imf.no 151 - Sambåndet

– Det er først og fremst de ikke-kristne vi vil nå med evangeliet, sier Franklin Graham om helgens festival i Oslo.

Franklin Graham er i Oslo for å tale på Håpets festival i helgen. Over 4000 gratisbilletter er booket og arrangørene forventer et fullspekket Spektrum lørdag og søndag.

– Dette er en kristen event, men den er for ikke-kristne. Vi vil at ikke-kristne skal komme. Vi vil at muslimer, buddhister, hinduister og sekulære skal komme. Vi vil ha rusmisbrukere, gjengmedlemmer og prostituerte, sier Graham som er sønnen til den verdenskjente evangelisten Billy Graham.

– Vi vil at folk som ikke har noen som helst tilknytning til kirken eller Gud skal komme. Det er en kristen event for absolutt alle, fortsetter hovedtaleren.

Graham forteller at han selv ikke ønsker å få noe personlig ut av norgesbesøket.

– Jeg er her for å formidle et enkelt evangelisk budskap. Det er ikke mitt evangelium, men Guds evangelium, sier Graham.

Franklin Graham er president og adm.dir. (CEO) av Billy Graham Evangelistic Association (BGEA) som sammen med norske samarbeidspartnere arrangerer Håpets festival.

– Jeg ønsker at de som kommer på festivalen, skal sitte igjen med vissheten om Guds kjærlighet og at deres synder er tilgitt slik at de kan få et nytt liv og en ny begynnelse med Kristus. Folk vil bli frelst i Spektrum, sier Graham.

Kontroversiell Trump-støtte

I februar i år var det flere av festivalens samarbeidspartnere som trakk seg grunnet Grahams uttalelser om muslimer i forbindelse med Trump-administrasjonens omstridte innreiseforbud. Det ble sagt at han stigmatiserte muslimer og skapte fiendebilder.

– Vi har et problem i vårt land, som vi nylig så i New York med en bil som drepte uskyldige mennesker. Vi må vite hvem som kommer inn i landet. Immigrasjonslovene i Norge er mye strengere enn i USA. Jeg tror vi trenger mer av Norges ekspertise her, sier Graham.

Blant de som trakk seg fra samarbeidet med Grahams organisasjon på grunn av evangelistens uttalelser, var Øyvind Åsland (NLM), Svein Granerud (Normisjon), Arnfinn Løyning (Frikirken) og Hermund Haaland (Skaperkraft), samt politikerne Ketil Solvik-Olsen (Frp), Svein Harberg (H) og Hans Fr. Grøvan (KrF).

– Det var leit, for jeg har ikke kommet for å snakke om islam, politikk eller grensesikkerhet men for å preke om evangeliet. Det har ikke noe å gjøre med andres religion. Jesus sa han er veien og ingen kommer til Gud uten gjennom ham. Det får noen til å reagere, sier Graham.

Graham, som var deltagende både under George W Bush og Donald J. Trumps innsettelse som president, har utrykt støtte til den nåværende presidenten i USA.

– Jeg tror Gud ga Trump presidentrollen for en grunn. Washington har blitt så full av korrupte folk, i begge partier. Trump er i min levetid den første ikke-politikeren i rollen. Han forstår ikke alle nyansene og hvordan være høflig. Han bare sier det han tenker. Han fornærmer folk og havner i trøbbel, sier Graham og ler.

Vil ikke fylle sin fars sko

Franklins far Billy Graham er kjent som en svært karismatisk forkynner og ledet blant annet to vellykkede vekkelseskampanjer i Norge på 50- og 70-tallet. Sønnen forteller at han aldri prøvde å følge i sin fars fotspor.

– En evangelist sa til meg for mange år siden at han trodde Gud hadde kalt meg til å evangelisere. Jeg trodde ikke det, men ble med ham for å preke på et møte. Kort tid etter følte jeg at det var et kall fra Gud. Men jeg har aldri prøvd å fylle min fars sko, for det tror jeg ingen kan., sier Graham som har vært mer involvert i hjelpearbeid gjennom organisasjonen Samaritan’s Purse enn i evangelisering.

Franklin Graham tror nå at Gud har kalt ham til å forkynne det samme evangeliet som faren til en ny generasjon.

– Min far så seg aldri tilbake, han så alltid framover til neste møte. Jeg ser også framover, men når jeg er her ,er jeg fokusert på Norge og det kirkene her har bedt meg om å gjøre her, sier Graham som innrømmer at han fortsatt blir nervøs før eventer som Håpets festival.

Grensekontrollen til himmelen

Graham er tydelig på at han ikke får betalt noe for å komme til Norge og forkynne.

– Vi er kun frelst av Guds nåde og tro, ingenting annet. Jeg er ikke her for å skape disipler for Franklin Graham. Jeg selger ingenting og får ikke betalt. Jeg vil at Norge skal kjenne til sannheten, sier han.

Forkynneren er opptatt av at han ikke er kommet for å snakke om Donald Trump, amerikansk politikk eller grensekontroll. Men han er opptatt av at også Himmelen har en grensekontroll.

– Som en etterfølger av Kristus ønsker jeg at alle skal bli frelst og komme inn i himmelen og det er en grense der. Du kommer ikke over den grensen uten Kristi blod. Jeg ønsker at alle skal vite hvordan de kan være sikker på å krysse den grensen, sier Graham.

Han er bekymret for at folk i vesten kun setter sin tillit til myndigheter, penger og det gode liv.

– Alt dette vil ende. Når man dør tar man ikke noe av dette med seg. Din rikdom, myndighetene eller politikerne kan ikke frelse deg, kun Jesus kan frelse deg. Han frelser våre sjeler og sjelen er for evigheten. KPK

Mona Levin oppfordrer folk til å stå imot antisemittisk løgn og propaganda som fornekter Holocaust.

FJELL: − Holocaust, folkemordet på jødene, var spesielt og kan ikke sammenlignes med andre folkemord, sier journalist og teaterkritiker Mona Levin til Sambåndet.

− Det var nedslakting under folkemordet i Rwanda, men Holocaust var mer planlagt, systematisk og industrielt. Ingen ting gikk til spille. De samlet blant annet hår og gulltenner, fortsetter Levin, som har jødisk bakgrunn.

Bakgrunnen
Hun var taler under markeringen av Krystallnatten i Straume Forum den 9. november. Under talen ga hun bakgrunnen for Krystallnatten, natten mellom 9. og 10. november 1938, natten som var innledningen til det som skulle bli utslettelsen av jødefolket. Bakgrunnen var mordet på Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Han ble skutt og drept 7. november 1938 av Herschel Grynszpan, en tysk jøde som hadde flyktet til Frankrike. Rett før hadde Grynszpan henvendt seg til Rath for å be ham om å hjelpe hans familie som var deportert til ingenmannsland mellom Tyskland og Polen, noe Rath nektet.

Les også: Hvordan kunne det skje? (imf.no)

Krystallnatten
− 1 509 synagoger ble brent ned, over 7 500 jødiske butikker ble vandalisert i Tyskland og Østerrike. Natten har navn etter de knuste vindusglassene som var igjen etter herjingene. 26 000 -30 000 jøder ble arrestert og sendt i konsentrasjonsleir, og flere enn 200 jøder ble drept. Jødenes forsikringspenger ble beslaglagt, og jødene måtte betale en bot på en milliard mark for mordet på Rath. I tillegg måtte de rydde opp etter ødeleggelsene, oppsummerer Levin og legger til:

− Man burde ikke bli overrasket over at dette kom. I «Mein Kampf» gjorde Hitler ingen hemmelighet av sine planer. Der sto det klart hva som skulle skje med jødene. Men ingen kunne jo tro det.

Annenrangs borgere
Igjen foretar hun en oppramsing, nå av hva som skjedde med jødene i 1933-37.

− Jødene ble definert som annenrangs borgere. De mistet stemmeretten. Det ble forbudt for dem å oppholde seg på offentlige plasser, som parker, kino og teater, og barn ble nektet adgang til skole og universitet. Det ble også, som en mer kuriøs ting, forbudt for jøder å være født på samme dag som Hitler.

Norske jøder
Levin kommer også inn på innledningen til Holocaust for de norske jødene, den 26. november 1942.

− Det var det norske statspoliti som arresterte jødene. 773 norske jøder ble deportert til Auschwitz, og bare 34 overlevde. Over en tredjedel av den jødiske befolkningen i Norge ble utslettet. Noen mistet alle. Alle mistet noen. Det er vanskelig å forholde seg til at seks millioner mennesker døde. Men man kan forholde seg til enkeltpersoner og historier.

Selv måtte Levin, bare tre år gammel, flykte til Sverige. Moren bar henne i sikkerhet over svenskegrensen. Mange i familien ble deportert med skipet «Donau» fra Oslo til utryddelsesleiren Auschwitz.

I dag
Til slutt i talen sin nevner Levin dagens situasjon.

− Det blir spredt løgn og antisemittisk propaganda. Mange jøder tør ikke vise at de er jøder. Flere av terrorangrepene i Europa har vært direkte angrep på jødene. Nazistene marsjerer igjen i gatene. Noen tror ikke at Holocaust skjedde. I Tromsø vil en universitetsprofessor slippe «gnålet om Holocaust». Jeg vil «gnåle» om Holocaust så lenge det er pust i meg! Gjenkjenn antisemittismen når dere ser den. Snakk med barna og barnebarna om det.

Norge må tåle
− Man sier gjerne at det må ikke skje igjen. Tror du det kan skje igjen i Norge?

− Jeg tror ikke det vil skje. Men ondskapen er der. Det er den samme gamle antisemittismen. Vi må motarbeide den. Det som kan skje, er at jøder flytter fra Norge fordi det er umulig å leve her. Vi har cirka 180 jødiske skolebarn i Norge. De blir mobbet og plaget fordi de er jøder og blir holdt til ansvar for det som skjer i Gaza. Det må tas fatt i. Norge må lære seg å tåle de om lag 2 000 jødene som bor her. Den jødiske historien i Norge strekker seg fra 1851. Min familie kom rundt 1880. Det går an å være både norsk og jødisk, sier Mona Levin.

Vil se gjengmedlemmer, muslimer, sekulære og prostituerte

‘- Jeg vil fortsatt «gnåle» om Holocaust