GLEDER SEG: Generalsekretær i Bibelselskapet Ingeborg Mongstad-Kvammen gleder seg til å overta og videreutvikle Bibelleseringens produkter. FOTO: Tor Tjeransen, Bibelselskapet

Bibelselskapet kjøper Bibelleseringen

/0 Kommentarer/i , /av

Bibelselskapet mener de skal klare det Bibelleseringen ikke maktet - å gjøre bibelbruksproduktene lønnsomme.

Fra 1. juni vil det være Det norske Bibelselskap som viderefører produktene fra Bibelleseringen. De viktigste produktene er Logos som er bibelleseplan for voksne, Alfa Super som er for barn og familier samt Bibel-appen Connect for ungdom.

– Dette er en løsning vi er veldig glade for. Det gir en mulighet til å videreføre produktene våre som vi nå tror er i gode hender, sier styreleder Frode Granerud i Bibelleseringen  til KPK.

– Bibelselskapet og Bibelleseringen jobber begge for at Bibelen skal være i bruk, og vi gleder oss til å fortsette med disse utgivelsene, sier generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet.

Granerud forteller at bakgrunnen for avtalen er at Bibelleseringen har strevd økonomisk over lengre tid.

– I vinter ble det klart at økonomien var så svak at det ikke var grunnlag for å videreføre virksomheten slik den er i dag, sier han.

Etter avtalen med Bibelselskapet er i havn legges dermed Bibelleseringen ned som selvstendig stiftelse.

Overtar ansatte

Også to av Bibelleseringens tre ansatte, Jorunn Sjaastad og Finn Olav Felipe Jøssang, har fått jobb i Bibelselskapet. Den tredje ansatte, Jorunn Singstad Djupvik, har fått jobb i Awana Norge, som er en del av Indremisjonsforbundet.

– Det betyr at Jorunn Sjaastad fortsatt vil ha ansvaret for Logos, og det vil ikke skje noen radikale endringer der. Det er viktig for oss at abonnentene får det produktet de er vant med og glad i, sier Granerud.

Bibelselskapet har allerede oppgavene klare for deres to nye ansatte.

– De skal jobbe videre med de produktene de har hatt ansvar for, i tillegg til andre oppgaver som vi trengte folk til, så dette ordnet seg veldig fint for oss, sier Mongstad-Kvammen.

Har tro på produktene

Granerud forteller at alle som har betalt abonnement ut året, skal få det de har betalt for.

– Etter det er det opp til Bibelselskapet hvordan de vil forvalte produktene videre, men vi har inntrykk av at dette er noe de vil satse på, sier styrelederen.

Generalsekretæren i Bibelselskapet tror produktene fra Bibelleseringen vil bli en berikelse for dem.

– Bibelselskapet har i mange år utgitt bibelstudiehefter. Nå kan vi se alt dette studiemateriellet i sammenheng og utvikle enda bedre produkter. Vi ønsker å bli sterkere på ressurser til enkeltpersoner, grupper og menigheter, sier Mongstad-Kvammen.

Hun tror ikke Bibelselskapet vil slite med å gjøre produktene økonomisk bærekraftige.

– Vi har stor tro på produktene og tror at med vår robusthet vil vi klare det ganske kjapt.

130 år

Bibelleseringen har hatt arbeid i Norge i 130 år med planer for daglig bibellesning som kjernevirksomhet. I begynnelsen ble leseplanene utgitt i England og var uten kommentarer.

Bibelleseringen har fra starten vært en del av den internasjonale bevegelsen «Scripture Union», som har arbeid i mer enn 120 land.

–  Vi er svært glade for at dette viktige arbeidet lar seg videreføre i Norge, sier daglig leder i Bibelleseringen, Jorunn Sjaastad, og generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen, i en felles kommentar. KPK

Illustrasjon: Skjermdump fra Netflix

Trosser boikott-ønske – viser israelsk serie

/0 Kommentarer/i , /av

Strømmetjenesten Netflix har nå lansert sesong 2 av den israelske spenningsserien "Fauda".

Fra 24. mai har det vært mulig å se sesong 2 av serien som handler om agentene i spesialenheten Mista’arvim som forkledt som arabere jager Hamas’ verste terrorister i Judea og Samaria (Vestbredden) og Gaza. Serien har klart det kunststykke å bli populær blant både israelere og palestinaarabere.

Oppfordret til boikott

10. april rapporterte avisen Dagen at BDS-bevegelsen (boikott, deinvestering og sanksjoner) i USA la press på Netflix om å droppe serien. BDS mener «Fauda» (som er arabisk for kaos) har et «rasistisk propagandainnhold, til støtte for den israelske okkupasjonshæren, og er fiendtlig til vårt folk og dets frigjøringsprosess». I et innlegg gjengitt i Jerusalem Post, het det videre: «Hvis dere ikke slutter å sende serien, vil dere åpne Netflix for ufrivillig grasrotpress og mulig juridisk ansvar». 

Mer enn 50 Hollywood-produsenter gikk ut mot denne boikott-oppfordringen. I et brev til innholdssjef Ted Sarandos i Netflix kalte de BDS-utspillet for et «åpenbart forsøk på sensur». 

«Oppsiktsvekkende»

Aftenpostens anmelder Asbjørn Slettemark skrev i fjor blant annet dette om første sesong: «Det mest oppsiktsvekkende med Fauda som også har gjort serien til en suksess i både Israel og etter sigende de okkuperte områdene, er at den fordeler skjermtiden likt mellom israelske soldater og Hamas. Serien bretter ut komplekse karakterer, og skillelinjene mellom forsvarende soldater, hellige frihetskjempere, slemme okkupanter og onde terrorister hviskes bort».

Nå er altså sesong 2 tilgjengelig på Netflix.

TILLIT: - Folk må ha tillit til vår behandling av personopplysninger, sier Helge Kleven. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Må takke ja til å få Sambåndet gratis

/0 Kommentarer/i , /av

Ny lov gjør at faste givere til ImF må samtykke til å motta Sambåndet gratis.

‒ Den nye personvernloven betyr at vi må be om samtykke fra de vi har kontakt med, til hvordan vi bruker opplysningene de gir. Så må vi jobbe for at personopplysningene bare blir brukt til det de er tenkt til, sier administrasjonsleder Helge Kleven i Indremisjonsforbundet (ImF) og tilføyer:

‒ Den grunnleggende tanken med den nye personvernloven er at en ikke skal innhente mer informasjon enn det som er nødvendig for formålet.

 Samtykke

25. mai i år ble EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR), en del av norsk lov, men reglene trer tidligst i kraft i løpet av juli måned. 

‒ I den nye loven må vi ha spesifikt samtykke for all informasjon vi ønsker å sende ut, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

Faste givere til Indremisjonsforbundet (ImF) har fått Sambåndet gratis ut fra en tanke fra ImFs side om at det er greit for givere å få kunnskap om hva de gir til. Ut fra de nye reglene er det trolig nødvendig å innhente samtykke for å kunne fortsette med det. 

Innstramming

I tillegg innebærer den nye personvernloven en innstramming i reglene for hvor lenge bedrifter og organisasjoner kan lagre personopplysninger.

‒ I den nye loven må du begrunne hvorfor du oppbevarer informasjon. Jo lengre du oppbevarer informasjon, jo sterkere begrunnelse må du komme med. Om vi i P7 har sendt ut informasjon om et prosjekt, kan vi ikke forutsette at de vil ha annen informasjon fra oss, sier Hjortland.

En utfordring for P7 er at mange av deres medlemmer og givere ikke er på nett.

‒ Vi har kontakt med dem på telefon. Det er ikke helt klart om et «ja» på telefon er godt nok.

Mer administrasjon

‒ Hva vil det nye regelverket bety for P7?

‒ Det vil medføre en del mer administrasjon. Etter den nye loven bør vi ha en til to gjennomganger av databasen i året. Vi må ha på plass en databehandleravtale med leverandør. Det er godt vi har ressurser til å håndtere dette.

Gode systemer

Helge Kleven i ImF påpeker at noe innenfor persondata er lovregulert i bokføringsloven, som regnskapsbilag, som skal oppbevares i fem år.

‒ Det vil overstyre at noen vil endre sin kontakt med oss. Opplysningene kan bli lagret i fem år, opplyser Kleven.

Han fremholder at ImF har en behov for en gjennomgang av rutiner og IT-system for å sikre gode systemer som ivaretar personvernhensynet.

‒ Uavhengig av det må vi ha rutiner på ajourhold av listene, og vi må legge til rette for samtykke. I forbindelse med at folk samtykker, må vi også gi informasjon om hvordan man trekker seg fra en liste. Publikum skal vite hva slags rutiner vi har for å ivareta personvernet og hvem det er som behandler disse dataene hos oss. Vi vil legge ut en personvernerklæring på nettsiden vår.

Sensitivt

‒ Hva vil den nye personvernloven ellers bety for ImF?

‒ Opplysninger som kan bidra til å avdekke religiøs tilhørighet, regnes som sensitive. En stor del av våre personregistre havner i den kategorien, særlig medlemskap i ImF Trossamfunn og fast givertjeneste. Det betyr at vi må ha ekstra gode rutiner for oppbevaring, tilgang og håndtering angående disse opplysningene. ImF behandler også persondata på vegne av andre organisasjoner, og der må vi få på plass avtaler som trygger deres informasjon, svarer Kleven.

Administrasjonslederen viser til at hvert ledd i ImF, administrasjonen, kretsene, lokalforeninger og leirsteder, er ansvarlig for håndtering av sine personopplysninger.

Vanskeligere

I dag regner Kenneth Hjortland med at han bruker 50–100 timer pr år på å vedlikeholde P7s database. Han tror det blir vanskeligere for små frivillige organisasjoner som ikke har ressurser, rutiner eller dataavtaler på plass.

‒ Hva er din kommentar til de nye reglene?
‒ Jeg blir litt sliten med tanke på arbeidet det medfører. Men jeg ønsker loven velkommen. Det er bra at kundene får tilbake makten over sine data, sier Kenneth Hjortland.

Tillit

Helge Kleven ser på den nye loven som en anledning for ImF til å bygge tillit:

‒ Vi er opptatt av å ta personvern på alvor. Det ligger gode verdier i bunn for den nye personvernloven. For ImF må det være et mål at folk har tillit til at vi behandler personopplysninger på en trygg måte.

Artikkelen ble først publisert i Sambåndets papirutgave for april, som gikk i trykken 11.04.18. I mellomtiden har arbeidet med å tilpasse seg de nye reglene, fortsatt.

PÅGÅR: Ombyggingsarbeidet som styrer Dag Henning Reksten viser fram, skal være ferdig til mars neste år. Begge foto: Brit Rønningen

Bygger om aldershjem

/0 Kommentarer/i , /av

Bergens Indremisjons aldershjem bygges om til omsorgssenter.

‒ Det er snakk om ombygging og oppussing til énmannsrom med eget bad. Før hadde vi både én- og tomannsrom, sier styrer Dag Henning Reksten ved Bergens Indremisjons aldershjem til Sambåndet.

 Nødvendig

På Bergen Indremisjons årsmøte i fjor ble det vedtatt at en skulle starte en ombygging og oppussing av aldershjemmet. Ombyggingen begynte i oktober og skjer i samarbeid med Bergen kommune.

‒ Vi ser veldig positivt på dette på grunn av at fremtidens eldreomsorg krever det. Bygget var sist renovert i 1983. Så det trengs. For vår del var det også nødvendig for å få bare enerom, sier Reksten. 

Historie

Det var i april 1947 at Bergens Indremisjon kjøpte Welhavensgate 76, en hjørneeiendom med tre åpne fasader, den ene med direkte ut mot Nygårdsparken. Huset hadde 23 værelser med flere kjøkken og bad. Søster Britt Flaten ble kalt til å bli den første bestyrerinne på gamlehjemmet som det het da. Styret i Bergens Indremisjon oppnevnte en allsidig sammensatt komité med diakon T Sandal som formann. Våren 1952 kjøpte Bergens Indremisjon Welhavensgate 78 for å utvide hjemmet. I 1963 ble det utarbeidet en moderniseringsplan for å kunne slå sammen nr. 76 og 78 i Welhavensgate. Våren 1965 søkte Bergens Indremisjon om godkjenning av Welhavensgate 76 og 78 til pleiehjem. Det ble avslått av Helsedirektoratet. Eiendommene kunne imidlertid utnyttes som aldershjem.

Krav

Første delen av ombyggingen med fem rom er ferdig. Midt i bygget er det en bakgård som blir bygd om med nye betongdekker i alle fire etasjene, og på toppen kommer det ny stue på cirka 35 kvm med glasstak. 

Hele ombyggingen er planlagt å være ferdig til mars neste år.

‒ Vi gjør det utfra et krav fra Stortinget som ligger i stortingsmelding 29: Morgendagens omsorg, aldershjemmenes tid er forbi. Alle aldershjem skal legges ned eller ombygges til sykehjem eller omsorgssenter med mindre enheter. Og for Bergens Indremisjon er det viktig at videre drift ble mulig, da en ser på virksomheten som en viktig del av forsamlingens diakonale tjeneste, framholder Reksten.

Merverdi

‒ Bergen Indremisjons aldershjem har en stor merverdi for Bergen og gir gode omsorgstjenester med høy kvalitet. Derfor er jeg veldig glad for at det skjer ombygging slik at Bergen Indremisjon også skal ha en sentral rolle i pleie- og omsorgstilbudet i Bergen fremover. De kristne verdiene med nestekjærligheten i sentrum er med på å forandre Bergen til det bedre. Det er Bergen Indremisjon et veldig godt eksempel på, sier byråd for helse og omsorg i Bergen, Rebekka Ljosland, til Sambåndet.

Tre avdelinger

Før ombyggingen var det 38 beboere ved Bergens Indremisjons aldershjem. Etter ombyggingen vil det være kapasitet til 35 beboere. Under ombyggingen bor det 24 beboere ved aldershjemmet.

‒ Når arbeidet er ferdig, vil vi ha to avdelinger med 12 beboere og en med 11 beboere. Før spiste alle beboerne sammen. Etter ombyggingen vil de tre avdelingene ha hver sin stue og hvert sitt kjøkken, og beboerne i hver avdeling spiser sammen, sier Dag Henning Reksten.

FLYTTER: Nadja Rønningstad (til v.) og Olivia Olaussen trives i Betania Studentfellesskap, men de skal flytte ut til høsten. Alle foto: Brit Rønningen

Jenter søkes

/0 Kommentarer/i , /av

Til høsten blir det ledige plasser i Betania Studentfellesskap. Husfar Torgeir Skrunes vil helst ha inn jenter.

BERGEN: ‒ Opprinnelig hadde vi fem ledige plasser. Nå er to av dem opptatt. To gutter skal flytte inn. Det betyr at det er sju gutter og ingen jenter i kollektivet, forteller Skrunes.

Det siste året har det bodd sju gutter og tre jenter i Betania Studentfellesskap på Laksevåg i Bergen. De tre jentene flytter ut til sommeren. Nadja Rønningstad som har bodd der i et år, skal flytte sammen med en venninne som kommer til Bergen til høsten. Olivia Olaussen har bodd i studentkollektivet i to år.

‒ Jeg er usikker på hvor jeg havner videre. Nå venter jeg bare på å få levert masteroppgaven i juss, og så er jeg ferdig med utdannelsen som jurist. Jeg søker jobber over hele landet, sier Olaussen.

Rønningstad studerer nordisk.

‒ Jeg ønsker å bli lærer på videregående skole, sier hun.

Miljø
‒ Hvordan er det å bo i Betania Studentfellesskap?

‒ Det har vært fint og koselig å bo her. Jeg flyttet til Bergen i høst, og det er fint å komme inn i et miljø. Så er det bra og inspirerende med kveldsbibelskolen som fellesskapet arrangerer en gang i måneden, svarer Rønningstad.

‒ Det er bra at det er gode muligheter til å engasjere seg. Jeg går i forsamlingen Betlehem og er engasjert i styret for kveldsbibelskolen, sier Olaussen.

Jenter
‒ Hvordan er det å som jente å bo i fellesskapet med en overvekt av gutter?

‒ Det har variert hvor mange gutter og jenter det har bodd her. For to år siden var det flertall av jenter. I fjor var det fire jenter, og i år har vi vært tre. Det blir litt annerledes når det er flest gutter, sier Olaussen.

‒ Det preger miljøet, hva man snakker om, hva man gjør når man er sammen. Vi har blitt veldig gode venner, vi tre jentene. Så har vi hatt jentebibelgruppe sammen med Ragnhild Skrunes, hvor vi har tatt opp jenteting og andre ting som ikke blir tatt opp i den felles bibelgruppen, fortsetter Rønningstad.

‒ Guttene i kollektivet er veldig aktive, og jeg merket at jeg har blitt mer aktiv selv. Studentfellesskapet har for eksempel tatt initiativ til KRIK-arbeid for lokale ungdommer fra 8. klasse og oppover, og der den tredje jenta i studentfellesskapet er med i styret, legger Olaussen til.

Kristent perspektiv
‒ Det er ikke krise hvis vi får et rent guttekollektiv, men da kan det bli vanskeligere å få inn jenter senere. Vi mister en del da, sier husfar Torgeir Skrunes.

De har ikke annonsert de ledige plassene, bare nevnt det for studentene på Bildøy Bibelskole og deltakerne på kveldsbibelskolen.

Rønningstad og Olaussen anbefaler Betania Studentfellesskap.

‒ Det er enkelt å komme inn i miljøet og komme med forslag. Vi jentene savnet vaffeljern og kaffetrakter, og det fikk vi. Miljøet er slik at man kan trekke seg tilbake og være for seg selv, hvis man vil, eller man kan være sammen. Det er hva man gjør det til, sier Nadja Rønningstad.

‒ Det er fint med det kristne perspektivet. Man kan be sammen, og man tar vare på hverandre og kan ta opp ting hvis det er noe, sier Olivia Olaussen.

DIALOG: - Vi har hatt en god dialog med Utdanningsdirektoratet, forteller rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole. Foto: ImF MEDIA ARKIV

Nye læreplaner godkjent

/0 Kommentarer/i , /av

‒ Vi har beholdt godkjenningen av 120 studentplasser, sier en lettet og fornøyd rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Bildøy Bibelskoles læreplaner er fra 2005-06. De siste par årene har skolen jobbet med nye læreplaner.

‒ Vi var ikke pålagt å komme med en ny læreplan. Men vi ble oppfordret av Kristne Friskolers Forbund til å lage en ny læreplan og søke om godkjenning, for det ville komme et krav om ny læreplan, sier rektor Ferstad.

Byråkrati

‒ En del skoler har læreplaner som er gamle, og når de søker om utvidelse, kommer det spørsmål om læreplanen. Det kreves en godkjent plan når en søker om endringer. Det handler om å få ting gjennom det byråkratiske nåløyet med tanke på formelle krav. Men vi blander oss ikke inn i skolens ønsker og mål, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund til Sambåndet.

Godkjenning

Den 31. mars 2017 søkte Bildøy Bibelskole Utdanningsdirektoratet (Udir) om godkjenning av nye læreplaner.

‒ Underveis har vi fått to vurderinger med krav om endringer fra Udir. Forholdet mellom formål og kompetansemål har vært noe av det som har blitt tatt opp. Vi har hatt en god dialog med Udir, forteller Ferstad.

Et år senere har Udir godkjent planene.

‒ De har fått godkjent en oppdatert læreplan. Nå er det bare å kjøre på videre, er Sundbys kommentar.

‒ Vi er kjempeglad for godkjenningen. Vi var spent på om vi ville få samme vilkår som tidligere eller om det ble nye krav, sier Ferstad.

Det nye

‒ Hva er nytt med de nye læreplanene?

‒ Det er nye krav til oppbygging av fagene. Læreplanen skal ha en formell struktur og inneholde formål med faget og hovedområder i faget. Hvert fag inneholder konkrete kompetansemål, og hvert fag må ha en vurdering. Det er nytt. Så er den nye læreplanen mer detaljert enn den gamle, samtidig som den er mer fleksibel. Det er en langt mer omfattende beskrivelse av fagene og mer konkretiserte kompetansemål, svarer Ferstad.

Mer konkret betyr det for eksempel at en på Disippel-linjen vil fokusere sterkere på den forfulgte og lidende kirke, på menighet og på bibelundervisning.

Skolen har beholdt godkjenningen av 120 studentplasser, og 90 av studentene kan fordeles fritt mellom de tre linjene Disippel, KRIK (Kristen idrettskontakt) og T2 (lederlinja). Musikklinjen, som gir en høyere tilskuddssats under kunst, medie- og musikkutdanning, kan ha inntil 30 studenter.

Fleksibilitet

‒ Hva betyr denne fleksibiliteten for dere?

‒ Fleksibiliteten mellom KRIK, Disippel og T2 er kjempeviktig for oss. Nå kan vi sjonglere og tilpasse linjestørrelsen enklere enn dersom vi var låst til et tak på hver linje, og vi kan ta opp trender. Nå er for eksempel KRIK den populære linjen, og vi kan ta inn flere der enn på de andre linjene, sier Gunnar Ferstad og legger til:

‒ Vi kan fortsatt drive bibelskole. Innhold og formål og kompetansemål er noe som vi definerer selv. Vi er glade for at vi selv kan definere formålet med det vi driver med. Det er et privilegium.

STAB OG STYRE: Styreleder Karl Arne Austnes (i forkant). Fra høyre daglig leder Aud Kindervåg Halsne, Liv-Hilde Ervik Hellevik (enhetsleder Europa), Vigleik Brekke (styremedlem), Svein Bjarne Aase (delvis skjult, styremedlem), Bjørn Tunheim (vara til styret), Kurt André Henriksen (økonomi- og administrasjonsleder), Ragnar Ringvoll (vara til styret) og Anna Bakke Sæther (styremedlem). Foto: Steinar Kristiansen / Plussreiser

Plussreiser gir utbytte til misjonen

/0 Kommentarer/i , /av

Plussreiser opplever størst vekst i turer til Israel/USA, og flere av de nye kundene kommer fra andre kirkesamfunn enn lutherske.

− Vi har tre enheter – Israel/USA, Europa og Eksotisk – og alle nådde sitt budsjettmål i fjor, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til Sambåndet.

Plussreiser omsatte i 2017 for 82 millioner kroner og leverte et resultat på 1,6 millioner kroner før skatt. En del av overskuddet settes på bok for å styrke selskapets egenkapital, men noe gis også som utbytte. Eierne er i hovedsak ulike deler av norsk indremisjon, Normisjon og Det Norske Misjonsselskap (NMS).

Første år
− Dette er Plussreisers første hele år med ny selskapsstruktur etter at Si-reiser, Ravinala Reiser og Sabra Fokusreiser ble slått sammen til en felles enhet. Utbyttet er moderat, men vi er glad for at vi allerede nå kan gi 260 000 kroner til misjon, sier styreleder Karl Arne Austnes.

Han håper å kunne øke utbyttet til misjonsarbeid i årene som kommer.

− Trendene vi opplever, gir oss god tro på framtiden, sier Austnes.

Han får støtte fra Kindervåg Halsne.

Vekst
− Vi opplever vekst og nærmer oss vår nye målsetning om å bli hele kristen-Norges reiseselskap. Mens vi siden oppstarten med Si-reiser i 1979 hele tiden har stått sterkt i luthersk sammenheng, ser vi nå at flere av våre nye kunder gjerne er baptister eller pinsevenner, forteller Halsne, som mener det er en styrke å kunne stå sammen som kristne.

Israel/USA
− I hvilken del av reisemarkedet opplever dere vekst?

− Den enheten som var mest over budsjettmålet, var Israel/USA. Vi opplever at det har tatt helt av med familieturer til Israel. På Eksotisk hadde vi flere jubileumsturer til Madagaskar som bidro til at det gikk bra i den enheten. Vi har også hatt vekst i skoleturmarkedet. Det som gikk aller best i Europa, var Bibelferie i Syden og da særlig til Kypros hvor vi feiret 30-årsjubileum med fulle turer, svarer Kindervåg Halsne.

− Plussreiser har nå etablert en solid økonomisk plattform for videre satsning. Det håper vi skal komme våre eiere og kunder til gode i årene som kommer, avslutter styreleder Karl Arne Austnes.

REAGERER: Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk reagerer kraftig på nettsteder som etterligner deres merkevare og produserer usanne "nyhetssaker". ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

Bruker Dagen-liknende navn – trues med rettssak

/0 Kommentarer/i , /av

Er det at man bare ønsker å være morsom, en legitim grunn for en publikasjon til å bruke et navn som ligner en annens merkevare?

Redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, sier til bransjenettstedet Medier 24 at Dagen vil gå juridisk til verk for å stoppe nettsteder som etterligner deres merkenavn og samtidig produserer falske og usanne nyheter.

– Dermed framstår vi kristne nok en gang som nokså humørløse, hevder blogger og tidligere misjonær Victor Skimmeland, i et innlegg på bloggen Preacher.no (også publisert på Medier24). 

Flagg-bot

Den aktuelle saken er en artikkel fra et nettsted som kaller seg Dagmagasinet der det hevdes at man kan få 4500 kroner i bot for å gå med utenlandske flagg på 17. mai.

Faktasjekknettstedet faktisk.no avslørte tidligere denne uka at denne «nyheten» er fullstendig usann. Saken består av til dels oppdiktede navn, og til dels falske sitater fra virkelige personer.

Vil stoppe

– Det er ikke første gang noen har lagt seg nært opptil Dagen-navnet, og vi vil gjøre alt vi kan for å stoppe det, sier Selbekk til Medier 24.

Avisen Dagen gikk tidligere under navnet Dagen Magazinet som følge av en fusjon av det som tidligere var to publikasjoner. Dagmagasinet kan også assosieres med Dagbladet og Dagsavisen.

–  Vi er allerede i gang juridisk for å forsøke å stoppe et slikt nettsted, og vi vil gjøre det samme her, sier Selbekk.

Skjult eier

Det eneste som står oppført på domenenavnet Dagmagasinet.com, er adressen til det amerikanske hostingselskapet Domainsbyproxy, et selskap som, ifølge Medier 24, brukes av eiere som ønsker å skjule identiteten sin, inkludert flere svindelforetak.

Artikkelen skal i skrivende stund være delt nesten 28 000 ganger på Facebook, inkludert av Facebook-grupper med negative holdninger til muslimer og innvandring.

Piske opp stemning

Professor i medie- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger, Helle Sjøvaag, tror hensikten med den falske artikkelen er å piske opp stemningen.

– Det er som regel tre hensikter med slike «nyheter». Det ene er politisk og ideologisk, det andre er å generere inntekter, og det tredje er ren trolling. Resten av sakene på nettsiden ser ut til å være laget for å tjene penger på samme måte som bladet, sier Sjøvaag til Medier 24.

«Humor»

Hun synes det er interessant at Dagmagasinet har denne setningen nederst på siden sin: «Dagmagasinet ønsker å fylle hverdagen med humor og nyheter. En lett blanding av morsomme og spennende saker som engasjerer og oppfordrer til sosial aktivitet».

– Det er typisk at man forkler seg bak et tilsynelatende seriøst navn. Samtidig er «disclaimeren» (egenerklæring om begrenset ansvar, red.anm.) nederst på siden ny og interessant. Ettersom de neppe følger redaktørplakaten, kan det være en måte å beskytte seg selv på, sier hun.

– Uten ansvar

Blogger Victor Skimmeland har tidligere vært misjonær i Colombia. Så seint som 17. september fortalte han i Dagen at han var blitt helbredet for kreft etter en pilegrimsreise til Jerusalem.

I blogginnlegget hevder Skimmeland at den nevnte setningen nederst på siden til Dagmagaisnet er å forstå som en ansvarsfraskrivelse, og at innholdet i den usanne artikkelen er dekket av ytringsfriheten.

FULLT: Om lag 350 personer fylte Vigrestad misjonshus til trengsel. På bildet synges Israels nasjonalsang om håp. Alle foto: Petter Olsen

Kristen israelsmarkering

/0 Kommentarer/i , , /av

Forholdet til jøden Jesus sto sentralt da Israels første 70 år som gjenopprettet stat ble markert på Jæren i går kveld.

VIGRESTAD: Selv om det hadde snurret seg rundt stangen og dermed var forhindret fra å vaie, var det Israels umiskjennelige blå og hvite nasjonalsymbol med davidsstjerne som dannet portal til Vigrestad misjonshus tirsdag kveld, side om side med det norske flagget. Et tresifret antall ekstrastoler var satt ut, og om lag 350 personer fylte misjonshuset nesten til trengsel – et oppmøte som tydelig rørte lokal møteleder Nils Terje Aarsland. 

Jøden Jesus

FRA FLEKKERØY: Sveinung Kristiansen sto for kraftfull solosang. Foto: Petter Olsen

Jeg har ikke hatt anledning til å være med på de tidligere 70-årsmarkeringene i Bergen og Oslo, men kanskje skilte den på Jæren seg ut ved vektleggingen av Jesus og hans frelsesverk også ved feiring av en jordisk stat. Sanger Sveinung Kristiansen fra Flekkerøy satte tonen tidlig. Han fortalte at han egentlig ikke hadde så mange sanger med Israel som tema. – Men jeg synger om en jøde – om Jesus, sa han. Til hviskende bifall fra min sidemann la Kristiansen lett advarende til: – Det er mange israelsvenner som ikke er Jesus-venner. Det kan være tilfelle her også.

Det var naturlig nok det profetiske ord om Israel som dominerte under innslagene på jubileumsfesten, men også hovedtaler Gordon Tobiassen fra organisasjonen Ordet og Israel understreket sammenhengen mellom jøder og hedninger (ikke-jøder). Han siterte Rom 11,11: «Har de (jødefolket, min anm.) snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet.»

Bibelen

Tobiassen påpekte også at når Paulus i Rom 3,1-2 stiller spørsmålet «hva fortrinn har da jøden?», lyder apostelens eget svar slik: «Mye på alle vis! Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem.» Jeg tror det er viktig å være klar over dette. Paulus sier altså at selv om «barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene» (Rom 9,4) tilhører israelittene, er det gudsordet i Bibelen som er det aller viktigste fortrinnet jødefolket har. Og dette Ordet har også vi som ikke-jøder fått gjennom jødene, og det er dette Ordet som kan gjøre oss vis til frelse, enten vi er jøder eller hedninger.  

– 39 av Bibelens 40 forfattere var jøder. Uten dette folket ingen profeter, ingen apostler, ingen frelser, ingen etikk og moral, ingen løfter, ikke noe håp og ikke noen framtid, sa Gordon Tobiassen.

Landet

At vår tilknytning som kristne til jødefolket går gjennom Jesus og Bibelen, leder oss ikke til noen form for erstatningsteologi, men gir oss en bakgrunn for på en spesiell måte å dra omsorg for dette folket. Som forsamlingen ble minnet om tirsdag kveld, er Bibelen fra 1. Mos 12 av full av konkrete løfter til jødefolket, løfter som vi tror gjelder for dem den dag i dag. Derfor skal vi forsvare Israels rett til å eksistere som stat. Hvordan skal vi som bibeltroende kristne kunne gjøre noe annet?

HJELPER JØDER: Øyvind Bernatek hilste fra Hjelp jødene hjem (HJH). Foto: Petter Olsen

Vi skal ikke nødvendigvis forsvare alt hva staten Israel gjør ved sine myndigheter – det har da som kjent heller ikke Gud gjort – men vi tror at staten i seg selv ble gjenopprettet i 1948 som en oppfyllelse av bibelske profetier og skal fortsette å eksistere under jødisk styre.

Styreleder i organisasjonen Hjelp Jødene Hjem, Øyvind Bernatek, understreket da også i sin hilsen at for jøder som han selv, er Israel en forsikring, og at det derfor er sentralt med fortsatt jødisk majoritet i landet. Også Bernatek så på det at jøder emigrerer til Israel som en oppfyllelse av bibelske profetier.

Som jeg har vært inne på ved en annen anledning, må en statsløsning for Ismaels slekt – palestinaaraberne – etter mitt synes finnes utenfor det bibelske Israel.

Gordon Tobiassens tale hadde stikkordene Israel i historien (Rom 9), Israel i dag (Rom 10) og Israel i morgen (Rom 11). Selv om det ikke alltid var like lett å få sammenhengen i alle de mange Power point-bildene som flimret forbi, var det – som også en av de ivrige tilhørerne bemerket etterpå – tydelig at Tobiassen vakte forsamlingens engasjement. 

Fiender

TALE: Gordon Tobiassen talte om Israel før, nå og i framtiden. Foto: Petter Olsen

Taleren unnlot da heller ikke å komme inn på dagsaktuelle begivenheter. Datoen – 15. mai – som palestinaaraberne markerer som en katastrofe, åpnet USA sin ambassade i Jerusalem. Uroen på grensen mellom Gaza og Israel som har kostet mange liv de siste ukene, ga Tobiassen Hamas og Iran skylden for. Han aktualiserte Asafs ord i Sal 83,4-5: «Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn!».

23. juni i fjor rapporterte The Times of Israel at det under en antiisraelsk demonstrasjon i Teheran ble avdekket en klokke som viste at det var 8411 dager igjen til Israels utslettelse. Tidligere spådommer fra samme hold har gått ut på at Israel ville slutte å eksistere innen 2040. Som Tobiassen, fester vi heller lit til profetordet i Jes 54,17: «Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang».

Jerusalem

Gordon Tobiassen kom ellers med uforbeholden ros til president Donald Trump for anerkjennelsen av at Jerusalem er Israels hovedstad – og for flyttingen av ambassaden i tråd med dette. Han opplyste at 40 ambassadører var til stede under åpningen, men tok trolig feil i påstanden om at «ingen fra Europa kom». Romania, Tsjekkia, Ungarn og Østerrike rapporteres i alle fall å ha vært representert under ambassadeåpningen, for øvrig i strid med holdningen fra EU.

Jeg har i en tidligere nettleder på sambåndet.no støttet Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Jeg vil faktisk gå enda lenger og hevde som Israel selv gjør, at byen er Israels udelelige hovedstad. Jeg tror ikke det er Guds vilje at denne byen skal deles eller styres av andre enn jødene – og fredsplaner som inkluderer noe slikt, tror jeg derfor vil mislykkes. Tobiassen hevdet at profetien i Sak 1,15 om at «de trygge hedningefolkene (…) hjalp til med ulykken» treffer Norge og øvrige land som er uenige i Trumps anerkjennelse.

Fred

Jeg ventet med en viss spenning på om taleren fra Ordet og Israel ville komme inn på palestinaarabernes sak. I den grad Gordon Tobiassen gjorde det, var han langt mindre konkret enn tidligere i talen, men knyttet på den andre side tråden tilbake til Jesus ved å vise til Ef 2,14-16 om at Jesus «brøt ned gjerdet som skilte» jøder og ikke-jøder:

– Veien til fred i Midtøsten går gjennom Jesus.

Det tror jeg han til sjuende og sist har rett i. 

Les også: ImF-styret gratulerer Israel. 70 år siden Israel ble gjenopprettet.

KREVENDE: "Tett på" er den tyngste TV-satsingen til P7. Begge foto: P7

Stor TV-satsing i P7

/0 Kommentarer/i , /av

Irene Krokeide Alnes får frem de spennende livsreisene i TV-programmet «Tett på».

‒ Det er den tyngste TV-satsingen vi har gjort i P7. Vi har jobbet mye for at det skal bli høy kvalitet på programmene, forteller daglig leder Kenneth Hjortland i P7 til sambåndet.no om kanalens siste TV-satsing – «Tett på».

Siden 2012 har Irene Krokeide Alnes laget radioprogrammet «Irenes kvarter» for P7, og nå har hun nylig spilt inn 12 halvtimelange TV-programmer i serien «Tett på». Programmene er spilt inn i Ingeløa, en ombygd løe på gården til Linda og Karl Arne Austnes, sistnevnte tidligere kretsleder i Sunnmøre Indremisjon, på Godøya på Sunnmøre der Irene bor.

Spennende historier
‒ Irene har en stor kontaktflate etter 45 år i misjonen. Hun har møtt mange forskjellige mennesker med spennende historier. Målet er å dele noen av disse historiene. Tanken er å få frem vanlige mennesker med uvanlige livsreiser. Det er noen kjente personer som Per Sævik og Ole Abel Sveen og andre mindre kjente personer. Felles for alle er at de har en spennende livsreise, forklarer Hjortland.

Evangelisering
‒ Det viktigste er å få frem Jesus og hva Jesus gjør i menneskers liv og å få frem den gode historien på en måte som skaper gjenkjennelse, slik at folk kan kjenne seg igjen i sine egne liv. Historiene kan formidle evangeliet. Det er en form for evangelisering, sier Irene Krokeide Alnes.

Serien går nå hver lørdag kl. 19.00 på Kanal 10 frem til St. Hans. Fra høsten er planen at P7 skal sende programmet på Frikanalen.

Bratt læringskurve
‒ Hva er den største forskjellen mellom å jobbe med radio og jobbe med TV?

‒ På TV ser folk deg. Du er veldig synlig og kommer ikke bare med stemmen som du gjør på radio. Når du møter folk gjennom TV, får du blikkontakt, svarer Krokeide Alnes og fortsetter: – Du kommer på besøk til seerne med gjesten din. Og det blir veldig personlig og tett på seerne også.

‒ Hvordan har det vært å jobbe med «Tett på»?

‒ Det har vært en veldig bratt læringskurve. Det er første gang jeg leder et TV-program. Men vi har hatt en fantastisk produsent i Heidi Klingsheim. Jeg har hatt ideene til folk som vi kunne intervjue. Så har vi samarbeidet om intervjuene og mål med intervjuene og hvordan det kan bli så bra at folk får lyst til å følge med fra begynnelse til slutt.

Kvalitet
På spørsmål om det blir flere programmer, svarer Hjortland:

‒ Vi er i tenkeboksen. Det er en dyr produksjon, og vi lever av gaver. Så vi må vurdere det nøye.

‒ Hva synes du om resultatet?

‒ Jeg er jo ikke helt objektiv. Men jeg må si at resultatet er over all forventing. Det er kvalitetsmessig gode programmer. Jeg synes Irene klarer å få frem de spennende historiene, og det er gode musikalske innslag, sier Hjortland.

Hjemmekoselig
Irene Krokeide Alnes er også fornøyd med resultatet.

‒ Det er en veldig god ramme rundt det hele. Fotograferingen er god, og filmteamet har gjort en god jobb. Det er gjestene som gjør programmet så bra. Deres evne til å formidle sitt levde liv har imponert meg. Jeg gleder meg til å se de ferdige programmene med hver enkelt gjest. Så er det gode sangere som formidler Jesus gjennom sangen. Det er Klingsheims idé hvordan man kan filme slik at det blir rolig og hjemmekoselig. Det ser ut som vi har det kjekt i lag, og det har vi jo, sier Krokeide Alnes og legger til:

‒ Jeg er takknemlig for samarbeidet med P7, og at de satset på denne produksjonen.  Og dersom seerne ønsker flere program i denne stilen, så er vi glad for all forbønn og støtte vi kan få økonomisk, til flere ”tette på.”

HISTORISK: Ved bordet (frontbilde) i bygningen som nå kalles Independence Hall, ble uavhengighetserklæringen underskrevet av blant andre David Ben-Gurion. På bildet over studerer reisende fra Plussreiser erklæringen. Foto: Petter Olsen

70 år siden staten Israel ble gjenopprettet

/0 Kommentarer/i , /av

Etter den gregorianske kalenderen er det i dag, 14. mai 2018, 70 år siden staten Israel ble erklært gjenopprettet.

Israel bruker selv den jødiske kalenderen, der verdens alder angis i antall år siden verdens skapelse. Det vi regner som 2018, er etter jødisk tidsregning år 5778. Mens solåret har 365 dager, har det jødiske året 354. Sju ganger i hver 19-årsperiode føyes det til en skuddårsmåned om våren. I Israel ble 70 år med uavhengighet feiret 19. april, mens vi altså markerer 70-årsdagen i dag.

År 5708

Den israelske uavhengighetserklæringen ble undertegnet den femte Iyar 5708 (14. mai 1948 etter vår kalender) før sabbaten inntrådte. Fra og med den sjette Iyar (15. mai) overtok jødiske organer (Folkerådet og Folkeadministrasjonen) styringen. Les erklæringen her – på engelsk.

Slik så FN for seg at landet skulle deles. Foto: Petter Olsen

I salen i Independence Hall i Tel Aviv kan man finne to historiske kart. Det ene viser de ulike lands stemmegivning da FNs generalforsamling 29. november 1947 vedtok en delingsplan (resolusjon 181) for området som var kjent som Palestina.

Planen delte landområdet inn i tre jødiske seksjoner og fire arabiske, henholdsvis 55 og 44 prosent av jorda. Inndelingen bygget blant annet på rapporten fra Peel-kommisjonen ti år tidligere. Tanken var å følge bosettingsmønsteret, og den jødiske staten ble tenkt opprettet på deler av kystlinjen, Øst-Galilea og Jisrell-sletten. Resten var tenkt som en arabisk stat. Kommisjonen anbefalte at britene skulle beholde kontrollen med Jerusalem og Betlehem, foruten Nasaret, Haifa, Eilat og Genesaretsjøen.

Avstemning

Planen fra 1947 ble vedtatt med 33 mot 13 stemmer. Ti land, inkludert Storbritannia, avsto fra å stemme. De seks arabiske nasjonenes representanter marsjerte ut i protest. 

Disse stemte for planen (grønn farge på kartet nedenfor): Australia, Belgia, Bolivia, Brasil, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk, Canada, Costa Rica, Tsjekkoslovakia, Danmark, Den dominikanske republikk, Ecuador, Frankrike, Guatemala, Haiti, Island, Liberia, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Nicaragua, Norge, Panama, Paraguay, Peru, Filippinene, Polen, Sverige, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen, Sør-Afrika, USA, Uruguay og Venezuela.

Disse stemte imot (rød farge på kartet) Afghanistan, Cuba, Egypt, Hellas, India, Iran, Irak, Libanon, Pakistan, Saudi Arabia, Syria, Tyrkia og Jemen. 

Disse avsto fra å stemme (gul farge på kartet): Argentina, Chile, Kina, Colombia, El Salvador, Etiopia, Honduras, Mexico, Storbritannia og Jugoslavia.

Les også: ImF-styret gratulerer Israel.

Les også: Her ble Israel født.

Kartet viser landenes stemmegirvning i FN 29. november 1947. Foto: Petter Olsen