SOTRA: Torbjørn Øygard har lært seg Romerbrevet utenat og fremfører det i Straume Forum onsdag 25. mars. ILLUSTRASJON: Redigert versjon av plakat

Fremfører Romerbrevet utenat

/0 Kommentarer/i , /av

Da mannsgruppen gikk gjennom Romerbrevet, fikk Torbjørn Øygard lyst til å lære brevet utenat. Så begynte han å fremføre det. Onsdag kommer han til Straume Forum.

I morgen blir det en spesiell Bibel og Bønn i ImF Straume. På programmet står ingen bibeltime, men fremføring av Romerbrevet ved Torbjørn Øygard. Han er fra Eikelandsosen i Bjørnafjorden kommune i Vestland.

Dette er såpass uvanlig at sambåndet.no finner det på sin plass å ringe Øygard for å høre nærmere om dette. Han vil gjerne fortelle.

Kjærlighetsbrev
– Hvorfor ville du lære akkurat Romerbrevet utenat?

– Det er det flere grunner til. For det første: Det er fordi det er en del av Bibelen, og jeg ser på Bibelen som et kjærlighetsbrev fra universets skaper til oss mennesker. Det er en gammel bok, en dokumentert gammel bok med en treffsikkerhet fremover i tid som ligger langt over det menneskelige å få til.

God informasjon
Øygards grunn nummer to er at Romerbrevet har mye god informasjon til oss.

– Det setter på plass både hvem Gud er og hvem vi er. En del lærde folk kaller Romerbrevet for Bibelens hovedskrift og ser på det som veldig viktig. Vi mennesker måler oss gjerne mot hverandre. Vi måler hverandres rettferdighet og sammenligner oss med hverandre. Da kan vi havne en eller annen plass mellom gulv og tak, alt etter hva slags sak det gjelder, sier Øygard og fortsetter med å sitere en han kjenner:

– Hva hjelper det for vår frelse og rettferdighet om det er gulvet eller taket – når Guds standard er langt opp under månen? Romerbrevet viser tydelig at vi alle står uten ære for Gud. Vi trenger alle å få tilregnet Jesus sin rettferdighet. På samme måte som Jesus fikk tilregnet vår urettferdighet på korset.

Mannsgruppen
Den tredje grunnen til at Øygard lærte seg Romerbrevet utenat, handler om hvordan det hele startet. Han er blant lederne av en frittstående bedehusforsamling i hjembygda som heter Holdhus kristne forsamling. 58-åringen er også med i en mannsgruppe, og for noen år siden bestemte de seg for å gå gjennom Romerbrevet kapittel for kapittel.

– Da vi kom til kapittel åtte, bestemte jeg meg for å lære et eller to vers av det kapittelet utenat hver morgen ved frokostbordet. Da vet jeg at da kan jeg hele kapitlet etter 31 dager.

Det fortsatte han med morgen etter morgen, og han repeterte det han kunne fra før, og så gikk han et vers videre hver morgen.

– Slik fikk jeg stadig repetisjon og lærte nye vers, og da kunne jeg det.

Så kunne han si kapitlet utenat til de andre i mannsgruppen.

– Det var jo litt kjekt.

Han fortsatte og lærte både kapittel 9,10,11,12,13 og 14 utenat. Da hadde han brukt sju måneder på å lære seg de kapitlene. Når de var ferdig med Romerbrevet, tok han de syv første kapitlene og kapittel 15 og 16 for seg selv.

Inspirasjon
– Jeg tenkte på Svein Tindberg som har fremført Markusevangeliet og Apostlenes gjerninger. Han var en inspirasjon som viste at vi alle har evne til å lære masse utenat. Da tenkte jeg: «Tenk hvis jeg kan fremføre Romerbrevet på bedehuset hjemme», forteller Øygard.

Han så gjorde. Til sin 56-årsdag i 2023 leide han Eikelandsosen bedehus og fremførte Romerbrevet.

– Så det at mannsgruppen hadde Romerbrevet på agendaen, var begynnelsen på puggingen av Romerbrevet, slår han fast.

Ikke så abstrakt
– Skuespiller Svein Tindberg har fremført Markusevangeliet og Apostlenes Gjerninger. Der er det fortellinger og handling. I Romerbrevet er mer en teologisk utredning. Hvordan har du tenkt for å formidle Romerbrevet slik at det blir levende og at du får tilhørernes oppmerksomhet?

– Jeg har funnet ut når jeg leser Romerbrevet og tenker på å fremføre og formidle det på scenen, at brevet er ganske visuelt. Det er ikke så abstrakt som jeg tenkte. Jeg ble litt overrasket over det.

Visualisering
Når han skal bli konkret om det han gjør på scenen, forteller han at han har to lerret med bilder. På publikums høyre side har han bilde av den oppstandne Kristus. På publikums venstre side på scenen har han forskjellige bilder som skifter etter hva Romerbrevet handler om. Ofte er det bilde av tre kors, av og til Abraham, Adam og forskjellige andre ting.

– Jeg henvender meg mot publikums venstre side når jeg henviser til jødene. Jeg henvender meg også til publikum som romere, alle folk og hedninger. Så bruker jeg scenen som en tidslinje fra publikums venstre side til høyre, der evigheten er mot høyre.

Han bruker også Bibelen til å demonstrere med. Den ligger plassert på en talerstol og skal tidsmessig være rundt Moses sin tid. Bibelen peker han på som Guds bud og lov, og han peker på bildet av korset og den oppstandne Kristus som evangeliet.

– Jeg bruker scenen, bildene og tidslinjen, og jeg bruker også publikum. Det er ikke så vanskelig å vise visuelt ting fremme på scenen, oppsummerer Øygard.

Pugging
– Hvordan har du gått frem for å lære det utenat?

– Jeg har vel egentlig bare pugget på samme måte som når noen av oss pugget salmevers. Jeg har prøvd å huske setning for setning og så repetert på samme måte som vi har lært Fader Vår. Jeg ikke fotografisk minne slik at jeg ser teksten, men jeg kan si at jeg har alltid brukt egen bibel, slik at når jeg går gjennom Romerbrevet, vet jeg alltid hvor på siden jeg er.

Bibelen han har og bruker i fremføringen, er Norsk Bibels nynorske oversettelse fra 1994.

– Av en eller annen grunn har jeg fått lyst til å gjøre dette. Det er en glede å lære et vers til. Da begynner jeg å nærme meg mer enn et halvt kapittel. Det er kjekt å lære litt mer og fullføre et kapittel og fortsette med neste.

Siden han begynte for to og et halvt år siden har han hatt sytten fremføringer. 17. og 18. mars var han på Sunnmøre (hør utdrag fra Herøy), og onsdag 25. mars venter altså den attende fremføringen.

Noe annet?
– Har du tenkt på å lære en annen bok i Bibelen utenat?

– Det spørsmålet fikk jeg nylig. Det jeg sa da, var at siden spørsmål om å fremføre Romerbrevet fortsetter å komme, holder jeg meg til det. Jeg har tenkt noen ganger om jeg skal begynne på noe annet. Men så lenge jeg får spørsmål om Romerbrevet, har jeg ikke rotet meg bort i noe annet. Jeg kan godt tenkt meg å fremføre Romerbrevet flere plasser, sier Torbjørn Øygard.

TIL MINNE: Lørdag formiddag var elever og ansatte samlet på broen over veien der ulykken skjedde. Der tente de lys og la ned blomster. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

Familien i bunnløs sorg

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Det var 17 år gamle Julian Løvsland Olstad som omkom i en trafikkulykke i Lyngdal fredag kveld. Han var elev ved KVS Lyngdal.

Publisert lørdag 21. mars 2026 kl. 11.06. Oppdatert kl. 11.18, 13.25, 18.35. Oppdatert med navn og bilde mandag 23. mars 2026 kl. 11.21.

«Det er med stor sorg vi kan bekrefte at en av våre elever mistet livet i en trafikkulykke i går kveld», skrev den ImF-eide skolen i en pressemelding lørdag formiddag.

Fra Flekkerøya

«Hendelsen berører oss sterkt, våre tanker går først og fremst til elevens familie, venner og nærmeste pårørende i en svært tung tid», skrev skolen videre.

Politiadvokat Ingrid Tjaum opplyste lørdag formiddag til regionavisen Fædrelandsvennen at den avdøde eleven er fra Flekkerøya i Kristiansand. Ifølge avisen blir denne opplysningen offentliggjort i samråd med pårørende.

17 år

OMKOM: Julian Løvsland Olstad (17). FOTO: Agder politidistrikt.

I en pressemelding mandag formiddag 23. mars opplyser Agder politidistrikt at det var 17 år gamle Julian Løvsland Olstad som mistet livet i trafikkulykken i Lyngdal fredag kveld.

Navn og bilde frigis i samråd med de pårørende.

Erkjenner ikke straffskyld

Politiet har nå foretatt vitneavhør, og siktede sitt innledende avhør er ferdigstilt.

– Siktede knytter seg til hendelsen, men erkjenner ikke straffeskyld i henhold til siktelsen og har gitt en forklaring på hvorfor han ikke gjør det, sier politiadvokat Ingrid Margrethe Tjaum.

To gikk sammen

Når det gjelder omstendighetene rundt ulykken, kan politiet fortelle at avdøde gikk langs veien på høyre side sammen med en medelev, og at han ble påkjørt bakfra av en varebil.

Ulykken skjedde på en veistrekning i 60-sonen uten fortau og gatebelysning, sier Tjaum.

Mer detaljer er det på nåværende tidspunkt for tidlig å si noe om, heter det i pressemeldingen.

Fra familien

Line Heimdal Oaland er oppnevnt som bistandsadvokat. Via VG ønsker hun å formidle følgende uttalelse på vegne av familien:

«Umistelige Julian – gutten vår – ble brått revet bort fra oss fredag kveld. Bunnløs sorg etter savnet av en lillebror, storebror, sønn, kompis, barnebarn, fetter, nevø. Minnene om deg, omsorgen du gav og alt liv og gleden du skapte, vil vi bære med oss i hjertene våre for alltid. Vi skulle gjort alt for å ha beholdt deg i livet vårt. Uendelig stolt av og elsker deg for alltid.»

Kriseberedskap

KVS Lyngdal opplyste i pressemeldingen lørdag at de hadde iverksatt tiltak for å ivareta elever og ansatte.

«Kriseberedskapen er aktivert, vi er tett på elevene og har tilgjengelig fagpersonell for å ivareta alle best mulig», uttaler rektor Ole Fladstad.

Minnemarkering

Det ble avholdt minnemarkering for alle elever og ansatte i KVS-hallen kl. 11 lørdag formiddag. Deretter gikk elever og ansatte til broen som skolen har bygd over Myrveien, for å tenne lys og være sammen. Broen ligger nært ulykkesstedet.

«Dette er en tung dag for oss alle, dagen i dag vil vies i helhet til elevene og de ansatte», heter det videre i pressemeldingen.

Av hensyn til de pårørende og skolens elever ber rektor om forståelse for at skolen ikke kan kommentere ytterligere detaljer rundt hendelsen.

Ole Fladstad er rektor ved KVS Lyngdal. Bildet er tatt ved en annen anledning, Foto: Andreas Kjøndal/KPK

300 til stede

Rektor Ole Fladstad var tilgjengelig for intervju lørdag ettermiddag. Han forteller til sambåndet.no at minnestunden varte ca. 25 minutter. Rektor ønsker ikke å gå i detalj om innholdet.

– Så gikk vi sammen opp til brua, og der kunne vi tenne lys og legge ned blomster og være sammen i det som er så hjerteskjærende vondt, sier Fladstad.

Skolen har i år vel 400 elever. Rektor anslår at det var om lag 300 til stede i hallen, inkludert ansatte.

– Ca. 200 elever var på skolen, og så kom det om lag 100 flere til samlingen, sier Fladstad.

Ro

– Hvordan vil du beskrive situasjonen på skolen?

– Jeg ønsker å si at elevene er veldig gode til å ta vare på hverandre, både ved å være sammen og å gi hverandre pusterom. Alle har ulikt reaksjonsmønster, men vi opplever at det er en ro over skolen.

Møtepunkt

– Hva skjer videre utover i helgen og på mandag?

– Det vil fortsatt være vanskelige dager for alle. Vi har et opplegg lørdag kveld med mulige aktiviteter, og det vil være et møtepunkt søndag for elevene som kommer tilbake eller som har behov for å være sammen. Mandag vil vi prøve å starte skolen med en ordinær ramme, men det vil ikke bli en vanlig skoledag. Det er mange som er involvert på ulike måter, særlig i klassen der en pult står tom.

350 av elevene på KVS Lyngdal bor på internat, og det vil være en fast ramme for aktiviteter på kveldstid.

– Det blir litt ulike aktiviteter framover, alt etter hvilke behov vi ser at enkeltelever og grupper av elever har, sier Fladstad.

Rektor opplyser at det er mange voksne til stede på skolen, og at også eksterne hjelpere vil være til stede så lenge det er behov.

Kriseberedskap

– Har dere en beredskapsplan som dere følger i slike situasjoner?

– Så snart vi fikk greie på hendelsen, aktiverte vi skolens kriseberedskap, og det har vært en god ramme for det arbeidet vi har gjort.

– I hvilken grad har dere hatt kontakt med ImF som eier av skolen?

– Vi har hatt god kontakt både med skolestyret og eierorganisasjonen, og det er vi takknemlig for, sier rektor Ole Fladstad.

Påkjørsel

Agder politidistrikt meldte fredag kveld kl. 19.50 at nødetatene rykket ut til en ulykke. En ung gutt var påkjørt av en bil.

I en oppdatering kl. 23.08 skrev politiet at da nødetatene kom fram til stedet, var den påkjørte personen livløs. Det ble i lengre tid forsøkt gjenoppliving, men livet stod ikke til å redde. Pårørende var da varslet.

Føreren var bilen var en mann i 40-årene. Han ble fredag kveld avhørt, og førerkortet hans er beslaglagt.

Agder politidistrikt skrev også at  kriseteamet i Lyngdal kommune var varslet, og at de følger opp de involverte og pårørende.

SPØRSMÅL: "... vi er spørrende til om deres vurderinger er riktige", skriver ImF Trossamfunn i et brev til statsforvalter Gina Lund i Agder. FOTO/KILDE: Arbeiderpartiet Wikimedia Commons

Etterlyser hjemmel fra Statsforvalteren

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Trossamfunn utfordrer beslutningen fra Statsforvalteren i Agder om å ta registreringsgrunnlaget opp til ny vurdering.

– Hvilken hjemmel har Statsforvalteren for å vurdere registreringsgrunnlaget på ny, spør styret for ImF Trossamfunn i et brev som 16. mars ble journalført som offentlig.

Brevet er et svar på Statsforvalterens brev av 23. januar, som sambåndet.no omtalte 18. februar. Her er Statsforvalteren opptatt av å få fram hva som er trossamfunnets egne aktiviteter til forskjell fra Indremisjonsforbundets virksomhet.

Aktivitet

Etter et styremøte 5. mars påpeker nå styret at ImF Trossamfunn, så sent som i 2022, fikk godkjent registrering nettopp på grunnlag av «ImF sitt arbeid». Det samme skjedde for øvrig i den opprinnelige godkjenningen fra 2009.

I brevet av 23. januar oppgir ikke Statsforvalteren hvilken hjemmel embetet eventuelt har for å revurdere godkjenningen. Styret for ImF Trossamfunn framholder at vedtaket om godkjent registrering ikke er påklaget, og styret viser da til forvaltningslovens paragraf 35.

Vilkår

Her stilles det vilkår for at et forvaltningsorgan skal kunne omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget. Det kreves blant annet at «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot  eller direkte tilgodeser», i dette tilfellet altså ImF Trossamfunn.

– Foreligger det konkrete forhold som etter deres vurdering tilsier at vilkårene for omgjøring er oppfylt, spør styret.

Som kjent har Statsforvalteren holdt tilbake statstilskuddet til ImF Trossamfunn på om lag 1,6 millioner kroner for 2025 i påvente av behandlingen. Styret spør nå også «Hvilket rettslig grunnlag» Statsforvalteren bygger dette på, ettersom «aktivitet og rapportering har vært i tråd med registreringsgrunnlaget som ble godkjent i 2022».

Annerledes modell

Brevet er holdt i en respektfull tone, og styret understreker at «vi gjør dette for å forstå, og fordi vi er spørrende til om deres vurderinger er riktige». På et møte med Statsforvalteren før nyttår ble det fra begge parter påpekt at trossamfunnene til ImF, NLM og Normisjon er «noe annerledes modeller» enn mange andre.

– Dermed utfordres trolig både lovverk og forståelsen av disse modellene. Derfor håper vi å kunne bidra konstruktivt og kaste lys over dette landskapet, så prosessen blir så god som mulig for begge parter, framholder styret.

Realistisk

Styret for ImF Trossamfunn understreker også at «om det skulle vise seg at vi ikke har handlet i tråd med eksisterende godkjenning, vil vi selvsagt rette opp i dette».

– For oss er det viktig at vi sammen finner frem til løsninger som både ivaretar lovverket og gir oss realistiske rammer for videre drift, avslutter styreleder Lisbeth Hjortland brevet.

SOGN: Sundag 22. mars blir det møte på ungdomshuset Leikvang. FOTO: PRIVAT

Startar nytt prosjekt i Leikanger

/0 Kommentarer/i , /av

ImF, NLM, Sogndal Indremisjonsforsamling og Bedehuset Betel i Balestrand inviterer til møte for å bygge fellesskap mellom kristne og for å løfte blikket.

Områdeleiar Sogn og Fjordane i ImF, Sondre Orrestad, og Kurt Ohma frå NLM har tatt initiativ til eit nytt prosjekt.

– Vi inviterer til eitt møte i første omgang, på Leikanger – midt mellom Balestrand og Sogndal, seier Orrestad til sambåndet.no.

– På Leikanger har ikkje me som organisasjonar hatt møte på lang tid, legg han til.

Samarbeid
Det er eit samarbeid mellom organisasjonane ImF og NLM, men også forsamlinga SIM (Sogndal Indremisjonsforsamling) og Bedehuset Betel i Balestrand, som arrangerer.

Møtet er sundag 22. mars i ungdomshuset Leikvang.

– Vi har leigd ungdomshuset, for det er ikkje noko bedehus der lenger. Der er ikkje nokon andre moglegheiter, elles måtte vi leigd kyrkja.

Orrestad reknar med at de kjem ein del folk, sidan dei to medarrangørane SIM og Bedehuset Betel til saman samlar 300 stykk på eit sundagsmøte.

– Viss det kjem 50 stykk frå kvar, så blir det 100 stykk.

Byggje fellesskap
– Kva vil de med dette initiativet?

– Vi håpar at det kan bli noko meir. Hensikten er å byggje fellesskap mellom oss som kristne, at vi skal løfte blikket og sjå områda og folka rundt oss.

På plakaten til møtet står det at det blir andakt med song, ei lita utlodding, kaffi, kaker og god drøs.

Låge skuldre
– Vi legg opp til låge skuldre og god drøs der me håpar å komme i kontakt med folk som bur på Leikanger. Så får vi sjå kva Gud vil med dette framover. Vi legg det i Hans hender, men sjølvsagt håpar vi at folk får naud for å nå ut, og vi skal be for Leikanger, alle som jobbar og bur der, seier Sondre Orrestad.

SAMLING: - Jeg opplever av vi lever på lånt tid, sier ImF-styreformann Reidar Røyland. Bildet er fra generalforsamlingen i fjor. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Kristne skoleeiere reiser seg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR "Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid", oppfordret Sabine Baring-Gould i en kjent sang. Og nå tar eiere av kristne skoler hansken opp.

På leder- og kommentarplass de siste tre årene har Sambåndet ment at staten beveger seg i retning av menneskerettighetsbrudd når gjelder kristne friskoler. Og dersom ikke Kunnskapsdepartementet (KD) tøyler Utdanningsdirektoratet (Udir) i saken mot skolene som er eid av Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund, mener jeg at et «pågående menneskerettighetsbrudd» er et faktum.

Som kjent kom ikke staten så godt ut av det når det gjaldt vindmøllene på Fosen. Nøyaktig samme konvensjon som staten tapte mot der, er grunnleggende også for kristne skoler (mer om det i lenkene over).

Uttalelse

Udir kom med pålegg om at Samfundets skoler ikke kan fremme menighetens konservative syn på homofili, og heller ikke undervise i «hva som er rett eller galt for den enkelte eleven».

5. mars i år ble en dokumentsamling innsendt av advokatfirmaet Glittertind, som representerer Samfundets skole Egersund, registrert i den offentlige postjournalen. Her var det blant annet en fellesuttalelse fra Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk), Indremisjonsforbundet (ImF), Kristen-pedagogisk nettverk, Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Oasen skole holding AS.

Dokumentet, som er datert 27. januar, er resultat av et møte i regi av Kristne friskolers forbund (KFF) 6. desember i fjor. Her ble «store skoleeiere» bedt om å skrive en uttalelse «om hvilket handlingsrom deres friskoler trenger for å formidle skolens kristne verdier».

Uttalelsen er ført i pennen av Delk. Noen skoleeiere har skrevet en egen uttalelse, f.eks. Syvendedags Adventistkirken, mens ImF og andre har levert eget skriv i tillegg til å skrive under på fellesuttalelsen.

Solidaritet

– Avtalen var at KFF skulle ta den juridiske biten, så som menneskerettigheter. Organisasjonene skulle skrive om kristen dogmatikk, blant annet syndsbegrepet og samlivsetikk, sier formann for ImF-styret, Reidar Røyland, til sambåndet.no.

På et møte i slutten av januar fikk Kunnskapsdepartementet (KD) dermed overlevert uttalelser fra kristne organisasjoner i et spenn «fra katolikker til pinsekarismatikere», slik Røyland formulerer det. Ifølge Vårt Land, som omtalte uttalelsene 12. mars, er det snakk om 11 kristne organisasjoner og kirkesamfunn.

Verdigrunnlag

I brevet innleder de seks organisasjonene med kort å vise til retten foreldre har etter menneskerettighetene (artikkel 26) til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Dette er også reflektert i privatskoleloven. I denne loven heter det også at kristne friskoler «må synleggjere verdigrunnlaget sitt» både i læreplanen og i enkeltfag.

Det meste av teksten handler om hvordan dette verdigrunnlaget så må prege «både undervisningen og skolens liv». Brevskriverne gjør rede for sentrale begreper i kristen tro og etikk, oppsummert i stikkordene skapelse, fall, frelse og fornyelse, og hvilke konsekvenser dette får for skoledriften.

Hvis de ikke var annerledes, ville skolene vært formålsløse

– Formålet med kristne skoler er at de skal formidle verdier og et livssyn som delvis er annerledes enn verdiene i den offentlige skolen. Hvis de ikke var annerledes, ville skolene vært formålsløse, skriver de blant annet.

Skoleeierne mener det er mulig å gjøre dette på en måte som samtidig anerkjenner og respekterer andre syn.

EIGERSUND: Menigheten Del almindelige samfund på Helleland driver Gamleveien skole, som er en av skolene som har klaget på en tilsynsrapport. FOTO: Bjørn som tegner/Wikimedia Commons

«Grovt brudd»

Brevet fra ImF er underskrevet av styreleder og generalsekretær og var innom lære- og tilsynsrådet før det ble ferdigstilt og overlevert til KD.

I brevet understrekes det at menneskeverdet bunner i å være skapt i Guds bilde som mann og kvinne, og at de ti bud er viktige bærebjelker i kristen etikk. Begreper som synd og tilgivelse forklares.

– Når Utdanningsdirektoratet i sitt tilsyn pålegger skolen å ikke undervise verken i Bibelens skapelsesfortelling eller Bibelens syn på ekteskapet, er det et grovt brudd med både skolens godkjenningsgrunnlag og religionsfriheten i et demokratisk land som Norge, fastslår ImF-ledelsen i brevet.

… et grovt brudd med både skolens godkjenningsgrunnlag og religionsfriheten

Ukjent tillegg

I fellesuttalelsen tar de seks organisasjonene også selvkritikk på at man historisk sett ikke alltid har vært «tilstrekkelig bevisste» på forskjellen mellom skole og menighet. «… vi anerkjenner og respekterer at elever og familier kan ha andre livssyn eller forstå verdier annerledes enn oss», understreker de om dagens situasjon.

I brevene henvises det til «den overordnede del av læreplan for kristne friskoler». Dette handler om en utvidelse som KFF har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet (Udir) i 2020. Hensikten er å sette den overordnede delen av læreplanen inn i en kristen kontekst.

Jeg har fått innsyn i en dialog mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Udir. Saksbehandleren i KD for klagesaken er tydeligvis ikke kjent med verken denne utvidelsen i seg selv eller at den faktisk er godkjent av Udir. Direktoratet hadde heller ikke sendt inn denne teksten til KD, noe de beklager.

Stå sammen

KD tar sikte på å avgjøre klagesaken før neste skoleår begynner. Styreformann i ImF, Reidar Røyland, kan fortelle at skoleeierne har nedsatt et utvalg som ønsker å komme i kontakt med ledelsen i Kunnskapsdepartementet.

– KFF og skoleeierne har indikert at dersom ikke klagen blir tatt til følge, kan vi være villig til å stå sammen og ta saken videre til høyere instanser, bekrefter Røyland.

Jeg opplever at vi andre kristne skoleeiere lever på lånt tid

Formannen for ImF-styret sier det handler om en solidaritet med Samfundet sine skoler i Kristiansand og Egersund.

– Jeg opplever at vi andre kristne skoleeiere lever på lånt tid. Trosfrihet og foreldrerett utfordres, utdyper Røyland overfor sambåndet.no.

KAMPSANG: Sabine Baring-Gould skrev «Onward, Christian Soldiers» i 1865. ILLUSTRASJON: Wikimedia Commons

To veier

I kommentarartikkelen min i Sambåndet nr. 6/25 pekte jeg på to veier som kristne skoleeiere kunne gå dersom Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund ikke får medhold – lovveien og sivil ulydighet.

Jeg er glad for at ImF og andre kristne skoleeiere nå har samlet seg

Jeg er glad for at ImF og andre kristne skoleeiere nå har samlet seg og tatt fatt på den første. Jeg ser ikke bort fra at den også kan inkludere rettslige skritt. Og skulle dette mot formodning ikke føre fram, mener jeg fortsatt at sivil ulydighet i en eller annen form må vurderes.

Sabine Baring-Goulds sangtekst fra 1865 har, i tillegg til sitt åpenbare kristne innhold, i senere år blitt forbundet med protest mot den etablerte orden. «Fremad, Kristi hærmenn» egner seg godt som kampsang også i saken om kristne friskolers nødvendige handlingsrom.

KONFIRMASJON: På Awana-konferansen 14. mars kunne Runar Liodden i Awana Norge fortelle at ungdomsprest Thor Haavik er involvert i videreutvikling av konfirmantarbeidet. FOTO: PETTER OLSEN

Awana videreutvikler ressurser for unge

/0 Kommentarer/i , /av

Awana vurderer å lage et skreddersydd opplegg for smågrupper for ungdom og en ressurs for konfirmantfamilier. I tillegg gjennomføres det en undersøkelse av hvordan Awana fungerer.

På Awana DNA-konferansen lørdag 14. mars delte assisterende nasjonal leder Runar Liodden i Awana Norge kort om flere nye prosjekter. Overfor sambåndet.no utdyper han.

Trek og Journey

Det ene går på utvikling av Trek (undervisningsopplegget for ungdomsskoletrinnet) og Journey (undervisningsopplegget for videregående trinnet).

– Både Trek og Journey har rikholdige ressurser som holder veldig bra kvalitet på innhold og med leker og aktiviteter og opplegg for smågrupper. Men ungdomsarbeid som skjer rundt om i landet, er ofte mer mangfoldig enn det arbeidet som drives blant barn, forteller Liodden til sambåndet.no.

Undersøkelse
Samtidig jobber Awana med en undersøkelse der ImF-Ung, NLM Ung og Fribu (Frikirkens barn og unge) kontakter sine menigheter og forsamlinger som bruker Trek og Journey for å høre hvordan de bruker disse ressursene, hvordan de synes det fungerer, om de ønsker at det blir gjort noen endringer, og om de savner noe. Det hele skal ende i en rapport.

– Utfra rapporten lager vi en plan for hvordan skal jobbe videre med å gjøre disse ressursene enda mer brukervennlige for forsamlingene og menighetene, sier Runar Liodden.

Smågrupper
Awana Norge ønsker å gjøre ressursene for ungdom mer tilgjengelige og mer relevante i form for forsamlinger og menigheter i Norge. Et av forslagene da er å beholde ressursene som de er, og i tillegg lage en parallell ressurs som er tilpasset bibelgrupper/huskirker.

– Smågrupper er en del av opplegget allerede, men undervisningen som er lagt opp med lek og aktiviteter, er på en måte ikke skreddersydd for en liten gruppe som møtes hjemme hos folk. Det er mer laget for en ungdomsklubb.

Komprimert

Ifølge Liodden vil formidlingen eller undervisningen bli komprimert i den nye ressursen, og opplegget for smågrupper kan utvides med flere spørsmål til samlingen i bibelgruppe/husgruppe.

– Ressursene for barn brukes i større grad enn ressursene Awana har for ungdom. Vi ønsker å styrke ungdomsbiten fra Awanas side, sier Liodden.

Konfirmanter
Et annet prosjekt han jobber med, er å utvide konfirmantopplegget «Smak og se» med ressurser for konfirmantenes hjem.

– Foreldrene er de viktigste personene i konfirmantenes sitt liv. Tradisjonelt så har konfirmantenes familier, altså foreldre og søsken, vært lite eller ikke involvert i konfirmantarbeidet i det hele tatt.

Med den nye ressursen ønskerden assisterende nasjonale lederen å involvere konfirmantforeldre i konfirmantarbeidet.

– Jeg lager opplegg for samling i hjemmet som handler om spørsmål knyttet til tema konfirmantene har hatt på bedehuset eller i kirken, og et bibelvers til det samme tema, sier Liodden.

På konferansen lørdag opplyste han at ungdomsprest i Bønes kirke, Thor Haavik, som også er kjent for deltakelse i TV-programmer, er involvert i dette arbeidet.

Praktisere tro
Runar Liodden vil ikke bare at konfirmantfamilier skal prate om tro, men også gjøre tro. En del av opplegget er derfor at man skal gjøre en trospraksis, en utfordring eller en handling.

Som avslutning kan man be velsignelsen og Fader Vår sammen.

– Jeg har gjort noe tilsvarende i konfirmantarbeidet jeg har hatt i Modum menighet hvor jeg har vært prest. Det har også vært testet ut i konfirmantarbeidet i Molde der ImF og Normisjon samarbeider om konfirmantopplegg. Der har de testet det ut med stort hell.

Foreldre
Den nye revisjonen av «Smak og se» skal stå ferdig 1. august med en ny grafisk løsning, nye lysbildeversjoner som brukes i undervisningen, og en styrking av ressursen for konfirmantens familie som får navnet «Smak og se hjemme».

– Med dette sender vi et viktig signal til konfirmantforeldre: «Dere foreldre er viktige. Vi har tro på dere, og vi ønsker å utruste dere i et godt fellesskap hvor også troen får plass på hjemmebane», fremholder Runar Liodden.

FRISKOLE: Jorunn Singstad Djupvik har ansvaret for å utvikle en andaktsressurs for Danielsen-skolene. FOTO: PETTER OLSEN

Awana lager pilotprosjekt for Danielsen-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

I tre uker etter påske vil ungdomstrinnet på Danielsen-skoler teste ut en andaktsressurs utarbeidet av Awana, og til høsten kommer en Awana-bok ut på Hermon forlag.

– Danielsen-skolene har tatt kontakt og ønsker en andaktsressurs som brukes til ord for dagen, i første omgang på noen av ungdomsskolene. Det sier undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i ImF-eide Awana Norge til sambåndet.no.

Hun har ansvaret for å utarbeide en ressurs for en pilotperiode på tre uker.

Pilotprosjekt
– Etter pilotperioden vil det bli evaluert for å se på muligheten for å jobbe videre med skoleandaktskonseptet, og for å lage skoleandakter for et helt skoleår. Vi har fått skoleruten og har jobbet frem en plan. Vi starter på ungdomsskolene, og så får vi se hvordan satsingen blir videre.

Awana Norge har i samarbeid med Danielsen også laget en temarekke for et helt skoleår.

Naturlig

Torill Belt Fagermoen som er skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse, presiserer at det ikke er snakk om forpliktende samarbeid med Awana. De vil først teste ut en pilot som Aawna lager, og så vurdere det før det tas en beslutning om veien videre.

– Begge eierorganisasjonene til Danielsen skoler står bak Awana, og derfor var det en naturlig kontakt å ta. Vi har spurt Awana om de har noe for skoler, og at vi eventuelt gjerne vil teste det ut. Så hadde de ikke noe fra før, men de lager noe nå som vi kan teste ut, sier Belt Fagermoen.

Snakkebok
Jorunn Singstad Djupvik jobber i tillegg, som sambåndet.no skrev om i juli 2025, med en snakkebok for foreldre. Nå er det klart at denne boken kommer ut på Hermon forlag i midten av oktober.

Når sambåndet.no snakker med undervisningslederen, kan hun røpe at boken gir leseren tips og råd med tanke på å se seg selv i møte med egne barn, og se hva det er som kan hjelpe samtalene i gang og holde dem gode.

Gode samtaler
– Når tro skal overføres fra generasjon til generasjon, er nære, varme relasjoner viktige. De oppstår i hverdagen. Det ligger derfor et stort potensial i hverdagssamtalene. Der kan troen møte livet, og det kan oppstå gylne øyeblikk av Guds-nærvær. Men kommunikasjon er ikke alltid like lett, erkjenner Singstad Djupvik.

Boken er inndelt i fem bolker:

    1. Familiekulturer og samspill
    2. Hva trigger og hva hindrer gode samtaler?
    3. Hva har vi med oss inn i en samtale?
    4. Konflikter og fredsarbeid
    5. Å snakke om tro.

Etter hvert avsnitt, flere ganger gjennom hver del, er det spørsmål til ettertanke og samtale.

– Hva er tittelen på boken?

– Tittelen er ikke på plass ennå. Det må jeg bli enig med Hermon forlag om.

Oppmuntrende
– Hva tenker du om at boka blir noe av, og at den blir utgitt på Hermon forlag?

– Det er jo litt ekstra artig at et forlag får manuset og gjerne vil gi det ut. Det er veldig gøy og oppmuntrende, og jeg tror forlaget anerkjenner den jobben som er gjort.

Hun har vært med og skrevet et par bøker før som har vært gitt ut i de sammenhengene hun har jobbet i, en i Bibelleseringen og en i Awana, men å gi ut på et forlag er noe annet.

– Nå fikk jeg høre at Hermon forlag har fylt opp sine utgivelser for ganske lang tid fremover. Så jeg har vært ganske heldig som ble med i den trekningen, forteller Singstad Djupvik.

Når ut
– Har du vært i kontakt med Forlagshuset Lunde, som ImF er medeier i, med tanke på å utgi boken der?

– Når vi i Awana skulle snakke om hvilket forlag vi ønsket å gå til først, så falt valget på Hermon. De er et langt større forlag og når ut til en veldig stor del av det frikirkelige miljøet. Hvis vi ikke hadde fått kontrakt med dem, så hadde vi nok gått til Lunde.

Markedsføring

Jorunn Singstad Djupvik fremholder at det er store fordeler med å gi ut på forlag med tanke på distribusjon og markedsføring.

– De har et nettverk. Vårt nettverk er de rundt 270 menigheten som bruker Awana. Vi kommer til å henvende oss til dem og promotere boka der, men Herman har et stort markedsføringsapparat som gjør at boka enda lenger ut, sier hun.

SNUOPERASJON: Det er ansatt ny rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, og skolens styre satser på at dette skal bidra sterkt til å løfte skolen etter år med motgang. Foto: Folkehøgskolen Sørlandet.

Ny rektor etter flere skifter – nå vil skolen legge uroen bak seg

/0 Kommentarer/i , /av

Etter mye uro over flere år ansetter nå Folkehøgskolen Sørlandet ny rektor. – Nå skal skuta snus, sier styreleder.

Skolen på Birkeland, tre mil nord for Kristiansand, har ifølge styreleder Lars-Ivar Gjørv hatt «mange år med interne konflikter», noe som også har redusert antallet søkere kraftig og skapt en vanskelig hverdag for både ansatte og elever.

Nå ser skolen fram til å legge de vanskelige tidene bak seg og starte forfra.

Ny rektor

En viktig del av dette arbeidet har vært å skaffe skolen en ny permanent rektor. Onsdag 11. mars ble Asle Bjorvatn ansatt i stillingen.

Han tar over etter Lars B. Saaghus som egentlig er pensjonist, men som har vært skolens øverste leder i en overgangsfase på to år. Den siste som var rektor over en lengre periode, var Geir Reinertsen. Han sluttet våren 2022. Da ble Tommy Land konstituert som rektor, før Ingfrid Farestad Skofteland ble ansatt fra 1. august 2023.

NYANSATT: Asle Bjorvatn går fra Kirkens SOS og blir rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, tidligere Birkeland Folkehøgskole. Foto: Privat.

Prest og kinosjef

57 år gamle Bjorvatn ble onsdag kveld ansatt som ny rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet på Birkeland av et enstemmig skolestyre.

Bergenseren har en sammensatt bakgrunn. Han har blant annet vært kapellan og sokneprest i Randesund og Hånes preste­gjeld og har lang erfaring som sjelesørger. I noen år var han også leder for Kirkens SOS i Agder. Dessuten har han vært kinosjef i Kristiansand i en treårsperiode.

Før tiden som prest, jobbet han med informasjon i Normisjon som er folkehøgskolens største eier. Eierskapet er fordel på Normisjon region Agder (60 prosent), Indremisjonsforbundet Sør (30 prosent) og KFUK/KFUM Agder krets (10 prosent).

Bjorvatn tok sin teologiske utdannelse ved MF vitenskapelig høyskole og har også en mastergrad i ledelse.

Psykisk helse

Den nyansatte rektoren er særlig opptatt av psykisk helse blant ungdom og ser fram til å begynne i rektorstillingen, formelt fra høsten og med 1. august som startdato. Men styreleder Lars-Ivar Gjørv ser ikke bort ifra at han kan tiltre før den tid. Han vil uansett i den første tiden overlappe med avtroppende rektor Saaghus.

– Jeg skal gjøre alt jeg kan for å bygge fellesskap og trygge arbeidsplassene til våre gode kolleger. Og ikke minst skal vi sørge for at elevene som kommer, får verdens beste skoleår, sier han.

Den nye rektoren på det som tidligere het Birkeland Folkehøgskole, skriver for øvrig dikt og salmer på fritida. Han er også medforfatter av konfirmantboka God files som han skrev sammen med Espen Ut­a­ker.

– Utfordrende

Ifølge styreleder har folkehøgskolen på Birkeland i Birkenes i flere år hatt en utfordrende situasjon på grunn av «ulike interne konflikter som har involvert både eiere, styre, daglig ledelse og først og fremst ansatte».

Lars-Ivar Gjørv ble valgt som styreleder høsten 2025. Han har nå tro på at de som skal ha sin hverdag på skolen, kan se framover og legge uroen bak seg.

– Oppdraget til meg fra eierne var klart, nemlig å bidra til at skolen igjen kan oppleve vekst og balansert økonomi. Jeg ble ikke satt inn for å legge ned skolen, sier Gjørv til Kristelig Pressekontor.

Skolen har vært godkjent for et elevtall på 150, noe som har gjort den til en av landets største. De siste åra har skolen imidlertid hatt et sterkt synkende antall elever. I inneværende skoleår har tallet vært under 60.

Tilsyn

Høsten 2022 gjennomførte Arbeidstilsynet et tilsyn ved skolen, og i rapporten etter tilsynet ble det gitt seks pålegg.

Arbeidstilsynet fant mangler ved skolens arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og det mente det ikke ble jobbet godt nok med forebygging av psykiske plager og forebygging og håndtering av vold og trusler. Dette ble påpekt som brudd på arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet viste også til «en pågående konflikt i arbeidsmiljøet som preger de ansatte. Det fortelles at dette gir seg utslag i fysiske plager og arbeidsrelatert fravær». Ifølge sambaandet.no fortalte ledelsen og de ansatte om «en låst situasjon, og de uttrykker et behov for bistand til å løse denne».

Trives

Elevundersøkelsene de siste åra viser at elevene nå trives godt på skolen. Samtidig har skolen ambisjoner om å øke elevtallet fra 60 til 150, og alle rektorkandidatene som ble innkalt til intervju, ble utfordret på hvordan de så for seg å få dette til.

– De kandidatene vi hadde inne til finaleintervju, besvarte alle denne oppgaven godt. Av totalt 15 søkere vil jeg tro at flere kunne blitt en god rektor. Nå har vi valgt den vi tror er aller best skikket, uttaler styreleder Lars-Ivar Gjørv som også leder ansettelsesutvalget.

 – Vi hadde flere gode kandidater som jeg tror ville ha fungert godt som rektor. Asle Bjorvatn er etter alles oppfatning den som vi har best tro på når det gjelder å snu skuta. Han har etter styrets oppfatning den ledererfaring, tyngde og kompetanse som kreves for å løfte elevtallet fra under 60 til de 150 vi er godkjent for, sier Gjørv.

Omstilling

Styrelederen har merket seg innsatsen Bjorvatn gjorde i sin tid som daglig leder for kinoen i Kristiansand.

– Der gjorde han en god jobb med krevende omstilling og god personalomsorg, slik vi ser det. Han har et blikk og engasjement for sine medarbeidere, og jeg tror han blir en god leder for de ansatte på skolen. Alle som jobber her, er nå klare til å ta fatt på jobben for å gjenreise «Birkeland Folkehøgskole» til nye og gamle høyder, sier styrelederen.

Lars-Ivar Gjørv er også styreleder for Kristelig Pressekontor og hovedkilde til opplysningene om ansettelse av ny rektor. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

SYKKYLVEN: Orreneset misjonssenter skal fortsatt ha ImF Sunnmøre som eier. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Orreneset selges ikke likevel

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Sunnmøre går ikke videre med planene om å selge leirstedet Orreneset misjonssenter.

Det er kretsstyret i ImF Sunnmøre som har tatt denne beslutningen.

– Dette er gjort etter ønske fra – og i samråd med – de som var aktuelle som kjøpere. Det uttaler leder i kretsstyret i ImF Sunnmøre, Arvid Ødegård, og kretsleder Lars Petter Ødegård i en e-post til sambåndet.no.

Ville kjøpe

Kretsstyret i ImF Sunnmøre og ekteparet Kristine Solstad/Bjørn Valderhaug har de siste to årene vært i samtaler om et mulig kjøp av Orreneset misjonssenter i Sykkylven. Det var eneste sak til behandling på det ekstraordinære årsmøtet for ImF Sunnmøre på Brusdalsheimen onsdag kveld 11. februar.

Ekteparet Solstad/Valderhaug ønsket å kjøpe Orreneset og drive det som et kristent barne- og ungdomssenter. De ønsket også at Orreneset fremdeles skulle være knyttet til ImF Sunnmøre. Ekteparet ville bo på senteret og være eier, driver og vertskap.

Utsatt til april

Etter det ekstraordinære årsmøtet 11. februar mottok sambåndet.no denne meldingen fra kretsleder Lars Petter Ødegård:

«Det vart i går kveld gjort vedtak om å gå vidare med salsprosessen, og vi skal stemme over saken på nytt i april. Då skal det føreliggje ei juridisk utarbeida kontrakt som årsmøtet skal ta stilling til.»

Daglig leder

Etter den siste utviklingen vil det ikke bli innkalt til ekstraordinært årsmøte i april. I stedet settes det i gang en rekrutteringsprosess:

– Kretsstyret vil da sammen med styret for Orreneset startet arbeidet med å finne ny daglig leder for Orreneset, heter det i meldingen fra kretsledelsen.

Også publisert 09. mars 2026: NLA og eiere samarbeider om pastorutdanning.

RESSURS: Førstelektor Rolf Kjøde ved NLA Høgskolen vil at skolen skal være et ressurssted for eierne. Nå har NLA i samarbeid med eierne utarbeidet en plan for pastorutdanning. FOTO: BRIT RØNNINGEN

NLA og eiere samarbeider om pastorutdanning

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har sammen med noen av eierne, laget en samarbeidsplan for pastoral utdanning. Førstelektor Rolf Kjøde vil at NLA skal være et teologisk ressurssted for eierne.

Et møte 26. februar 2026 mellom NLA Høgskolen og eierorganisasjoner resulterte i  dokumentet «Utrustet til tjeneste». Det er en samarbeidsplan for pastoral utdanning mellom NLA Høgskolen, Frikirken, Indremisjonsforbundet, Misjonssambandet og Normisjon.

Førstelektor/avdelingsleder TRF (teologi, religion og filosofi) Rolf Kjøde har ledet dette arbeidet.

En ressurs
– Vi har pratet med eierorganisasjoner over litt tid, og dette dokumentet er bygd på de samtalene vi har hatt. Dette er et godt grunnlag å jobbe videre med, både for å rekruttere unge til teologiske studium, og for at NLA kan være en ressurs eierne ønsker å bruke til intern opplæring, sier Kjøde til sambåndet.no.

NLA Høgskolen har tilbudt full profesjonsutdanning i teologi siden 2022. Høsten 2025 startet den kristne høyskolen et bachelorstudium i teologi, som er et teologisk grunnstudium på tre år.

– Inn i den bacheloren i teologi har vi lagt noen emner etter at vi har snakket med noen av eierorganisasjonene våre om hva de kan være interessert i få inn, fortsetter Kjøde.

To løp
Bachelorstudiet i teologi rettet inn mot pastoral tjeneste har to mulige studieløp eller fordypninger. Det ene er en tradisjonelt teologiutdanning med emner som forkynnelse, gudstjeneste-ledelse og sjelesorg. Det har base på NLAs campus Sandviken i Bergen.

BERGE: Det ene av to løp i pastorutdanningen har base i Sandviken. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Nå har de lagt inn noen nye emner som utgjør det andre studieløpet – «Menighet og ledelse» – som inneholder emner som menighetsutvikling, menighetsplanting og global misjon, med base i Trondheim.

– Vi har også muligheten til å ta et emne som fordypningspraksis der en skal reflektere på et viderekomment nivå rundt konkrete teologiske spørsmål ut ifra den praksisperioden som man har. Det er praksisnære eller hverdagsnære tema for det å stå i for eksempel en pastorhverdag eller hverdag som menighetsplanter.

TRONDHEIM: Salemhuset blir base for det andre studieløpet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Behov
– Hvorfor har dere startet med pastorutdanning?

– Det trengs nye pastorer rundt omkring. Vi vil gjerne være det stedet som de sender ungdommene sine til, eller anbefaler sine ungdommer å reise til, for å få en god teologiutdannelse på bachelor-nivå som kvalifiserer og utruster til å gjøre tjeneste i menighet, sier Kjøde.

– Det andre løpet handler om at det er mange som er i pastorale tjeneste rundt omkring, som hadde trengt å få faglig utrustning til tjenesten sin, legger han til.

Fleksibelt

Avdelingslederen fremholder at den nye, ombygde bachelorutdanningen skal være godt tilrettelagt for den type tjenester som fins i lutherske frimenigheter.

– Vi har laget et opplegg som er fleksibelt, slik at eierne våre også kan bruke det med tanke på intern opplæring.

Positive
– Hvordan har responsen fra eierorganisasjonene vært?

– Det er en veldig positiv innstilling hos eierne våre. Dette vil de gjerne anbefale til de som vil studere teologi. NLA skal være et naturlig valg, sier Rolf Kjøde.

Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i Indremisjonsforbundet tror behovet for pastorutdanning er til stede i Indremisjonsforbundet.

– Jeg tenker at det kan brukes av de som er på vei inn i tjeneste, og de som allerede er i tjeneste, sier han.

NY SATSING: Finnmark Indremisjon har kjøpt gjestehuset Jaksobelvkaia og sastser på helårs utleie. FOTO: PRIVAT

Ny satsing vil gi mer penger til misjon

/0 Kommentarer/i , /av

I oktober i fjor kjøpte Finnmark Indremisjon gjestehuset og restauranten Jakobselvkaia i Vestre Jakobselv. Så langt har daglig leder Paul Tore Garvo opplevd bra utleie av stedet.

Den 8. oktober 2025 meldte nettavisen iFinnmark at Paul Tore Garvo overtar det daglige ansvaret for og driften av gjestehuset og restauranten Jakobselvkaia., eller bare «kaia» på folkemunne.

Finnmark Indremisjon

Fra før er Garvo daglig leder for Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter, som Finnmark Indremisjon eier. Ifølge nettavisen blir de nå den største utleie-aktøren i Vadsø, og Garvo omtales som «en ringrev i bransjen».

Paul Tore Garvo er tidligere kretsleder i Finnmark Indremisjon. Til sambåndet.no opplyser han at kretsen har kjøpt Jakobselvkaia for 3,6 millioner kroner.

Kretsbladet Kamp & Seier omtalte saken i Sambåndet 7/25, som kom ut 15. oktober i fjor.

Vekst i turisme

I tillegg til kafé og restaurant som rommer 60-70 personer, har Jakobselvkaia fem rom med bad, der to av dem er dobbeltrom og tre er leiligheter med plass til 15-20 overnattingsgjester. Gjestehuset ligger bare 1,4 km fra Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter.

– Hvorfor har dere kjøpt Jakobselvkaia?

– Vi har gjort det fordi vi har et veldig trykk på turisme i Varanger-området. Vi har opplevd de siste årene at vi må sende bort ganske mange. Rommene på Jakobselvkaia har god standard med bad, og det er noe som etterspørres. Det vi har av den typen enheter på Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter, blir raskt utleid, sier Garvo.

BELIGGENHET: Jakobselvkaia (t.h.) ligger næmere hovedveien enn Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter. I tillegg vil den til sommeren få en ny småbåthavn som nærmeste nabo. FOTO: PRIVAT

Utleie og matservering
– Hva skal dere bruke Jakobselvkaia til?

– Vi driver allerede med utleie, blant annet knyttet opp mot booking.com. Så har vi ambisjoner om å drive matservering i større grad enn vi har gjort til nå, og de nye lokalene er mer egnet til det, sier Garvo.

Ifølge den daglige lederen er lokalene også mer egnet fordi de ligger like ved hovedveien, og nede ved havna i Vestre Jakobselv. Til sommeren vil det bli etablert en ny småbåthavn i bygda som nærmeste nabo.

Hele året

– Vi vil videreutvikle arbeidet med en helårlig drift på utleiesiden. Tidligere var det kun sommermånedene som var turistsesong. Nå har dette strukket seg ut i begge ender, og det er viktig at vi tilpasser oss dette. Tanken er også at de lokale skal benytte seg av tilbudet vårt, sier Paul Tore Garvo.

Flere muligheter
– Hva tror du dette vil bety for Finnmark Indremisjon?

– Jeg tror det vil bety at vi i løpet av et par år kan være selvgående. Dette gir oss flere muligheter, og inntektene av det her går jo direkte til misjon, slik at vi også kan videreutvikle misjonsarbeidet vårt.

Fugl og fisk

Garvo opplever at det så langt har vært bra utleie av Jakoselvkaia, og de driver med booking frem mot sommeren og høsten.

– Vi har fugleturisme og fisketurisme. Det er jo noe som er ganske velkjent over hele Europa og som er her i Varangerområdet. Så alt tyder på at det blir mye utleie.