UTTREKNING: En soldat trøster en innbygger i forbindelse med evakueringen av israelske nybyggere på Gazastripen for 20 år siden. Bildet er tatt 17. august 2005 i Morag. FOTO: IDF. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Dette styrer hvordan israelere tenker

BAKGRUNN Hva former hvordan ulike grupper av israelere ser på palestinaaraberne og samfunnet, og hva har det med tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 å gjøre?

For nøyaktig 20 år siden i dag, 15. august 2005, begynte israelske soldater å evakuere israelske nybyggere på Gazastripen (heretter Gaza) som ikke allerede hadde forlatt territoriet frivillig.

Dette er utgangspunktet for en svært interessant episode av podkasten «Daily brefing» fra den engelskspråklige avisen The Times of Israel. Vi møter assisterende redaktør Amanda Borschel-Dan i samtale med den jødiske filosofen og forfatteren Micah Goodman. Han har blant annet skrevet boken «Catch 67», med undertittel «Ideene bak debatten som splitter Israel».

To tenkemåter

I seksdagerskrigen i 1967 erobret Israel Sinaihalvøya fra Egypt, Golanhøydene fra Syria og Vestbredden (Judea og Samaria) og Gaza fra Jordan. Ifølge Goodman var det to konkurrerende paradigmer eller tenkemåter i Israel etter seieren i denne krigen.

Høyresiden tenkte at ved å befolke de erobrede landområdene – og dermed bygge moderne jødiske samfunn på eldgammel bibelsk jord – ville man koble fortiden til nåtiden og revitalisere det jødiske folk.

Venstresiden tenkte at dersom Israel tvert imot ga disse landområdene tilbake til nabolandene, ville Israel få fred.

Høyresidens versjoner

Høyresidens paradigme kom i flere versjoner. Den sekulære, verdslige versjonen gikk ut på at ved å knytte seg til (det erobrede) landet, knyttet man seg til det jødiske folks hjerte, sjel og historie.

Den religiøse versjonen gikk ut på at ved å bygge jødiske samfunn på bibelsk jord, oppfyller man eldgamle profetier. Profeter som Jesaja, Jeremia og Esekiel snakket om den dagen da folket skulle vende tilbake til Israels land og gjenoppbygge det. Oppfylte profetier vil til slutt bringe Kongen Messias (Melech Ha Mashiach) tilbake. (Dette gjelder altså for jøder som fremdeles venter på Messias.)

Eksil

– I bunn og grunn handlet det om hvordan Israel skulle gjøre seg nytte av seieren i 1967, konstaterer Micah Goodman.

Forfatteren framholder at jøder ofte har opplevd å være i eksil, både fysisk og på andre måter. Fred med de arabiske naboene kunne på den ene siden gjøre slutt på eksilet fra store deler av verden, mens det å befolke landet ville gjøre slutt på eksilet fra folkets fortid og historie.

Første intifada

Den første intifadaen eller palestinske opprøret startet i Gaza 9. desember 1987 og varte til 1991. Ifølge Goodman fører opprøret til at drømmen til den sekulære grenen av den israelske høyresiden slår sprekker eller knuses. Symbolet for den første intifadaen er en palestinaarabisk 11-åring med en stein i hånden på den ene siden, og en soldat med hjelm og våpen på den andre. Det fikk fram at rollene var byttet om. Da Israel erobret landområdene fra sine arabiske naboer, var Israel David og de arabiske landene Goliat. Nå, når Israel holder fast på landområdene, er det blitt motsatt. Spørsmålet om hva Israel egentlig gjør i Gaza, begynte å dukke opp.

– Den sekulære høyresiden gikk inn i en prosess av skuffelse eller desillusjonering (disenchantment). Magien og fortryllelsen var borte, sier Goodman.

Andre intifada

Den andre intifadaen begynte 28. september 2000 og varte til 2002. Mens det første opprøret rammet høyresiden i Israel, var det andre et slag for venstresiden. Det som preget den andre intifadaen, var buss- og kjøpesenterbomber. Over 1100 israelere ble drept, nesten like mange som 7. oktober 2023.

– Grunnen til at det rammet venstresiden, var timingen, sier Micah Goodman.

Det andre palestinaarabiske opprøret brøt ut i tiden etter Oslo-avtalene (i 1993 og -95) og toppmøtet på Camp David mellom Israels statsminister Ehud Barak og PLO-formann Yasser Arafat i juli 2000. Barak ga et tilbud om dannelse av en palestinsk stat på 73 prosent av Vestbredden og hele Gaza. Arafat avviste tilbudet, og seks uker etterpå begynte busser å eksplodere.

Lærdom

Den israelske venstresidens tenkning på begynnelsen av 2000-tallet var at vold fra palestinaaraberne skyldtes «okkupasjonen». – Men volden i den andre intifadaen begynte jo etter at Israel tilbød seg å gjøre slutt på okkupasjonen, framholder Goodman.

Forfatteren mener de to opprørene lærte israelere to ting. Først at man ikke kan kontrollere palestinaaraberne og dernest at man ikke kan skape fred med dem.

Frakobling

Disse lærdommene førte, ifølge forfatteren, fram til at Israels statsminister fra mars 2001 til april 2006, Ariel Sharon, kommer med sin kunngjøring om at Israel skal trekke seg ut fra Gaza (disengagement). Det skjer i desember 2003.

Forfatteren mener Sharons tenkning var at Gaza var land Israel kunne kvitte seg med uten å risikere egen sikkerhet, mens en tilbaketrekning fra Vestbredden ville sette Israel i reell fare. Derfor gjorde statsministeren det ensidig, uten at det var resultat av en avtale mellom flere parter (mer om dette i egen artikkel senere). Dette ville også gi Israel mer tid. Tilbaketrekningen fra Gaza var altså et skritt for å unngå mer tilbaketrekning.

Staten

Nå var den religiøse grenen av den israelske høyresidens tur til å bli ideologisk påvirket. Tilbaketrekningen fra Gaza gjør at ideen om den hellige staten Israel og det hellige landet Israel blir stående mot hverandre. Den israelske staten gir hæren ordre om å evakuere mennesker som lever på land som etter Bibelen tilhører landet Israel.

Dilemmaet som oppstår, er at dersom man er ulydig mot regjeringen, er man lojal til landet, men ikke til staten. Og dersom man ikke adlyder statens myndigheter, er det ingen stat tilbake.

– Overraskende nok valgte flertallet av de religiøse sionistene staten. De forsto at eksistensen av den jødiske staten er et guddommelig mirakel, sier Goodman.

Landet

Men den israelske høyresiden er kompleks, og forfatteren påpeker at det var en opposisjon. De mente at dersom det å beskytte landet betyr at man ødelegger eller svekker staten, må man gjøre det.

– Og det som har skjedd de siste 20 årene, er at opposisjonen til hovedstrømmen på høyresiden, ble hovedstrømmen på høyresiden, mener Micah Goodman.

To av personene som var i opposisjon til den daværende hovedstrømmen på den religiøse høyresiden, var Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich. De er nå henholdsvis sikkerhetsminister og finansminister i regjeringen til Benjamin Netanyahu.

– De var for landet, ikke staten, og nå leder de staten, påpeker Goodman.

Traume

Forfatteren mener at den religiøse sionistiske delen av Israel ble traumatisert av uttrekningen fra Gaza i 2005. Og det utviklet seg en historie – med en viss sannhet – om at regjeringen ikke tok seg skikkelig av de menneskene som ble flyttet ut fra Gaza i 2005. En tredjedel av dem skal eksempelvis ikke ha fått permanente boliger før i 2016.

Disse begynte å danne seg en oppfatning av at hele systemet var imot dem, deriblant rettsvesenet.

– Og historier som folk tror på, definerer hvem de er og hva de gjør, resonnerer Goodman.

I tillegg emigrerer tanken om «den dype staten» – om at globalistiske eliter kontrollerer byråkratiet – fra USA til Israel – og til mange andre land også.

Rot

Som kjent har Netanyahu-regjeringen, med representanter fra den religiøse høyresiden, arbeidet for juridisk reform, som å gi rettsvesenet mindre myndighet over politikeres beslutninger. Mange, ikke minst på venstresiden, har uttrykt uenighet om dette.

– Roten til ønsket om juridisk reform, om å slå tilbake mot systemet, ble plantet sommeren 2005, mener Goodman.

Så mens frakoblingen fra Gaza var et resultat av to traumer, skapte tilbaketrekningen et nytt som forandret den religiøse høyresiden og gjorde dem mer militante. Derfor deltar finansminister Smotrich på konferanser i nasjonalforsamlingen Knesset om å befolke Gaza på nytt. Og derfor ledet Ben-Gvir bønn fra Tempelhøyden for få dager siden.

Tempelhøyden

Før tilbaketrekningen fra Gaza så hovedstrømmen i den religiøse høyresiden på Tempelhøyden som noe som kunne vente, noe som skulle komme i slutten av en reise mot frelse. Tenkningen var at dette var en gradvis prosess, og at religiøse sionister måtte være tålmodige og jobbe sammen med sekulære sionister.

– Etter uttrekningen fra Gaza fungerte ikke denne måten å se ting på, lenger. Nå mener de mest religiøse på høyresiden at de ikke vil vente til de sekulære er enige med dem. De tenker at det sekulære Israel har vendt seg mot dem, forklarer Goodman.

Bedrag

Et annet moment er det forfatteren kaller «sikkerhetsbedraget». Etter uttrekningen lovet Ariel Sharon at enhver rakett fra Gaza ville bli møtt med hundre gangers styrke. Goodman mener at det ikke har vært tilfelle, og viser til at man i stedet har opplevd flere kriger mellom 2005 og 7. oktober 2023.

– Vi trodde på en måte at da vi forlot Gaza, var Gaza ute av livet vårt. Men Gaza forlot ikke oss, konstaterer forfatter og filosof Micah Goodman.

NORHEIMSUND: Også dette skoleåret har Framnes kristne vidaregåande skule tatt inn flere elever enn de har godkjenning for. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fullt på Framnes – venter på flere plasser

SKOLESTART Også Framnes kristne vidaregåande skule melder om fullt hus når skoleåret 2025/26 nå også er i gang i Hardanger.

Oppdatert med tall fra KVS Lyngdal torsdag 14. august kl. 14.24. Oppdatert med tall fra Framnes KVGS mandag 18. august kl. 11.03.

KVS Bygland hadde skolestart søndag 10. august. Forrige skoleår hadde den ImF-eide skolen 84 elever. Ved årets skolestart har skolen 98. Det er ny rekord.

– Det er kjempeflott at elevene vil gå hos oss, og at elevtilgangen er god, sier en glad og fornøyd rektor, Steffen Røykenes.

Økningen er på nesten 17 prosent.

– Det kan ennå komme noen elever til, legger han til.

Modulbygg

15. april 2025 skrev sambåndet.no at det pr. da var over 107 søkere som hadde takket ja til skoleplass på KVS Bygland til høsten. Skolen har godkjenning for 145 elever. Sist skoleår hadde skolen 84 elever. I skrivende stund er altså tallet 98 for skoleåret 2025/26.

Derfor har skolen vært nødt til å utvide internatkapasiteten med et modulbygg med 20 internatplasser. Nå har skolen 105 internatplasser.

Modulbygget står i tilknytning til gymsalen og ble klart dagen før elevene kom.

– Det var litt hektisk, innrømmer Steffen Røykenes.

Fullt

Rektor beskriver et tall på 98 elever som «helt i taket av det vi kan tilby».

– Det er stort sett fulle klasser på alle trinn, sier Røykenes og legger til:

– Nå er vi godt i gang. Det er en fin gjeng.

Når det gjelder de andre ImF-eide videregående skolene, så har KVS Lyngdal skolestart onsdag 13. august, og Framnes KVGS 16. og 17. august. Denne artikkelen vil bli oppdatert med elevtall fra disse skolene.

SETESDAL: Internatkapasiteten til KVS Bygland er sprengt, og skolen har måttet få på plass modulbygg i tillegg til de eksisterende internatbyggene. FOTO: PETTER OLSEN

KVS Lyngdal

Rett etter skolestart på KVS Lyngdal 14. august, kan rektor Ole Fladstad rapportere om 410 elever, noe som skal være rekord. Av disse bor 345 på internat, som er 10 flere i forhold til i fjor, og det betyr at det er helt fullt på internatet.

– Det ser veldig bra ut og er egentlig helt maks av det skolen er godkjent for, sier Fladstad.

– Hva vil du si om årets elevtall?

– Det hjelper veldig å ha høy søkning til skolen, og at det er attraktivt å gå på kristen internatskole.

– Hvorfor tror du det er attraktivt å gå på kristen internatskole?

– Jeg tror det er fordi de opplever et godt fellesskap, og at vi arbeider for å gi dem trygge og gode rammer. Så er vi veldig bevisst at elever som er hjemmeboere, skal ta aktiv del i skolehverdagen både på skolen og i fritiden, sier rektor Ole Fladstad.

NY I ROLLEN: Ole Fladstad har tatt imot sitt første elevkull som rektor på KVS Lyngdal. FOTO: ANDREAS KJØNDAL/KPK

Framnes KVGS
Ved skolestart helgen 16-17. august har Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) 277 elever. I fjor hadde de 278 elever. Skolen har godkjenning for 270 elever.

– Vi har de siste to-tre årene hatt flere elever enn vi har godkjenning for. Derfor søker vi godkjenning for flere, sier rektor Harald Voster.

– Hvorfor tar dere opp flere elever enn det dere har godkjenning for?

– Elevene søker på flere skoler, og de takker ja til skoleplass på flere skoler. Det betyr at før eller senere må de si nei til noen. Tidligere har det vært slik at om lag 30 søker har takket nei til Framnes i løpet av sommerferien. Det er vanskelig å dekke inn slike plasser. Derfor har vi alltid tilbudt flere elever plass, forklarer Voster.

Han forteller at det de senere årene har vært færre som har takket nei i løpet av sommeren, og at det er flere som ønsker å holde på plassen hos dem.

– Selv om vi har redusert hvor mange som får tilbud om plass, er det vanskelig å treffe rett etter godkjenningen.

De har inne en søknad om godkjenning for 288 elever.

– Hvordan går det med den prosessen?

– Det var positivt signal fra fylkespolitikerne nå i vår. Nå venter vi på svar fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Jeg håper at når signalet er positivt hos fylkespolitikerne, så blir det positivt også hos Udir.

Rektor opplyser at de ikke får svar før på slutten av året, og et en eventuell godkjenning vil gjelde for skoleåret 2026-27.

Les samlesak om skolestarten i 2024 her.

Les også: Traumene som preger israelere (15.08.25).

SEMINARHOLDER: Daglig leder Rune Edvardsen i Ingen utelatt, som tidligere het Troens bevis. FOTO: PRESSEBILDE

Arrangerer regional lederkonferanse

Med utgangspunkt i modellen for ImFs lederkonferanse vil ImF Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Indremisjon arrangere regional lederkonferanse i november.

– Johan Halsne tok kontakt med meg og lurte på om vi var giret på å være med og lage til en konferanse for misjonsfolket i Møre og Romsdal, sier kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon til sambåndet.no.

Hans svar til kretslederkolleagen var ganske tydelig: – Klart vi er giret på det.

GF

Johan Halsne, som 1. september bytter jobb fra å være kretsleder i ImF Sunnmøre til samme rolle i ImF Rogaland, viser til at ImFs lederkonferanse i november i år byttes ut med generalforsamling i september.

– Da landet vi på at det passet å ha lederkonferanse i Møre og Romsdal som innbefatter de to kretsene der, sier Halsne.

Relevant
Komiteen ble etablert på senhøsten i fjor. Konferansen blir 7.-9. november på Ålesund folkehøgskole.

Hva kan du si om konsept/program for konferansen?

– Jeg tror vi har landet på et program som vil være relevant for alle. Det vil blant annet være sju seminar, hvorav seks er valgbare, forteller Ole Christian Martinsen.

Programmet er klart, og påmeldingen åpnet 1. august på det digitale påmeldingssystemet Checkin. Påmeldingen stenger 1. november.

– Vi har utfordret gode og aktuelle talere. Vi håper at dette kan være en helg som kan være med på å inspirere og utruste frivillige i arbeidet, sier Martinsen.

Program

Konkret nevner kretslederen seminar om evangelisering, ved daglig leder i Ingen utelatt (tidligere Troens Bevis), Rune Edvardsen; om nådegavebasert tjeneste ved pastor Vidar Godø i Pinsekirka Filadelfia og om sang og musikk i forsamlingen ved musiker Arild Pettersen.

Johan Halsne og broren Sigbjørn, som er oberstløytnant og ansatt ved Forsvarets høgskole, skal snakke om Israel. Påtroppende daglig leder i Tro & Medier, Rune Tobiassen, skal snakke om apologetikk og trosforsvar.

Det vil også være åpne kveldsmøter, der henholdsvis Irene Krokeide Alnes og Rune Edvardsen skal tale, med påfølgende kafé. Lørdag blir det morgenmøte med forsamlingsleder i Molde, Audun Vesetvik, som taler. Søndag vil det være gudstjeneste med Rune Tobiassen.

For frivillige
Hvorfor vil dere arrangere denne konferansen?

– Arbeidet i ImF skjer lokalt. Dette er en misjons- og lederkonferanse hvor vi spesielt ønsker å nå frivillige på lokale bedehus og i foreninger, forsamlinger og barne- og ungdomslag, og de som jobber på skolene våre, sier Martinsen og legger til:

– Så håper vi også på å nå de som ikke har hatt anledning til å reise på ImFs lederkonferanse på Straume.

Mal
Er ImFs lederkonferanse inspirasjon?

– Vi lager denne konferansen etter mal av den som ImF har i Straume Forum, fordi vi synes det er en god mal som er lagt. Så ønsker vi at folk i hele Møre og Romsdal skal få anledning til å oppleve en lederkonferanse, slik at enda flere forhåpentligvis vil reise når det er lederkonferanse på Straume neste gang, sier Johan Halsne.

På spørsmål om de planlegger å ha konferansen hvert år, svarer Ole Christian Martinsen:

– Det har ikke vært snakket om å arrangere denne type konferanse hvert år. Vi vil arrangere konferanse i år.

Dette er en oppdatert versjon av artikkelen som først ble publisert i Sambåndet nr. 3/25 (19. mars).

Mer om Nordmøre og Romsdal Indremisjon: Starter prosess med å selge Visthus (11.08.25)

ROMSDAL: Foruten det kjente jaktslottet i bakgrunnen består Visthus leirsted blant annet av et hvitmalt internat med ti rom og ti hytter av varierende standard. FOTO: PETTER OLSEN

NRI starter prosess med å selge Visthus

Årsmøtet i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) har vedtatt å starte et arbeid med mål om å selge det ene av kretsens to leirsteder.

Hva som skal skje med Visthus leirsted som ligger i bygda Vistdal i Molde kommune, var en av sakene som ble tatt opp på årsmøtet til Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) den 14. juni.

Årsmøtet vedtok følgende: «Årsmøtet i Nordmøre og Romsdal Indremisjon gir kretsstyret fullmakt til å starte prosessen med å selge Visthus Leirsted. lnntil stedet er solgt, har kretsstyret ansvaret for den daglige driften av stedet.»

Diskusjon
– Denne høsten vil kretsstyret jobbe med å legge leirstedet ut for salg, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

– Var det mye diskusjon om dette på årsmøtet?

– Det var ikke mye diskusjon, men det var noen innspill og kommentarer. Én stemte mot det som til slutt ble vedtaket.

Vedlikehold og dugnad
– Det står i saksdokumentene at det ikke bare er vanskelig å få nok dugnadsfolk, men at det også er færre som reiser på leir. Har dere merket en nedgang i deltakelsen på leirene?

VITNESBYRD: Kretsleder Ole Christian Martinsen trekker frem misjonshistorien og betydningen Visthus leirsted har hatt for mange, nå som NRI har vedtatt å starte prosess med å selge stedet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– For tiden er det én leir for ungdommer og én leir for seniorer som blir arrangert på Visthus pr år. Vi har merket en liten nedgang, forteller Martinsen.

Men han fremhever at det ikke er derfor de vil starte en prosess med salg.

– Hovedårsaken er kostnader med nødvendig vedlikehold og hva det innebærer. Det andre er at vi ikke har stor nok rekruttering av dugnadsfolk som kan bidra med å drive plassen.

Kostnader
I saksdokumentene går det også frem at det fra 2023 ble forbudt å overnatte i hovedbygningen med mindre det blir gjort tiltak i millionklassen. Kretsstyret mener tiltakene også ville ha ødelagt den sjarmerende hovedbygningen – kjent som jaktslott – fra 1908.

I perioden innen NRI eventuelt finner en ny eier, har kretsstyret i NRI ansvar for driften av plassen. Et grovt anslag av hva det vil koste, ifølge sakspapirene, er mellom kr 100 000 og 150 000 pr. år (strøm, forsikring, nett og vedlikehold av bygning).

Misjonshistorie
– Hva tenker du om vedtaket?

Det er vemodig å skulle starte prosessen med å selge plassen, men siden situasjonen er som den er, må vi forholde oss til det. Vi må ta med oss de gode vitnesbyrdene fra folk som har vært i ulike sammenhenger på Visthus. Det er mye misjonshistorie her, og Visthus har betydd mye for mange barn og unge, sier Ole Christian Martinsen.

TRAKK SEG: Navi Pillay (til venstre) og Miloon Kothari har sammen med Chris Sidoti trukket seg fra en Israel-kritisk FN-kommisjon. FOTO: Simon Fraser University/Wikimedia Commons

Alle trakk seg fra Israel-kritisk FN-kommisjon

BAKGRUNN Det skal være første gang i historien at alle medlemmer av en granskingskommisjon nedsatt av FN har trukket seg fra sine verv.

Avskjedssøknadene fra de tre medlemmene av FNs «granskingskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet» settes i sammenheng med at USA har innført sanksjoner mot FNs «spesialrapportør for palestinske rettigheter», Francesca Albanese, og sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Karim Khan.

Det var vaktbikkjeorganisasjonen UN Watch som meldte om nyheten 14. juli. Avisen The Times of Israel omtalte saken 15. juli.

– Brikkene faller

UN Watch skriver selv at de har drevet en «massiv kampanje» mot Francesca Albanese, som de omtaler som Hamas-vennlig. Albanese uttalte i 2014 at en «jødisk lobby» kontrollerte USA.

Om kommisjonsmedlemmene avgang sier leder for UN Watch, Hillel Neuer, at «arkitektene bak FNs anti-israelske inkvisisjon nå rømmer skipet», og at «dominobrikkene faller».

Tidligere høykommissær

De tre avgåtte kommisjonsmedemmene er Navi Pillay, Chris Sidoti og Miloon Kothari. Kommisjonen ble nedsatt av FNs menneskerettighetsråd 27. mai 2021.

Kommisjonens leder, Navi Pillay (83), er fra Sør-Afrika og var FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 2008 til 2014. Hun uttalte 8. juli i år at hun trakk seg på grunn av alder, helse og andre tunge forpliktelser.

Sidoti trakk seg dagen etter og begrunnet det med at lederens avgang gjorde det naturlig å sette sammen kommisjonen på nytt. Kothari uttalte at gruppen hadde kommet til en forståelse med hverandre uken før.

– På høy tid

UN Watch-leder Hillel Neuer mener det var på høy tid at de tre trakk seg. «Dette var en kommisjon som var designet for å gå etter Israel, mens den ignorerte Hamas, Hizbollah og de palestinske selvstyremyndighetene. Medlemmene var utvalgt nettopp med bakgrunn i deres fiendtlige innstilling til den israelske staten», mener han.

Om Miloon Kothari skriver UN Watch at han, i 2022, dro Israels rett til å være medlem av FN i tvil. Kothari har også kommet med bemerkninger om jødisk kontroll over sosiale medier. Disse ble fordømt av 18 nasjoner, inkludert USA, Tyskland og Frankrike. Kommisjonsleder Pillay forsvarte Kotharis uttalelser.

Chris Sidoti har hevdet at Israel «slår rundt seg anklager» om antisemittisme «som riskorn i et bryllup».

– 20 år med antisemittisme

Navi Pillay ble valgt inn i juli 2021 etter at hun hadde arbeidet for sanksjoner mot det hun hevdet var «apartheid Israel». Hun har beskrevet bekymringer om antisemittisme som «avledningsmanøvre» og «løgner», og har kalt israelske sikkerhetsbekymringer for «fiksjon».

Anne Bayefsky, som leder Institutt for menneskerettigheter og Holocaust ved Touro universitetet i USA, mener at Pillay “i nesten 20 år har stått i spissen for antisemittiske utfall fra toppjobber i FN.”

Nye medlemmer

UN Watch mener kommisjonen så bort fra terrorisme fra Hamas også etter massakren i Sør-Israel 7. oktober 2023. The Times of Israel skriver at kommisjonens rapporter om konflikten mellom Israel og palestinaaraberne i overveiende grad la skylden på Israel.

Ønsket fra UN Watch om at granskingskommisjonen bør legges ned for godt, ser ikke ut til å bli oppfylt. Ifølge The Times of Israel har lederen for FNs menneskerettsråd, Jurg Lauber, bedt rådets medlemmer om å forslå kandidater til kommisjonen innen 31. august.

BOK: Jorunn Singstad Djupvik har tro på den gode samtalen og jobber med en bok om akkurat det. Her er Djupvik i samtale med Solveig Hosøy. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Awana med snakkebok for foreldre

En ny bok fra Awana Norge skal gjøre det lettere for foreldre å snakke om tro med sine barn.

LYNGDAL: Undervisningsleder Jorunn S. Djupvik kaller det «snakkebok for foreldre», det prosjektet hun for tiden arbeider med i Awana Norge.  

– Jeg jobber med en bok som kan gi foreldre noen tips med tanke på å få de gode samtalene, sier Djupvik til sambåndet.no.

Vi treffer henne den første uken på Lyngdal bibelcamp, der hennes oppgave er å ha seminar og familiesamling.

Kommunikasjon
– Hva kan du si om boken?

– Jeg vil at det skal være en bok som hjelper foreldre til å få god kommunikasjon med det enkelte barn. Det handler om ulike mennesketyper som bor under samme tak, og hvordan man takler det, svarer Djupvk.

Spørsmål som hun vil ta opp i boken, er eksempelvis disse:

  • Hvordan takler man konflikter? Hvordan kan man snakke om det?
  • Hvordan kan man få god flyt i hverdagssamtalen så det blir naturlig å snakke om dype ting?

– Det å ha hverdagssamtaler starter gjerne med småprat, og så legger det et grunnlag for å kunne få dypere samtaler og snakke om tro.

Dele tro
– Hvorfor vil du skrive om akkurat det temaet?

– Jeg har opplevd så veldig sterkt selv at det er i de varme, nære relasjonene og i disse hverdagssamtalene at man virkelig får mulighet til å dele troen, sier Djupvik og fortsetter:

– Det er når barna deler det som skjer med dem i hverdagen, som forelskelsene og de gledelige og vonde tingene som skjer, at foreldre har mulighet til å dele egne erfaringer og dele bibelord rett inn i situasjonen.

Døråpner
Hennes konklusjon er følgende:

– Samtalen er en veldig døråpner for å kunne dele Jesus og Jesuslivet med dem. Vi kan være med og be for barna våre og for ulike ting i hverdagen.

Prosjektet skal bli en Awana-bok, men tittel og hvordan og når den vil bli gitt ut, er ikke klart ennå. Ifølge undervisningsleder Jorunn S. Djupvik vil den antagelig bli ferdig i løpet av året.

Les også: Ser vi det Gud gjør?

BRUKERVENNLIG: Kristoffer Vassbø har laget et gratis og brukervennlig dataprogram som han bruker som tekniker på Lyngdal bibelcamp. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Laget dataprogram – fikk jobb i amerikanske Church Apps

Teknikeren på Lyngdal bibelcamp syntes at dataprogrammet som ble brukt, var litt tungvint. Han bestemte seg for å gjøre noe med det.

LYNGDAL: Kristoffer Vassbø (22) fra Lye på Jæren har vært ti ganger på Lyngdal bibelcamp som gjest. Han har også jobbet på Kidzcamp. Siden 2020 har han jobbet som tekniker på bibelcampen. Det gjør han også i årets sesong.

– Da jeg begynte som tekniker, brukte vi et dataprogram som jeg syntes var tungvint, sier han til sambåndet.no.

Elektriker

I 2021 fikk han en idé. Han ville lage et program som var lettere å bruke. Av utdanning er han elektriker og ikke programmerer.

– Jeg hadde vært borti programmering før, men jeg lærte mye underveis, forteller Vassbø.

Program

Resultatet er dataprogrammet Free Show. Det er fjerde året han bruker det på bibelcampen.

Et resultat av Free Show igjen, er at Vassbø høsten 2023 fikk en e-post fra Church Apps, et amerikansk selskap som har utviklet en app for IOS og Android som skal være et lett teknisk hjelpemiddel for menigheter.

– De spurte om jeg ville begynne å jobbe for dem. De hadde lagt merke til Free Show på nettet.

Gratis
Vassbø begynte å jobbe for Church App i fjor mens han gikk på Bildøy bibelskole. Nå jobber han 100% for dem hjemmefra. Han jobber bare med Free Show, for å videreutvikle og forbedre det.

Så langt har programmet ifølge ham bikket 2,4 millioner nedlastninger. Det er brukt i mange land, blant annet i Afrika og Asia.

– Det er helt gratis. Hvem som helst kan laste det ned og bruke det.

Storskjerm

– Hva kan du si om Free Show?

– Programmet viser sangtekster, bibelvers og videoer på storskjerm. Det skal være brukervennlig. Målet er at det skal være gratis og bra, sier Kristoffer Vassbø.

SOFAPRAT: Leirsjef Solveig Hosøy intervjuer Synnøve Fredly, Hanna Kvebæk Skår og Lukas Steinsland fra Vea bedehusforsamling. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Generasjonsprat i sofaen

På et kveldsmøte på bibelcampen ser det ut til at lovsangsteamet fra Vea bedehusforsamling er blitt forynget, men forklaringen er at det er de unge i teamet som har overtatt ansvaret.

LYNGDAL: Det er torsdag i den første uken på Lyngdal bibelcamp, og folk er samlet til kveldsmøte. Denne uken er det en gruppe fra lovsangsteamet i Vea bedehusforsamling som har ansvaret for lovsangen, men i kveld er de som står på scenen og leder lovsangen, yngre enn på de tidligere samlingene.

Når de er ferdig med de to første sangene, går leirsjef Solveig Hosøy på scenen for å ønske velkommen og lede møtet.

Unge leder
– Ser dere at det har skjedd noe med lovsangsteamet? Har de blitt yngre, spør Hosøy.

– Nei, det har de ikke. Men i kveld er det de unge fra Vea bedehusforsamling som leder lovsangen, svarer leirsjefen på sitt eget spørsmål.

Litt senere får Hosøy to av de unge, Hanna Kvebæk Skår og Lukas Stensland, og Synnøve Fredly, som hører til voksengenerasjon og er aktiv i Vea bedehusforsamling, til å komme opp på scenen for en prat i sofaen.

Vea bedehusforsamling
Leirsjefen spør dem om Vea bedehusforsamling. Fredly opplyser at forsamlingen har over 600 medlemmer og 250 frivillige. Kvebæk Skår og Stensland er begge med i styret i ungdomsarbeidet og lovsangsteamet der.

Stensland forteller at det er cirka 100 ungdommer som samles på ungdomsmøtene i forsamlingen.

Lyst til å lære
Etter den innledende presentasjonen overtar Synnøve Fredly for Solveig Hosøy og begynner å intervjue Hanna Kvebæk Skår og Lukas Stensland.

– Kan hvem som helst bli med i lovsangsteamet? Må du være kjempegod på instrument, spør hun.

– Du må ikke være kjempegod, men du må ha lyst til lære mer, svarer Kvebæk Skår.

Ansvar

– Hvordan er det å få ansvaret for lovsangen, vil Fredlund vite.

– Det er fint. Når vi får ansvaret, kan vi vise de voksne hva vi kan, sier Stensland.

– Hvordan er det å være i lag med de voksne, spør Fredly.

– Det er kjekt og spennende å se hvordan de gjør det, synes Lukas Stensland og legger til:

– Det at jeg får en oppgave, viser at jeg blir stolt på, og det gir meg lyst til å bidra mer.

Forbønn
Til slutt har han en oppfordring: – Be for oss. Det er kraft i bønn.

Leirsjef Solveig Hosøy avslutter sofapraten mellom to generasjoner med å spørre og konstatere på samme tid:

– Var ikke det en fin samtale?

FØRSTE GANG: Her er vi på Månen første gang. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

To ganger til Månen

Den første arrangerte turen på årets Lyngdal bibelcamp går til et utsiktspunkt som heter Månen. Det blir en tur som må tas en gang til.

LYNGDAL: Første onsdag på Lyngdal bibelcamp kan de som vil, bli med på arrangert tur til utsiktspunktet som heter Månen. Sambåndet.no benytter anledningen til å bli med og få seg en tur sammen med andre.

Utenfor butikken på campingplassen har turleder Elin Kaspara Lie og hennes datter, en annen mor med to døtre og en kvinne som kommer alene, møtt frem, klare for tur. Været er perfekt for turgåing.

Etter hvert kommer faren til de to døtrene, og en annen mann. Fire kvinner, to menn og tre jenter på tur til Månen. En fin liten gjeng.

SMÅ STEINER: Jentene finner noen nye steiner til samlingen.

Steiner
Vi går forbi Sørlandsbadet og Rosfjord Camping og Strandhotell og derfra opp til Rosnesveien og inn i skogen og på gruslagt turvei og sti. Stien er litt bratt, men moderat utfordrende.

Turen er en del av Sørlandsbadet Turpark og er en rundtur på cirka 5,5 km. På stien er det glinsende steiner. Jentene samler på steiner, og her har de flere fine å ta av. Det gjør at turen foregår i et behagelig tempo.

FREMME: Månen er i sikte.

Tur med kuruker
– Det var ikke min idé at jeg skulle være turleder. Det var leirsjef Solveig Hosøy som spurte meg. Hun kjenner meg og har nok fanget opp at jeg liker å gå på tur. Jeg prøver å komme meg ut hver dag, sier Kaspar Lie.

Her er en del kuruker, så en må se seg for når en går.

– Man kan treffe på kyr her, forteller Lie.

Akkurat i dag har kyrne gjemt seg, men på bakken har de altså lagt bevis på at de har vært her.

MOSJONIST: Elin Kaspara Lie er turleder.

Månestolen
Vi passerer flere flyttblokker som hviler på mindre steiner. Etter cirka en time kommer vi frem til Månen og stolen som har navnet Månestolen og som ligger 183 meters høyde over Rosfjorden.

Navnet Månen kommer visst av at landskapet på toppen minner om det på månen. Fremme ved Månestolen møter det oss en flott utsikt over Lyngdal og havet.

Nå skilles veiene. Jentene vil snu og gå samme vei tilbake. Kaspar Lie og sambåndet.no går sløyfen rundt Månen og har samtidig en god samtale. Vi kommer ned til Lyngdal Kristne Grunnskole. Det har vært fin tur.

Mistet mobil
Vel tilbake til Lyngdal bibelcamp oppdager Sambåndets journalist at mobiltelefonen ikke er i sekken. Situasjonen forverres av at det ligger et bankkort i en lomme i dekselet.

Panikken holder på å ta overhånd. Heldigvis klarer jeg å beholde roen og tenke rasjonelt, og jeg konkluderer med at mobilen må ha falt ut av sekken mens fotoapparat og/eller vannflaske ble tatt ut en eller annen gang i løpet av turen. Det betyr at mobilen må ha ligget i et annet rom i sekken enn den bruker å være.

ANDRE GANG: Her er andre gang på Månen. Mobilen ville nyte utsikten.

Motsatt vei
Uansett, det er ikke annet å gjøre enn å gå samme turen én gang til og håpe på det beste. Sjefen, redaktør Petter Olsen, er så snill at han blir med på leteturen.

Denne gangen starter turen motsatt vei, opp fra Lyngdal Kristne Grunnskole. Det som er positivt, er at det ikke regner.

Ring, ring

Ikke langt fra Månestolen treffer vi på et par. De har ikke sett noen mobil, men de foreslår at sjefen ringer til min mobil. Vi går mot Månestolen, og sannelig, vi hører det ringer. Der på stolen ligger mobilen med bankortet i lommen i dekselet. Det er som om den ville være igjen og nyte utsikten. Jeg sender noen takkebønner til vår Herre.

Nede på bibelcampen er oppsummeringen at jeg har gått cirka en mil og har vært på Månen to ganger. Det er ikke dårlig.

DREPT: Yahya Sinwar (til venstre) var Hamas' leder på Gazastripen og en av de mange Hamas-lederne som er drept av de israelske militære styrkene. Her er han sammen med Irans leder, Ali Khamenei, i februar 2012. FOTO: Khamenei.ir/Wikimedia Commons

Hamas-offiser varsler kollaps av sine egne

BAKGRUNN "Hamas er en idé og kan ikke ødelegges", har vært en rådende oppfatning blant vestlige toppledere. Men skal vi tro en av Hamas' egne, er enden nå nær for terrororganisasjonen.

Tre dager etter det bestialske terrorangrepet mot Sør-Israel 7. oktober 2023, publiserte jeg en kommentar med tittel «Hamas’ dager er talte». Selv om jeg hadde støtte fra en Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Oslo, har jeg i ettertid av og til lurt på om spådommen var i overkant optimistisk.

Å fjerne Hamas fra jordens overflate, både som militær og politisk kraft, har likevel hele tiden vært et av de uttalte målene med Israels respons på terroranslaget.

Mister kontroll

Og søndag 6. juli 2025 publiserte britiske BBC en artikkel der en høytstående sikkerhetsoffiser i Hamas uttaler at organisasjonen har mistet kontrollen over om lag 80 prosent av Gazastripen.

I sin omtalte av BBC-artikkelen påpeker The Times of Israel at det israelske militæret (IDF) i slutten av juni uttalte at de kontrollerte om lag 65 prosent av Gazastripen og nærmet seg målet på 75 prosent. Differansen mellom 80 og 65 prosent kan skyldes at den anonyme Hamas-offiseren tar høyde for væpnede grupper som vokser fram som rivaler for Hamas (mer om det senere).

Les mer om Israels strategi de siste ukene: Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen? (05.07.25)

Kollaps

Oberstløytnanten ble selv såret den første uka av krigen og har ikke vært i aktiv tjeneste siden. Under løfte om anonymitet delte han flere talebeskjeder med BBC. Den anerkjente britiske kringkastingsorganisasjonen må ha vurdert ham som en pålitelig kilde.

Offiseren hevder at Hamas’ kommando- og kontrollsystem har kollapset på grunn av at de mange israelske flyangrepene har ødelagt ekstremistgruppens ledelse både politisk, militært og hva sikkerhet angår. Konkret oppgir han at om lag 95 prosent av lederskapet er døde, deriblant alle de han vurderer som å ha vært aktive.

Må fortsette

Han mener krigen «logisk sett må fortsette til det er over», og at Israel har alle kort på hånd: «Verden er stille, de arabiske nasjonene er stille, kriminelle gjenger er overalt, og samfunnet kollapser.»

I september i fjor uttalte Israels daværende forsvarsminister at Hamas ikke lenger eksisterte som en militær formasjon, men at de drev med geriljakrig.

Plyndring

Hamas forsøkte å reorganisere seg under den 57 dager lange våpenhvilen fra midten av januar i år, men siden Israel avsluttet våpenhvilen i starten av mars, har det israelske militæret (IDF) gått målrettet etter Hamas- gjenværende kommandostruktur.

Ifølge offiseren har ikke Hamas lenger noen som helst kontroll over sikkerheten på Gazastripen. Folk skal ha plyndret bygningskomplekset som Hamas styrte Gazastripen ut fra, uten at noen grep inn. Det finnes ikke noe lederskap, kommandoapparat eller kommunikasjon. Lønninger er forsinket.

Væpnede grupper

Det som kanskje ikke er fullt så positivt som at Hamas ser ut til å være på full fart mot sin egen undergang, er at bevæpnede grupper knyttet til mektige lokale klaner, fyller tomrommet etter Hamas på Gazastripen.

De væpnede gruppene har tilgang på penger, våpen og mannskap og er for det meste aktive sør på Gazastripen.

Abu Shabab

En av disse seks væpnede gruppene ledes av Yasser Abu Shabab. Ifølge BBC-artikkelen bekreftet Israel i juni at de utstyrte denne gruppen med våpen. Ifølge den anonyme Hamas-offiseren hadde Hamas utlovet en stor dusør for Abu Shabab, fordi de fryktet at han kunne bli en samlende figur for Hamas’ fiender.

I et intervju søndag 6. juli med den arabiskspråklige israelske kringkasteren Makan, bekreftet Abu Shabab for første gang at hans styrker til en viss grad samarbeidet med IDF, og at han ikke ville utelukke borgerkrig mot Hamas.

FØRSTE GANG: Petter Løwenhamn har travle dager som driftsansvarlig på Lyngdal bibelcamp. FOTO: Brit Rønningen

Med bibelcampen som jobb

Petter Løwenhamn har vært på Lyngdal bibelcamp før, men dette er første gang han har den som arbeidsplass.

LYNGDAL: Det er travle dager for Petter Løwenhamn, som har sin første sesong som driftsansvarlig for Lyngdal bibelcamp. Når sambåndet.no intervjuer ham i resepsjonen på KVS Lyngdal, sitter han med pc-en foran seg, og mobiltelefonen ringer tre ganger.

– Det er mye telefoner, 30-50 hver dag, og 20-40 e-poster hver dag. Man tenker at man skal gjøre noe, og så kommer det en telefon, forteller Løwenhamn,

Annerledes
– Hvordan har planleggingen av sesongen vært?

– Jeg gikk inn i jobben etter nyttår. Det er én ting å høre om saker, men mye er annerledes enn det jeg trodde. Til neste år blir det mye enklere. For eksempel det å rigge til campingplassen og sette ut stolper. Der ble det litt feil på den ene plassen, og det gikk mange timer der, men nå vet jeg akkurat hvordan dette er, svarer Løwenhamn og føyer til:

– Min forgjenger Mats Alvheim og andre som jobber her nå, har jeg lært mye av. Det er folk som har utrolig kunnskap og kjennskap til ting.

Hektisk
Det blir en annerledes sommer for Løwenhamn. Han tar ferie etter bibelcampen, i midten av august.

– Jeg har en leilighet i utlandet, så vi reiser dit på ferie.

– Hvordan opplever du overgangen fra skole til bibelcamp og fra elever til campingturister?

– Det er veldig hektisk både for oss og ikke minst for vaskepersonell. Personellet står på noe enormt for å vaske ned, alle er med.

God dialog

Intervjuet foregår i den første uka av 2025-sesongen.

– Hvordan har oppgavefordelingen mellom deg som driftsansvarlig og leirsjef vært?

– Nå har jeg kun truffet én leirsjef, Solveig Hosøy, og vi har god dialog når vi treffes, og over telefon. Så har vi mandagsmøte, og der samles alle lederne på bibelcampen. Det har vært veldig fint. Jeg er glad for at leirsjefene våre er erfarne. De har vært med i mange år, og de er dyktige.

Ydmyk og rørt
– Hvordan er det å være bibelcampens ansikt utad?

– Det er både spennende og litt skummelt. De siste dagene har jeg fått tid til å gå rundt og prate med folk. Jeg ser på denne jobben med stor ydmykhet, og jeg har stor respekt for hva dette sommerstevnet har betydd for folk, sier Petter Løwenhamn og legger til:

– Jeg blir rørt når jeg hører voksne mennesker forteller at de har møtt Jesus her, og at noen av de beste minnene som barn, var herfra. Det gjør meg ydmyk at jeg får lov til å være med på dette. Jeg merker at det er så god stemning, og at alle gjester og de som arbeider her, er flotte mennesker.

Også publisert 08.07.25: Hamas-offiser varsler kollaps av sine egne.