MEDANSVAR: ‒ Det spesielle med Awana er i mine øyne den sterke fokuseringen på menighetens medansvar for trosopplæringen, sier Lars Larsen. FOTO: Amalie Puggaard Poulsen

Danskene velger Awana

Luthersk Missions Børn og Unge trenger et nytt trosopplæringsopplegg og planlegger å ta i bruk opplegget som ImF har importert fra USA.

‒ Det spesielle med Awana er i mine øyne den sterke fokuseringen på menighetens medansvar for trosopplæringen. Det er i høy grad tenkningen og visjonen bak Awana som tiltaler oss i Luthersk Missions Børn og Unge (LMBU), sier landsleder Lars Larsen i LMBU til Sambåndet.

Styret i LMBU har tatt en prinsipiell beslutning om å arbeide frem mot import og implemetering av Indremisjonsforbundets bearbeiding av Awanas materiell til norsk og norske forhold. I 2007 utga LMBU sitt eget tekstmateriale, men nå trenger organisasjonen ifølge Larsen enten en stor revisjon eller utskiftning.

Imponert

‒ Det finnes gode trosopplæringsopplegg i Danmark både når det gjelder teologi, pedagogikk og didaktikk som vi kunne ha valgt å benytte. Men primært på grunn av visjonene bak Awana har styret nå valgt å satse på denne løsningen fremfor å gå i gang med utvikling av helt nytt eget materiale, sier Larsen og legger til:

‒ Vi er imponert over det høye faglige nivået, men det er særlig oppfordringen til menighetens ledere om å fokusere på neste generasjon, vi ønsker å ta videre til Danmark.

Oppmuntrende

I juni var pastor Runar Landro i Fredheim Arena med som taler på Luthersk Missions medarbeiderkonferanse, der han han hadde seminar om Awana. Han anslår at 50–60 medarbeidere fra Luthersk Mission var på konferansen, og 15–25 deltok på Awana-seminaret.

‒ Det var en udelt god og oppmuntrende opplevelse å være sammen med danske misjonsledere disse dagene. Jeg merket fort at vi har de samme åndelige røttene, og at vi står sammen om å nå våre folk med evangeliet, forteller Landro.

Tilbakemeldinger

‒ Hva slags tilbakemeldinger fikk du på Awana? 

‒ Tilbakemeldingene var udelt positive, og det virket som om dette opplegget svarte på behov de opplever også i Luthersk Mission. Tilbakemeldingene på det stoffet de på forhånd hadde fått oversendt fra Norge, var positive, og jeg registrerte at de var kommet ganske langt i prosessen med å ville satse på Awana også i Danmark.

‒ Hva er din kommentar til at Luthersk Mission vil ta i bruk Awana-materiellet? 

‒ For oss som har fått være med fra den spede begynnelsen, er det stort å se at det vi har fått tatt til Norge, nå ser ut til å få en større utbredelse enn det vi først tenkte. Guds veier er sannelig langt over våre veier!

Neste steg

En delegasjon fra Luthersk Mission var med til USA i slutten av september. De var i møter med Awana-USA i Chicago og deltok på D6-konferansen i Orlando. Akkurat som Awana fokuserer D6 på hele menighetens ansvar for trosopplæringen.

‒ Vi har ennå ikke inngått en bindende avtale hverken med Awana i Norge eller USA, men turen i september skal brukes til å avklare en rekke forhold, så vi forhåpentligvis i etterkant kan inngå en samarbeidsavtale om import av materialet til Danmark. Etter det vil vi ansette en prosjektleder som skal stå for den videre kontakten med Awana Norge, nedsette en arbeidsgruppe og begynne med oversettelsesarbeidet, sier Larsen.

«Åpent vindu»

Hva vil du si når det gjelder utfordringer og muligheter i trosopplæringen i Norge og Danmark?

‒ Jeg gjetter på at vi står med noen av de samme utfordringene i Norge og Danmark angående trosopplæring, sier Lars Larsen.

Runar Landro peker på en konkret utfordring i trosopplæringsarbeidet.

‒ Stadig færre barn og unge deltar regelmessig i våre ulike trosopplæringstiltak. Derfor er det ekstra viktig at vi nå satser for fullt ‒ med å hjelpe både foreldre og forsamlinger med å tilrettelegge for dette avgjørende arbeidet. Men der det finnes utfordringer, finnes det også muligheter, og jeg tror at vi i de nærmeste årene vil kunne oppleve et «åpent vindu» både i Norge og Danmark. Fremdeles har vi full frihet til å drive misjon slik vi har tro for. Så det er bare å satse for fullt, sier Fredheim Arena-pastoren.

 

<bildetekst>

 

 

 

 

Ny tenåringsleder i Bergens Indremisjon

Forsamlingen Betlehem har nå fått på plass en ny tenåringsleder og vikar for kontorleder og barne- og familieleder. Styret jakter fortsatt forsamlingsleder.

‒ Vi har tro på at de kan gjøre en god jobb for Bergens Indremisjon og tilføre Betlehem nye ting, sier styreleder Øystein Bydall i Bergens Indremisjon til Sambåndet.

Han snakker om forsamlingens tre nyansatte. Ragnhild Låstad (28) er ansatt som ny tenåringsleder i 50 % stilling. 1. august tok hun over stillingen som Bjørn Sverre Juliussen har hatt. Låstad bor i Bergen og studerer praktisk teologi og ledelse på NLA Høgskolen.

Lederne
‒ Jeg brenner for at ungdommer skal komme til tro på Jesus og bli disipler som blir bevart i troen, sier Låstad.

Hva vil være viktig for deg som tenåringsleder?

‒ Arbeidet står og faller på lederskapet. Derfor er det viktig å bygge gode og trygge ledere som blir tatt vare på, for det er de som driver ungdomsarbeidet. Jeg kan ikke gjøre jobben uten lederteamet.

Hva er ditt inntrykk av ungdomsarbeidet i Bergens Indremisjon?

‒ Mitt inntrykk er at det drives et solid ungdomsarbeid, og at ledere er utrolig flinke til å se og ta vare på ungdommene, og at de gir god trosopplæring.

Vikarer
I tillegg har forsamlingen ansatt Helene Romarheim i 80 % som vikar for kontorleder Sigrid Therese Torgersen frem til midten av juni neste år. Hun gift og har to barn og er aktiv i Krio-fellesskapet på Eknes bedehus og har drosjeløyve i Nordhordland Taxisentral.

Bodhild Fjelltveit (35) er ansatt som vikar i 50 % i barne- og familielederstillingen frem til 31.12.2109. Marta Lomheim som har stillingen, er tilbake i 20 % etter en tids sykemelding og tar sikte på å øke stillingsprosenten i løpet av høsten. Fjelltveit bor i Haugsdal i Fana, er gift, har tre barn og er bonde.

Forsamlingsleder
Bergens Indremisjon står fortsatt uten forsamlingsleder etter at Glenn Nord-Varhaug sluttet.

‒ Vi ser fremdeles etter forsamlingsleder. Styret jobber med å finne kandidater som er aktuelle. Senere i høst vil vi ha annonse inn i de kristne dagsavisene, på Facebook og nettsiden vår. Vi er forberedt på at det kan ta tid før vi har en forsamlingsleder på plass, men det får ta den tid det tar, sier Bydall.

Frem til en forsamlingsleder er på plass, vil flere av oppgavene som normalt ligger til daglig leder, bli fordelt til styret.

‒ Styret har lagt en plan for å følge opp de ansatte i denne mellomfasen på en god måte, forteller Øystein Bydall.

P7 direkte på Kanal 10

Fra mandag 14. oktober vil P7-morgen og P7-timen bli direktesendt på den kristne fjernsynskanalen Kanal 10.

Den kristne radiokanalen P7 som har ImF som en av sine medlemsorganisasjoner, vil snart utvide sitt nedslagsfelt. Mandag 14. oktober vil to av P7’s programmer bli sendt direkte på den kristne fjernsynskanalen Kanal 10.

Kvalitet
Dette har vært ønsket fra Kanal 10 lenge. Vi har spurt oss om vi har ressurser til å levere kvalitet til sendingene, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

Nå er altså P7 klar. Det er programmet P7-morgen som sendes fra klokken 10-11 mandag-fredag og lunsjsendingen P7-timen som går klokken 11-11:45 onsdag, som skal sendes direkte på Kanal 10.

Må P7 gjøre noen endringer for å gjøre dette?

Nei, programmet blir allerede streamet på nettet, men vi må tenke enda mer gjennom innholdet og sikre god kvalitet.

Bedre radio
Programansvarlig May-Britt Liljeroos-Lauvik i P7 er ankerkvinne i P7-morgen.

Det er en spennende utfordring. Nå må jeg ligge enda mer i forkant og ha strammere kjøreplan. Det er positivt, for det kan det bli bedre radio for de som vil høre sendingen på radio. Jeg håper vi med dette kan nå flere med evangeliet, sier hun.

Kenneth Hjortland ser også positivt på dette samarbeidet med Kanal 10.

Vi når ut til et publikum vi ikke har nådd tidligere. Vi kan få nye lyttere, og det er spennende. Kanal 10 får fylt sendingene sine, og de ønsker mer ferskt innhold fra hele kirkelandskapet.

Fra Bibelskolen til Den norske kirke

Bibellærer Morten Torsvik ved Bildøy bibelskole blir sokneprest i Vesthordland prosti.

Morten Torsvik bekrefter overfor sambåndet.no at han har takket ja til tilbudet om å bli sokneprest i Fjell, Landro og Foldnes sokn i Hordaland, med særskilt ansvar for Fjell sokn.

– Vi mister en dyktig lærer som er veldig godt likt blant elevene og som har bidratt positivt til skoleutviklingen på Bildøy, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole i en umiddelbar kommentar.

Oppfordret

Bibellæreren ved Bildøy bibelskole fikk det skriftlige tilbudet om stillingen 20. september og har hatt fram til 28. september med å svare.

Overfor sambåndet.no ønsker ikke Morten Torsvik å si noe om refleksjonene som lå til grunn for at han søkte stillingen. Etter det vi forstår, skal han ha mottatt flere oppfordringen fra folk i menigheten om å søke.

Bygge bro

Fjell sokn er ikke uten konservative innslag fra før. I oktobernummeret 2018 fortalte Sambåndet at fem medlemmer av Den norske kirke (DNK) hadde tatt initiativ til «Radiogudstenesta i Fjell kyrkje». Bak dette lå et ønske om å «byggja bru» til (…) bedehusmiljøet». I en utvidet artikkel på sambåndet.no 18. oktober i fjor fikk en av initiativtakerne, Jan Helge Lie, spørsmål om hvordan samarbeidet med Fjell kyrkje hadde vært om dette.

‒ Soknerådet i Fjell vedtok etter vedtaket på kirkemøtet i 2016 om vigsel av likekjønnede, at en til to gudstjenester i måneden skal forrettes av en prest med det klassiske ekteskapssynet. Det var sokneprestens forslag at vi kunne ha Radiogudstenesta en gang i måneden. Så det er et godt samarbeid med kirken, svarte Lie.

– Finnes en vei

Morten Torsvik, som er ordinert prest og tidligere også har arbeidet som prest, talte på Radiogudstenesta i pinsehelgen i år.

‒ Er dette et eksempel på at det går an å leve med to syn i kirken, ble Lie videre spurt i artikkelen 18. oktober.

‒ Ja, jeg håper det er et eksempel på at det finnes en vei for oss konservative i kirken etter vedtaket om vigsel av likekjønnede. Kirkemøtet har vedtatt at det fortsatt skal være plass for det klassiske ekteskapssynet i den norske kirke, svarte Lie.

Torsvik var en av 256 prester som våren 2016 skrev under på «erklæring om kirkens situasjon», der blant annet det klassiske ekteskapssynet ble fastholdt.

– Fremoverlent

Morten Torsvik har vært lærer ved Bildøy bibelskole i 18 år. Han hadde to års permisjon fra sommeren 2014 til høsten 2016 for å studere verdibasert ledelse.

– I tiden ved skolen har Morten Torsvik hele veien vært både en talsmann for – og selv et eksempel på – det fremoverlente. Han vil bygge skole. Han vil bygge studentene både kunnskapsmessig og trosmessig, og han har samtidig med seg det selvkritiske perspektivet med ønske om å endre det som kan forbedres. Han har vært tydelig opptatt av kvalitet i det vi som skole leverer, og han har bidratt på en konstruktiv måte ved selv å fornye seg gjennom videreutdanning i pedagogikk og verdibasert ledelse. Skolen har nytt godt av Mortens positive utålmodighet med tanke på utvikling av skolen. Dette har blant annet kommet skolen til gode gjennom hans rolle som leder av pedagogisk komite gjennom flere år, sier Gunnar Ferstad.

– Tydelig

Rektoren framholder videre at Morten Torsvik både er og har vært en tydelig bibellærer som har formidlet Guds Ord på en livsnær, troverdig og tydelig måte i møte med studentene.

– Vi sender fra oss en viktig medarbeider for skoleslaget generelt og vår skole spesielt. Morten Torsvik er også flittig etterspurt av forsamlinger i ImF som gjerne vil høre ham forkynne og undervise. Vi mister en verdifull ambassadør som har vært med på en positiv måte å profilere og bygge merkevaren Bildøy bibelskole blant både studenter og misjonsfolket ellers, sier Gunnar Ferstad.

Ønskes velkommen

Det var én annen søker til soknepreststillingen, Vetle Karlsen Eide, som jobber som misjons- og diakonirådgiver på bispekontoret.

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, har overfor sambåndet.no denne kommentaren til at Morten Torsvik har takket ja til tilbudet:

– Jeg ønsker Morten Torsvik velkommen i stillingen som sokneprest i Fjell. Det er interessant at han kommer dit fra Bibelskolen på Bildøy. Jeg håper han kan bidra til å styrke båndene mellom Den norske kirke og bedehusfolket på Sotra og samtidig virke som en samlende sokneprest inn mot folkekirken med det mangfoldet den rommer.

Til kraft og inspirasjon

I helgen arrangerer Indremisjonssamskipnaden for andre gang lederkonferansen Kraft. Kretsleder Marit Hårklau Ådnanes håper konferansen vil sette i gang nye prosesser.

Når Sambåndet ringer er Marit H. Ådnanes opptatt med de siste detaljene som må på plass før Indremisjonssamskipnadens lederkonferanse Kraft begynner lørdag 28. september på Leirvik bedehus. Hun skulle gjerne hatt flere påmeldte. I skrivende stund – onsdag – er det 55 påmeldte. På fjorårets konferanse var det 90-100.

‒ Men det kan ennå komme flere, sier Ådnanes.

Nytt
Hun fremholder at Kraft ikke bare er en konferanse til inspirasjon.

‒ Kraft er fellesskap. Å bygge relasjoner er viktig. Så blir det mye bra undervisning som kan sette i gang nye tanker og prosesser.

Er det noe nytt i forhold til fjorårets konferanse?

‒ Vi har forandret litt. I fjor hadde vi speed learning hvor en kunne velge mellom to av fire presentasjoner av hva som foregår av arbeid rundt om i kretsen. Nå har vi i stedet Glimt til inspirasjon. Da får man med seg alle fire presentasjonene, men de får mindre tid, og det blir ikke tid til å stille spørsmål.

Program
Programmet er inspirert av ImFs lederkonferanse og består blant annet av fire nettverk; barneleiar, Ung-leiar, fellesskap og tenande liv. I en fellessesjon er temaet: Er det stengt for evangeliet i Norge anno 2020? som pastor i Bedehuskirken, Thomas Rake, vil snakke om.

Hva slags forventninger har du til Kraft?

‒ Jeg har en forventning til at det skal bli bra for de som er der, godt fellesskap og god undervisning, sier Marit H. Ådnanes.

LEDERTRENING: Ester Frantzen Aarsland er ansatt som ledertreningskonsulent i ImF-Ung Rogaland. Foto: Privat

Leirledere får oppfølging

ImF-Ung Rogaland har ansatt Ester Frantzen Aarsland i en nyopprettet prosjektstilling som ledertreningskonsulent. Hun skal følge opp leirlederne.

‒ Jeg har et hjerte for barn og ungdom. Det er viktig at ungdom får ledertrening og oppfølging, sier Ester Frantzen Aarsland til sambåndet.no

Hun har drevet med ungdomsarbeid i 10 år, og 1. august ble hun ansatt i ImF-Ung Rogaland i en 30 % prosjektstilling som ledertreningskonsulent. Der skal hun sørge for at leirledere får ledertrening og oppfølging.

Frantzen Aarsland er 28 år, gift og har et barn. Av utdanning er hun sosionom og har et års utdanning i verdibasert endringsledelse.

Hun er ellers ansatt i 70 % i en stilling for å utvikle trosopplæringsopplegget Awana og da med å tilrettelegge Trek (8.-10. klasse) for norske forhold.

Tjeneste
‒ Jobben min vil være å gi leirledere støtte og oppmuntring i tjenesten, fortsetter Frantzen Aarsland.

I løpet av sin toårige prosjektstilling er målet å utforme en ledertreningsarena for leirlederne, men hvordan dette skal se ut, er ikke klart ennå.

‒ Hva er viktig for deg som ledertreningskonsulent?

‒ Jeg er opptatt av å gi barn og unge god støtte og oppfølging slik at de får vokse og utnytte sitt fulle potensial. Jeg tror det er viktig å ikke sette mennesker i oppgaver basert på egne behov, men heller å se lederne som hele mennesker og gi dem oppgaver der de kan blomstre.

 Behov
Leder i ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland, forteller at bakgrunnen for den nyopprettede stillingen er at en av de ansatte sluttet.

‒ Vi vurderte hva vi skulle gjøre videre og spurte: «Hva har vi behov for?» Vi så at vi har mange unge ledere på leir og som er ledere på Awana-leirene, som trenger ledertrening. Det har for eksempel vært godt voksne ledere som har ledet bibelgruppene på Awana-leirene. Nå ville vi at unge ledere på leir blant annet skal få trening i å lede en bibelgruppe, sier Aarsland.

‒ Har det noen sammenheng med at ImF-Ung satser på ledertrening?

‒ Det stemmer at ImF-Ung driver med ledertrening. Vi tenkte at vi med å opprette en slik stilling kunne trene enda flere. Det er godt at noen jobber spesielt med dette, svarer Anne Berit Aarsland.

LYNGDAL: I 2019 var det ganske fullt på campen helt fra slutten av første uke. Dette bildet fra en møtesamling i KVS-hallen er fra midten av uke 27. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Ny vekstsesong på Lyngdal Bibelcamp

Om lag 8000 mennesker var gjester på Lyngdal Bibelcamp (LBC) i juli 2019.

– Oppsummert vil jeg si at årets sesong var en kjempesuksess, sier markeds- og arrangementsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til Sambåndet.

21 prosent.

Joakim Elgsæther, som hadde sommerjobb som butikksjef på LBC, har hentet ut tall som viser at det var 4275 bookinger på LBC i år. Målt mot fjorårets 3527 gir det en økning på 21 prosent. Det er andre år på rad at antall bestillinger øker med drøyt 20 prosent sammenlignet med året før.

Dette tallet gir likevel ikke hele bildet. Grunnen er at LBC hittil ikke har hatt nøyaktige tall for hvor mange personer som skjuler seg bak hver enkelt booking, altså hvor mange gjester som finnes på hvert av de tilgjengelige 98 rommene og om lag 150 campingtomtene. I flere år har man operert med et anslag på 7000 personer.

Siste uka.

– Denne sesongen har vi til en viss grad ført antall personer per booking, og et totaltall på 8000 gjester er en kalkulasjon fra min side basert på opplysninger i bookingsystemet, sier Elgsæther.

Ifølge butikksjefen var det mye folk på campen allerede fra slutten av den første uka. I 2018 var det merkbart færre gjester i uke fire enn i de øvrige ukene. I år ble det gjort endringer i programmet, og antall utleide rom siste uka økte med om lag 150 prosent, fra 23 i 2018 til i underkant av 60 i år. Det var også flere tilreisende den siste uka i år enn i fjor.

Kollekt.

– Når man driver med bibelcamp, ønsker man jo å nå ut til stadig flere, kommenterer Kenneth Foss, som selv var leirsjef i den tredje uka.

Foss viser til et annet parameter som også indikerer vekst, og det er kollekten. I 2018 kom det inn ca. 450.000 kroner, mens det under årets sesong ble gitt 577.000. Det er en økning på 28 prosent.

– At det kommer flere år for år sier noe om kvalitet. Det viktigste er jo likevel det åndelige. Eksempelvis var det opp mot 290 barn på kidz camp hver uke, og vi har aldri fått så mange gode tilbakemeldinger fra foreldre som i år, sier Foss.

Faktisk er det slik at dersom tilbudet til de yngste skal kunne øke ytterligere, kan det være behov for økt areal til denne gruppen.

Inspirerer.

Foss gleder seg også over at minst én person ble frelst i løpet av sesongen.

– Campen inspirerer mennesker til kristent arbeid utover høsten. Aktiviteten på noen lokale bedehus har blitt lavere, og det å kunne gå på møter og bibeltimer i en hel uke, betyr mye for mange, påpeker Foss.

Inkludering.

Evalueringen av årets sesong er i gang, og det er særlig to ting den markeds- og arrangementsansvarlig vil trekke fram. I aldersgruppen 25–50 år er det flere som etterlyser et sted å samles etter kveldsmøtet. Det andre punktet er litt mer sårt. Noen besteforeldre som har hatt med seg barnebarn i tenårene, forteller at de blitt sittende på rommet eller i vogna etter første kvelden, fordi de ikke opplevde seg sett på campen.

– Vi må tilstrebe en enda mer inkluderende holdning overfor folk vi ikke kjenner, og vi som møteledere må bli flinkere til å si noe om dette fra talerstolen, sier Kenneth Foss.

SENTRUM: Egill Danielsen Stiftelse har allerede vært og sett på mulige lokaler i Voss sentrum for en friskole. Bildet er fra 2008. FOTO: Sunny256/Wikimedia Commons

Danielsen vil starte skole på Voss

Forsamlingsleder Knut Kvamme i Voss Indremisjon konstaterer med glede at kommunen kan få sin første kristne friskole.

 ‒ Jeg har fått innspill fra foreldre som går på om vi ikke kan få i gang en kristen skole på Voss, sier Knut Kvamme til Sambåndet.

Disse innspillene førte til at han for et par år siden tok kontakt med Egill Danielsen Stiftelse (EDS) og hadde møte med dem sammen med en foreldregruppe som representerer tre ulike forsamlinger på Voss. Senere kom stiftelsen på besøk til Voss og sonderte terrenget.

Søknad

‒ Fra Danielsen var de positive, og vi har valgt en arbeidsgruppe som jobber for å at denne skolen skal bli en realitet sier Kvamme.

Innen søknadsfristen 1. februar 2019 sendte Kristen friskule Voss AS søknad til Utdanningsdirektoratet (Udir) om å få starte ungdomsskole høsten 2020 med godkjenning for 180 elever. Styreleder er Ingvar Torbjørn Vignes. Tre av de øvrige fire medlemmene av styret sitter også i styret for EDS. Det blir i så fall den niende Danielsen-skolen, og Udir er varslet om at navnet planlegges endret til Danielsen ungdomsskole Voss AS. Udir vil behandle søknaden innen 1. februar 2020.

Undersøkelse

– Arbeidsgruppen har gjennomført en undersøkelse i kommunen for å kartlegge interessen for en kristen skole. Undersøkelsen viste at interessen er til stede, fortsetter Kvamme.

Ifølge søknaden har 40 familier med barn i grunnskolealder gitt uttrykk for at de ønsker at barna skal gå på en kristen friskole på Voss. EDS viser også til estimater fra kommunen på opptil 20.000 nye innbyggere og 760 flere ungdomsskoleelever innen 2040.

‒ Vi har fått positive tilbakemeldinger og positiv omtale i lokale medier, sier Kvamme.

Kommunen negativ

Voss og Granvin kommuner slås sammen 1. januar 2020. Beregninger som leder for grunnskolene i Voss kommune, Kristin Takvam Rekve, har lagt fram, viser at en fullt utbygd friskole (planlagt 180 elever innen 2026) vil få ca. 33 prosent av ungdomsskoleelevene i den sammenslåtte kommunen. Det vil føre til betydelig redusert elevtall for Vossestrand barne- og ungdomsskole og særlig Granvin barne- og ungdomsskole, som kan miste ungdomstrinnet. Estimatene som EDS viser til, nevnes ikke i saksframlegget fra kommunen.

I utvalg for levekår 9. mai foreslo Voss Høyre å si ja til friskolen, men begrenset til 90 elever. Partiet viste til at Voss ungdomsskole ikke har kapasitet til flere enn dagens om lag 450 elever, og at kommuneplanen legger opp til bygging av nye boliger. Voss Høyre mente også at friskolen vil gi økte valgmuligheter og bidra til pedagogisk og organisatorisk nytenkning. Forslaget fikk tre stemmer og falt.

Grunnlag

Arne Mørkve er med i arbeidsgruppen for friskolen.

‒ Jeg ser behovet for et alternativ til den offentlige skolen. Det betyr ikke at jeg er misfornøyd med den offentlige skolen, men det har med det ideologiske grunnfjellet den bygger på. Den har et uttrykt sekulært grunnlag, og det er relativisme og humanisme som blir formidlet.

For barn som kommer fra kristne hjem, kan dette skape forvirring med tanke på identitet, sier han.

Bredde

‒ Vi har gått inn i dette fordi vi fant en bredt sammensatt foreldregruppe på Voss som var interessert. Vi synes foreldregruppen representerte en bredde av det kristne miljøet på Voss. Så er Voss en spennende kommune. Det finnes ingen kristne friskoler der. Vi har lyst til å være med å hjelpe foreldregruppen.

Slik forklarer daglig leder Asle Ystebø i EDS hvorfor de er gått inn i dette prosjektet.

Engasjement

‒ Når folk tar kontakt med dere for å få hjelp til å starte opp ny skole, hva er viktig for dere for at dere skal gå inn i et slikt prosjekt?

 ‒ Vi tar alltid slike henvendelser alvorlig, og så gjør vi våre vurderinger. Når vi etablerer skole, er det avgjørende at der er engasjerte foreldre fra ulike kristne miljøer som kan være med og jobbe på vårt verdigrunnlag. Vi er avhengig av samarbeid med foreldre, og det er veldig flotte folk vi samarbeider med på Voss, svarer Ystebø.

‒ Vi ønsker et bredt kontaktnett. Derfor er vi glade for å ha Danielsen med på laget, sier Knut Kvamme.

Positivt

Hvis EDS får positivt svar på søknaden, vil Voss få sin første kristne friskole.

‒ I første omgang vil det være snakk om å leie et eksisterende bygg, forteller Kvamme.

Ifølge søknaden har initiativtakerne allerede vært på befaring i «godt egnede lokaler» i sentrum.

‒ Hva vil det bety for Voss og Voss Indremisjon å få en kristen friskole?

 ‒ Jeg ser veldig positivt på at barn i kommunen får et alternativt skoletilbud, og jeg tror at det kan tilføre noe positivt i kommunen, sier Knut Kvamme.

‒ Jeg blir veldig glad hvis vi får et alternativ. Det er godt, for de trenger et nytt skolemiljø, og det er godt for bygda, sier Arne Mørkve.

KOR: divisi ledes av dirigent Jostein Myklebust, ytterst til høyre i første rekke. FOTO: PRIVAT

Divisi til Rogaland

Divisi besøker Sør-Rogaland denne helgen. "divisi-kveld" i Ålgård kirke der menigheten inviteres til fellesskap i sang og musikk, er en av programpostene.

En av verdens fremste jazzpianister, Tord Gustavsen, blir å høre i St Petri kirke fredag 20. september. Sammen med koret divisi, Stavangermusiker Eddie Andresen på slagverk og saksofonist Runa Husøy fremfører han sin egenkomponerte «Åpne hjerters messe».

Mange kjenner Tord Gustavsen fra hans tidligere besøk i St Petri der han har invitert til Lysvesper eller med den utsolgte suksessen under årets Maijazz da han samarbeidet med Sigvart Dagsland. 

«Åpne hjerters messe» ble opprinnelig skrevet som bestillingsverk til Nidaros Domkor og urfremført i Nidarosdomen i 2013. Siden har den blitt fremført ved noen få anledninger i Oslo og på Vestlandet, men dette blir første gang i Stavanger.

Selv beskriver Tord Gustavsen messa som «en liturgisk kammergospelmesse». Musikken spenner fra det stillferdige og meditative til kraftfulle mektige korharmonier og lekende improvisasjoner fra musikerne.

-En stemningsfull reise der mennesket får mulighet til å finne ro og være tilstede i øyeblikket, loves det i en pressemelding fra divisi.

Divisi består nå av 47 sangere fra hele landet og møtes fem helger i året til øvinger og konserter. 11 plateutgivelser og over 350 konserter har det blitt opp gjennom korets 35 år lange historie.

PÅ NETT: Daniel Sæbjørnsen er prosjektleder for "Preach!"

Tro & Medier lanserer preach.no

Daniel Sæbjørnsen skal møte ungdommer på digitale plattformer, og han ønsker en dialog heller enn en monolog.

‒ Målsettingen er å møte ungdom på digitale plattformer der ungdom kan komme med spørsmål de har, om blant annet selvbilde, samfunn, samliv og Gud. Det legges opp til en dialog, heller enn en monolog, sier prosjektleder Daniel Sæbjørnsen i «Preach!», det nye medieevangeliseringskonseptet som ble lansert av Tro & Medier onsdag 18. september.

Sæbjørnsen som for tiden er pastor i kirken Passion Åsane, vil jobbe med «Preach!» i en 40 % stilling.

Dialog
‒ Hvordan skal du få til at det blir en dialog og ikke at det er du som kommer med fasiten?

‒ Det vil være mulighet for dialog gjennom å skrive til oss på de ulike medieplattformene vi er til stede på. Enten gjennom en personlig direktemelding eller ved å respondere i kommentarfeltene under våre publiseringer.  Når det er sagt, så er det klart at «Preach!» ikke er verdinøytralt. Vi er veldig frimodig med å fremme det vi oppfatter som sant, sier Sæbjørnsen til sambåndet.no.

På nett
På Instagram, Facebook, Youtube og nettsiden preach.no kan ungdommer og unge voksne sende inn spørsmål de ønsker personlig svar på, eller spørsmål de ønsker «Preach!» skal ta opp. Hver måned vil Preach ta opp et tema på video som senere vil bli behandlet i en podcast.

‒ Vi lanserer dette først og fremst fordi vi ønsker å nå den aldersgruppen med evangeliet. Det er en aldersgruppe som er mye på nettet og som er åpne og gjerne søker på nettet for å finne svar på vanskelige spørsmål, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.

Fortelling
Sæbjørnsen er opptatt av at fortellingen han kommer med, må være noe evig, sikkert og frigjørende, og at det kristne budskapet leder til svar som er med på å sette fri og ikke sette fast.

‒ Vi ønsker å være en stemme som kommer med en annen fortelling enn den de fleste kommer med. Heller en bedre fortelling enn den som ofte blir fortalt.

‒ Hvorfor går du inn i dette?

‒ Helt enkelt fordi jeg personlig har møtt Jesus og erfart hva den kristne troen og det kristne håpet betyr i mitt liv. Så har jeg en utrustning til å formidle og nå ut. Jeg er veldig glad i ungdom og har et veldig hjerte for ungdommene. Vi gleder oss til å komme i gang, sier Daniel Sæbjørnsen.

Sarah Hetland og Tore Lindefjeld var på fjorårets lederkonferanse og planlegger å delta i år også. FOTO: PRIVAT. FOTOMONTASJE: ImF MEDIA

‘- Lærerikt på Lederkonferansen

Sarah Hetland (19) og Tore Lindefjeld (18) er godt fornøyd med fjorårets Lederkonferanse og planlegger å få med seg årets konferanse. Fristen for å melde seg på til lavest mulig pris, er utsatt til 24. september.

I fjor reiste to ungdommer fra Riska bedehusforsamling til ImFs Lederkonferanse. Sarah Hetland var en av dem.

‒ Vi dro på Lederkonferansen fordi vi er interessert i ungdomsarbeid, og vi var med på nettverket barn og unge, sier Sarah Hetland til Sambåndet.

Spennende
Hvordan var det på Lederkonferansen?

‒ Det var kjekt og spennende og lærerikt. Vi lærte om Awana, om å være ung leder og om ledertrening. Det var spennende å treffe andre som holder på med det samme og utveksle erfaringer og lære fra de andre.

Tore Lindefjeld var også med på fjorårets Lederkonferanse. Han er aktiv i Fredheim Arena.

‒ Jeg synes det er veldig spennende å lære fra andre plasser hvordan de gjør det der, sier han.

Positivt overrasket
Hvordan var det på Lederkonferansen?

‒ Det var bra opplegg og mye gøy utenom. Jeg var på nettverket barn og unge. Jeg var positivt overrasket og lærte mye. Det var jevnt over gode møter og mange bra talere, og seminarene var veldig bra. Blant annet var det et seminar om homofili som var veldig bra og som jeg husker best.

Skal du reise på årets Lederkonferanse?

‒ Jeg skal reise i år også, men jeg har ikke meldt meg på ennå.

Under årets Lederkonferanse vil Tore Lindefjeld delta på det nye nettverket for unge ledere.

Overnatting
‒ Skal du benytte deg av tilbudet til ungdom fra 16-20 år om å overnatte rimelig på Fjell-ly?

‒ Det er bra det ImF Rogaland har gjort for at flere unge skal komme på Lederkonferansen, men jeg tror det blir hotell sammen med de andre fra Fredheim.

Sarah Hetland satser også på å delta på årets Lederkonferanse.

‒ Jeg kommer til å reise dersom jeg får med meg noen andre ungdommer. Da vil jeg nok melde meg på nettverket unge ledere.

‒ Vil du da benytte deg av tilbudet til ungdom fra 16-20 år om å overnatte rimelig på Fjell-ly?

Jeg kjenner ikke så mye til det, men vi bodde på Fjell-ly i fjor, sier Sarah Hetland.

Utsatt frist

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF kan ellers melde at fristen for å melde seg på til lavest mulig pris, er utsatt med én uke, til tirsdag 24. september kl. 23.59.

– Det var noen lag som ikke hadde fått informasjon samtidig med de andre, og det må være likt for alle, sier Foss.