OSLO: Det Mosaiske Trossamfund har en synagoge i Oslo. Foto: Grzegorz Wysocki/Wikimedia Commons

Jødisk forstander tror ikke Gud intervenerer

/0 Kommentarer/i , /av

Ervin Kohns Gud er god, men han griper ikke inn i historien.

‒ Dette er en ganske vanskelig diskusjon hvor det er mange ulike teologiske og filosofiske syn. Den har blitt tatt opp av mange filosofer, både jødiske og kristne, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, til Sambåndet.

I debatten rundt «mirakelpredikantene» Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen kommenterte Kohn overfor Vårt Land 21. juni hvordan Det Mosaiske Trossamfund ser på helbredelse ved bønn. Der uttaler han blant annet: «I min religiøse tradisjon tror vi ikke på at Gud intervenerer lenger.»

Ervin Kohn Foto: Privat

Spørsmål
Uttalelsen har fått Samåndets redaktør Petter Olsen til å skrive et innlegg på Verdidebatt hvor han spør Kohn om på hvilken bakgrunn han feirer sabbat og utøver sine roller som styreleder og forstander for et jødisk trossamfunn når han ikke tror på at Gud intervenerer i historien. I skrivende stund har Kohn ennå ikke svart på Olsens innlegg. I tillegg spør Olsen Kohn om han tror at opprettelsen av staten Israel er Guds intervensjon i jødefolkets historie.

‒ Jeg jobber med en artikkel hvor jeg vil svare Olsen, forteller Kohn.

På Olsens første spørsmål svarer han følgende:

‒ Det viktigste med Shabat er at Gud skapte verden og at den er vår viktigste helligdag, fordi den feires hver uke. Å feire shabat er en religiøs forpliktelse fra Tora (de fem Mosebøkene, red.anm.) og en påminnelse om at Gud tok oss ut av Egypt. Det er ikke alltid lett å forstå jødiske tradisjoner med kristne referanserammer. Den jødiske tradisjon vekter praksis i større grad enn spiritualitet og åndelighet. Det er for enkelte vanskelig å forstå at i vår menighet har vi også ateistiske medlemmer. Til og med styremedlemmer som er ateister. Om det er noe jøder frykter, er det avgudsdyrkelse. Det er hovedårsaken til at vi ikke vet hvor Moses er begravet. At vi tror på en transendent gud hjelper oss til ikke å henfalle til avgudsdyrkelse. Han er ikke en del av vår verden, verken i tid, rom eller fysisk. Dersom han hadde respondert på bønner om helbredelse, hadde vi vært lettere offer for avgudsdyrkelse.

‒ Olsen tror at opprettelsen av staten Israel er et eksempel på at Gud intervener i jødefolkets historie. Hva tenker du om det?

‒ Vi mener at Israel absolutt har religiøs signifikans for oss. Yom Haatzmaut (Israels nasjonaldag, red.anm.) feires som en religiøs helligdag i vår synagoge. Vi legger til Hallelbønnen (Hallel: hyllestsang som synges på helligdager, red.anm.) på denne dagen. Men like lite som Gud intervenerte under Holocaust, intervenerte han i de politiske prosesser forut for etableringen av staten Israel.

MOSAISK: Den jødiske synagogen i Oslo. Foto: Grzegorz Wysocki/Wikimedia Commons

Eksempler
‒ Kan du utdype den uttalelsen om at Gud ikke intervenerer?

‒ Det er mange eksempler i Tanakh (den jødiske Bibelen, red.anm.) på at Gud sluttet å intervenere. For eksempel etter syndfloden lovet Gud at han aldri ville ødelegge jorden igjen med en syndflod. Etter de syv plagene mot egypterne sluttet Gud å sende plager, og etter profetene sluttet Gud å intervenere i det hele tatt. Og Gud sluttet å snakke med folk. For eksempel sluttet Gud å snakke med Abraham etter bindingen av Isak. Etter det snakket ikke Gud og Abraham sammen. Vi har til og med en hel bok i Bibelen, Esters bok, der Gud ikke er nevnt i det hele tatt., svarer Kohn og legger til:

‒  Olsen vil diskutere om Gud intervenerer uten å komme inn på det ondes problem. Det går ikke.

Gud
‒ Hvis Gud har sluttet å intervenere, hvem er da Gud for deg?

‒ Vi tror Gud er både allvitende og allmektig, og at Gud er god og vil gjøre verden bedre. Det viktigste premiss for min forståelse av Gud, er at han er transendent. Gud er ikke en del av den skapte verden, og vi vet heller ikke hvor Gud var da han skapte verden. En av våre mest sentrale filosofer, Rambam (Maimonides 1138–1204) var veldig opptatt av Guds transendens fordi han var så redd for avgudsdyrkelse.

Holocaust
‒ I intervjuet med Vårt Land nevner du også at Holocaust er det fremste argumentet mot at Gud intervenerer. Kan du utdype det?

‒ Der er de som sier at Holocaust er Guds straff mot jødene på grunn av noe de har gjort. Jeg tror ikke det er snakk om Guds straff, men snakk om menneskelig ondskap. Gud kunne ha hindret Holocaust, men han gjorde det ikke.

Ondskap
‒ Så det at der er mye ondskap, lidelse og smerte, betyr det at Gud ikke intervenerer?

‒ Noen katolske filosofer tror at Gud har fastsatt en viss mengde ondskap. Det kan virke som de kan ha rett. Gud har i alle fall valgt å ikke intervenere overfor ondskapen. Så har Gud også skapt oss mennesker og gitt oss   fri vilje. Vi kan velge å gjøre godt, og vi kan velge å gjøre ondt. Vår pakt med Herren hadde ikke vært relevant uten menneskets frie vilje, sier Ervin Kohn.

OM ISRAEL: Etter indre uenigheter om heising av Israels flagg under NLMs GF strømmet deltakere til seminaret om Israel i Guds plan torsdag kveld. FOTO: Anders Artmark Aanesen/NLM

Savnet klarhet om land-løftet til Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Det ble så fullt at folk måtte snu i døra da NLMs Generalforsamling og sommerfest inviterte til seminar om Israel i Guds plan.

Det er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sitt eget magasin, Utsyn, som melder om den store interessen for seminaret som kun hadde plass til rundt 250 personer torsdag kveld. På grunn av det store oppmøtet skulle seminaret gjentas fredag kveld.

Én grunn til det store oppmøtet kan nok være at mange reagerte da NLM bestemte at de ikke ville heise det israelske flagget under GF for å markere at Israel er 70 år i år.

Seminarholder, og generalsekretær i Den norske israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann var, ifølge Utsyn, bevisst bakgrunnen for den store interessen.

– Jeg er ingen erstatningsteolog, dermed kommer jeg ikke her som erstatning for det israelske flagget, spøkte han.

Jødefolket, ikke staten

Heitmann understreket at overskriften for seminaret, «Israel i Guds plan», ikke handler om staten Israel, men om jødefolket.

– Det handler altså ikke om flagg når vi snakker om Israel. Det handler om teologi, sa han.

Heitmann er opptatt av at jødene også må få høre om Jesus som frelser.

– Hvis du elsker Israel, men ikke er villig til å dele evangeliet med jødene, er det en falsk kjærlighet, sa han.

I seminaret tok Heitmann for seg utvelgelseshistorien av Israel og Paulus´ tolkning av jødene som Guds utvalgte folk. Han viste også til hvordan løftene til Israel var knyttet til krav til folket.

Ikke konkret om landløfter

Generalsekretæren i Israelsmisjonen gikk ifølge Utsyn ikke særlig konkret inn på hvorvidt landløftene gjelder staten Israel i dag. Det var ikke alle tilhørerne like fornøyd med.

– Jeg er jo helt enig i at jødene trenger evangeliet, og jeg har heller aldri møtt den motsatte holdningen i NLM. Samtidig tror jeg landløftet er gitt til staten Israel også i dag, og at Heitmann ikke tør gå inn på det spørsmålet, sa Kristian Jørgensen fra Samnanger.

I sin prinsipperklæring fra 2004 skriver Den norske Israelsmisjon blant annet dette (fra side 19):

«Hovedlinjen i Det nye testamente er å oppfatte landløftet som et universelt løfte som skal virkeliggjøres for hele Guds menighet på den nye jord. For det andre: Det finnes ingen nytestamentlig tekst som direkte opphever landløftet til Israel. Det nye testamente utelukker altså ikke at det fortsatt kan være en frelseshistorisk forbindelse mellom Israels folk og Israels land. Profetiene taler om noe større enn opprettelsen av staten Israel Det universelle perspektivet på landløftet gjør det problematisk å se opprettelsen av en jødisk stat i 1948 som en direkte og endelig oppfyllelse av de bibelske løftene om landet.» 

Viktigst

Tidligere redaktør i Utsyn, Kåre Ekroll, syntes seminaret var en fin markering av Israels jubileum.

– Jeg syntes seminaret var veldig godt og tok for seg det spørsmålet som burde vært det viktigste for oss kristne i forhold til Israel. Jeg synes også det var fint at Heitmann påpekte at vi kristne har et spesielt ansvar ovenfor det jødiske folk, sa Ekroll. KPK

Les også: Kristen Israelsmarkering. ImF-styret gratulerer Israel.

REFORMASJON: Professor Bård Mæland (forsidebildet) snakka om toregimentlæra til Luther. Bildet ovanfor: Magnhild Meltveit Kleppa (Sp),til venstre, Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV) deltok i debatt leia av Tom Hetland. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Kyrkja kan bli dilettantisk

/0 Kommentarer/i , /av

TILBAKEBLIKK - REFORMASJONSJUBILEET Ung KrF-politikar reagerer på at Den norske kyrkja er tydelegare i politiske spørsmål enn i andelege.

BRYNE: Det er 26. oktober 2017, og i storsalen på Time bibliotek har mange benka seg om temaet kyrkje og politikk. Bakgrunnen er reformasjonsjubileet, og overskrifta er «å lyda Gud meir enn menneske» (jf. Apg 5,29). Professor i systematisk teologi ved Vid vitenskapelige høgskole, Bård Mæland, er invitert til – slik han sjølv omtalar det – å leggja fram 500 års historie på ein halv time.

Professoren minnar om tanken frå Luther om at Gud styrer verda gjennom to regiment – det andelege og det verdslege, eller det indre og det ytre.

Faremoment.

– Faren med denne måten å tenkja på, er at nokon ynskjer å blanda desse to saman. Det kan resultera i totalitære regimer. Det motsette av det er teokrati, og det finn me døme på innan reformert kristendom, seier Mæland. Han konkretiserte ikkje dette siste, men tenkte nok på reformatoren Jean Calvin, som frå 1541 organiserte Genève som ein «gudsstat».

Å halda regimenta heilt frå kvarandre er heller ikkje uproblematisk.

– Døme på det er at politikarane ikkje har sans for innbyggjarane si tru og overtyding, eller at kyrkja blir stille i det offentlege. Luther tenkte at forkynninga skulle ha relevans for livet i samfunnet, sa Mæland.

Ein tredje fare slik professoren såg det, er at kyrkja blir «dilettantisk», som tyder overflatisk eller ukunnig. Med det meinte han at kyrkja uttalar seg med eit moralsk engasjement om ting utan å ha sett seg inn i den aktuelle saka.

– Kyrkja bruker då opp den moralske eller politiske kapitalen, sa Mæland. Som døme viste han til at tidlegare biskop Rosemarie Köhn hadde uttala seg om beordringssystemet i Forsvaret.

Styring.

«Kven styrer Gud best gjennom», spurte Mæland retorisk: – Me kunne ha mora oss med å setja «kristeleg» føre andre partinavn enn KrF. Luther ville sagt at Gud styrer både gjennom Støre og Hareide.

Professoren slo fast at politikk ikkje er eit framand område for kristen tru etter Luther si tenking.

– Ein argumenterer ikkje med bibelord på politikken sitt område, og grensa for ein prest går ved partipolitkk, sa Bård Mæland.

POLITIKK: Samvitskonfliktar var eitt av temaene i debatten mellom Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), til venstre, Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV). Debatten var leia av Tom Hetland. FOTO: PETTER OLSEN

Tidlegare sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og spaltist i Sambåndet, Tom Hetland, leia ein debatt mellom tre politikarar: fylkesmann i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV). Det overbyggande spørsmålet for debatten var dette: «Luther utfordra samfunnet. Bør det utfordrast i vår tid? Korleis?»

Konflikt.

Politikarane fekk først spørsmål om dei hadde erfaring med å stå i konflikt mellom livssyn og politiske avgjerder.

Magnhild Meltveit Kleppa stadfesta det og nemnde grenser for gen- og bioteknologi og felles ekteskapslov. På Sp sitt landsmøte var det ein overvekt på tre stemmer som avgjorde at partiet skulle seia ja til utvida lova med samkjønna par.

– Eit argument var at partnerskapslova var tilstrekkeleg, men eg skjøna etter kvart at det for dei homofile handla om likeverd, sa Kleppa, som la til at ho ikkje brukte Bibelen i argumentasjonen.

Abort.

Marie Ljones Brekke frå KrF trekte fram det faktum at partiet henna har vore med på å administrera lova om sjølvbestemt abort. Vidare at Norge er det einaste landet i Europa som tillet tvillingabort.

– Eg ynskjer ikkje at KrF skal gi tilslutnad til ein slik del av lova, og eg er òg ueing i abortlova totalt sett. Som kristen politikar er det kristne menneskesynet det aller mest grunnleggjande, sa Brekke.

Sjølv om abortlova er eit problem for eit KrF i posisjon, meiner Brekke at partiet har nytta det handlingsrommet ein har hatt, på andre måtar.

Krig.

I motsetnad til dei to andre svara SV-politikar Ingrid Fiskaa at ho «faktisk ikkje» hadde vore i samvitskonflikt så langt. Det vanskelegaste spørsmålet har for henne vore om Norge skal delta i krigshandlingar.

– Ville det ha vore vanskelegare for deg om samvitet ditt var forankra i religiøs tru, spurte Tom Hetland.

– Eg trur ikkje det. Eg tenkjer at samvitet mitt fungerer på same måte som hos ein som har ei religiøs tru, svara Fiskaa.

Politisk kyrkje.

Panelet fekk òg spørsmål om kor langt kyrkja kan gå utan å bli det Bård Mæland kalla «dilettantisk». Debattleiar Hetland viste til dømet med Høgre-politikar Tina Bru, som annonserte at ho ville melda seg ut av Den norske kyrkja (DNK) etter at to biskopar sa at Norge burde bremsa oljeproduksjonen.

– Eg opplevde at det var ein måte for kyrkja å engasjera seg i forvalting av skaparverket og i kvardagen til folk på, sa Kleppa.

Brekke frå KrF var langt meir skeptisk: – Eg synest ikkje det er lett å skjøna kvifor DNK gir så tydelege svar her når kyrkja avstår i spørsmål som har opplagde svar i kristen tru og tenking. Evangeliet og sjelens frelse gir kyrkja ofte for utydelege svar på. DNK blir nokre gonger forblinda ved at ein ikkje tar ansvar for dei totale konsekvensane i saker ein uttalar seg om, meinte Brekke.

Kleppa repliserte at det for henne hadde vore godt å skilja mellom politisk syn og det å vera ein kristen. Ho hadde eigentleg ikkje tenkt å engasjera seg i politikk i det heile. Ho fekk spørsmål om å vera med i KrF, men tok eit anna val.

– Kristenfolk på Hjelmeland har veldig ulikt samfunnssyn, sa Kleppa om heimstaden sin.

Polarisering.

Tom Hetland retta merksemda mot USA, der kyrkjesamfunn er polariserte politisk.

– Ser me noko liknande i Norge med ei radikalisert folkekyrkje og meir konservative frimenigheter, spurte han.

Magnhild Meltveit Kleppa meinte at ein kan finna døme på dette: – Me er oss sjølve så uendeleg nok. Nokre kristne forsamlingar andeliggjer atskillig meir enn det som er andeleg, medan andre ting blir tona ned, sa Kleppa – utan å konkretisera.

Marie Ljones Brekke sa seg einig med Hetland i at DNK har blitt meir radikal. Ho meinte ei slik kyrkje finn meir tilhøyrsle hos SV enn hos dei blå.

– Når politikken generelt vert polarisert, er det naturleg at det òg skjer blant kristne, sa Ingrid Fiskaa, som elles ikkje trudde at fotfolket i kyrkja oppfatta biskopane som for radikale.

– Kjerna i kristendom er nestekjærleik. Då må kyrkja kunne ta standpunkt utan å bli anklaga for partipolitkk, meinte SV-politikaren.

Viktigast.

SEMINAR: Ein fullsett sal i Time bibliotek fekk med seg seminar om kyrkje og politikk. FOTO: PETTER OLSEN

KrF-politkar Brekke meinte andre ting enn politikk er viktigst for kyrkja.

– Eg trur og håpar at at DNK først og fremst vil konsentrera seg om det andelige regiment – at folk skal finna himmelvegen.

Brekke var likevel samd i at kyrkja heva røysta under 2. verdskrig då menneskeverdet vart råka.

– Det bør vera nokre opplagte saker for kyrkja å engasjera seg i, så som abort, sortering av menneske og forfølging av kristne i Midtausten. Det er mykje meir opplagt at kyrkja skal vera på i desse sakene enn om oljeutvinning i Lofoten, sa Brekke.

Samvit.

Neste tema frå Tom Hetland var i kva grad staten skal blanda seg inn i det som har med livssyn å gjera, til dømes om fastlegar skal kunne reservera seg mot å henvisa til abort. Ingrid Fiskaa tok ordet:

– Det må vera opning for ikkje å utføra ordre. Nokre spørsmål er grunnleggjande nok til det. Men det er òg slik at det helsetilbodet samfunnet skal ha, må utførast. Då oppstår det praktiske problem der ikkje berre omsynet til den einskilde lege skal vera avgjerande. Kanskje er det rett og slett nokre yrke ein ikkje kan ha, sa SV-politikaren – som ikkje kunne koma på konkrete døme der ho kunne tenkja seg å støtta reservasjonsrett.

Brekke såg annleis på den aktuelle saka og viste til at reservasjon hadde vore praksis i mange år:

– Å henvisa til abort er det same som å henvisa til å avslutta eit liv. Eg vart skremd over kor lite forståing det var for desse legane, og eg lurar på kva retning vi går i. Som politikar ynskjer eg å skapa rom for samvit, understreka KrF-representanten, som fekk delvis støtte frå Kleppa:

– Å gi desse fastlegane fritak, vart problematisert vel mykje.

Dilemmaer.

Marie Ljones Brekke og Magnhild Meltveit Kleppa var samde om at det vil bli endå fleire dilemmaer framover:

– Eg trur det moralske aspektet kjem til å stå mot marknadskreftene. KrF har hatt ein alliert i Høgre. Eg vonar partiet kan sjå lenger enn kost–nytte-effekten, sa Brekke.

– Me ser enno ikkje omfanget av dette, og her vil det vera stort rom for samarbeid mellom politikarar og kyrkja, sa Magnhild Meltveit Kleppa, som dermed fekk siste ord i storsalen i Time bibliotek.        

REFORMASJONSSYMBOL: Klatreløypa med korsene i Klatreparken Domkirkeodden skal symbolisere reformasjonen der katolske og protestantiske kors er på hver sin side av et hinder. BEGGE FOTO: Fredrik Garshol/ Klatreparken Domkirkeodden

Er det greitt å trø på eit kors?

/0 Kommentarer/i , /av

Ein klatrepark får kritikk for å bruka det kristne korset i hinderløype. Biskop synest det er greit og samanlikner det mellom anna med å hoppa paradis.

«Respektlaust, upassande, tankelaust, unaudsynt og fordummande» er nokon av orda som går igjen på Facebook om Klatreparken Domkirkeodden på Hamar sin bruk av kors som element i ei klatreløype. Løypa er utforma slik at ein må tråkka på korsa for å koma seg over.

– Er det OK å trampa på korset, det viktigaste kristne symbolet, når det «berre» er som fritidssyssel, spør Hilde Berit Evensen i eit innlegg som har fått mange støttande kommentarar.

Evensen er ikkje sjølv kristen, men skriv at ho er «er oppvaksen med kristendomen som kulturhistorisk viktig for forståinga av Noreg og Hamar.»

– Eg kjenner mange kristne og synest det er rart dei ikkje reagerer på den medvitslause nytta av to typar kors i den nye klatreparken på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, skriv ho vidare og legg til at ho synest nytta av kors i klatreløypa er unaudsynt og fordummande.

Reformasjonstema

Klatreparken Domkirkeodden ligg i eit område med stor historisk og religiøs tyngde og er ein tematisk park der dei vitjande kan klatra seg gjennom historiske epokar og hendingar.

Hinderet som vert diskutert, ligg i mellomalder-løypa og har reformasjonen som tema. Det består av katolske og protestantiske kors som skilst av hinder i midten som skal representera skiljet mellom dei to trusretningane.

Dagleg leiar for klatreparken, Aleksander Gamme, ante ikkje at korsa skulle skapa ein slik kontrovers då han designa løypa.

– Det har aldri vore nokon intensjon i å symbolisera at ein skal «trampa på korset». Tvert imot, det er fint å balansera på desse korsa der oppe, du dansar varsamt og spent medan korsa ber deg av garde til neste hinder, skriv han på Facebook.

Positiv biskop

POSITIV: Biskopen i Hamar bispedømme, Solveig Fiske. ARKIVFOTO: KPK

Hamar-biskop Solveig Fiske synest på si side det er positivt at klatreparken brukar kors til å seia noko om reformasjonen og meiner det er ein ekstra god symbolikk i at korsa ber klatraren over ein hindring.

– Det er viktig å ha ein debatt om nytta av religiøse symbol, og at det skapar kjensler hos folk skal ein ta på djupaste alvor. Ein skal aldri tulla med religiøse symbol eller misbruka det som for andre er heilag, men eg følar ikkje det er det som vert gjort her, seier Fiske til KPK.

Ho meiner det er ein strategisk og fagleg grunngjeving for å nytta kors i klatreparken.

– Å bruka korset i ein klatrepark på Domkirkeodden, som er så tett forbunde med den gamle historiske kyrkjestaden, gjer tydeleg at det absolutt ikkje er gjort med eit respektlaus føremål. Korsa er brukt på ein måte som innbyr til undring og refleksjon, seier biskopen.

– Ikkje uvanleg å trø på korset

Fiske seier det ikkje er uvanleg å trø på korset, til dømes i golvmosaikkar i kyrkjer. Ho trekkjer òg koplingar til andre leikande aktivitetar som inneheld kors-symbolet.

– Dette er tradisjon for dei som hugsar paradisleikene som var forma som eit kors med ruter for liv og død, som eit bilete på livet.

Gutar som hoppar paradis i sanden. Måleri av Théophile-Emmanuel Duverger frå rundt 1900. Kilde: Wikimedia Commons

Gamme synest det er interessant at biskopen har eit anna syn enn kritikarane på Facebook, og han meiner utsegnene hennar viser eit beundringsverdig leiarskap i Den norske kyrkja og i Hamar bispedømme.

– Eg forstår jo at dei fleste faktisk ikkje forstår kvifor det er kors mellom trea i det heile. Det er interessant at biskopen ser ein annan symbolsk vinkling enn kritikarane, og at ho trekkjer fram at det ikkje er uvanleg at ein tråkkar på kors, seier han.

Klatreparkleiaren lovar likevel å ta kritikken til etterretning.

– Eg har respekt for at korset som symbol vekker kjensler, og det skal vi ta på alvor. At dei vitjande i Klatreparken Domkirkeodden får gå over korsa er slett inga prinsippsak, så vi er allereie i gang med å diskutera endringar med hinderet, seier Gamme. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

NYVALGT: Fra venstre: Knut Espeland, Robert Mulelid, Raymond Bjuland, Håvard Måseide, Reidar Bøe (1.vara), Kjartan Urangsæter Åsebø, Lars Stensland og Thor Fremmedgård. FOTO: Kjetil Vatsøy/NLM

ImF-innslag i NLMs hovedstyre

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Forsamlingsleder Lars Stensland i Vea bedehusforsamling, som er tilsluttet både ImF og NLM, er valgt inn i NLMs hovedstyre.

Norsk Luthersk Misjonssambands generalforsamling valgte torsdag fire medlemmer til hovedstyret.

De fire valgte styremedlemmene er:

Håvard Måseide (39), som var nestformann i hovedstyret i sist periode, Raymond Bjuland (53), som har vært 1. vara i sist periode, Lars Stensland (38) og Robert Mulelid (48).

Sistnevnte var i utgangspunktet foreslått som kandidat til varamedlem, men gjennom benkeforslag ble han med i valget til fast plass i hovedstyret, ifølge avisen Dagen.

På spørsmål fra Sambåndet om hvordan det blir å sitte i hovedstyret i NLM når han er forsamlingsleder i en forsamling som er tilsluttet ImF, svarer Stensland:

‒ Jeg er med i en forsamling som er tilknyttet både ImF og NLM og ansatt i NLM, og ser derfor ingen problem med å sitte i hovedstyret i NLM.

‒ Hva tenker du om fusjon mellom ImF og NLM?

‒ Jeg har registrert at noen snakket om det og spådd om det i media. For oss i Vea bedehusforsamling fungerer det veldig bra å være tilsluttet både ImF og NLM, sier Stensland.

I tillegg sitter Knut Espeland, Kjartan Urangsæter Åsebø, Thor Fremmedgård og Reidar Bøe (1.vara) i hovedstyret.

Av de åtte som opprinnelig stilte til valg, var tre kandidater ansatte i NLM. Dette skapte ifølge Dagen reaksjoner på generalforsamlingen, og det ble advart mot å velge slik at flertallet i styret var ansatte.

NLMs generalforsamling valgte til slutt kun én av de ansatte kandidatene inn i hovedstyret.

Hovedstyret konstituerer seg selv. Raymond Bjuland fra Nærbø ble valgt til ny formann. 

FREKHAUG: Helge Skår ble valgt til ny kretsstyreleder i Nordhordland Indremisjon. På bildet over sammen med konstituert kretsleder Odd Sverre Hove (t.h.). FOTO: PETTER OLSEN

Ny kretsformann ser endret landskap

/0 Kommentarer/i , /av

Nyvalgt kretsstyreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon understreker behovet for å være åpen for nye måter å organisere misjonsarbeidet på.

MELAND: – Hele bedehuslandskapet endrer seg, konstaterer Skår overfor Sambåndet.

Som meldt i juninummeret, ble Helge Skår valgt med 68 stemmer på årsmøtet til Nordhordland Indremisjon 2. juni. Ingen stemte imot. På det første styremøtet ble Kåre Gaulen valgt til nestleder for styret.

Helge Skår har lang styreerfaring fra Nordhordland fra før. Han tar over ledelsen av en krets med flere utfordringer, ikke minst med tanke på seks år med forgjeves leting etter permanent kretsleder. Først var forkynner Asle Hetlebakke konstituert i stillingen, og de siste årene har Odd Sverre Hove – nå delt med Ove Fotland – vært midlertidig kretsleder.

– Vi ønsker absolutt en mer stabil løsning. Rekrutteringsbyrået Human har heller ikke fått gjennomslag – selv etter å ha spurt veldig mange, sier Skår.

Den nyvalgte kretslederen påpeker at det finnes et alternativ:

– Kan vi ha en form for daglig leder, for eksempel, tenker han høyt overfor Sambåndet.

– Der det ikke nødvendigvis må være en mann – altså slik som i Indremisjonssamskipnaden med kvinnelig daglig leder uten hyrdeansvar?

– Ja, men det er klart at det er en prosess, og det må luftes. Det er ikke den løsningen vi først og fremst ønsker å gå for, og styret har foreløpig ikke tenkt gjennom det konkret. Men vi må gjøre noe. Det er en del administrative ting som skal fungere.

– Er det tenkelig å søke sammen med nabokretser og dele på en kretslederstilling?

– Det er ikke en utenkelig tanke. Men den er heller ikke bearbeidet i styret eller i folket vårt.

– Da snakker vi i så fall om en fusjon?

– Ja, på et eller annet tidspunkt kan det være en løsning. Jeg tenker at vi må være åpne, men vi må lytte veldig til hva misjonsfolket ønsker. Vi ønsker på ingen måte å lage til noe som vi ikke har med oss folket på.

Les også: Snart klart for ImF Hordaland?

Styrelederen trekker fram strukturen i bedehusland.

– Det blir mer og mer forsamlingsbygging, og de små bedehusene faller litt ut. Hele landskapet endrer seg, og en må følge med på en naturlig måte.

Her kommer også organisasjonsstrukturen i indremisjonen inn, påpeker Skår.

– Alle enheter er jo selvstyrt. Vi kan ikke pålegge noen å slå seg sammen, for eksempel. Det må være naturlige prosesser, sier han og fortsetter:

– I kretsen vår begynner vi å få en del godt fungerende forsamlinger av en viss størrelse, og jeg tenker at litt av utfordringen med å få folk til å stille i kretsstyret, nok gjerne ligger på at en del ressurspersoner bruker energien sin lokalt og gjør en kjempejobb der. Og det er veldig viktig. Men det er altså ikke tvil om at vi ser en endring.

– Mener du at det på et tidspunkt kan få konsekvenser for kretsleddet – at en må tenke nytt om sin rolle og funksjon som krets?

– Ja, jeg har vært inne på den tanken, i alle fall dersom en kommer inn på det med fusjon. En ser kanskje konturene i bedehusland av at kretsleddet kan oppfattes som litt unødvendig. ImF har en del ressurser, og vi kjører veldig etter deres anbefalinger og bruker deres ressurser så langt det er mulig, sier Helge Skår.

FIKK HJELP: Christian Petersen (forsidebildet) forteller hvordan Barnas Stasjon i Trondheim ble avgjørende for hans relasjon til sønnen. Bildet over: Blå Kors satser enda mer på frivillige, og tilbud som Barnas Stasjon øker i omfang. Her er fra kronprinsparets åpning av Barnas Stasjon i Oslo i mai i fjor. Kronprinsparet ble møtt av varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam, styreleder i Blå Kors, Trine Stensen og generalsekretær Jan Elverum, BEGGE FOTO: Markus Plementas, KPK

Blå Kors hjalp nesten 12.000 i fjor

/0 Kommentarer/i , /av

Blå Kors frykter at tap av anbudsrunder vil føre til at færre får hjelp.

Blå Kors er en tverrkirkelig diakonal organisasjon der Indremisjonsforbundet er ett av 21 organisasjonsmedlemmer. I 2017 hadde Blå Kors en omsetning på over en milliard kroner og leverte tjenester til 11 668 enkeltpersoner. Dette er en nedgang fra 2015 da 13 613 personer fikk hjelp gjennom Blå Kors sine tilbud.

Fikk hjelp

Christian Petersen er en av dem som, sammen med sønnen sin, i flere år har benyttet seg av tilbudene på Barnas Hus i Trondheim. Det fortalte han om under åpningen av Barnas Stasjon i Oslo 29. mai i fjor. 

– Først og fremst fikk jeg der en trygghet og en grunnleggende tro på at jeg er verdt noe. Det har gjort det mulig for meg å være sammen med sønnen min og meningsfylt utvikle relasjonen vår, sier Petersen.

Han forteller om en tidligere tilværelse der han kunne sitte livredd på et annet rom og bite seg selv til blods i armen heller enn å gå inn til sønnen som skrek.

– På Barnas Stasjon fikk jeg foreldreveiledning og omsorg, men også ansvar og grenser. I dag er jeg en velfungerende pappa med et sterkt følelsesmessig bånd til sønnen min.

Petersen tror ting ville vært veldig annerledes uten tilbudet fra Blå Kors.

– Hadde det ikke vært for Barnas Stasjon hadde jeg ikke hatt kontakt med sønnen min i dag og trolig ville jeg heller ikke vært i live, sier han.

Anbud

Informasjonssjef Steinar Glimsdal forteller at å miste anbud og virksomheter i perioden, for eksempel ved Blå Kors Rehabiliteringssenter Østråt, har påvirket statistikken, og han tror det vil slå ut negativt for neste toårsmelding også.

– Vi har en fin økning i mindre enheter som Kompasset og Barnas Stasjon, men disse er mindre i volum i form av både ansatte og budsjetter og blir ikke tilsvarende det vi har mistet, sier han.

Omsetningen i Blå Kors har steget med over 24 prosent de siste fire årene. I fjor var økningen på 0,8 prosent.

– Prisen er det viktigste

Å delta i anbudsrunder for det offentlige helsevesenet kan være en traumatisk øvelse ifølge Glimsdal.

– Vi har stor forståelse for at ting må skje i ordnede former i det offentlige, samtidig får det kriseaktige utslag i forhold til vårt arbeid og for tilbudet som blir stående igjen for forskjellige grupper, sier han.

Informasjonssjefen forteller at lang historikk og erfaring innenfor rusfeltet har lite å si i anbudsrundene.

– Det går ganske enøyd på pris. Prisen betyr mye, og det ser vi på hvilke muligheter vi har for å løse for å ikke miste anbud, sier han.

– Vi vil alltid være talsperson for brukerne, både pårørende og pasienter. Vi ser at det kan være ganske alvorlige hull i tjenestetilbudet i enkelte deler av landet, og der vil vi være en pådytter, sier Glimsdal.

Øker antall frivillige

Blå Kors mener det er en stor fordel for det offentlige å benytte seg av ideelle aktører som dem.

– Vi har en kampsak i å passe på at den delen som drives av ideelle ikke blir mindre men heller styrkes, sier Glimsdal.

Som følge av nedleggelser etter anbudstap har om lag 100-120 ansatte mistet jobben.

– Vi ønsker å være rigget til å møte de nye utfordringene som anbudsrundene gir. Vi har økt antall frivillige knyttet opp til virksomhetene våre ganske betraktelig den siste toårsperioden, forteller Glimsdal.

Han tror det vil være viktig for framtiden å satse på et godt innslag av frivillige i arbeidet.

– Vi har nå en økende bevissthet på verdien av frivillighet. Ofte som et supplement, men noen ganger også som den eneste måten å drive en aktivitet på. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

FORFØLGELSE: Ifølge advokaten til pinsekirken i Nizhny Novgorod i Russland går denne VM-vertsregionen særlig hardt ut mot kristne ikke-ortodokse forsamlinger. Her er VM-stadion i Nizhny Novgorod. FOTO: Wikimedia/ Bestalex

Kristne protestanter forfølges i russisk VM-by

/0 Kommentarer/i , /av

To afrikanske studenter er dømt til bøter og tvangsutsendelse fra Russland etter at de deltok i en tilbedelsesvideo i sin pinsemenighet.

To afrikanske studenter fra en pinsekirke i VM-vertsregionen Nizhny Novgorod i Russland er bøtelagt og vil bli sendt ut av landet for å ha deltatt i videoer med tilbedelse som ble publisert på det sosiale nettverket VKontakte (VK). Russlands sikkerhetstjeneste FSB initierte sakene. Også studentenes kirke, Jesus Embassy, er blitt bøtelagt flere ganger.

– Anklagene for ulovlig misjonsaktivitet er helt uholdbare, sier pinsekirkens advokat Vladimir Ozolin til Forum 18 News Service, en skandinavisk kristen nyhetsorganisasjon som vektlegger tanke-, samvittighets- og trosfrihet.

Ozolin håper saken kun er et resultat av enkeltpersoners dumhet i sikkerhetstjenesten.

– Ellers undergraver dette kraftig Russlands autoritet på den internasjonale arenaen.

Brutte bånd

De to studentene fikk lov til å bli i landet for å fullføre sine avsluttende eksamener, men måtte forlate Russland innen 30. juni.

– Etter å ha tilbrakt seks år i Russland ville de ha blitt et sammenhengende bånd mellom våre land, skrev pinsebiskopen Konstantin Bendas i avisen Novaya Gazeta.

– Nå er denne tråden brutt, la han til.

Økt press på protestanter

Etter at anti-misjoneringsloven trådde i kraft i juli 2016 har flere protestantiske kirker i Nizhny Novgorod-regionen opplevd en spesielt høy grad av rettsforfølgelse, ifølge tilgjengelige rettsdokumenter. Sammen med innvandringsloven brukes loven for å straffe kirker og deres medlemmer for aktiviteter som å invitere studenter til fester eller legge ut videoer av tilbedelse på sosiale medier.

– Nizhny Novgorod er en viktig region for påtalemyndighetene under anti-misjonerings-paragrafen, sier pinseadvokat Ozolin.

Sjuende-dagers adventist-advokat Vasily Nichik er enig og sier til Forum 18 at Nizhny Novgorod er «blant de fremste når det gjelder forfølgelse mot religiøs frihet».

– Det er vanskelig å forklare hvorfor. I disse tilfellene er det alt ofte avhengig av personene i systemet, sier han. KPK

ULIKE SYN: Konstituert kretsleder Odd Sverre Hove i Nordhordland og kretssekretær Sondre Johannes Orrestad i Sogn og Fjordane ser litt ulikt på virksomheten "mirakelpredikantene" Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen har hatt på Teletorget. Foto: ImF Media arkiv

Kretsledere uenige om «mirakelpredikantene»

/0 Kommentarer/i , /av

Både Sondre Johannes Orrestad og Odd Sverre Hove er blitt utfordret til å kommentere virksomheten til Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen. De er ikke helt enige.

Det har stormet rundt Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen de siste ukene, og det begynte med at VG 16. juni publiserte en stor reportasje om «mirakelpredikantene». Pedersen skal ifølge VG ha tjent 28 millioner kroner på telefonhelbredelse siden 2007. En slik telefonsamtale koster 14 kroner i minuttet.

Kritisk
I Vårt Land 20. juni kommenterer blant andre konstituert kretsleder i Nordhordland Indremisjon, Odd Sverre Hove, virksomheten til Pedersen og Edvardsen, mens kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon, Sondre Johannes Orrestad, gjør det samme til NRK Sogn og Fjordane.

Orrestad er kritisk til at Pedersen og Edvardsen tjener penger på å be for folk som er syke, og kretssekretæren refererer til Matt 10,8: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.»

For enkelt
Hove mener at det blir for enkelt å tolke skriftstedet som at evangeliets gave skal være gratis. – Det er klart at Jesus og disiplene hadde driftsutgifter, og at de fikk det de trengte fra menneskene de møtte. Og det er klart uttrykt i Bibelen at ansatte i kristne virksomheter skal motta lønn, sier han til Vårt Land.

Enig
‒ Jeg er helt enig med Hove i at de som arbeider i kristne sammenhenger, skal ha lønn. Mitt poeng er at vi har en lang tradisjon i Indremisjonsforbundet hvor vi baserer inntektene våre på gaver. Det er de kristne forsamlingene som står for lønn til arbeiderne, sier Orrestad til sambåndet.no.

Tjeneste
‒ Så du mener det er en forskjell på å få lønn for å forkynne og ta penger for å be for folk?

‒ Ja, det er en forskjell. Det er en veldig fin ting å ha forbønn. I tilfellet med Svein Magne Pedersen er det tydelig snakk om en tjeneste for kristne og ikke-kristne der de tar betalt fra de som ønsker forbønn, og i tillegg – ifølge VG – tjener de seg rike på noe som vi er oppfordret om å gi gratis. Det er noe annet enn når en kristen forsamling går sammen om å lønne en diakon eller forkynner. Både når det gjelder Pedersen og Edvardsen, er det vanskelig å definere hva slags driftsutgifter de har. Teletorgtjenestene er derfor i en etisk gråsone, men nå har begge gått inn for å avvikle disse tjenestene, og det hadde de vel ikke gjort dersom det var helt innenfor, sier Orrestad.

Hove har et kort svar når Sambåndet ber ham kommentere at Pedersen og Edvardsen vil avvikle teletorgtjenestene.

‒ Det får de bestemme selv, svarer han.

Ikke forbudt
‒ Hva tenker du om at en i Indremisjonsforbundet tenker ulikt om «mirakelpredikantene» og deres innsamlingsmetoder?

‒ Av de to fokuserte predikantene sokner Edvardsen til trosbevegelsen, mens Pedersen er klassisk pinsevenn. Derfor er det lettere for indremisjonsfolk å sympatisere med Pedersen. Hans syn på helbredelsesbønn står vårt syn en del nærmere, sier Hove og tilføyer:

‒ Når stiftelsen som lønner Svein Magne Pedersen, finansierer virksomheten sin via telertorget, er det normalt en ærlig sak som ikke strider mot Matt 10:8ff, men som tvert imot faller inn under 1. Kor 9:14 – «Den som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet». Teletorg-finansiering av kristen virksomhet er ikke forbudt noe sted i Bibelen.

Les også: Blir evangeliet hindret? (om TV Visjon Norge) 

Alexis Lundh fra Tro & Medier deltok i debatt på TV 2 onsdag formiddag. FOTO: Skjermdump

– Seksualiserer samfunnet med sin ideologi

/0 Kommentarer/i , /av

Tro & Medier kritiserer seksualmoralen til Foreningen Fri, som står bak feiringen av Pride. – De vil presse oss inn i en mal hvor det kun finnes en type god kjærlighet, svarer Fri-leder.

Alexis Lundh fra organisasjonen Tro & Medier møtte lederen for Fri, Ingvild Endestad, til debatt i TV 2 Nyhetskanalen onsdag morgen.

Debatten kom etter at Lundh skrev en kronikk på NRK Ytring der han advarte mot foreningen Fris ideologi. Kronikken er ifølge NRK den mest leste saken på NRK Ytring på lang tid.

– Jeg reiser spørsmål ved ideologien som ligger til grunn for Pride, og om vi skal hylle kjærligheten i den settingen, sier Lundh i starten av debatten.

Han mener mange av dem som støtter Pride, ikke har lest programerklæringen til Fri.

– Hvis vi skal gå inn i kjernen av ideologien til Fri, må man tenke hvilke lange konsekvenser dette får for samfunnet vårt.

– Rører ved grunnkjernen

Lundh mener argumentasjonen fra Fris side blir snudd til at man ønsker å ta fra dem rettigheter.

– Det ønsker vi ikke. Vi ønsker å fremme det gode og ta tak i ideologien. Den må vi tørre å snakke om. Hva er konsekvensen av et kjønnsløst samfunn, spør Lundh.

Han stiller også spørsmål ved hvem som skal definere kjærlighet.

– Kjærlighet er noe av det mest sårbare vi mennesker har. Her kommer rammer og grenser inn og hvordan den skal forvaltes. Når jeg leser programerklæringen til Fri, stiller jeg mange spørsmål om hvordan dette er mulig i deres politikk, sier Lundh.

Han mener Fri rører ved grunnkjernen til samfunnet med tanke på familier, kjærlighet og hvordan landet skal bygges.

– Folk vet best selv

Lederen for Foreningen Fri, Ingvild Endestad, skrev et svar til Lundhs kronikk der hun skriver at det er feil å påstå at en type kjærlighet er bedre enn en annen.

– I bunn og grunn skriver han at det finnes en type kjærlighet, den han har valgt med sin kone og barn, og at det er den gode som alle må ha, sier Endestad.

Hun mener hverken Lundh eller hun selv skal definere kjærligheten alene.

– Det må jo hver enkelt av oss kjenne på. Hvem har vi lyst til å dele livet vårt med, og hva som er våre seksuelle grenser. Det tenker jeg folk selv vet best. Vokser man opp i et samfunn som respekterer og tar imot deg, vil man klare å finne egne grenser, sier Fri-lederen.

Endestad mener det skadelige med seksualisering av samfunnet er at mennesker ikke får en trygg og god seksualitet.

– Hver gang jeg forteller at jeg er homofil, får jeg spørsmål om hvordan jeg har sex. På denne måten er det flere representanter som er mot Pride som seksualiserer min kjærlighet og identitet, sier hun.

– Løser opp normene

Lundh mener at ideologien til Fri løser opp normene i samfunnet og seksualiserer det.

– Det norske samfunnet, som skal være mangfoldig der man har respekt og toleranse for hverandre, må ha noen grunnsteiner å stå på uten å totalt løse opp normene.

Lundh medgir at det finnes mange vonde historier der ute og sier det er svært vanskelig å ytre noe i denne settingen.

– Noe av det fremste sårbare mennesker trenger å høre, er at de er verdifulle og elsket. Vi ønsker å formidle at Jesus er en magnet for dem som er utstøtte, sier han.

Han mener kristne har noe å jobbe med i måten man formidler dette.

Provosert

Endestad sier hun blir provosert når Lundh i sin kronikk snakker om mangfold og kjærlighet.

– Du sier du ikke vil røre ved rettighetene våre når det i realiteten er det du vil. Du vil ikke leve i et samfunn der folk tror eller lever annerledes enn deg. Du vil presse alle andre inn i en mal som du og din organisasjon har tenkt er riktig, sier hun til Lundh i debatten.

Fri-lederen minner om forfølgelsen homofile opplever i mange land, og nazistene som marsjerte mot det de kaller homolobbyen. Hun mener Lundh beveger seg i farlig farvann når han karakteriserer Fri som en lobby med en totalitær ideologi.

– Realiteten er at dette er mennesker som prøver å stå opp for sine rettigheter og prøver å få til et samfunn der alle kan leve side om side, ikke på samme måte, men på like trygge og gode villkår, sier hun. KPK

VISJON: ‒ Vi må ikkje stå stille, for samfunnet utviklar seg, seier dagleg leiar Kjetil Sigerseth i Naturlig menighetsutvikling. Her på Misjonsrådet til ImF i 2017. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Bør kunne rettleia om forsamling

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonsforbundets generalsekretær Erik Furnes ønskjer at kvar krets i ImF har ein Namu-rettleiar.

Naturlig menighetsutvikling (Namu) har 20-årsjubileum i år. Det vart markert med ein konferanse i Oslo 28. mai i samarbeid med Norges Kristne Råd.

‒ Vi vil bruke jubileet som ein moglegheit til å sjå 20 år fram i tid og dei utfordringane som forsamlinga vil møte når den vil nå menneske med evangeliet, seier dagleg leiar Kjetil Sigerseth i Namu til Sambåndet.

Partnar
ImF er ein av partnarane i Namu-samarbeidet, og fleire ImF-medarbeidarar tek Namus vegleiarutdanning.

‒ Med det gir vi signal om at vi ser dette som eit tenleg verktøy for korleis ein kan avdekke sterke og svake sider ved forsamlingsarbeidet, samt korleis ein kan arbeide målbevisst med dei største utfordringane, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

‒ Stemmer det at du har som ambisjon ein vegleiar i kvar krets i ImF?

‒ Ja, eg meiner det vil vere ei styrke for alle kretsar å ha kompetanse på å rettleie forsamlingar i sitt nærområde. Det treng ikkje vere krinsleiar, men nokon som har erfaring og interesse for forsamlingsarbeid.

Leiarutvikling
‒ Korfor bruke Namu sitt opplegg for å få den kompetansen?

‒ Der er fleire alternativ vi kan nytte i å styrke leiarutvikling i arbeidet, og kva som er tenleg, må ein vurdere i kvart enkelt tilfelle. På feltet utrustande leiarskap har Namu mykje å tilføre, og vi ser dette som svært viktig for å styrke det som har vore røtene i indremisjonsarbeidet, nemleg fri utfolding av nådegåver og det allmenne prestedømme.

‒ Korleis ser du på behovet for forsamlingsutvikling?

‒ Svaret på det får vi dersom vi ser på dei kvalitetane som Namu fokuserer på, som utrustande leiarskap, nådegåvebasert teneste, hensiktsmessige strukturar, engasjert trusliv, inspirerande gudsteneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjonar. Eg vil tru dei aller fleste vil ønskje at dette pregar den forsamlinga vi sjølve går i. Vi treng hjelp til å sjå kva den reelle tilstanden er, og hjelp til å bevege oss mot eit mål der dei truande kan vekse og modnast til å vere menneskefiskarar for Gud.

Sunne forsamlingar
Dagleg leiar Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden er ein av medarbeidarane i ImF som tek Namus vegleiarutdanning.

‒ Eg såg behov for eit verktøy me kan bruka for å utvikla forsamlingane. Eg kom over Naturlig menighetsutvikling og syntes dette var eit handterleg verktøy som fungerer over tid og er bygd på bibelske universelle prinsipp, seier Hårklau Ådnanes.

‒ Korleis vurderer du opplegget med tanke på behova når det gjeld forsamlingsutvikling?

‒ Det er viktig å vita kva Namu er og kva det ikkje er. Målet til Namu er «fleire sunne forsamlingar». Namu er eit godt verktøy til nettopp dette. Det handlar om bevisstgjering og å ta vekk hindringar for vekst. Vegleiarutdanninga hjelper meg til å stilla rette spørsmål inn i prosessen og å sjå etter samanhengar med meir. Om nokon til dømes vil gå i prosess for å bli ei sjølvstendig forsamling, er dette ein annan prosess, der det trengs noko anna enn Namu.

Til velsigning
Når Furnes får same spørsmål, svarer han med korleis han gjerne startar sin presentasjon av Namu.

‒ Eg startar gjerne ved å vise eit bilde av ein hammar. Ein hammar er eit verktøy som ein kan bruke til å bygge noko fint, men du kan også bruke den til noko destruktivt. Alt avheng av den personen som held verktøyet i si hand. Namu er også eit verktøy, og brukt på ein god måte er eg overbevist om at det vil vere til velsigning for samanhengen vår.

Ein overgang
‒ Kva opplever du som dei største utfordringane og moglegheitene når det gjeld forsamlingsutvikling?

‒ Ofte ser vi at det er på områda leiarskap, strukturar og nådegåver at våre forsamlingar skårar lavt, og det har gjerne konsekvensar for andre område, svarar Furnes og påpeiker at ImF i mange år har levd i overgangen mellom møteveke-strategien og forsamlingsstrategien, og at ImF derfor har ei utfordring på dei områda.

‒ Vi skal framleis vere Ordets folk, der forkynninga skal vere berebjelken i det vi held på med, men vi må arbeide med fellesskapa våre. Eg opplever mykje entusiasme i dei forsamlingane som vil arbeide med dette, og oppslutninga om Leiarkonferansen er eit signal om det same. Det er løfterikt, strekar Furnes under.

Samansett
Kjetil Sigerseth opplever situasjonen når det gjeld forsamlings- og kyrkjelydsvekst, som samansett.

‒ Situasjonen er dessverre slik at mange forsamlingar blir lagt ned eller er i ferd med å bli lagt ned på grunn av at dei ikkje får ny tilvekst. Men der er også mange som opplever vekst, og nye blir danna. Å vere forsamling i dag betyr å være motkultur. Avstanden mellom forsamlinga og samfunnet kan bli stor, seier den daglege leiaren i Naturlig menighetsutvikling.

Les òg: Forsamling vil bli bedre (debatt i kommentarfeltet)