Bakgrunnen for saken er at rektoren ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole selv sa opp stillingen sin fordi han ville inngå likekjønnet ekteskap. En slik samlivsform er i strid med verdidokumentet fra skoleeieren. For øvrig pålegger lovverket at kristne friskoler skal synliggjøre livssyn.

Spørsmål til statsråd

At rektoren sa opp stillingen sin med denne begrunnelsen, vakte oppmerksomhet blant annet i Tønsbergs Blad og på NRK Vestfold. Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) tok 15. januar opp dette i et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren. Spørsmålet er besvart 24. januar. Det var etter at Jan Tore Sanner overtok ansvaret for blant annet videregående opplæring fra Torbjørn Røe Isaksen, men ifølge Stortingets hjemmeside er det Isaksen som har besvart det skriftlige spørsmålet fra Carl-Erik Grimstad.

I spørsmålet anfører Grimstad at «den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018. Etter denne loven er det forbudt å diskriminere på grunn av seksuell orientering, og paragraf 29 slår fast at dette gjelder alle sider av et arbeidsforhold». Venstre-representanten mener også det «ikke (er) åpenbart at arbeidsgiver etter loven har anledning til å kreve å regulere ansattes privatliv etter ansettelse gjennom verdidokumenter».

Selv om Grimstad mener rektorens egen oppsigelse «må respekteres», antar han at rektoren ville blitt oppsagt om han ikke gjorde det selv. «Etter undertegnedes syn må dette ha konsekvenser for denne og andre skoler hvis en slik praksis er i strid med loven», avslutter Grimstad det skriftlige spørsmålet sitt.

– Ikke administrative stillinger

I det skriftlige svaret framholder Torbjørn Røe Isaksen at «det er bare i noen få, helt spesielle tilfeller, at forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform i en virksomhet som drives av et trossamfunn eller har et religiøst formål, vil være lovlig. I skoler kan det bare stilles krav om samlivsform til stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen. Utestengning er ikke lov hvis det er andre i virksomheten som står for eller kan stå for (hoveddelen av) det religiøse pedagogiske opplegget. I rent administrative stillinger er det ikke adgang til å forskjellsbehandle på grunn av homofil samlivsform», heter det i svaret.

– Mer avgrensende

– Det ser ut til at statsråden er mer avgrensende enn slik vi har forstått det tidligere, kommenterer Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), overfor avisen Vårt Land.

Forbundet vil vurdere om de skal be om en avklaring, særlig hva departementet mener med «religionsundervisning».

– Skoleeiere som Normisjon bør ha lov til stille krav til samlivsform, og de bør omfatte alt pedagogisk personale så lenge de er involvert i det kristne arbeidet ved skolen. Det inkluderer også rektor som har ansvar for formålet med skolen, mener Sundby.

Konsekvenser

ALVORLIG: Svein Granerud i Normisjon, som eier Gjennestad videregående skole, mener statsrådens holdning kan få konsekvenser for framtidig drift av de kristne friskolene. Arkivfoto, KPK

– Nå skal vi sette oss ned sammen med KFF for å reflektere over svaret som er gitt. Det er viktig for oss å opptre sammen med andre kristne friskoleeiere, og at vi opptrer så samlet som mulig i en sånn situasjon, sier seniorrådgiver Svein Granerud i Normisjon. 

-Hvis statsrådens svar blir stående, hvilke konsekvenser vil det få for kristne friskoler?

– Dersom statsrådens svar blir gjeldende for ansettelser ved kristne friskoler, vil det få konsekvenser for fremtidig drift av kristne friskoler. Det er en utfordring hvis ikke ansatte er gode kristne rollemodeller for elevene. Der er alle ansatte viktige, men ikke minst undervisningspersonalet, og ikke minst er det viktig at rektor har det fremste ansvaet for å fremme skolens kristne verdier, svarer Granerud.

Les også: ImF stilte seg solidarisk med NLM i tidligere sak.

Menneskerettigheter

Også en annen Venstre-representant, partiets fylkesleder i Vestfold, Magdalena Lindtvedt, engasjerte seg i saken. I et leserinnlegg i Tønsbergs Blad hevder hun at skolen bør nektes statsstøtte. Overfor Kristelig Pressekontor (KPK) reagerer Jan Erik Sundby kraftig mot dette utspillet.

– Vi synes det er greit å minne om at retten til å drive friskole, basert på livssyn, er forankret i menneskerettighetene på linje med andre menneskeretter. En del politikere kjenner ikke friskolene og friskoleloven særlig godt, sier Sundby.

Friskolegeneralen påpeker at dette ikke er første gang enkeltpolitikere ønsker å frata en kristen friskole støtten fordi de ikke er enige i skolens verdier.

– Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Sundby.

Må synliggjøre livssyn

Friskoleloven legger til grunn at for å søke om å starte friskole må man ha et særskilt grunnlag, der livssyn er et av grunnlagene. For å bli godkjent krever myndighetene at skolene synliggjør sitt livssyn.

– Vi opplever at når enkelte politikere gjør seg kjent med dette godkjenningsgrunnlaget, oppfatter de at dette er fjernt fra deres eget verdigrunnlag og derfor vil frata skolen tilskudd, sier Sundby.

Friskolegeneralen legger til at friskoleloven ble støttet både av den rød-grønne regjeringen og nåværende regjering.

– Skvis

KFF opplever ofte at kravet til synliggjøring av livssynsgrunnlaget for en friskole og krav fra enkelte om å tilpasse seg det sekulære samfunnets verdier havner i en skvis.

– Det har skjedd at politikere har ønsket å frata skoler støtte basert på skolens vedtekter eller andre dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med kravet om synliggjøring, sier Sundby.

Han kjenner ikke til tilfeller der skoler faktisk har mistet statsstøtte på grunn av slike reaksjoner.

– Konservative ser behov for friskoler

Friskolegeneralen forteller at svært mange av deres medlemsskoler som eies av konservative kristne organisasjoner, har et verdidokument med et syn på ekteskapet som en del vil oppleve ikke er i takt med det sekulære samfunnet.

– Det er ikke overraskende at relativt mange friskoler har dette som en del av sitt verdisyn. Jeg er glad for at utdannings- og forskningskomiteen er veldig tydelig i sin innstilling til budsjettet i år at friskolekapitlet er der for å støtte opp om menneskerettene som gir foreldre rett til å velge skole.

Tar ikke stilling

Når det gjelder spørsmålet om lovlighet, skriver tidligere kunnskapsminister (nå næringsminster) Torbjørn Røe Isaksen i sitt svar til Carl-Erik Grimstad at han «har ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om saken innebærer lovbrudd eller ikke». Han viser til at Utdanningsdirektoratet som tilsynsmyndighet har hjemmel til å reagere ved eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.