mot kristne og shiaer i Pakistan, uttalte dåverande utanriksminister Børge Brende i ei pressemelding den gongen.

I offentlege rom

Askeland trur det gjer noko med folk å fysisk gå i fakkeltog framfor å berre sitja på eit møte.

– Det handlar om å vera til stades i det offentlege rom og gå i solidaritet med dei forfølgde barna. Å setja beina sine midt i byen og løfta ein fakkel i mørket, gjer noko med oss, seier ho.

Det er lokale komitear som arrangerer fakkeltoga i dei ulike byane.

Stefanusalliansen og Åpne Dører oppfordrar òg kyrkjelydar til å markera sundag for forfølgde på ein av gudstenestene i november.

– Vi tilbyr ressursar til markeringane inkludert opplegg for barn i sundagsskulen. Nytt av året er ein liten teiknefilm som forklarer kva forfølging er for dei minste, seier Linda Askeland. KPK

ingunn@kpk.no

JUBILEUM: Jostein Emblem, med trekkspill, og Kjell Gjelsten på gitar, bød på evangeliske toner under jubileumsfeiringen for Ålesund Indremisjon. FOTO: PRIVAT

Markerte 150-årsjubileum

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag 9. september 1868 ble Ålesund Indremisjon stiftet. Søndag 9. september 2018 ble 150-årsjubileet markert i Ålesund bedehus.

Scenen var Devoldsalen ved Bakkegata på Brunholmen, like nordøst for Aspøya. I rommet som ble mye brukt til møter for de troende venner i byen, tegnet 28 personer seg som medlemmer. Tallet steg raskt til 84.

Solem.

Første formann ble bryggeformann og bergenser Anders Tollefsen. Rørlegger Erik Solem, innflytter fra Trondheim og mannen som i 1892 var avgjørende for at Vestlandet fikk et selvstendig og radikalt indremisjonsforbund, er blant dem som har satt spor etter seg i Ålesund Indremisjon. Det samme gjelder hans sønn, ingeniør og senere borgermester Johannes Solem.

Johannes Solem var for øvrig den som laget utkastet til Ålesund bedehus i Kiperviggt. 19. Grunnsteinen ble lagt ned lørdag 1. juli 1905, og bedehuset ble innviet søndag 17. desember samme år.

Sand.

Kjell Gjelsten, til venstre, og Dagmund Vassenden er henholdsvis formann og nestformann i jublieumsåret. FOTO: PRIVAT

Mye av virksomheten til Ålesund Indremisjon er knyttet til nettopp Ålesund bedehus, hvor både egne krefter og tilreisende predikanter har stått for forkynnelsen. Vekkelsen ved Paul Gerhard Sand, som senere ble Sambåndets første redaktør, i 1887 er den mest kjente og varte i fire måneder. Etter bybrannen som fant sted lørdag 23. januar 1904, sendte Sand følgende hilsen til forsamlingen i sunnmørsbyen: «Jeg gratulerer deg og alle Guds barn i Aalesund med alle de skatter dere har og som ikke er brente.»

De siste 25 årene har medlemstallet til Ålesund Indremisjon blitt redusert, mye som følge av naturlig avgang, og møtevirksomheten er nå stort sett begrenset til søndagene.

Feiring.

Søndag 9. september 2018 var det altså klart for jubileumsfeiring i storsalen på Ålesund bedehus under ledelse av formann Kjell Gjelsten. Nestformann Dagmund Vassenden åpnet festen ved å minne om at det bare er i Den hellige ånds lys og kraft Ordet kan gi seier og vinne sjeler for Jesus Kristus. Mannskoret Asaf bidro med sang, og Gjelsten ga til beste et historisk tilbakeblikk. Generalsekretær Erik Furnes i ImF talte om bedehusfolkets fortsatte kall til å dele evangeliets rikdom med uomvendte.

Mange tok ordet til hilsener, og jubileumsofferet kom på nær 9000 kroner.

Kilder: Dagmund Vassenden og Kjell Gjelsten.        

TRENGER KRISTNE: Leder for Mediekonferansen MELT, Asbjørn Furre, mener mediebransjen trenger flere kristne stemmer og håper menighetene bedre vil følge opp unge medietalenter. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Finner lite tro blant journalister

/0 Kommentarer/i , /av

Blant journalister er det halvparten så mange som i resten av befolkningen som bekjenner seg til en religion. Kristen mediekonferansen har tema om hvordan innflytelse utøves.

Den kristne mediekonferansen Melt arrangeres i Oslo lørdag 27. oktober.  Melt kommer ut av et felles initiativ mellom TV Inter, Filadelfiakirken Oslo og Tro & Medier.

Ryggdekning

Medieundersøkelsen som ble presentert på Nordiske mediedager i mai i år, viste at kun 1 av 4 journalister bekjenner seg til en bestemt religion. Det er betydelig mindre enn generelt i befolkningen der tallet ligger på rundt 50 prosent ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Leder for Melt, Asbjørn Furre, mener ungdom med interesse for medier trenger bedre oppfølging i menighetene.

– Faren ved å være ung og dyktig er at man tenker at man klarer det alene. Jeg tror at om man får ryggdekning av mentorer og folk som har gått foran, så vil man bevare en ydmykhet, noe jeg selv har savnet i mediebransjen, sier Furre.

Melt-lederen tror også at menighetenes manglende oppfostring av medietalenter hindrer mange å velge en karriere innenfor mediebransjen.

– Mediebransjen trenger flere dyktige, kristne stemmer. Infovideoer er bra, men om vi skal nå denne verden, trenger vi dyktige, åndsfylte historiefortellere som er koblet på kreativitetens kilde, Gud, sier Furre.

Visuelt språk

En som også brenner for at unge kristne skal finne sin plass i mediebransjen, er Christer Dyngeland (26) som jobber som videoprodusent og fotograf.

– Å få kristne inn i mediebransjen handler om å kunne snakke et språk folk forstår. Det visuelle språket blir viktigere og viktigere for å få budskapet fram, sier han.

Han opplevde selv å få god oppfølging i pinsekirken Tabernaklet i Bergen der han vokste opp og var engasjert i media.

Asbjørn Furre er også opptatt av at menigheter skal ta vare på sine medietalenter og bli bevisst på hva disse kan bidra med både i menigheten og i samfunnet. Han påpeker at selv menigheter som driver med medieproduksjon, ofte begrenser seg til enkle informasjonsvideoer for gudstjenesten. Faren er da at kreativiteten ikke blir inspirert, og at man enten blir lei eller tar talentet sitt med seg et annet sted enn i menigheten.

– Medier er alt fra tekst til visuelt til lyd og annen kreativitet og er noe menigheter bør ha alle forutsetninger for å være best i landet på. Da må vi tenke sammen og se hva vi har i hendene, sier Furre.

Synlighet

Årets utgave av Melt inviterer blant annet til en debatt om kristnes synlighet i media. Vi sakser fra programmet: «Klarer vi å formidle helheten av Guds rike når vi benytter vår innflytelse i offentligheten? Eller henger vi oss opp i detaljer? Er vi tydelige nok, eller blir vi vage? Mange med stor innflytelse tier om sin tro. Hvorfor? Mange kirkeledere ender opp med å snakke mer om politikk enn om Jesus. Hvorfor? Finnes det en god løsning?

Journalist Lars Akerhaug mener kristne ledere ofte opptrer som skremte høns når de får medienes søkelys mot seg. Han deltar i årets Melt-debatt, sammen med Andreas Hegertun, Christer Dyngeland, Silje Kvamme Bjørndal og Joel Nyström.»

Les mer: Er det sant at det er få kristne stemmer i offentligheten? 

Drømmer om mentorordning

Sammen med Asbjørn Furre og Melt drømmer Christer Dyngeland om en mentorordning hvor erfarne mediearbeidere tar unge lovende under sine vinger.

– Gjennom Melt-konferansen kan man også få koblet seg på et profesjonelt nettverk og komme i kontakt med folk som har vært i bransjen lenge. Jeg tror det kan bety mye for kristen-Norge, sier Dyngeland.

Både Dyngeland og Furre tror mentoringen kan gå begge veier.

– Det kan fort være at en 50-åring skal bli mentoret av en 25-åring fordi den unge kan mer innenfor et fagfelt. Man må legge av seg stoltheten og gå ydmykt inn og tenke at dette er noe man gjør sammen, sier Furre.

– De som har vært i bransjen lenge, kan mye, mens de unge kanskje kan mer om nye former for medier. Selv spør jeg ofte de yngste tenåringene i kirken til råds, legger Christer Dyngeland til. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

BIBELNERD: – Solid kjennskap til heile Bibelen er mangelvare i dag, seier bibelskulelærar ved Gå ut senteret, Lars Olav Gjøra, som har hovudansvaret for å utvikla det nye tilbodet ved skulen. FOTO: Gå ut senteret

Skal gjera djupdykk i heile Bibelen

/0 Kommentarer/i , /av

Gå ut-senteret startar ei ny bibelskulelinje kalla «Bare bibel» med grundig undervising i alle 66 bøker i Bibelen.

Normisjon sin bibel- og misjonsskule, Gå ut-senteret i Trondheim, ventar berre på godkjenning frå Utdanningsdirektoratet før dei kan starta den nye bibelskulelinja hausten 2019.

– Solid kjennskap til heile Bibelen er mangelvare i dag. Sjølv etter fullført teologistudium har ein berre fått godt kjennskap til utvalde bøker i Bibelen, og vidare fordjuping i andre delar av Bibelen må skje på eige initiativ, seier lærar ved Gå ut-senteret, Lars Olav Gjøra i ei pressemelding.

Gjøra har sjølv to mastergradar i Bibelen, éin i Det gamle og éin i Det nye testamentet. No har han hovudansvaret for å utvikla det nye tilbodet ved skulen.

– «Bare bibel» skal møta behovet for ei unik og grundig opplæring i alle bøkene til Bibelen. I tillegg skal skulen utfordra og utrusta menneske til teneste innan formidling av bibelkunnskap, fortel Gjøra.

Bibelskulelæraren står òg bak nettstaden bibelnerden.no og har tidlegare jobba som lagsarbeidar og bibelkonsulent i Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget).

Berre bibel

Rektor ved Gå ut-senteret, Ørjan Tinnen, er oppteken av at det nye tilbodet skal vera hundre prosent bibelfokusert.

– Dei fleste bibelskuletilbod vert marknadsført med vekt på linjeprofilen til tilbodet, t.d. musikk, idrett, kyrkjelyd eller misjon. Men det er nesten ingen som tilbyr berre bibel! Difor startar vi linja «Bare bibel», med full gjennomgang av alle bøkene til Bibelen, seier han.

Han forklarer at den nye bibellinja naturleg går inn i skulen sin misjonale profil.

– Vi er oppteken av at dei gode nyhenda om Jesus skal gå vidare. Difor vil studentane òg få trening i å formidla bibelkunnskap for ulike målgrupper gjennom praksis i kyrkjelydar og fellesskap, på bibelkveldar og i skulekvardagen. Kristen-Norge har behov for å konstant arbeida med evangelieformidling i tida vår, seier Tinnen.

Anvendt kunnskap

Gjennom året skal studentane på «Bare bibel» få undervising i alle Bibelen sine 66 bøker. Når det ikkje er undervising, vert det tid til å lesa Bibelen og studera tekstane på eiga hand eller i gruppe. Studiet inneber òg ein studietur til Israel, Hellas eller Tyrkia.

Etter fullført skuleår skal studentane ifølgje GUS kjenna både dei lange linjene gjennom Bibelen og ha kunnskap om innhald og kontekst for kvar enkelt bok.

– Det er viktig for oss at dette ikkje berre vert ein stad for å tileigna seg kunnskap, men at bibelkunnskapen òg kan nyttast i livet og tenesta til den enkelte student, seier Tinnen.

– Gå ut-senteret skal vera ein stad for praktisk læring og utrustning til teneste.

Læreplanen for det nye tilbodet vart send til Utdanningsdirektoratet før påske i år. No ventar skulen på klarsignal og svar på søknaden, som vert gjeve innan 1. april neste år. Dersom søknaden går gjennom, vil studentane på bibellinja kunna få full studiestøtte frå Lånekassa for å studera Bibelen frå perm til perm. KPK

UTVEKSLING: Samtalen om arbeidet har vore ein viktig del av ein "vanleg" generalforsamling, som her i 2016 der Torgeir Skrunes har ordet. Neste år er målet at denne samtalen skal gå føre seg i forkant av generalforsamlinga. FOTO: ImF Media arkiv

Vil høyra lokale røyster

/0 Kommentarer/i , /av

Medan NLM hadde gruppearbeid rundt 200 bord på generalforsamlinga (GF) i juli, inviterer ImF til lokale samtaler gjennom heile året fram mot nyskapt GF under leiarkonferansen i november 2019.

– Med dette får vi ikkje berre ei generalforsamling i 2019, men vi får eit «GF-år» som involverer alle delar av organisasjonen, seier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til Sambåndet. ImF-styret gjekk samrøystes inn for dette etter ei grundig drøfting på møtet 21.–23. september.

Ikkje ny strategi.

Gruppearbeidet under Misjonssambandet si generalforsamling var starten på arbeidet med ny strategiplan for NLM. Strategiplanen til ImF gjeld i utgangspunktet fram til i alle fall 2020, men den er slitesterk til å gjelde fram til GF i 2022, så det er ikkje ny plan som står på agendaen for GF neste år.

– Strategi handlar om arbeidsområde, men den store samtalen i 2019 handlar om kva for organisasjon vi skal ha, og kva forsamlingane treng for å nå ut med bodskapen, presiserer Furnes.

Samspel.

Døme på spørsmål det er viktig å drøfta, er dette: Kva for nytte har forsamlingane i dag av det krets og forbund bidreg med? Korleis harmonerer tilbodet frå krets og forbund med det som forsamlingane opplever av gleder og sorger i det daglege? Har vi ein berekraftig ressurssituasjon som gjer at vi kan nå dei strategimåla vi har sett oss? Korleis opplever forsamlingane si eiga verksemd og samspelet med dei andre ledda i organisasjonen?

– Det handlar om å løfta blikket. Hovudoppgåva til ImF no slik eg opplever det, er å byggja fellesskap. Spørsmålet er korleis ImF tener den hensikta, poengterer Furnes.

Plan.

ImF-styret vart samde om ein konkret plan i seks ledd:

  • Seinast 1. januar 2019 sender ImF ut ein «pakke» til alle krinsar, forsamlingar og foreiningar der sentraleininga legg fram ein del tema ein ein ønskjer brei samtale om i 2019.
  • Lokale einingar vert sterkt oppmoda om å handsama dette i års-/medlemsmøte i januar– mars.
  • Krinsårsmøta drøftar desse signala i april–juni.
  • I kvar av dei fire vekene under Lyngdal bibelcamp skal det vera ein bibeltime der misjonsoppdraget til ImF vert sett i søkelyset. Det blir òg invitert til samtale om dei tema ImF alt har bede om tilbakemelding på. Medlemmer av ImF-styret og ImF-administrasjonen er til stades. Dette er meint å skapa ein arena for dei som har brukt å reise på «vanleg» GF om sommaren, men som ikkje tenkjer seg på leiarkonferansen.
  • Innspel og synspunkt vert samla og lagt fram for Rådsmøtet 21. september.
  • Tilrådinga frå Rådsmøtet vart lagt fram for generalforsamlinga til endeleg vedtak under leiarkonferansen i november. Her vert det forhandlingsmøte med alle naudsynte vedtak.

Einig.

– Eg har lufta dette med krinsleiarane og fått full tilslutning. Dei hadde stor tru på å løfta nedanfrå, seier Furnes til Sambåndet.

Generalsekretæren peikar på at det alt i Rådsmøtet i 2016 – då Leiarkonferansen var på planleggingsstadiet – kom opp ein tanke om å sjå konferanse og generalforsamling i samanheng. Også problemstillingar frå komiteen som har jobba med finansiering av arbeidet i ImF-familien, har talt for eit slikt opplegg som ImF no lanserer for neste år.

Fusjon.

– Med ujamne mellomrom kjem det opp spørsmål om fusjon med NLM. Trur du det vil verta ein del av denne samtalen i 2019?

– Samtalen vil òg kunne romma dette, men det er viktig at den ikkje startar der. Både strukturelle endringar i eigen organisasjon og tilhøve til andre organisasjonar må eventuelt stå fram som ein naturleg konsekvens av det som samtalen har ført fram til, strekar Erik Furnes under.

Den endelege «pakken» av kva for moment ImF vil invitera til drøfting om, vil styret gjera vedtak om i neste styremøte – i slutten av november.

SUNNMØRE: Folk frå heile Sunnmøre i tillegg til Sogn og Fjordane og Hordaland kom til Herøy Frikyrkje, for å vere med på det niande Hauge-seminaret i rekka. Frontbilde f.v.: Per Sævik, Linda Helen Haukland, Alv Magnus og Per-Arne Lillebø. Arrangørane lovar at ekstra satsing på seminaret til 10-årsjubileet neste år. Bildet over: Linda Helen Haukland. Begge foto: Torill Myren

‘- Den som trur, set spor

/0 Kommentarer/i , /av

Hans Nielsen Hauge snudde opp ned på Norge. Kva kan det lære oss i dag?

Historikar Karsten Alnæs har sagt at det er to personar som verkeleg har endra Norgeshistoria; det er Olav den Heilage og Hans Nielsen Hauge.

Per Sævik, Per-Arne Lillebø, Roger Kvalsvik og Olaus Jon Kopperstad inviterte sist helg til det niande seminaret i rekkja om samfunnsreformatoren Hauge.  

– Vi ønskjer å vise kva Hans Nielsen Hauge betydde for Norge og lære av hans verk og innsats både når det gjeld samfunnsbygging og bygging av åndelege fellesskap, seier arrangørane.

Linda Helen Haukland, førstelektor ved Nord Universitet og historikar, var med på Hauge-seminar i Herøy som foredragshaldar for andre gong. Ho fortel ho er med fordi Hauge spelar ei så viktig rolle i Norge si historie at det er viktig å gjere folk kjent med han og rekkevidda av det han gjorde.

Viktig for demokratisk utvikling

I overgangen mellom 1700-talet og 1800-talet gjorde haugianismen at evna til å lese og skrive spreidde seg som eld i tørt gras. Nordmenn flest lærte å lese og skrive gjennom det som starta som ei religiøs rørsle.

– Dei vart kalla «lesarar» fordi dei samlast om Bibelen og møttest for å lese.

I tillegg skreiv dei brev til haugianarar andre stader i landet. Slik bygde dei nettverk og vart kjende med og for heile landet.

– Dette var ein viktig premiss for den demokratiske utviklinga i landet vårt.

La grunnlaget for likeverd

Haugianarane vart leseføre og skriveføre, bygde kunnskap og nettverk på grasrotnivå – og bygde dermed opp bøndene som demokratiske borgarar. Dei braut opp kunnskapshegemoniet og maktmonopolet til eliten. Det spegla seg i at det var fleire haugianarar både på Eidsvoll våren 1814 og i det første Stortinget. På Stortinget i 1883 var fleirtalet haugianarar. Og haugianarane sitt livs- og menneskesyn påverka samfunnsutviklinga.

– Haugianarane hadde eit viktig premiss om likeverd på tvers av kjønn, alder, sosial tilhøyrigheit og helse. Det var bruk for folk uansett. Alle var like mykje verd. Slik bidrog dei til at vi vart eit land av likemenn i mykje større grad enn mange andre land.

Motstand og forfølging

Men sigrane til Hauge og haugianismen kosta. Dei møtte motstand, forfølging og til dels tortur. Hauge sjølv vart fengsla 11 gongar. Han vart nedbroten og alvorleg sjuk.

Sosiolog og mangeårige leiar av Ungdom i oppdrag, Alv Magnus, fortalde om Hauge sine mange og til dels lange opphald i fengsel, og han såg føre seg korleis Hauge trass i fysiske plager ikkje gav opp verken håpet eller trua. Det var noko av det som gjorde sterkast inntrykk på Inge Kolås frå Ørsta, ein av dei rundt 250 deltakarane på seminaret.

– Eg har vore med på Hauge-seminar fleire gongar før og opplever det som givande og interessant. Denne gongen var forteljinga frå cella til Hauge – korleis han, heilt nedbroten, likevel ikkje gav opp, ikkje vart bitter – noko av det som rørte meg mest.

Radikal

Både Linda Helen Haukland og Alv Magnus peikte på Hauge som ein som vart berørt av Gud og var villig til teneste. Slik vart han radikal i si samtid.

– Den som trur, set spor, sa Alv Magnus.

– Evangeliet har ei kraft til å endre samfunn.

Også Linda Helen Haukland utfordra dei frammøtte med kva haugianismen betyr når det gjeld å leve radikale liv. Ho framheva haugianarane som lesarar, slike som las Bibelen og vart kjent med Jesus som ein ven som gir kraft og styrke.

– Slik kunne dei gå den ekstra mila, vise kjærlegheit i praksis. Dei ikkje berre visste kva som var rett, men fekk gjort det rette. Slik fekk dei etablert ein ny kultur vi framleis ser spor av i landet vårt.

Kenneth Foss minner på at det snart er siste frist for å melde seg på Lederkonferansen. Foto: Brit Rønningen

Siste frist for å bli med på Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Tor Andre Haddeland fra Hægebostad skal på ImFs lederkonferanse og anbefaler også andre å melde seg på.

‒ Jeg har meldt meg på Lederkonferansen fordi jeg synes det var veldig bra i fjor. Så jeg anbefaler folk å komme. Det er noe med å treffe andre folk i organisasjonen og lære av hverandre, sier Haddeland fra Hægebostad.

Stor bredde
En annen som har meldt seg på Lederkonferansen, er Rigmor Hatlen fra Molde. Hun var også der i fjor, og det ga mersmak.

‒ Jeg synes det var fantastisk å være der. Det var veldig stor bredde i nettverk og seminar, og det er veldig bra at frivillige og ansatte kan være sammen. Et bra alternativ til arbeidermøtet, mener Hatlen.

Påmeldte
I skrivende stund er det 442 påmeldte på Lederkonferansen. Når det gjelder nettverk og seminar, så er det fortsatt slik som sambåndet.no skrev 19. september, at nettverket Trosforsvar har flest påmeldte (94), og blant seminarene er det Hva er vranglære? ved Espen Ottosen på fredag og Ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid – hva skjer og hva står på spill? ved Øyvind Benestad på lørdag som har flest påmeldte, med henholdsvis 92 og 75 deltakere.

‒ Jeg synes det er veldig bra. Det er et høyt deltagertall, og det viser at vi har gjort noe bra på fjorårets konferanse. Folk var fornøyd, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet (ImF).

Tirsdag 23. oktober klokken 23.59 er siste frist for å melde seg på Lederkonferansen. Foss oppfordrer folk til å melde seg på før fristen går ut. Reisekonsulent Geir Sandvik opplyser til sambåndet.no at det fortsatt er mulighet for å være med på fellestur til konferansen.

Tor Andre Haddeland Foto: Privat

  • – Det er god plass på både bussen som går fra sør og den som går fra nord. Bussen fra sør kommer i hvert fall til å gå. Det er ikke sikkert bussen fra nord vil gå. Kanskje vi vil sette inn en minibuss i stedet, sier Sandvik.

Fantastisk
Runar Kvilhaugsvik fra Fitjar skal også på Lederkonferansen.

‒ Jeg var der i fjor, og jeg synes det var fantastisk og spennende å være der. Du treffer folk som våger å tenke nytt, og du kan få nye nettverk, og det er veldig bra lovsang, sier Kvilhaugsvik.

Mens Haddeland og Hatlen har meldt seg på henholdsvis nettverket Forkynnelse og Lovsang – Det handler ikke om meg, skal Kvilhaug være med på nettverket Nye Fellesskap.

Forventninger
‒ Hvilke forventninger har du til konferansen?

‒ Jeg har store forventninger til at Gud i løpet av konferansen skal gjøre store ting i menneskers liv som får konsekvenser for livene våre. Han kan gjøre store ting gjennom at vi kommer sammen, svarer Kvilhaugsvik.

‒ Jeg forventer at det blir gode samtaler og god undervisning, og at jeg får et godt verktøy jeg kan bruke i egen tjeneste, sier Haddeland.

Hatlen oppsummerer sine forventninger slik:

‒ Jeg forventer mye god forkynnelse, inspirasjon til arbeidet videre, godt fellesskap og å komme beriket hjem.

FORM: At Ålesund bedehus har vært omtalt som "Johanneskirken", har nok ikke først og fremst med møteform å gjøre. ILLUSTRASJONSFOTO: ImF MEDIA ARKIV

Høykirkelig møteform på bedehuset?

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF bekrefter det som det nystartede prosjektet Radiogudstenesta hevder, at noen i de nye forsamlingene savner liturgi.

Runar Landro erfarer at mennesker med både lang og kort fartstid i bedehuset, opplever savn av ulike elementer, så vel liturgiske som stilarter innen sang og musikk.

‒ Ofte fører tider med endring i tradisjoner og stilarter til avskalling, uansett hvilken sammenheng det måtte gjelde. Slik er det også i dagens bedehuslandskap, hvor en generasjon opplever at ikke minst musikkstil er i endring for å komme i møte en ny generasjon, sier han.

 Dokument
I dokumentet Råd fra ImF i kirkesituasjonen anno 2015/2016 står det: «Vi har forståelse for at bedehusforsamlingenes lavkirkelige møteform ikke er like aktuell for alle, og inviterer til samtaler om hvordan noen av våre bedehus eventuelt kan brukes til å romme menigheter med ulike liturgiske uttrykk.»

Landro vil ikke kommentere Radiogudtenesta i Fjell kyrkje som sambåndet.no omtalte i går, spesielt, men har følgende kommentar til samarbeid:

‒ Jeg setter forsamlingsfriheten høyt og vil derfor støtte tiltak ulike grupper med ulike begrunnelse har for å organisere og tilrettelegge kristent arbeid som de har tro for.

Støtter
Leder i hyrderådet i ImF Straume, Willy Landro, har blitt kontaktet av initiativgruppen i Radiogudstenesta med spørsmål om samarbeid.

‒ Det er et positivt prosjekt, og vi har informert om det på gudstjenesten vår. Vi støtter det de står for, men vi vil ikke legge ned arbeid for å samarbeide om dette prosjektet, sier Landro.

Forsamlingskonsulent Runar Landro

‒ Har du erfaring med at noen i ImF Straume savner liturgien?

‒ Det er ikke noe trykk fra noen i forsamlingen på at de vil ha mer liturgi, svarer han og nevner at ImF Straume har liturgi på sine gudstjenester, med trosbekjennelsen, forbønn og velsignelsen. En gang i måneden har de nattverd.

Samarbeid
Med tanke på samarbeid bedehusforsamlinger og andre forsamlinger, menigheter og kirkesamfunn er ikke møteform det viktigste for Runar Landro.

‒ Som forsamlingskonsulent i ImF er andre ting overordnet for meg. For det første det å ta vare på en sunn bibelsk teologi. For det andre det å ta vare på den tro og det mot våre åndelige mødre og fedre viste da de i sin tid våget å bryte nytt land for å nå lenger ut med evangeliet.

‒ Hva tenker du om samarbeid bedehus–kirke?

‒ Mitt ønske er at ImF viser raushet der det er mulig, og tydelighet der det er nødvendig, uansett hvilken kirkelig sammenheng vi snakker om, svarer Runar Landro.

‒ To av tre sogneprester i Fjell kommune har sagt at de vil vie likekjønnede. Jeg opplever at kirken har gjort valg som utelukker formelt samarbeid, mener Willy Landro.

KJØP: Jernvare- og fargehandelen Johan R Sunde AS holder til på Eidsnes. KILDE: Skjermdump fra jrsunde.no

Sunnmøre Indremisjon vil kjøpe fargehandel

/0 Kommentarer/i , /av

Styret i Sunnmøre Indremisjon anbefaler overfor et ekstraordinært årsmøte å kjøpe butikkdriften Johan R. Sunde AS. Samtidig ber styret om tillatelse til å selge Ålesund bedehus, mest sannsynlig til leietaker Ungdom i Oppdrag.

Sakspapirene til det ekstraordinære årsmøtet i Sunnmøre Indremisjon 6. november er nå sendt ut. Mens et mulig salg av Ålesund bedehus ikke kommer som noen overraskelse – det antydet Sambåndet allerede i januarnummeret i 2015 – er et eventuelt kjøp av Johan R. Sunde AS så absolutt en nyhet.

Tilbud å kjøpe

– Det er ikke dagligdags at en misjonsorganisasjon skal drive en jernvare- og fargehandel, vedgår da også styreleder Oddbjørn Brunstad i Sunnmøre Indremisjon overfor sambåndet.no.

Ifølge sakspapirene har det vært samtaler mellom Sunnmøre Indremisjon og styreleder og daglig leder Johan Sunde og hans kone Linbjørg B. Sunde, som også er styremedlem i selskapet, siden i vår. Det er ekteparet som har tilbudt misjonen å kjøpe butikkdriften, bygningene er unntatt. Bakgrunnen er at ekteparet ønsker å pensjonere seg og har ikke noen i nær familie som ønsker å overta driften.

Johan R. Sunde AS hadde i fjor driftsinntekter på 23,8 millioner kroner (24,5 mill. i 2016) og et resultat før skatt på 1,6 millioner (1,2 mill. i 2016). Foruten ekteparet er det ni ansatte i bedriften.

– Den enkle tanken fra styret i Sunnmøre Indremisjon er at overskuddet fra driften skal være med på å styrke indremisjonsarbeidet, sier Oddbjørn Brunstad.

Avtalt pris

Styret vurderer risikoen ved kjøpet til å være liten. De har også hatt en ressursgruppe, bestående av Kjell Harald Otterlei, Harry Valderhaug og Per Sævik, til å bistå seg. Formelt er et aksjeselskap, ImF Sunnmøre Holding AS, under dannelse og blir eventuelt den nye juridiske eieren av virksomheten.

– Vi er trygge på det i styret. Risikoen for tap er veldig liten, og mulighetene for å fortsette driften av butikken er gode, sier Brunstad.

Sakspapirene sier ingenting om pris, bortsett fra at den er «avtalt». Ifølge Brunstad kommer styret heller ikke til å opplyse om den på det ekstraordinære årsmøtet.

– Det blir et tillitsforhold. Men det er et godt kjøp, og det jeg også kan si, er at kontantutlegget for Sunnmøre Indremisjon vil beløpe seg til de 30.000 kronene som det holdingselskapet må ha i aksjekapital.

Brunstad kommer også med en opplysning som trolig vil berolige årsmøtet:

– Finansieringen av kjøpet skal skje gjennom driften av butikken. Dette er en langsiktig avtale.

I sakspapirene er dette uttrykt på følgende måte: «Det er lite realistisk å rekne med noko større overskot (for misjonen, red.anm.) dei første fem åra då kjøpesummen skal dekkast inn og selskapet må ha ein viss driftskapital».

Forskjell

Styrelederen Oddbjørn Brunstad viser til at det ikke er første gang Sunnmøre Indremisjon engasjerer seg i forretningsvirksomhet. I tidligere tider har det vært kafé og bokhandel, og dag driver misjonen både brukthandel, begravelsesbyrå, barnehage og reiseselskap (Plussreiser).

– Forskjellen er likevel at dette er gjort utfra en misjonsstrategisk tanke. Det ekstraordinære årsmøtet må uttale seg om det prinsipielle rundt det at Sunnmøre Indremisjon eventuelt skal drive en jernvarehandel. Det er vanskelig å knytte det til misjonsbefalingen. Ikke minst derfor er avgjørelsen på årsmøtet et åpent spørsmål, sier Brunstad.  

Dersom kjøpet blir vedtatt på årsmøtet, blir første oppgave for styret i ImF Sunnmøre Holding AS å sluttføre forhandlingene og ansette ny daglig leder.

Salg

Den andre saken på agendaen for det ekstraordinære årsmøtet er altså salg av Ålesund bedehus. Det ble overtatt av indremisjonskretsen 1. januar 2009, som en gave fra Ålesund Indremisjon. Samlingene til Sunnmørskirka brukte huset til den ble lagt ned i 2016. En tanke om å bygge om deler av huset for å gi plass for kretskontor, ble forkastet på grunn av begrensninger fra Riksantikvaren.

– For Sunnmøre Indremisjon er det litt sårt at vi ikke har klart å finne en god egen bruk av huset, sier Oddbjørn Brunstad.

Styrelederen understreker at Ålesund Indremisjon, som holder sine søndagsmøter i bedehuset, skal sikres fortsatt – og vederlagsfri – møtelokale i huset så lenge det er behov.

– At det har vært fremmet tanker i Sunnmøre Indremisjon om å selge huset, har lenge vært kjent for Ålesund Indremisjon, og jeg har ikke oppfattet at de har hatt spesielt mye imot det, sier Brunstad.

Ungdom i Oppdrag

Ifølge styrelederen vil ikke bedehuset bli lagt ut på det åpne markedet. Den mest aktuelle kjøperen er Ungdom i Oppdrag (UiO), som har vært leietaker i huset siden 2015. Leder Jan Huse i UiO Ålesund sa til Sambåndet i januar 2015 at «vi har sagt at vi kan overta huset. Det er noe av det de (Sunnmøre Indremisjon, red.anm.) må finne ut av – om de vil selge eller leie ut».

«Ved gjentatte anledningar har UiO vist interesse for å kjøpe bygget», står det da også i sakspapirene.

Det særpregede bedehuset er ut fra en markedsvurdering taksert til 3,3 millioner kroner. Den bokførte verdien er på 4 millioner kroner. Styrelederen påpeker at det er et betydelig vedlikeholdsarbeid forbundet med den vernede bygningen. 

– For oss er det viktig at det fortsatt skal drives kristent arbeid i bedehuset, understreker Oddbjørn Brunstad. 

SOTRA: Radiogudstenesta finner rent fysisk sted i Fjell kirke på Straume vest for Bergen. FOTO: TOLPOST/WIKIMEDIA COMMONS

Inviterer bedehusfolk til høymesse

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehusfolk som har gitt uttrykk for savn av liturgi i forsamlingene, får nå et alternativ.

De kaller seg en gruppe på fem kirkefolk som er medlemmer i Den norske kirke. De har tatt initiativ til Radiogudstenesta i Fjell kyrkje den siste søndagen i måneden i høst.

På en løpeseddel skriver de: «Vi ynskjer … at Radiogudstenesta skal «byggja bru» til organisasjonar og … kyrkjelydar/forsamlingar … og bedehusmiljøet. Nokre som går i dei nye forsamlingane, har gitt uttrykk for at dei saknar liturgien og salmesongen dei får i gudstenesta i kyrkja. Dette vil dei få på Radiogudstenesta.»

Den første ble holdt søndag 30. september. Etter nyttår blir gudstjenesten trolig tredje søndagen i måneden, for å at den ikke skal kollidere med samlingen Bibel, bønn og lovsang i Foldnes kyrkje som i høst er på samme søndag.

Kombinasjon
‒ Vi ønsker å ha en kombinasjon av de uformelle delene som vi finner i møtene i lavkirkelige og karismatiske forsamlinger og den skatten kirken har utviklet over 2000 år som ligger i liturgien og salmesangen Jeg er glad i kirken og vil at Guds ord blir forkynt og sakramentene blir forvaltet rett. Slik forklarer en av initiativtakerne, Jan Helge Lie, hvorfor de har startet dette prosjektet.

‒ Jeg går i ulike kristne sammenhenger, og ønsker at folk også skal møtes til høymesse. Radiogudstenesta kan være et slikt møtepunkt, legger han til.

Opptak
‒ Hvordan var den første radiogudstjenesten?

‒ Det var en fin gudstjeneste. Vi var ikke så mange, 36 personer, men det var en fin forsamling og flinke forsangere, og vi avsluttet med nattverd, forteller en av initiativtakerne, Jan Helge Lie, om den første radiogudstjenesten.

Gruppen som jobber med prosjektet, ordner selv med opptak av gudstjenesten, så redigerer P7 det og sender det fjorten dager senere. Indremisjonsforbundet er en av P7s medlemsorganisasjoner.

P7
‒ P7 har en bred teologisk plattform, og her har en gruppe bibeltro konservative kristne tatt initiativ for å sikre bibeltro forkynnelse i Den norske kirke. Det vil vi være med på å heie frem, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

‒ Hva betyr dette samarbeidet for P7?

‒ De får sende en time en gang i måneden. Det er vårt engasjement. Vi vil sende disse gudstjenestene for at flere i landet skal få mulighet til å høre en gudstjeneste der de som står bak, er bibeltro konservative kristne, svarer Hjortland.

Det at Radiogudtenesta selv legger til rette for radioopptak, gjør det ifølge Hjortland mye lettere for P7 å være med på prosjektet.

Økumenisk
Lie forteller at det vil være prester og forkynnere fra ulike sammenhenger som har det klassiske synet på ekteskapet, som skal forkynne på radiogudstjenesten.

‒ Det er også et økumenisk prosjekt, og det er viktig at kristenfolket står samlet.

‒ Hvordan har samarbeidet med Fjell kyrkje vært?

‒ Soknerådet i Fjell vedtok etter vedtaket på kirkemøtet i 2016 om vigsel av likekjønnede, at en til to gudstjenester i måneden skal forrettes av en prest med det klassiske ekteskapssynet. Det var sokneprestens forslag at vi kunne ha Radiogudstenesta en gang i måneden. Så det er et godt samarbeid med kirken.

En vei
‒ Er dette et eksempel på at det går an å leve med to syn i kirken?

‒ Ja, jeg håper det er et eksempel på at det fins en vei for oss konservative i kirken etter vedtaket om vigsel av likekjønnede. Kirkemøtet har vedtatt at det fortsatt skal være plass for det klassiske ekteskapssynet i den norske kirke, svarer Lie.

Gruppen har startet foreningen Radiogudstenesta som er registrert i Brønnøysundregisteret, for ”å få ryddige forhold”, som Lie uttrykker det.

Potensial
‒ Hvordan har samarbeidet med P7 vært?

‒ Samarbeidet med P7 er til gjensidig glede. Det er stort potensial i P7 til å nå ut med evangeliet. Vi ser på det som en vinn-vinn situasjon for både P7 og oss.

Radiogudstenesta begynner klokken 17.00, og det hele starter med kirkekaffe kl 16.15.

‒ For mange kan det passe med gudstjeneste på ettermiddagen, og det er kanskje et godt tilbud til for eksempel bibelskolestudentene på Bildøy Bibelskole, sier Jan Helge Lie.

Les fredag: Høy- eller lavkirkelig møteform på bedehuset?