TILBAKE TIL RØTTENE: Nestleder i Frikirken, Anne Mari Schiager Topland og Areopagosprest Tore Laugerud mener den nye misjonsforståelsen griper tilbake til røttene og Jesu opprinnelige befaling. De to deltok en panelsamtale sammen med Anne-May Grasaas (fra venstre på bildet over) og Knut Hallen. Samtalen var arrangert av Storsalen, Kraftverket og Areopagos. BEGGE FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Misjon er hverdagsliv

/0 Kommentarer/i , /av

Misjon forstås nå slik det var for de første kristne, da man møttes på tempelplassen og i hjemmene.

– Misjon handler nå først og fremst om et integrert liv, om å dele tro og gjøre godt i nærmiljøet. Jeg tror vi er inne i en ny tid for misjon og for samtalene om misjon, sier nestleder i Frikirken, Anne Mari Schiager Topland. Hun mener det ligger i den kristne kirkens vesen å dele det man har fått lagt på hjertet.

Ingen av deltakerne i Storsalens panelsamtale kalt «Har misjon gått ut på dato?» tirsdag kveld ville svare ja på tittelens spørsmål.

– Vi har fått et oppdrag som er utvetydig. Misjonsbefalingen har ikke gått ut på dato. Uansett hva vi tenker om andre religioner og utgangen på livet, står det fast at når noe er umistelig og frigjørende for mitt liv, blir det maktpåliggende å dele dette, sier domprost i Oslo, Anne-May Grasaas.

Sammen med Areopagos-prest Tore Laugerud og daglig leder for Samarbeid menighet og misjon (SMM) i Mellomkirkelig råd, Knut Hallen, samtalte Grasaas og Schiager Topland om misjon i vår tid i Storsalens samtaleserie «På liv og død».

Paneldeltakerne mener at vår forståelse av misjon og hva det innebærer er i et skifte.

– Jeg tror tiden vi er inne i nå vil kunne gi en ny retning på misjon. Vi har en ny forståelse av kirkens egenart og hva misjon er. Vi snakker mer om å være misjonale menigheter og om tro på hjemmebane, sier Frikirke-nestlederen.

Forandret verdensbilde

Schiager Topland mener man før kunne tenke at misjon var noe man betalte seg ut av ved å sende og støtte andre misjonærer.

– Nå er vi blitt mer bevisst på at misjon er en del av hverdagen. Det gjør at misjonsforståelsen har endret seg tilbake til røttene, da de møttes på tempelplassen og i hjemmene, sier hun.

SMM-leder Knut Hallen ser også en ny misjonsforståelse som går tilbake til opprinnelsen.

– Den nye misjonsforståelsen er egentlig å gripe tilbake til det som var Jesu oppdrag til oss fra begynnelsen av. Det handler om å dele evangeliet i både ord og handling, sier han.

Hallen tror også at virkeligheten har forandret seg ved at vi har fått en global kirke, noe som påvirker vår forståelse av misjon.

– Vi må tenke ganske nytt om misjon nå fordi verdensbildet er helt forandret. Dagens kirke og misjon handler om at det går fra alle til alle, på kryss og tvers og ikke fra Vesten til resten, sier han.  

– Først og fremst misjon i Norge

Areopagosprest Tore Laugerud tror det hos mange sitter igjen en forestilling om at misjon er noe som skjer «der ute».

– Vi må venne oss til tanken at når vi snakker om norsk misjon, handler det først og fremst om misjon i Norge. Vårt misjonsoppdrag er primært det sekulariserte norske samfunnet, som inkluderer en nyåndelig søken og folk fra andre kulturer, sier han.

Dette betyr likevel ikke at han utelukker misjon i andre land og verdensdeler.

– Fordi kirken er verdensvid og ikke kjenner noen grenser, deltar vi også i et kall om å være partnere, sier Laugerud.

Han mener det er etablert dype relasjoner gjennom norsk misjon i 150 år.

– Det er ikke noe en bare kutter av. Vi skal ta vare på disse relasjonene og være gode samarbeidspartnere, sier han.

De andre i panelet er enige.

– Vi må tenke begge deler. Å dele tro her i Norge og bruke de ressursene vi har som tusenårig kirke til det beste for våre lokale partnere i andre deler av verden, sier Hallen.

– Vi kan bidra med teologisk hjelp på ting vi har spisskompetanse på, men det er kirkene der ute som må få definere hva de trenger oss til, legger Grasaas til.

– Dra dit færrest har hørt

Schiager Topland mener at når man først sender misjonærer ut, må man våge å være litt spesifikke og dra til de områdene der få har hørt om Jesus.

– Vi må ikke bruke så mye av misjonsinnsatsen vår på steder som allerede har utbredte kirker. Jeg er stolt av Frikirken hvor vi har valgt at vår internasjonale innsats skal gå til å støtte kirker i områder der færrest har hørt, sier hun.

Samtidig ønsker Frikirke-nestlederen at vi tenker stort om nabolagene våre.

– Vi er så heldige å ha de samme folkegruppene i vårt nærmiljø der vi kan være med å både gjøre godt og dele evangeliet. Verden er kommet til oss. KPK

En reklamefilm for Fjell-ly skal gjøre leirstedet mer kjent. Foto: ImF Media arkiv

Fjell-ly skal bli mer kjent

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-Midthordlands leirsted Fjell-ly skal lage reklamefilm og søker statister til å være med.

‒ Vi har fått tilbakemeldinger fra folk vi kjenner, at de ikke visste hva vi driver med, og fra folk vi ikke kjenner, at de ikke visste at vi eksisterer, sier daglig leder Solveig Holth på Fjell-ly for å forklare bakgrunnen til at skal spilles inn en reklamefilm for leirstedet.

Statister
På Fjell-lys Facebook-sider spørres det derfor etter statister til filmen, og da «Gjerne barn som liksom er på leir og har det gøy. Gjerne også med foreldre.» De som melder seg, får gratis lunch. Barn under 18 år må ha skriftlig tillatelse fra foreldre hvis foreldrene ikke er med selv.

Det er reklamebyrået call2action som skal produsere filmen.

‒ Det er et ledd i medierådgivningen vi har med dette firmaet. Vi begynte å samarbeide med dem etter nyttår, forteller Holth.

Nå ut
‒ Hva vil dere med filmen?

‒ Målet er å nå lengre ut med det vi har å tilby. Poenget er å gjøre det mer kjent. Vi vil presentere alt vi driver med, som utleie, kurs, konferanser, selskaper, catering og leirarbeid.

Filmen kommer til å være noen minutter lang og den skal brukes på sosiale media som Facebook og YouTube. Fristen for å melde seg på som statist er 4. februar.

‒ Det blir spennende å se hvor mange som melder seg på. Vi ønsker oss 10-20 statister, sier Solveig Holth.

FULL SAL: Fra den første Awana DNA-konferansen, i februar 2017, også den i Fredheim Arena. Foto: ImF Media arkiv

President kommer til Awana-konferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Årets utgave av DNA-konferansen tar hensyn til at noen er startet med Awana, mens andre er i startgropa.

I formiddag starter den andre Awana DNA-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes. Det vil si – som meldt i januarnummeret, var det i år også en «mini-DNA» som gikk av stabelen fredag kveld.

Fredagskvelden var beregnet på de lagene som er medlem av Awana Norge og som er startet med opplegget. I løpet av tre kveldstimer fikk disse tilbud om ledertrening og hjelp til å bruke Awana-materiellet, forteller daglig leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet.

I dag kan nye lag få innføring i Awana, men Otterøen lover at dagen også vil være matnyttig for de som var på den første konferansen, ved at de kan velge mellom ulike seminarer.

– Vi har også lagt opp til andre forelesere enn i fjor som har ulike temaer, slik at dette blir nytt for alle, sier Otterøen.

Fra USA kommer Matt Markins, president for Awana, som skal snakke om strategisk lederskap, og Steve Cohoon, som har emne hvor og hvordan Awana arbeider. Fellessamlingene inkluderer også erfaringsutveksling og tema om relasjon og disippelgjøring. Det blir seminarer om familiegrupper (Håvard Haugland), forsamlingsvekst (Runar Landro), lederrekruttering (Ingrid H. Heskje) og Awana-materiell.

Du kan lese «alt» om fjorårets konferanse i nummer 3/17 av Sambåndet. Årets konferanse kan du lese mer om i februarnummeret av Sambåndet, som går i trykken på onsdag. 

STUDENTFORUM: Eventansvarlig Silje Nordal Sylta og generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget håper deres nasjonale undersøkelse blant kristne studenter kan hjelpe dem til å se hva studentene trenger og hjelpe dem å utvide sitt perspektiv. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Å jobbe hardt er del av det kristne kallet

/0 Kommentarer/i , /av

Det har store ringvirkninger dersom kristne går inn i yrkeslivet med en bevissthet om at kristenkallet også gjelder der, mener Laget.

– Jeg tror veldig mange kristne studenter har en svak kobling mellom hva det betyr å være kristen og det yrket de skal inn i, sier lagsgeneral Karl-Johan Kjøde.

I helgen arrangerer Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) sin årlige studentsamling, Studentforum. Her skal de starte en kartlegging de skal gjennomføre blant kristne studenter det kommende året.

– Vi ønsker å kartlegge hva studentene tenker om at de skal ut i et vanlig yrkesliv og være kristne der. Det handler om kallsbevissthet, sier generalsekretær i laget, Karl-Johan Kjøde.

Han tror ikke at bevisstheten om at kristenkallet gjelder alle deler av livet, er like høy blant alle de kristne studentene.

– Vi har en hypotese at veldig mange kirkeaktive kristne studenter har en kallsforståelse som er litt snever. Det har nok også noe med hvordan vi har omtalt det å være kalt, hvor vi har knyttet det til spesifikke kristelige utøvende yrker, sier Kjøde.

Nå lanserer Laget en stor nasjonal undersøkelse, i samarbeid med Nordic Navigation, der de blant annet ønsker å finne ut om hypotesen stemmer.

– Enorme ringvirkninger

Kjøde forteller at undersøkelsen vil henvende seg til et bredt publikum innenfor de store studentmiljøene.

– Her vil vi kartlegge både deres forhold til tro, til tro og studielivet samt til tro og yrkesvalg. For oss som studentbevegelse er dette kjempeviktig å vite slik at vi kan tiltale det som er folks liv, sier generalsekretæren.

Organisasjonen håper å bli opplyst og få vite mer om forholdene til de kristne studentene de jobber med, slik at de så kan tiltale det de finner.

– Det har enorme ringvirkninger når folk går inn med en tanke om at troen også gjelder i yrkeslivet deres for eksempel, sier Kjøde.

Ifølge ham handler ikke dette kun om å dele evangeliet med dem man møter på jobb.

– Det kan være en del av det, men også hvordan du opptrer og hvilke verdier du speiler. Det kan for eksempel være en verdi å jobbe hardt og gjøre en fremragende innsats, sier han.

Utvide perspektivet

Laget har, ifølge Kjøde, ambisjoner om å utvide studentenes perspektiv og tenkning om hva det betyr å være kristne der de er.

– Det er også en del av det kristne kallet å gi tilbake av det en har fått og jobbe knallhardt. Vi må tenke stort omkring det å være med å bygge Guds rike og ikke tenke et snevert Guds rike som bare skjer på søndager.

Han tror også undersøkelsen kan være nyttig for pastorer i menigheter med mange studenter.

– Som lagsbevegelse ønsker vi å oppnå en tettere kontakt med menighetene på de store studentstedene og kunne tjene dem med informasjon som er nyttig for dem.

Kjøde ser også på det som en oppgave for Laget å dytte menighetenes virkelighet fra møter og arrangementer og inn på studiestedenes campus.

Tro som noe privat

Kjøde tror sterke stemmer i den norske kulturen, som sier at tro kun er noe privat, bidrar til studentenes forvirring når det kommer til kallsforståelsen

– Guds kall gjelder for hele livet. Denne forståelsen av tro og kall står i rak motsetning til de som sier tro bør holdes hjemme, sier han.

Dette er noe av bakgrunnen for hypotesen Laget har dannet seg om studentenes forståelse av kallet.

– Det er så innarbeidet i vår kulturelle tenkning at du skal holde troen for deg selv og det er mye av grunnen til at vi tror mange sliter med dette, for studentene står i det krysspresset hele tiden.

Fra leir til konferanse

I år har Studentforum gått fra å være et leirbasert arrangement til å bli en rendyrket konferanse der de samarbeider med konferansen Hellig Hverdag.

– Dette gjør at flere eldre studenter også ønsker å bli med. Leir er man gjerne ferdig med når man er 25, men dette favner breiere, sier Silje Nordal Sylta som er arrangementsansvarlig i Laget.

Inkludert deltakerne på Hellig Hverdag samles rundt 300 mennesker i Storsalen og Filadelfia i Oslo i helgen. Rundt 100 av disse er studenter fra Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Nordal Sylta tror undersøkelsen kan være nyttig for Studentforum framover.

– Vi har egentlig veldig lite informasjon om hvem de kristne studentene i Norge er og hvilken forståelse de har av sin kallsopplevelse, sier hun.

Som ansvarlig for Studentforum tror hun det kan være viktig å få et større overblikk over Norge.

– Det gjør at vi kan møte de utfordringene studentene sitter med i dag og svare på et faktisk behov fremfor noe vi bare tror er et behov, sier Silje Nordal Sylta. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Les svarene fra nettmøtet

/0 Kommentarer/i , /av

Nettmøtet om Midøsten er nå avsluttet.

Har du spørsmål du ønsker å stille, finner du skjema på denne siden  (følg lenken)

[nettmote id=»37343″ template=»answers»]

Ida Husveg med to av sine bilder. Foto: ImF Media arkiv

Maleri-auksjon for ImF

/0 Kommentarer/i , /av

Kunstner Ida Husveg auksjonerer bort et maleri til inntekt for ImF.

‒ Jeg var på et møte med Roald Evensen, og der ble vi enige om at jeg gir et bilde og han ordner med salget. Bildet var hans valg, sier Husveg til sambåndet.no.

Forkynner Roald Evensen i Indremisjonsforbundet (ImF) vil selge bildet på auksjon. En maleri-auksjon er hans idé for å få inn penger til ImF i en tid hvor organisasjonen sliter økonomisk og har vært nødt til å gå til nedbemanning.

Her er bildet som auksjoneres.

Anerkjent kunstner
‒ Det er fantastisk at en anerkjent kunstner vil gi et bilde til misjonen. Det å gi et bilde får inn mer penger til misjonen enn en basar, sier Evensen.

Husveg bor på Vikeså i Bjerkreim kommune i Rogaland. Der underviser hun i oljemaling i Bjerkreim kulturskole og leder Kristne Kunstneres Forening. Hennes atelier har også et utstillingslokale som er åpent for publikum. Hun har også hatt salgsutstilling på Lyngdal Bibelcamp.

Blått bilde
Når sambåndet.no ber Husveg beskrive bildet, gjør hun det på følgende måte:

‒ Det er et bilde i blått. Jeg er glad i fargen blå. Det er et bilde av høye fjell og land med noen hus nede i bildet. Jeg tenker på Guds storhet på jorden. Bildet kan få deg til å føle deg alene og liten i Guds skaperrom.

Så langt er det Evensen og Marit og Odd Asbjørn Nybø som har gitt bud på henholdsvis 3400 og 4000 kroner.

‒ Jeg synes det er veldig kjekt hvis jeg får bildet, for jeg liker det. Det er veldig fint. Men jeg håper at det blir en budrunde på bildet, og at det på den måten gir ekstra penger til misjonen, sier han.

 Giverglede
‒ Hvorfor gir du bildet til ImF?

‒ Det er en organisasjon jeg støtter, og jeg så at den trengte penger. Det er en av mine måter å gi på. Jeg håper at givergleden økes, og at folk blir mer bevisst på hvordan de bruker ressursene sine, sier Husveg.

Maleriet er 63 cm høyt og 23 cm bredt og er prissatt til 3400 kroner. Budrunden starter der, og bildet vil bli solgt til høyeste bud. De som er interessert, kan legge inn bud ved å sende e-post til imf@imf.no. Siste frist for budgivning er satt til fredag 2. februar kl. 23.59.

LANG ERFARING: Elisabeth og Knut Osland har over 35 års erfaring med menighetsplanting i Europa og Asia. – Vi har gjort mange feil og vil at den neste generasjonen skal få slippe å gjøre de samme feilene, sier de. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- «Møtemenighet» har lite å bidra med

/0 Kommentarer/i , /av

Om en "absolutt skal ha møter", trengs det andre fellesskap i tillegg, mener menighetsgrunnlegger og forfatter Knut Osland.

Ekteparet Elisabeth og Knut Osland grunnla husmenigheten DNA i Oslo for rundt ti år siden. De bor i et stort hus i Skien der flere familier har fellesskap og deler livet som en husmenighet.

– De første kristne møttes i hjemmene og hadde fellesskap der. Jeg tenker at Gud beskriver menigheten som en familie. Husmenighet er en familie med et oppdrag, sier Knut Osland.

Han mener at relasjonene er noe av det viktigste i menigheten.

– Det må handle mer om relasjoner med Gud og hverandre enn møter og programmer. Menigheten skal være mer en familie enn en institusjon, sier Osland.

Kona, Elisabeth Osland, skyter inn at det ikke trenger å være en motsetning til en vanlig menighet med cellegrupper eller husfellesskap og at folk også kan oppleve Gud der.

– Vi er for alle menighetsutrykk. Det viktigste er ikke formen men naturen i menigheten, sier de.

Undervise i hverdagen

Osland mener at det viktigste hvis en vil starte husmenighet, er å legge vekt på Jesus og oppdraget han ga oss i misjonsbefalingen. Han forteller at dersom man allerede er noen venner som ønsker å ha fellesskap, så kan man bare begynne å møtes.

– Det er viktig å ta med den dimensjonen som går på relasjonen til Gud og hvordan det er å leve med Jesus i sin hverdag. Man kan hjelpe hverandre i relasjonen til Gud og å leve med Jesus som Herre i sin hverdag, sier Osland.

Den erfarne menighetsplanteren sier at selv om det ikke er noe galt med kristne møter i seg selv, er det viktigere å undervise og lære opp de nye kristne i hverdagen.

– Det er det som er disippelgjøring. Disippelgjøring skjer ikke fra en talerstol. Disippelgjøring skjer ikke i en anonym setting. Disippelgjøring skjer når vi lærer folk helt praktisk å gjøre.

Savner ingenting

Selv om Osland tenker at metodene husmenighetene bruker, også kan brukes i hjem som samtidig er del av en større menighet, savner han selv ingenting fra en slik setting.

– Livet er mangfoldig, men jeg savner absolutt ikke «nakkefellesskapet» (et uttrykk der en ser for seg mennesker som sitter bak hverandre i stolrekker, red.anm.). Jeg tror den tradisjonelle møtemenigheten har veldig lite å bidra med, sier han.

Han har liten tro på at menighetsmedlemmer har forandret Europa til det bedre.

– Hvis folk absolutt skal ha møter, trenger vi å få inn en annen dimensjon i tillegg hvor det blir ekte, åpent, ærlig, transparent fellesskap i hverdagen.

Menighetsplanter

KAIZERS OG TÔG: Tidligere trommeslager i Kaizers Orchestra, Rune Solheim, og tidligere frontmann i bandet Tôg, Lars Christian Olsen, er to som er engasjert i DNA husmenighet. De hadde fått med seg musikere fra Viken Folkehøgskole på Gjøvik og spilte lovssanger for de frammøtte. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I over 35 år har ekteparet plantet en mengde husmenigheter i Europa og Asia.

– Vi er ikke egentlig opptatt av å plante menigheter men å gjøre disipler, sier Knut Osland på Gjøvik der han er sammen med en gjeng fra husmenighetsfellesskapet for å dele erfaringer og presentere boka «Him’len hit» som han ga ut i høst.

– Jeg er glad for at jeg ikke har skrevet denne boka før. Vi trengte å ha gjort alle erfaringene vi har gjort, sier forfatteren.

Over 52 kapitler forsøker han å fortelle Bibelens kjernebudskap og vise Guds plan for planeten. Osland ønsker å presentere dyp teologi for folk flest på en lettlest og morsom måte.

– Gjelder alle kristne

INSPIRERT: Venninnene Edel Isaksen og Hildur Hafstad fra familiekirken på Gjøvik ble inspirert av Oslands oppfordring om å åpne hjemmene. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Venninnene Edel Isaksen og Hildur Hafstad er med i familiekirken på Gjøvik og var to av dem som tok turen for å høre på Osland og de andre fra husmenighetene. De forteller at deres egen menighet alltid har vært knyttet opp til små grupper og celler.

– Vi er egentlig ikke husmenighet i den forstand i dag, men dette budskapet gjelder alle kristne enten man er husmenighet eller ikke, sier Isaksen.

Hafstad syntes det var mye gjenkjennelig i det som ble fortalt.

– Jeg synes det var veldig praktisk og konkret. Det gir tro på at vi kan dele hjertene med hverandre og dele det budskapet vi har fått, sier hun.

Isaksen tror det Osland presenterer kan fungere både i husmenigheter og andre menigheter.

– Hvis du åpner hjemmet ditt og tar imot mennesker og leder dem til Jesus og lærer dem opp, så er det i seg selv en husmenighet. Alle hjemmene i en menighet kan gjøre dette, så kan man også være knyttet til en større sammenheng, sier hun.

Tror på lederskap og struktur

Osland forteller at han har stor tro på lederskap og struktur.

– En kropp må ha en struktur. Men det må være mer liv og fellesskap enn struktur. Jeg tror at Gud setter inn hyrder som har omsorg for folk. Jeg tror på åndelige foreldre som ikke fokuserer på å lede, men som leder med livet sitt og som leder med å gå foran, sier han.

Menighetsplanteren er opptatt av tjenestegavene Bibelen beskriver i Efeserne 4: apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere.

– Gud har satt det i menigheten sin for at vi skal vokse, bli utrustet og komme til enighet i tro. Det er viktig, sier Osland til samtykkende nikk fra kona.

Nettverket mellom de ulike husmenighetene er ifølge Osland også kjempeviktig.

– I vår tid er det så mange komplekse problemstillinger og utfordringer. Man kan ikke vente at hver lille husmenighet skal ha all den kompetanse som trengs for å hjelpe folk med alle de utfordringene de har i sitt daglige liv.

Han oppfordrer blant annet tilhørerne på Gjøvik til å se på de eldre som en stor ressurs.

– Jeg brenner for å se at alle de som har levd lenge med Jesus og kjenner ham godt, skal bli koblet med de som ønsker å bli kjent med Jesus, sier Knut Osland. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

STIFTING: Eirik Pettersen (frontbilde) leia stiftingsmøtet. På bildet observerer Terje Slettebl, t.v., medan Sigurd Idland registrerer medlemmer i Inn-kyrkja. Begge foto: Petter Olsen

Forsamling på Jærens tak

/0 Kommentarer/i , /av

Fleire enn halvdelen av dei som var møtt fram til sundagssamling på Lye forsamlingshus, melde seg inn i Inn-kyrkja.

TIME: Inn-kyrkja er namnet på siste tilskudd til rekkja av forsamlingar i bedehusland. Forsamlinga fekk 38 medlemmer alt på stiftingsmøtet som var i forlenginga av sundagssamlinga 28. januar. Det var «rulleførar» og medlem av det som no er blitt interimstyret for Inn-kyrkja, Sigurd Idland, godt nøgd med.

– Så veit me òg at fleire familiar som går her, ikkje kunne koma i dag, supplerer Terje Slettebø, som òg er med i interimstyret.

Tre organiasjonar

Ei arbeidsgruppe på åtte personar har i om lag halvanna år førebudd forsamling på Lye forsamlingshus på Lyefjell, som geografisk ligg heva over resten av Time kommune på Jæren. Seks av desse er no blitt interimstyre og skal leia forsamlinga fram til første årsmøte i februar eller mars neste år: Annbjørg Bjelland, Sigurd Idland, Brit Ege Aarsland, Terje Slettebø, Magnhild Sørlie og Eirik Pettersen. Kamilla Salmelid sluttar seg til interimstyret.

Inn-kyrkja er ifølgje vedtektene «en selvstendig, selveiende, juridisk enhet» og vil melda seg inn i tre organisasjonar – Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Normisjon. Inn-kyrkja «støtter seg til de tre organisasjonene sine vedtekter og verdidokumenter».

– Det er i stor grad desse organisasjonane folk som går her, høyrer til, seier Eirik Pettersen, som har vore leiar for arbeidsgruppa.

I tillegg til dei tre nemnde organisajonane er òg Det norske misjonsselskap (NMS), Norges KFUK-KFUM og Time sokneråd eigarar av forsamlingshuset.

Vidare med Jesus

Terje Slettebø, som til dagleg er administrasjonsleiar i ImF Rogaland, tala på sundagssamlinga over det som er mottoet for Inn-kyrkja: «Vidare med Jesus – han som er vegen, sanninga og livet». 

– Vi vil gå vidare med den einaste vegen som fører til Gud. Det er det viktigaste oppdraget ein kan ha, og med dei største konsekvensane, sa Slettebø.

Den nye forsamlinga har altså fått namnet Inn-kyrkja. Visjonsdokumentet utdjupar det med «Inn i ordet», «inn i disippelgjering», «inn i fellesskap» og «ut i teneste». Eirik Pettersen seier til sambåndet.no at det var litt diskusjon om det å ta «kyrkje» inn i namnet.

– Guds kyrkje

– Noko av årsaka er å unngå namnelikhet, og så har jo ikkje Den norske kyrkja monopol på dette ordet. Vi byggjer Guds kyrkje, seier Pettersen.

Han viser til at det ikkje er så språkleg naturleg å ha «forsamling» med i namnet. Arbeidsgruppa har òg tenkt at «kyrkje» er lettare for unge å forhalda seg til enn «bedehus».

– Dessutan har me allereie forsamlinga Bedehuskyrkja i same kommune, på Saron, Bryne, peikar Eirik Pettersen på.

Fellesskap

TIME: Lye forsamlingshus ligg høgt til å vera på Jæren. Foto: Petter Olsen

Inn-kyrkja legg opp til det dei kallar «storfellesskap» på sundag føremiddag og mindre fellesskap som huskyrkjer, bibelgrupper og bønnegrupper på andre tidspunkt. Dei vil dela trua på Jesus gjennom relasjonar og vennskap i kvardagen, og fellessamlingane blir då viktige møtepunkt der ein kan få inspirasjon og hjelp til å leva som kristne i kvardagen.

Leiar i styret for ImF Rogaland, Randi Klingsheim Bø, var til stades på sundagssamlinga og stiftingsmøtet.

– Krinsen heiar på at det blir danna forsamlingar, og eg vil halda fram at me kan vera med på å utrusta, seier Randi Klingsheim Bø til sambåndet.no. 

– Behovet for biblar har aldri vore større

/0 Kommentarer/i , /av

Dei kristne i Syria og Irak samlar seg på nytt til gudsteneste, men dei fleste biblane dei hadde, er brunnen opp og øydelagde.

– Dei fleste biblane vi hadde, er brent og må erstattast, seier erkebiskop Yohanna Petros Mouche på Bibelselskapet sine nettsider.

Under heile krigen har Bibelselskapet halde sine bibelutsal opne i både Damaskus, Aleppo og Erbil. Dei tilsette der fortel til Det Norske Bibelselskap at dei aldri har distribuert fleire biblar enn dei siste åra. Krigen har skapt ei lengsle hos mange etter å læra meir om bodskapen i Bibelen.

– Det har aldri vore større behov for Bibelselskapet enn no. Behovet for biblar har aldri vore større, seier Nabil Omiesh, leier i Bibelselskapet i Irak.

Bibeldagen 2018 vert feira den 27. og 28. januar, og i år skal det samlast inn pengar til nye biblar og bøker, til erstatning for dei som er brent.

– I tillegg til at behovet er stort, er det òg ein situasjon i landa no som gjer det mogleg å gjera meir, seier generalsekretær i Bibelselskapet Ingeborg Mongstad-Kvammen, til KPK om kvifor valet fall på desse områda i årets prosjekt.

Lang kristen historie

Både i Syria og Irak finst ei lang kristen historie. Kyrkjene her reknar opphavet sitt heilt tilbake til det første hundreåret etter Kristus. Men på grunn av borgarkrigen i Syria og IS si grusame krigføring er tusenvis av kyrkjer og kristne heimar øydelagd. Kristne har ikkje berre mista hus og heim, men òg biblane sine og andre kristne bøker.

– Det er mange som spør etter materiell til borna, seier George Andrea, leier i Bibelselskapet i Syria.

Han skulle eigenleg koma til Noreg i samband med Bibeldagen, men vart nekta visum av norske styresmakter.

– Vi er sjølvsagt skuffa, men har hatt god dialog med UD og ambassaden. George Andrea ynskte å koma til Noreg for å takka for alle bidrag i form av forbønn og pengar, seier Mongstad-Kvammen.

Det bur ca. 17 millionar menneske i Syria og 37 millionar i Irak, men mange er på flukt, anten internt eller i andre land. På få år er 2 millionar kristna i Syria og 1,2 millionar i Irak vorte redusert til ein tredjedel.

«Dei som er igjen, treng støtta vår for å overleva, slik at ein to tusen år lang kristen historie i Syria og Irak ikkje vert brote», skriv Bibelselskapet.

Lang tradisjon

Bibeldagen er den årlege feiringa av Bibelen sin plass i kyrkjelyden, i Noreg og i verda.

«På Bibeldagen set vi Bibelen i sentrum og gleder oss over at vi har ho på vårt eige språk. Vi set søkelys på bibelbruk og vil hjelpa alle til å opna Bibelen. Og vi vender blikket ut mot menneske i andre land som òg ønskjer seg ein bibel» skriv Bibelselskapet.

Noreg har, ifølgje Bibelselskapet, lang tradisjon for å feira Bibeldagen på Såmannssøndagen.

– Eg har reflektert rundt dette med å så og hausta, noko som skjer samstundes. I Syria var jo den første såmannen Paulus, så dei har eit verkeleg stort trosforbilde der, seier Ingeborg Mongstad-Kvammen. KPK

SVARER: Petter Olsen, til venstre, og Endre Fyllingsnes. FOTOMONTASJE: ImF Media Arkiv/Privat

Nettmøte om Midtøsten-konflikten

/0 Kommentarer/i , /av

1. februar blir det nytt nettmøte på sambåndet.no, denne gang om konflikten mellom Israel og palestinaaraberne. Du kan sende inn spørsmål allerede nå.

De to som skal forsøke å svare, er Endre Fyllingsnes og Petter Olsen, og du kan allerede nå sende inn spørsmål ved å fylle ut skjemaet nederst. 

Endre Fyllingsnes er født i Lindås kommune og oppvokst med virksomheten til Nordhordland Indremisjon. Han var blant annet svært aktiv på leirstedet Raknestunet. Fyllingsnes er i dag ansatt som kirkefagsjef i Borg bispedømme. Han har blant annet studert teologi ved MF og bodde ett år i Jerusalem i forbindelse med studiene. Fra 2000 til 2006 var han informasjonsleder i Israelsmisjonen og redaktør for daværende Misjonsblad for Israel. Fra 2006 til 2012 var han kapellan i Borge menighet i Fredrikstad, hvor han i dag bor sammen med kone og tre barn.

Petter Olsen har de siste fem årene vært medieleder i Indremisjonsforbundet og redaktør for Sambåndet. Han er oppvokst på Karmøy og i «bedehusland» og har i hovedsak studert journalistikk og engelsk. Før han begynte i ImF, jobbet han 18,5 år i sekulær dagspresse og var før det igjen lærervikar i to år. Han er gift og har tre tenåringsbarn, er bosatt på Bryne og veksler mellom hjemmekontor og pendling til hovedkontoret på Straume.

Kommentar

I januarnummeret av Sambåndet hadde Olsen en kommentar på trykk hvor han la fram det synet at da Jordan ble opprettet på størstedelen av det britiske mandatområdet i Midtøsten, fikk i realiteten også palestinerne på den såkalte Vestbredden (Judea og Samaria) et land. Hans forslag til en løsning på konflikten i det bibelske Israel er dermed at det forhandles med Jordan om en løsning der palestinaaraberne flytter over grensen med støtte fra det internasjonale samfunnet.

På bakgrunn av denne kommentaren laget avisen Vårt Land en artikkel der Olsen ble intervjuet om dette forslaget og tilhørende problemstillinger.  Endre Fyllingsnes ble intervjuet som en motpol til Olsen. Han la vekt på at også palestinaaraberne har en sterk tilknytning til området. I motsetning til Olsen ga Fyllingsnes uttrykk for at han ikke vil bruke Bibelen for å finne politiske løsninger.

Mange spørsmål

Midtøsten-konflikten åpner selvsagt for en mengde spørsmål. Noen eksempler er de som er nevnt ovenfor: I hvilken grad kan Bibelen brukes i en slik strid om landområder? Er jødene Guds utvalgte folk, og hva betyr i så fall det? Griper Gud inn i historien? Påvirker Gud menneskelige bestrebelser på å oppnå fred? Har Gud en slags timeplan for hva som skjer med jødene og Israel? I hvilken grad plikter kristne å støtte det jødiske folket og/eller styringen av staten Israel? Hvor realistisk er det med en tostatsløsning i det bibelske Israel? Motarbeider Gud forsøk på fred som ikke er i tråd med hans vilje? – for bare å nevne noen få.

Send inn nå og følg med på torsdag

Du sender inn spørsmål ved å fylle ut skjemaet nedenfor, og vi oppfordrer deg til å gjøre det i god tid før nettmøtet starter kl. 21.30 torsdag 1. februar. Så bør du følge med den timen spørsmål og svar blir publisert (mellom kl. 21.30 og 22.30 1. februar), og er du ikke fornøyd med svaret, kan du komme med oppfølgingsspørsmål. Skriv gjerne hvem du ønsker svar fra, eller om du vil at begge skal svare. Velkommen til å delta på et spennende nettmøte! 

Her kan du lese spørsmål og svar fra tidligere nettmøter på sambåndet.no.

 

[nettmote id=»37343″ template=»questions»]

FRATAS IKKE TILSKUDD: – Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Jan Erik Sundby i KFF om når politikere vil frata friskoler støtte basert på verdidokumenter. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Kan få følger for framtidig skole-drift

/0 Kommentarer/i , /av

Kunnskapsministeren mener det ikke kan stilles krav til samlivsform for personer som innehar rene administrative stillinger på en kristen friskole.

Bakgrunnen for saken er at rektoren ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole selv sa opp stillingen sin fordi han ville inngå likekjønnet ekteskap. En slik samlivsform er i strid med verdidokumentet fra skoleeieren. For øvrig pålegger lovverket at kristne friskoler skal synliggjøre livssyn.

Spørsmål til statsråd

At rektoren sa opp stillingen sin med denne begrunnelsen, vakte oppmerksomhet blant annet i Tønsbergs Blad og på NRK Vestfold. Stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) tok 15. januar opp dette i et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren. Spørsmålet er besvart 24. januar. Det var etter at Jan Tore Sanner overtok ansvaret for blant annet videregående opplæring fra Torbjørn Røe Isaksen, men ifølge Stortingets hjemmeside er det Isaksen som har besvart det skriftlige spørsmålet fra Carl-Erik Grimstad.

I spørsmålet anfører Grimstad at «den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018. Etter denne loven er det forbudt å diskriminere på grunn av seksuell orientering, og paragraf 29 slår fast at dette gjelder alle sider av et arbeidsforhold». Venstre-representanten mener også det «ikke (er) åpenbart at arbeidsgiver etter loven har anledning til å kreve å regulere ansattes privatliv etter ansettelse gjennom verdidokumenter».

Selv om Grimstad mener rektorens egen oppsigelse «må respekteres», antar han at rektoren ville blitt oppsagt om han ikke gjorde det selv. «Etter undertegnedes syn må dette ha konsekvenser for denne og andre skoler hvis en slik praksis er i strid med loven», avslutter Grimstad det skriftlige spørsmålet sitt.

– Ikke administrative stillinger

I det skriftlige svaret framholder Torbjørn Røe Isaksen at «det er bare i noen få, helt spesielle tilfeller, at forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform i en virksomhet som drives av et trossamfunn eller har et religiøst formål, vil være lovlig. I skoler kan det bare stilles krav om samlivsform til stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen. Utestengning er ikke lov hvis det er andre i virksomheten som står for eller kan stå for (hoveddelen av) det religiøse pedagogiske opplegget. I rent administrative stillinger er det ikke adgang til å forskjellsbehandle på grunn av homofil samlivsform», heter det i svaret.

– Mer avgrensende

– Det ser ut til at statsråden er mer avgrensende enn slik vi har forstått det tidligere, kommenterer Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), overfor avisen Vårt Land.

Forbundet vil vurdere om de skal be om en avklaring, særlig hva departementet mener med «religionsundervisning».

– Skoleeiere som Normisjon bør ha lov til stille krav til samlivsform, og de bør omfatte alt pedagogisk personale så lenge de er involvert i det kristne arbeidet ved skolen. Det inkluderer også rektor som har ansvar for formålet med skolen, mener Sundby.

Konsekvenser

ALVORLIG: Svein Granerud i Normisjon, som eier Gjennestad videregående skole, mener statsrådens holdning kan få konsekvenser for framtidig drift av de kristne friskolene. Arkivfoto, KPK

– Nå skal vi sette oss ned sammen med KFF for å reflektere over svaret som er gitt. Det er viktig for oss å opptre sammen med andre kristne friskoleeiere, og at vi opptrer så samlet som mulig i en sånn situasjon, sier seniorrådgiver Svein Granerud i Normisjon. 

-Hvis statsrådens svar blir stående, hvilke konsekvenser vil det få for kristne friskoler?

– Dersom statsrådens svar blir gjeldende for ansettelser ved kristne friskoler, vil det få konsekvenser for fremtidig drift av kristne friskoler. Det er en utfordring hvis ikke ansatte er gode kristne rollemodeller for elevene. Der er alle ansatte viktige, men ikke minst undervisningspersonalet, og ikke minst er det viktig at rektor har det fremste ansvaet for å fremme skolens kristne verdier, svarer Granerud.

Les også: ImF stilte seg solidarisk med NLM i tidligere sak.

Menneskerettigheter

Også en annen Venstre-representant, partiets fylkesleder i Vestfold, Magdalena Lindtvedt, engasjerte seg i saken. I et leserinnlegg i Tønsbergs Blad hevder hun at skolen bør nektes statsstøtte. Overfor Kristelig Pressekontor (KPK) reagerer Jan Erik Sundby kraftig mot dette utspillet.

– Vi synes det er greit å minne om at retten til å drive friskole, basert på livssyn, er forankret i menneskerettighetene på linje med andre menneskeretter. En del politikere kjenner ikke friskolene og friskoleloven særlig godt, sier Sundby.

Friskolegeneralen påpeker at dette ikke er første gang enkeltpolitikere ønsker å frata en kristen friskole støtten fordi de ikke er enige i skolens verdier.

– Som regel lander slike saker med at kritikken mot skolen er overdrevet og at skolene er innenfor gjeldende lovverk, sier Sundby.

Må synliggjøre livssyn

Friskoleloven legger til grunn at for å søke om å starte friskole må man ha et særskilt grunnlag, der livssyn er et av grunnlagene. For å bli godkjent krever myndighetene at skolene synliggjør sitt livssyn.

– Vi opplever at når enkelte politikere gjør seg kjent med dette godkjenningsgrunnlaget, oppfatter de at dette er fjernt fra deres eget verdigrunnlag og derfor vil frata skolen tilskudd, sier Sundby.

Friskolegeneralen legger til at friskoleloven ble støttet både av den rød-grønne regjeringen og nåværende regjering.

– Skvis

KFF opplever ofte at kravet til synliggjøring av livssynsgrunnlaget for en friskole og krav fra enkelte om å tilpasse seg det sekulære samfunnets verdier havner i en skvis.

– Det har skjedd at politikere har ønsket å frata skoler støtte basert på skolens vedtekter eller andre dokumenter som er utarbeidet i forbindelse med kravet om synliggjøring, sier Sundby.

Han kjenner ikke til tilfeller der skoler faktisk har mistet statsstøtte på grunn av slike reaksjoner.

– Konservative ser behov for friskoler

Friskolegeneralen forteller at svært mange av deres medlemsskoler som eies av konservative kristne organisasjoner, har et verdidokument med et syn på ekteskapet som en del vil oppleve ikke er i takt med det sekulære samfunnet.

– Det er ikke overraskende at relativt mange friskoler har dette som en del av sitt verdisyn. Jeg er glad for at utdannings- og forskningskomiteen er veldig tydelig i sin innstilling til budsjettet i år at friskolekapitlet er der for å støtte opp om menneskerettene som gir foreldre rett til å velge skole.

Tar ikke stilling

Når det gjelder spørsmålet om lovlighet, skriver tidligere kunnskapsminister (nå næringsminster) Torbjørn Røe Isaksen i sitt svar til Carl-Erik Grimstad at han «har ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om saken innebærer lovbrudd eller ikke». Han viser til at Utdanningsdirektoratet som tilsynsmyndighet har hjemmel til å reagere ved eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.