NYBYGG: Slik ser arkitektens skisse ut.

Møre ungdomsskule utvider med barnetrinn

/0 Kommentarer/i , /av

I høst starter arbeidet med nybygg som skal huse barnetrinn ved Møre ungdomsskule.

Møre Ungdomsskule som er eid av ImF Sunnmøre, er i dag en ren ungdomsskole med 112 elever, men er godkjent for 180 elever. Skolen på er også godkjent for å kunne drive barneskole med 175 elever. Dette har det tidligere vært søkt om, kommunen har uttalt seg i saken, og Utdanningsdirektoratet (Udir) har godkjent søknaden.

ImF Sunnmøre vil nå å bruke godkjennelsen og starte ny barneskole Hatlehol i Ålesund hvor Møre Ungdomsskule ligger. Sambåndet skrev første gang om planene i nr. 1/19

Første og andre trinn

‒ Skolen har overfylte lokaler slik det er i dag, og en utbygging er tenkt å ta høyde både for barneskole og på sikt flere elever på ungdomsskolen. Dette vil også innebære økt behov for arbeidsplasser for lærere, administrasjon og SFO, sier inspektør Olav Sæbø ved Møre Ungdomsskule til Sambåndet.

I første omgang er planen å starte med 1. og 2. klasse høsten 2020 for så å øke år for år.

‒ Dersom dette skal realiseres, må det bygges klasserom til klassene på barnetrinnet, og til et par klasser på ungdomstrinnet. En må også kunne omdisponere en del av dagens areal til nye arbeidsplasser for de ansatte, sier Sæbø og fremholder at den største utfordringen med et nytt skolebygg er økonomien.

Vekst

– Bydelen er i vekst, og det er behov for flere elevplasser på barnetrinnet i vårt nærområde. De siste årene har vi også fått mange signaler fra foreldre som ser etter et alternativ til den offentlige skolen. Vi følgjer vanlig læreplan, men i KRLE har vi utvidet plan, og vi har en klar kristen profil ved skolen. Vi understreker likevel at skolen er åpen for alle, og at alle er velkommen til å søke om plass. Elever fra nabokommunene er selvsagt også velkomne til skolen, heter det i en pressemelding som skolen sendte ut denne uka.

Nytt bygg i tilknytning til eksisterende bygg er planlagt og godkjent.

I høst

– Det nye flotte bygget vil komme som en forlengelse av amfiet, mot sør. Uteområde med lekeplass er planlagt på sør- og østsiden av bygningene. Byggeprosessen starter denne høsten. Planen er å være klar til oppstart høsten 2020. Inntak av elever skjer fra 15. oktober 2019, og det blir én klasse per trinn, heter det videre i pressemeldingen.

Skolen vil legge vekt på å ha mye uteaktivitet og læring gjennom å bruke naturen. Det blir også SFO-tilbud.

VANNVEI: Da fylkesvei 49 ble stengt på grunn av uværet, var det vannveien som gjaldt. FOTO: PRIVAT

Uværet stengte skoleveien

/0 Kommentarer/i , /av

Torsdag morgen måtte elever og ansatte på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) komme seg til skolen på en alternativ måte på grunn av kraftig regnvær og flomskred.

Hovedveien Fv49 ble i morgentimene torsdag stengt mellom Vikøy, hvor Framnes KVGS ligger, og Øystese.

‒ Et tre har rast ut i veien, forteller undervisningsinspektør Jostein Moldsvor til sambåndet.no.

Det betyr at ansatte og hjemmeboende elver ikke kunne komme seg til skolen med bil eller buss. Kommunen måtte finne alternativ transport. 

Båt
‒ De elevene og ansatte som bor i Norheimsund og Øystese, måtte ta båt, sier Moldsvor.

Det var da heller ikke en hvilken som helst båt, men av typen RIB, et friskt befordringsmiddel som vanligvis tilbys turister. 

Moldsvor anslår at det gjaldt cirka 40 elever og 20-30 ansatte.

‒ Ble det mye forsinkelser?

‒ De fleste kom tidsnok. Noen kom senere på grunn av at båten måtte ta en tur til for å få med alle. Kl. 08.30 var alle på plass, og vi starter kl. 08.00.

Vanlig dag
‒ Og hvordan var resten av dagen?

‒ Det har vært en vanlig dag. Det har ikke vært noe dramatikk.

Via Facebook torsdag ettermiddag melder Kvam herad at veien er åpnet for nødetater, og at skoleskyss nå går som vanlig, og busser i rute kan også passere. 

‒ Har dere opplevd noe lignende før?

‒ Nei, det er første gang vi har opplevd at veien har vært stengt så lenge. Men vi har flere ganger opplevd så mye nedbør at veien har vært stengt i kortere tid, sier undervisningsinspektør Jostein Moldsvor ved Framnes kristne vidaregåande skule.

LYS I MØRKET: Artisten og poeten Trygve Skaug (t.v.) ønsker å være et lys inn i mørket. For den innsatsen ble han torsdag tildelt Medierosen 2019 av leder i Tro & Medier Jarle Haugland (frontbilde). Bildet over: Under utdelingen i Filadelfiakirken i Oslo fortalte Trygve Skaug i samtale med Simen Søvik at han svarer alle de mange som tar kontakt med ham. – Jeg prøver å hjelpe dem videre til å finne noen de kan snakke med. Det er ikke jeg som kan hjelpe dem, men jeg kan gi dem et lite dytt i riktig retning for å få hjelp, sier Skaug. BEGGE FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Medierosen til Trygve Skaug

/0 Kommentarer/i /av

Årets vinnar av Medierosen frå Tro & Medier er artisten og poeten Trygve Skaug. Han blir rost for å vera ein håpets bodberar som er tydeleg på den kristne trua si.

«Gjennom artistkarrieren sin, dikta sine til 93 000 følgere på Instagram og andaktene sine på NRK Morgonandakten er Trygve Skaug ein håpets bodberar til menneske i dag. Han bringar omsorgsfulle, jordnære, oppmuntrande og tankevekkande perspektiv på livet», skriv juryen i grunngivinga si for å tildela Skaug Medierosen 2019.

– Dette er ein oppmuntring til å fortsetja med det eg gjer. Det er hyggeleg at det blir lagt merke til, og at motivet mitt for å halda på, blir kjent igjen, seier Trygve Skaug til Kristelig Pressekontor etter utdelinga av prisen.

Han har eit tydeleg motto for det han driv med: «Eg skal ikkje gjera nokon sin dag dårlegare.»

– Eg tenker at alle dei som har litt lys til overs, må putta det inn der det trengst, der det er mørkt. Det er det eg prøver med alt eg lagar. Eg ønsker å laga ting som peikar på ein ny sjanse, peikar på at folk er gode nok som dei er. Eg vil visa lyse ting. Ting som vonleg gir ein betre, ikkje ein verre, dag av å lesa det eg skriv. Det er målet mitt, seier medieros-vinnaren, artisten og poeten.

Prisen vart utdelt under eit frukostseminar i regi av Mediekonferansen Melt torsdag 29. august i Filadelfiakyrkja i Oslo.

Rekordmange stemmer

Tro & Medier har gjennom sommaren hatt ei digital avstemming og ein god, gammaldags avstemming på papir på stand, der folk kunne stemma på ein av seks nominerte. Organisasjonen fortel at i år har rekordmange valt å stemma, 1570 totalt.

– Det betyr mykje at så mange har trykt på den knappen. Eg tolkar det som at eg må fortsetja med det eg gjer – og det lovar eg å gjera, seier Skaug.

Juryen framhevar òg at vinnaren aldri legg skjul på den kristne trua si, men likevel når inn med bodskapen sin langt utanfor tradisjonelle kristne kretsar. Sjølv om Skaug er open om den kristne trua si, synest han ikkje han er så tydeleg, og han brukar ikkje religiøse ord når han kommuniserer med sine følgjarar.

– Det er fordi det er sånn eg er, snakkar og tenker til vanleg. Det var ein del reaksjonar før frå andre kristne på at eg burde vera tydelegare, men dei har gitt seg litt no. Eg må få lov til å vera meg, seier han.

Jamnt blant kandidatane

Utanom Skaug var dei nominerte i år andakthaldar i NRK Morgonandakten, Geir Gundersen, «Unik» på NRK Super, «Det jeg ikke fikk sagt» på TV 2, «Bosetterne» på NRK og Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen.

– Det var jamnt blant dei fire øvste, men Trygve Skaug var frå start til slutt favoritten til folket, seier kommunikasjonsleiar i Tro & Medier, Simen Søvik, som følgde avstemminga tett gjennom sommaren.

Juryen var òg samstemd og samd i at Trygve Skaug fortente prisen på bakgrunn av den stemma og personlegdommen han har vore i media i fleire år. Juryen skriv vidare i grunngivinga:

«Juryen vil spesielt vektlegga engasjementet hans for det ein – litt urettferdig – vil kalla for dei svake blant oss. Han tenner lys, heiar dei fram og gir menneske framtidstro. Dette engasjementet møter vi i hos Skaug – i songar, dikt og andakter.»

– Bakgrunnen for at vi deler ut denne prisen, er at vi trur på krafta i å rosa det gode. Slik tenner vi lys – eller betre, gir ei takk til dei som tenner lys i media, seier Jarle Haugland, dagleg leiar i Tro & Medier. KPK

DIFFERENSIERING: - Me må til dømes få klarhet i om Krik vil skilja mellom ulike typar leiarar, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF. FOTO: ImF MEDIA

Uroa over Krik, men ventar med konklusjon

/0 Kommentarer/i , /av

Me må snakka saman og få meir informasjon før me kan konkludera om kva følgjer vedtaket i Krik får, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

‘- Signala uroar oss, men me kjem ikkje til å foregripa nokon konklusjon før me har sett oss ned og snakka saman om kva som ligg i vedtaket, seier Erik Furnes til sambåndet.no.

Som meldt tysdag har landsstyret i Kristen idrettskontakt (Krik) gjort vedtak i saka om kva syn organisasjonen skal ha på ekteskapet. I vedtaket heiter det at Krik skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet. Med ein dissens uttaler styret òg dette: Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

Skilje

– Me må gå inn i kva Krik meiner, om det til dømes ligg noko differensiering i desse formuleringane, seier Furnes.

Med det meiner generalsekretæren om kor vidt opninga for ikkje å stilla krav til samlivsform blant leiarar, gjeld absoultt alle utan avgrensing knytta til formidling. Med andre ord korleis Krik definerer det å vera leiar, og om dei vil skilja mellom desse. 

– For fleire av skulanen våre er det to og i einskilde høve også tre organisasjonar som er eigarar, og difor vil eg ikkje gå ut og meine noko på vegner av alle før me får samsnakkast, seier Furnes.

– Og dei skulane ImF eig åleine?

– Eg må snakka med rektorane som det gjeld, om det. Vi kjem til å ta den tida vi treng. Det er ikkje nokon grunn til å forhasta seg og seia noko ein kanskje angrar på etterpå. Vi vil forbehalda oss retten til å bruke den naudsynte tid på saka.

Tilsette

– Vil de òg ta kontakt med Krik?

Ja, det er naturleg, for å få ei klargjering.

– Krik brukar uttrykket «frivillig leder på Krik-leir» i vedtaket, men opplever du likevel at dei definerer leiaromgrepet vidare enn det?

– Det blir spekulasjonar frå mi side. Men eg har lagt merke til den formuleringa. Då kan ein tenkje at i alle fall alle som er tilsette, er forplikta på formuleringa i spelereglane om ekteskapet.

Furnes peikar på at det kan gjerast vurderingar av heilskapen i om ein leiar er eigna.

Løfte opp

– Vedtaket seier at Krik skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet». Samstundes aksepterer ein homofilt samlevande i ei leiarrolle. Korleis kan Krik i praksis løfte fram ekteskapet med dette vedtaket?

– Det må skje ved konkret undervisning, der ein naturleg nok i møte med ungdommar kjem inn på etiske spørsmål av ulik art. Det kan også vera samlingar av typen «grill ein kristen» eller Q and A (spørsmål og svar). Me veit frå eigne samanhengar at samlivsspørsmål veldig fort kjem opp når ungdommar spør kristne leiarar. Då står ein ved eit veikryss når det gjeld kva ein skal svarea. Både den som er ein bevisst kristen og foreldre som sender barna sine på leirar, bør ha ein trygghet med tanke på kva som blir formidla av verdier. Det er heilt opplagt, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

ILLUSTRASJONSBILDE: Skjermbilde fra krik.no. Personene på bildet er ikke knyttet til behandlingen av den konkrete saken.

Krik godtar samlevende homofile leirledere

/0 Kommentarer/i , /av

Landsstyret i Kristen indrettskontakt (Krik) mener ekteskapet er mellom mann og kvinne, men sier ja til at samlevende homofile kan være frivillige ledere på Krik-leir.

Landsstyret i Krik behandlet saken i går, mandag 26. august, men resultatet ble først kjent i dag. Vedtaket lyder slik:

Landsstyret i Krik har etter grundig vurdering av referansegruppens anbefalinger og administrasjonens forslag til forvaltning konkludert med at Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.

Et nær samlet styre, med én dissens, har også fattet følgende vedtak:

Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

– Ikke en menighet

– Krik er verken en menighet eller et meningsfellesskap, men en kristen grasrotbevegelse på over 15 000 medlemmer som samles rundt idrett og Jesus. Vi skal fortsatt være en tverrkirkelig organisasjon med lav terskel, hvor alle er velkommen og får komme som de er. Lokallagene er fortsatt selvstendige enheter som står fritt til å vedta sine egne vedtekter og eventuelle spilleregler for ledere, heter det i en uttalelse fra styreleder Erlend Haus og generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal etter styremøtet.

Ifølge uttalelsen samler Krik ca. 8000 deltakere og ledere «til idrett, fellesskap og Jesus».

– Krik har enormt dedikerte og dyktige frivillige ledere, som gjør det mulig å skape disse møteplassene gjennom hele året. Våre frivillige bidrar i alle ledd og med alle slags oppgaver, og hver enkelt er like viktige og avgjørende for at vi skal kunne gi ungdommer Krik-minner for livet.

– Tydelig signal

Sambåndet vet at blant andre ImF har vært i kontakt med Krik angående ekteskapsspørsmålet. Til Vårt Land i går, 26. august, sier generalsekretær Erik Furnes dette:

– Vi har gitt et rimelig tydelig signal om at det vil være svært problematisk for videre samarbeid hvis Krik går i samme liberale retning som Den norske kirke har gjort.

En av mulighetene som følger av referansegruppens forslag (se nedenfor), er at Krik beholder et tradisjonelt syn på ekteskapet, uten at dette ekskluderer ledere med andre samlivsformer. Vedtaket som nå er fattet, er i tråd med dette. 

Furnes vil overfor Vårt Land 26. august ikke kategorisk avvise denne løsningen, men mener det kan være forskjell på hvilke lederoppgaver det dreier seg om.

– Toneangivende ledere som står for formidling og forkynnelse, må følge tydelige kriterier. Samtidig kjenner jeg ikke de lokale forholdene og pastorale hensynene i Krik. Det kan være en åpning for å ha ledere i andre funksjoner som ikke deler alle overbevisninger i organisasjonen, sier Furnes.

– Vi ønsker fortsatt et godt samarbeid med alle skoler der Krik har linje, og må selvsagt forholde oss til deres vurdering i etterkant, sier generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal i Krik.

– Ingen endring

Saken startet 14. august i fjor ved at mangeårig Krik-medlem Bjørnar Vetrhus publiserte et innlegg på sin åpne Facebook-profil. Her hevdet han at ledelsen i organisasjonen, med daværende generalsekretær Erling Ekroll i spissen, i stillhet skulle ha endret spillereglene for Krik. Mens det tidligere het at «det er ekteskapet som er Guds gode ordning for samliv,» står det nå at «det er ekteskapet mellom mann og kvinne som er Guds gode ordning for ekteskapet». Vårt Land omtalte saken 15. august, som første avis.

Overfor Dagen 16. august avviste Ekroll at det har skjedd en endring i samlivsveiledningen i Krik etter 1981.

– Organisasjonen har aldri åpnet opp for at homofilt samlevende kan være ledere, understreket han.

Ekroll forklarte at formuleringen «mann og kvinne» var blitt fjernet fra spilleregelen før han ble ansatt som generalsekretær i 2015. Det ble gjort uten å konferere med styret. Etter at Kirkemøtet sa ja til vigsel av homofile i 2016, var det mange som lurte på hva Krik sto for i denne saken. I begynnelsen av 2017 ble formuleringen endret til slik den opprinnelig var. På generalforsamlingen i 2017 ble det stilt spørsmål ved dette, og ifølge Ekroll ble det også gjort rede for.

I et forsøk på å finne et syn som begge parter kan leve med, satte landsstyret ned en referansegruppe bestående av yngre og eldre medlemmer og med ulikt ståsted i ekteskapsspørsmålet. Den hadde sitt første møte i august 2018. 28. august 2018 trakk Erling Ekroll seg som generalsekretær. To Krik-medlemmer hadde da fremmet et forslag til generalforsamlingen 8. september om at samlivsform ikke skulle være begrensende for lederverv i organisasjonen. Etter at det ble kjent at Ekroll gikk av, trakk de dette forslaget. De viste også til referansegruppen som var nedsatt.

Bibelskoler

ImF-eide Bildøy bibelskole er en av flere som har egen Krik-linje. Rektor Gunnar Ferstad var til stede som observatør på generalforsamlingen 8. september i fjor. På spørsmål fra Dagen 8. september i fjor om hvilke konsekvenser det skulle få dersom Krik skulle endre spillereglene på punktet om ekteskap, svarte Ferstad følgende:

– Det vil få konsekvenser for oss. Denne saken er viktig for oss og Krik-linjen er viktig for oss. Vi må ta en intern runde på hvordan vi skal håndtere dette på en klok måte som vi kan stå for.

– Er du bekymret?

– Ja, jeg er bekymret. Dette kan fort bli et hus i strid med seg selv og det har Jesus sagt at ikke er lurt.

Også Bibelskolen Fjellhaug, som eies av NLM, har egen Krik-linje. På bedehuset der generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland, gikk tidligere, hadde de lag som var dobbelt innmeldt i KRIK og i NLM.

– Det fins en god del samarbeid av denne typen rundt omkring, sa Åsland til Dagen 29. august i fjor.

– Hvilke konsekvenser vil en endring i Kriks spilleregler få for det videre samarbeidet med NLM?

– Det blir umulig. Vi kan ikke ha en Krik-linje på Fjellhaug dersom organisasjonen åpner for at to av samme kjønn kan ha lederstillinger i organisasjonen. Det er de fakto kirkesplittende, slik jeg ser det. Det er utrolig viktig at unge mennesker får en sunn og sann veiledning i disse spørsmålene, sa Åsland til Dagen.

ImF

Også generalsekretær Erik Furnes i ImF var i samme artikkel intervjuet om saken. I likhet med Åsland i NLM ser Furnes på Krik som en viktig og positiv bevegelse. 

– Det som skjer nå vekker en sorg hos oss. Jeg registrerer at det blir tatt initiativ til forbønn for situasjonen i våre sammenhenger. Krik flettes inn i arbeidet vårt mange steder. Jeg kjenner på at det er veldig utfordrende, sier Furnes.

– Hva ber dere om i ImF?

– Vi ber om at Krik skal holde fast på en klassisk, kristen lære knyttet til ekteskap og samliv. Selv om vi vet at det i våre lag er ulike holdninger, er Bibelen veldig tydelig på krav til hvilken livsførsel ledere skal ha.

– Får det konsekvenser for samarbeidet om Krik går vekk fra det klassiske synet på ekteskapet?

– Det tror jeg, men jeg vil ikke foregripe situasjonen. Det kan ikke gå upåaktet hen.

Furnes trakk en parallell til samarbeidet  med Den norske kirke. Selv om det sentralt fattes et vedtak som ImF ikke kan stå inne for, så kan man ha lokalt samarbeid med folk man har tillit til.

Påvirket styrevalg

Selv om saken om spillereglene ikke ble behandlet på generalforsamlingen 8. september i fjor, skrev Vårt Land at striden viste seg i valget av nye medlemmer til sentralstyret i Krik. Fire plasser som fast styremedlem sto til valg, men det var kommet inn tre benkeforslag. En av de foreslåtte var Eivind Holmedahl Hermstad, som var en av forslagsstillerne til avstemningen om endring av spillereglene i Krik, og som altså står på den liberale siden i spilleregeldiskusjonen.

Hermstad ble ikke valgt inn i styret. Kilder Vårt Land hadde snakket med, mener dette tyder på at de med et klassisk syn på ekteskapet hadde flertall i salen.

10. september 2018 meldte Dagen at daværende KrF-rådgiver Emil André Erstad hadde valgt å trekke seg fra Krik-styret midtveis i valgperioden. Erstad forklarte dette med at det ble for krevende tidsmessig å kombinere dette tillitsvervet med jobben. 

Alternative forslag

I juni i år kom referansegruppen med et forslag til revidering av spillereglene for ledere. Ifølge et innlegg på krik.no har referansegruppen sett på hvordan Krik historisk har stått i samlivsspørsmålet. Gruppen vurderte det slik at Krik «har strammet inn sin praksis noe de siste årene». Ifølge innlegget var dette noe som administrasjonen i Krik «i økende grad har fått tilbakemeldinger om at oppleves som inkonsekvent for organisasjonens frivillige». 

Referansegruppa anbefaler at Krik «beholder et klassisk syn på ekteskapet, men finner en mer hensiktsmessig praksis». I  spørsmålet om hvordan Krik skal praktisere sitt ståsted i møte med ledere i KRIK, og samtidig ivareta sine verdier som tydelig og raus, peker gruppa på to alternative veier:

  • Alt. 1: Krik utformer en praksis basert på en forståelse av at lederes samlivssyn er så viktig at det er et inklusjons-/eksklusjons-kriterium for å være leder i Krik.
  • Alt. 2: Krik utformer en praksis basert på en forståelse av at det klassiske samlivssynet løftes opp, men at det ikke i seg selv er et eksklusjonskriterium for å være med som leder i Krik.

Les også: Bibelens «mann og kvinne» ER «hetero» (kommentar).  

Fraråder Fredheim-skole

/0 Kommentarer/i , /av

Sandnes kommune råder Utdanningsdirektoratet til å avvise søknaden fra Fredheim Arena om skoledrift.

28. mars meldte sambåndet.no at ImF-forsamlingen Fredheim Arena hadde sendt søknad om oppstart av en 1–10-skole under navnet KF-skolen med 280 elever som full kapasitet. Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt understreket at skole er «en av mange muligheter som kanskje venter», og at det uansett er opp til forsamlingen å bestemme.

Den formelle prosessen i Utdanningsdirektoratet (Udir) går sin gang, og nå har Sandnes kommune kommet med sin uttalelse. Både rådmannen og flertallet i utvalg for kultur og oppvekst er negative til søknaden. Flertallet var imidlertid knappest mulig. Kristoffer Birkedal (Frp) la fram forslag i møtet om at kommunen skulle stille seg positiv, men dette falt med seks (Frp, H og KrF) mot sju stemmer.

PROGNOSER
I vedtaket pekes det på argumentet fra KF-skolen om at ny skole kan bidra til å avlaste nærliggende skoler. Her viser hovedutvalget til at kommunen planlegger skolekapasitet utfra befolkningsprognoser og ikke baserer seg på at friskoler skal dekke deler av behovet for elevplasser.

«Kommunen ønsker en offentlig grunnskole der elever med ulik bakgrunn og ulike interesser til sammen utgjør et verdifullt mangfold. For mange friskoler kan bidra til at mangfoldet svekkes i kommunes grunnskoler», heter det i vedtaket.

FEM FRA FØR
Flertallet peker også på at det finnes fem friskoler i Sandnes kommune fra før. Kommunen vurderer det slik at særlig Tryggheim Forus har et verdigrunnlag som ligger nær det KF-skolen har lagt til grunn. Tryggheim Forus har ifølge kommunen ledig kapasitet i dag.

Også mindretallet viser i sitt forslag til at det allerede er flere skoleaktører i kommunen, men Frp, Høyre og KrF tror likevel at KF-skolen vil «kunne styrke valgfriheten og tilbudet til foreldre og elever i Sandnes og regionen».

OVERKAPASITET
Rådmannen hadde også regnet ut at de fem friskolene til sammen er godkjent for 980 elever på barne- og ungdomstrinnet. Dersom KF-skolen blir etablert, vil tallet øke til over 1260. Til sammenligning hadde friskolene totalt sett ca. 430 elever forrige skoleår. «Når faktisk elevtall på dagens friskoler er litt over 40 prosent av total kapasitet, er det vanskelig å begrunne behovet for flere elevplasser i friskoler», heter det i vedtaket.

SKYSS
Kommunen peker også på at tilgangen til idrettshaller og svømmehaller er begrenset, og at dagens friskoler «benytter seg stort sett av egne gymsaler eller leide lokaler» fra idrettslag eller
andre private aktører. Indirekte sies det altså at KF-skolen må ordne seg med dette uten hjelp fra kommunen. Formuleringen er ytterligere skjerpet i oversendelsesbrevet til Udir. Her skriver
saksbehandleren at «KF-skolen kan (…) ikke regne med å få plass i kommunal idretts- eller svømmehall».

Svein Tore Biland (Ap) brakte i debatten inn et punkt som med de samme sju mot seks stemmene ble tatt inn i uttalelsen. Her vises det til at kommunene må dekke skysskostnader til private skoler. KF-skolen planlegges etablert på et sted med få elever i nærheten og med betydelig avstand til kollektivtransport. «Dette vil kunne medføre urimelig store skysskostnader for kommunen»,
heter det i uttalelsen.

HONNØR
Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena ønsker overfor Sambåndet ikke å kommentere de konkrete punktene i uttalelsen.

– Vi vil gi honnør til politikerne som ønsker å gjøre det beste for sin kommune, og vi lever godt med at det er ulike oppfatninger om friskoler, sier Bjørntvedt.

På et medlemsmøte i høst kan argumenter for og imot skoledrift få komme fram. Ut over det vil Bjørntvedt avvente svaret fra Udir.

– En avgjørelse vil trolig bli tatt av årsmøtet vårt i april neste år, sier Bjørntvedt – som regner med å ha mottatt svaret fra Udir innen den tid.

POPULÆR BIBEL: Så mange ville kjøpe den nye Bibelen på nordsamisk at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Forsidebilde: Generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen. ALLE FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Satte kvote for at alle skulle få kjøpe ny bibel

/0 Kommentarer/i , /av

Den nye Bibelen på nordsamisk er en helt ny oversettelse og ikke bare en modernisering av språket i den gamle. - Noen vil synes at der en utfordrende, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

I denne artikkelen kan du blant annet lese at det er om lag 100 år siden man først begynte å snakke om behovet for en ny oversettelse.

I 2019, som er FNs år for urfolkspråk, har Bibelselskapet lansert en ny oversettelse av hele Bibelen til nordsamisk. Biibbal 2019 ble sluppet på nett på Samefolkets dag 6. februar og i fysisk format helgen 23.-25. august i Kautokeino. 

Så mange ville kjøpe den nye bibelutgaven at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Resten måtte bestilles og sendes i posten.

– At så mange kommer når vi er her i Kautokeino og feirer bibelutgivelsen, er et uttrykk for at det betyr noe for folk å få en ny bibel på nordsamisk, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

Hun forteller at tilbakemeldingene på den nye oversettelsen har vært veldig positive.

– De menighetsansatte er veldig glade for å få en hel bibel i ny oversettelse. Den gamle bibelen er jo fra 1895, og det sier litt om tidsperspektivet og hvor lenge det har gått siden vi har fått bibelen. Det er takknemlighet og glede over å få den på et språk vi snakker i dag, sier Aleksandersen.

Det samiske språket har – som de fleste andre språk – utviklet seg de siste 124 årene, så det er en markant forskjell på den nye og gamle utgaven.

– Skriftspråket i den gamle oversettelsen er så ulikt det man bruker i dag. Jeg og de som er yngre, har ikke lært den måten å skrive på, så det er veldig vanskelig å lese og det gjør det vanskelig å bruke den.

Krevende

Generalsekretæren i Samisk kirkeråd tror likevel det vil ta tid for bibelbrukerne å bli vant til den nye oversettelsen.

– Det er selvfølgelig noen som synes det er utfordrende at man oversetter på nytt og ikke bare omskriver den gamle bibelen. Det er den folk er vant til, og slik setningene skrives der, er man blitt vant til å bruke gjennom 124 år. Det er alltid en spenning der, sier hun.

Aleksandersen sier hun likevel ikke har hørt om menigheter som ikke vil ta i bruk den nye oversettelsen.

– Jeg tror de aller fleste er glad for å få den nye teksten. Jeg håper nyutgivelsen gjør at flere vil lese Bibelen, at å holde den i hånda og bla kan inspirere folk.

Bibelselskapets generalsekretær Paul Erik Wirgenes tror ikke det går an å lansere en bibeltekst der alle personer og grupper kjenner seg igjen i alt.

– Det er krevende. Men stemmene var sammen tydelige nok på at nå var det et faglig godt nok grunnlag til å komme i mål, og det er vi ydmyke og takknemlige for at vi har fått til, sier Wirgenes.

Over 30 års arbeid

– Allerede tidlig på 1900-tallet ble det stilt spørsmål om en ny oversettelse av den nordsamiske bibelen, forteller Wirgenes.

På 70-tallet økte forespørslene betraktelig, og i 1977 ble det holdt et seminar i Kautokeino om ny oversettelse og på midten av 80-tallet ble det gjort vedtak om oppstart. Fra 1992 ble det bevilget penger til prosjektet over statsbudsjettet.

Etter hvert ble det etablert et nordisk samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Finland og Sverige. Utover 90-tallet ble deler av Det nye testamentet (NT) utgitt med jevne mellomrom fram til hele NT ble lansert i 1998.

Bibelselskapet har vært opptatt av at folk som har nordsamisk som sitt morsmål og sin identitet skal ha et sterkt eierskap til og medvirkning i prosjektet.

– Gjennom årlige oversettelsesseminarer søkte man dialogen med den allmenne leser, det allmenne lokale fagmenneske og nysgjerrige, den troende og den tvilende for å få respons på hvordan teksten kjennes i ens sjel, kultur og identitet, forteller Wirgenes.

Forsinkelser

Under arbeidet med å oversette Det gamle testamentet (GT) ble det mange forsinkelser, og Wirgenes forteller om en krevende prosess.

– Etter hvert ble det aktualisert et behov for en gjennomgang av alt med tanke på helhet, konsistens og kvalitet, forteller han.

Dermed ble også NT fra 1998 revidert i lys av arbeidet med GT og hele teksten fikk flere gjennomganger. Teksten ble også sendt til unge og voksne respondenter før en utvidet sluttredigering i 2018.

– Historisk sus

VIKTIG FOR FAGMILJØ: Rektor ved Sámi allaskuvla, Laila Susanne Vars, mener det er viktig for fagmiljøet ved høgskolen at lanseringen av Biibbal 2019 ble lagt til Kautokeino. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I forbindelse med lanseringen av Biibbal 2019 ble det arrangert et to dagers bibelseminar i regi av den samiske høgskolen, Sámi allaskuvla.

– For oss som til daglig jobber med samisk språk og samisk utdanning, er dette en stor begivenhet. Mange av forskerne her forsker nettopp på hvordan samisk språk har utviklet seg både generelt og gjennom bibeloversettelser og religiøse tekster, sier rektor Laila Susanne Vars.

Hun betegner lanseringen som en vitamininnsprøyting for deres fagmiljø.

– Dette er en veldig fin anledning for vårt fagmiljø å vise fram vår forskning og den kunnskapen vi sitter med. Det gir også en god mulighet for samarbeid med Bibelselskapet, Samisk arkiv og menigheten her i Kautokeino.

Vars forteller at bibeloversettelseshistorien også berører henne personlig siden hun er i slekt med Lars Jakobsen Hætta, eller Jáhkoš-Lásse som var hans samiske navn, som var oversetter for bibelen som ble publisert i 1895:

– Det går et historisk sus gjennom rommet når det snakkes om arbeidet som har vært gjort opp gjennom historien av samer i samarbeid med misjonærer, prester og andre språkarbeidere. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

VAL: Asle Hetlebakke, t.v., er formann i valkomiteen med Helge Kleven som sekretær. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Det blir eit reelt formannsval

/1 Comment/i , /av

Sitjande nestformann Gabriel Pollestad eller utfordrar Kjell Hauan blir i november valt til ny formann i ImF.

– Me er trygge på at me har funne to gode kandidatar, seier formannen for valkomiteen, Asle Hetlebakke, til Sambåndet.

Valkomiteen er ikkje heilt i mål med alle dei 12 namna dei ønskjer å leggja fram for generalforsamlinga (GF) under Leiarkonferansen 8.–10. november. Men Hetlebakke går no ut med dei to som har sagt seg villige til å stilla som formannskandidatar.

Gabriel Pollestad er altså sitjande nestformann i ImF-styret, tidlegare krinsstyreleiar i ImF Rogaland og dagleg leiar og styreleiar for fleire aksjeselskap. Kjell Hauan har tidlegare vore kretssekretær i dåværande Flekkefjord indremisjonskrets, medieleiar i ImF, då han i ein periode òg var fungerande generalsekretær, og administrasjonsleiar i ImF Sør. Han arbeider i dag som lastebilsjåfør.

Fleire har sagt nei

Noverande ImF-formann, Odd Asbjørn Nybø, kunne ikke attveljast til ImF-styret grunna tidsavgrensinga som ligg i lovane, noko han varsla under Medarbeidardagen i fjor. Styrevalet i 2019 blir dermed òg eit formannsval. Slik var det òg på førre GF, i Ålesund i 2016, då Nybø vart valt med Gabriel Pollestad som den andre kandidaten. Nybø har altså site tre år som formann.

– Dersom sitjande formann gir seg, skal det helst vera to kandidatar til dette vervet. Ganske fort blei det avklart at sitjande nestformann ville stilla, og me vurderte å berre ha han som kandidat, men me ønsker eit reelt val, seier Asle Hetlebakke.

Formannen i valkomiteen kan fortelja at dei òg har vore i kontakt med fleire enn Pollestad og Hauan om vervet som formann, men at det er desse to som har svara ja og som komiteen stiller seg bak.

Erfaring

– Til formannsvervet har me sett etter personar med erfaring frå leiing, både i styre- og yrkessamanheng. Då kom namnet Kjell Hauan på bordet, seier Hetlebakke.

Valkomiteen har ikkje først og fremst lagt vekt på kva utdanning formannskandidatane har.

– Den andelege leiarerfaringa er viktig. Samstundes skal jo òg styreformannen leia det som kan samanliknast med ei bedrift med tilsette. Komiteen trur at me med har to kandidatar som kjenner indremisjonsfamilien både sentralt, på kretsplan og det lokale arbeidet. Dette siste er nesten ein føresetnad for å kunne leia ein organisasjon som ImF, peikar Hetlebakke på.

Kvar sin stil

Komiteen har hatt samtalar med både generalsekretær Erik Furnes og avtroppande formann Odd Asbjørn Nybø om kva dei to toppleiarane i dag tenkjer framover.

– Dei seier at generalsekretær og formann til ei kvar tid må finna sin stil og sin delegering, fortel Hetlebakke.

Krevjande

– Kva trur du vil vera dei mest krevjande oppgåvene som den nye formannen må gå inn dei næraste tre åra?

– Det kan delast inn i internt og eksternt. På grasrota er det nok ei forventing om at styret stakar ut ein endå tydelegare kurs framover. Det er press frå ulike sider om kor store endringar ein vil ha, til dømes dette med forsamlingsbygging. Å sy saman organisasjonen framover vil nok bli ei utfordring, meiner Hetlebakke.

Og eksternt, frå samfunnet elles, blir det ikkje mykje enklare, slik valkomiteformannen vurderer det.

– ImF er ein konservativ organisasjon. Både skulane våre og kretsar og lokale forsamlingar kan fort møta eit endå sterkare press når det til dømes gjeld samlivsetiske problemstillingar. Kva skal ein forkynna? Det kan nok bli tøffare reint generelt å stå på Bibelen. ImF frontar eit syn som samfunnet rundt oss er ueinig i, og der me nå òg har fleirtalet i Den norske kyrkja mot oss, peikar Asle Hetlebakke på.

Sambåndet kjem tilbake med resten av lista til styrevalet når den er klar. 

LEIR: Turleiar Øyvind Vevle og kona Reidun (forsidebilde) midt i flokken han leia. Bildet over: Olaug Saurås frå Åsane, Ingeborg Lomheim frå Hafslo og leirsjef Ove Fotland frå Hordvik nyt utsikten over Osterøy i retning Åsane. Me kom oss nesten på toppen av Bruviknipa (Brøknipa).

Fjellhopping på Osterøy

/0 Kommentarer/i /av

Dei 27 deltakarane på Nordhordland Indremisjon sin fjellvandringsleir på Raknestunet fekk mange flotte opplevingar på Osterøy førre veke, fortel ein av deltakarane, Leikny Strømme Flathus, i denne luftige reportasjen.

OSTERØY: Stemmeseggi tysdag, med bratte lier på begge sider. Rispingen 742 moh på ein regnvåt onsdag (laut snu like før toppen, måtte jo heim til middag!) og 822 meter høge Brøknipa torsdag i nydeleg ver. Dei 27 deltakarane på Nordhordland Indremisjon sin fjellvandringsleir på Raknestunet fekk mange flotte opplevingar på Osterøy førre veke.

Pensjonert forkynnar Leif Nesheim frå Knarvik har lenge vore primus motor for dei årvisse fjellvandringsleirane. Mange av deltakarane kjem att år etter år, men no tek fleire til å verte gamle. Men sjølv om gjennomsnittsalderen på deltakarane etter kvart har vorte noko «pensjonistisk», held farten seg bra oppe på turane. Det sørga turleiar Øyvind Vevle for, lokal kjentmann frå Lonevåg. Dei gamle er enno eldst!

Dårlege kne

HJELLVIK SINE: Trolsk stemning i regnværet for gruppa som kjekk kortaste turen med bibeltimehaldar Audun Hjellvik.

For dei som streva mest med form og kne leia bibeltimehaldar Audun Hjellvik ei mindre gruppa kvar dag på litt kortare turar i spanande Osterøy-natur. Men då vart det gjerne litt meir skogstur enn fjelltur. Sjølv om også dei fann kjekke turmål med god utsikt.

Siste dagen danna me faktisk ei tredje gruppe, for oss som nesten held farten, men med opning for å gje oss før målet var nådd, om form og klokke skulle tilsei det. Så her vart dagane verkeleg tilpassa alle som var med. Vi hadde endåtil med eit par heimesitjarar som også hadde fine dagar, med sine eigne småturar og bilturar.

Foredrag

LEIARANE: F.v leirsjef Ove Fotland, bibeltimehaldar Audun Hjellvik, predikant og drivkraft Leiv Nesheim, dagleg leiar på Raknestunet Solbjørg Angelskår Mortensen og turleiar og kjentmann Øyvind Vevle frå Lonevåg.

Om kveldane var det sosial samling med ulike spanande foredrag om lokalt næringsliv og historie.

Pensjonert lærar Norvald Vedå synte bilete og snakka om sandfarten på Osterfjorden, medan pensjonert NLA-mann Audun Mosevoll fortalde om lokale utvandrarar til Amerika og om første emissæren i Nordhordland, Johan Haldorsen. Turleiar Øyvind Vevle held foredrag om Osterøy meir generelt.

Song og vitnemål høyrde også med, samt nydeleg ferskt bakverk kvar kveld. Strålande opplegg som alle verka sette pris på!

For unge med

Kva leirstad leiren har hatt som base, har variert. Ein har vore både i Eksingedalen, på Hardangervidda, i Modalen og fleire andre stader tidlegare. Neste år er staden enno ikkje avgjort.

Siste kvelden vart framtida for leiren diskutert. Fleire ynskte nye og yngre deltakarar velkomen – for dette er eit opplegg som passar for alle som er glad i fjellet. Ein litt bekymra, godt vaksen deltakar ville gjerne ha leiren slik han var – «ein leir som passar for oss». Og ja – me er mange som trur at leiren vil vera ei stor oppleving både for unge og eldre, både for nye og erfarne deltakarar – nett slik han er. Til neste år òg.

BEITE: Mange fine opplevingar på tur. Her møter me beist på beite.

30 ÅR: Omsetjarar frå norsk, finsk og svensk side av grensa har jobba med den nye nordsamiske Bibelen i 30 år. Her er Ole Henrik Magga og Berit Frøydis Svineng Johnsen under arbeidet med godkjenninga av Biibbal 2019. FOTO: Bibelselskapet

Feirar ny bibel tre dagar til ende

/0 Kommentarer/i , /av

Ny nordsamisk omsetjing av Bibelen får ringverknadar for alle delar av den samiske kulturen.

Den nye nordsamiske omsetjinga av Bibelen blir lansert offisielt med brask og bram i Kautokeino komande helg. Arbeidet med omsetjinga har tatt 30 år, og no i 2019, som er Unescos internasjonale år for urfolkspråk, lanserer bibelselskapa i Noreg, Sverige og Finland Biibbal 2019.  (Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon.)

I ei pressemelding fortel Bibelselskapet at ei ny bibelomsetjing har ringverknader til alle delar av den samiske kulturen, ikkje berre den kyrkjelege. Mellom anna gjeld dette normering av det nordsamiske skriftspråket.

– Teamet av omsetjarar har vore samansette av personar frå norsk, finsk og svensk side av grensa – og dei har funne fram til ei felles rettskriving og språkstil som omfattar heile det nordsamiske språkområdet, skriv dei.

Etterlengta omsetjing

Den førre nordsamiske bibelomsetjinga er frå 1895. Språket går heilt tilbake til 1870-talet og var ikkje lenger enkelt å forstå. Derfor er den nye omsetjinga svært etterlengta.

– Det førre skriftspråket er det mange som ikkje beherskar lenger. Det er òg nokon stadar i den bibelen som er uforståelege for mange, dei har måtta ty til andre språk for å forstå innhaldet i setningar. Dette er no vorte retta opp. Difor er ikkje den nye omsetjinga berre ei rein omsetjing, men språket er òg modernisert så det er forståeleg for oss som lever i dag, sa leiar for Samisk kyrkjeråd, Sara Ellen Anne Eira, til Kristeleg Pressekontor då omsetjinga var godkjend.

Bibelselskapet trur den nye omsetjinga kan få ei spesiell tyding for samiskspråklige kyrkjegjengarar.

– Bibelen følgjer menneska ved dei store overgangane til livet, som dåp, konfirmasjon, bryllaup og gravferd. Språket som møter oss ved dei store hendingane i livet, får ei spesiell tyding og går inn i kultur og samfunn, skriv dei.

Bibelseminar og feiring

I samarbeid med Samisk høgskule (Sámi allaskuvla) feirar bibelselskapa bibellanseringa helga 23.-25. august med ei rekke seminar og anna program.

– I eit av seminara blir det òg presentert bibelomsetjing og språkarbeid til fleire av dei samiske språka: sørsamisk, lulesamisk, enaresamisk og skoltesamisk, skriv Det norske bibelselskapet, som har invitert presse frå heile det samiske området til lanseringa.

I tillegg til ulike seminar om bibellesing, språk og lingvistikk vil programmet bestå av tekstlesing, song, musikk, foredrag og festgudsteneste. KPK

REKORD: KVS-Lyngdal har aldri hatt så mange elever som denne høsten. Ikke alle har fått plass på internatet. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Sprengfulle ImF-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

KVS-Lyngdal og Bildøy Bibelskole må "ut på bygda" for å få plass til alle elevene, og KVS-Bygland passerte 60 elever - med erfaringsbasert håp om flere.

‘- 343 elever har begynt, og det er det høyeste elevtallet vi har hatt, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal på vei hjem etter at første skoledag er over.

– 94 studenter har startet skoleåret, avbryter rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole et møte for å fortelle sambåndet.no.

– Elevtallet hos oss landet på 61, melder rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland, som det også i år var knyttet aller mest spenning til.

Lyngdal

Vi begynner med KVS-Lyngdal. Rektor Ståle Andersen er godt fornøyd med 342 elever, som er om lag 30 flere enn forrige skoleår. En viktig årsak er den nye klassen i studiespesialisering som skolen fikk godkjent – etter at Kunnskapsdepartementet overprøvde Utdanningsdirektoratet.

– Denne klassen ble helt full, konstaterer Andersen, som legger til at det også er fullt på idrett.

Så er det noen færre elever på IKT Service enn forrige skoleår, og det samme er tilfelle på naturbruk.

– At det er nedgang på IKT Service kan ha sammenheng med at det er på vei ut hos oss, sier Andersen.

– Har dere plass til alle elevene som ønsket å bo på internatet?

– Vi måtte faktisk leie et hus utenom for dette skoleåret. Vi ser på løsninger for det fram mot neste skoleår, sier Ståle Andersen. 

Bildøy

Det viser seg at også Bildøy bibelskole måtte ut av internatbygningen for å få plass til alle 94 studentene som møtte fram til skolestart i helgen.

– Vi har leid en kjellerleilighet til noen av T2-studentene, forteller rektor Gunnar Ferstad.

Som sambåndet.no kunne melde 31. juli, hadde hele 96 studenter takket ja til plass ved Bibelskolen i høst. Før åpningshelgen hadde to av disse, som skulle gått i Krik-klassen meldt fra at de ikke kom likevel.

– 94 studenter betyr at alle som hadde sagt de skulle komme, møtte fram, sier Ferstad, som med dette kan glede seg over en vekst på nesten 50 prosent sammenlignet med forrige skoleår.

Skolen har nå startet innkjøringsdagene. 

– Det skal bli spennende å bli kjent med studentene. Nå har vi hatt det første møtet med dem, og det virker veldig lovende, sier rektoren.

Før han vender tilbake til møtet sitt, kan Ferstad også si litt om fordelingen rent kjønnsmessig:

– Det er mange gutter. 38 av 68 på førsteåret er gutter, sier Gunnar Ferstad.

Bygland

I Setesdal har rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland gått nøye gjennom tallene for oppstarten i helgen. To streker er foreløpig satt under tallet 61 – 38 gutter og 23 jenter.

– En flott gjeng, konstaterer han.

KVS-Bygland hadde dette skoleåret et mål om 63 elever og hadde lenge et håp om 65. 

– Vi håper fortsatt på 65 elever. De siste årene har det vært tradisjon for at noen dukker opp i løpet av de første ukene etter oppstart, sier Røykenes.

Et elevtall på 60 har lenge vært nevnt som et minimum for at skoleøkonomien skal bære seg. Røykenes opplyser at det i forkant av dette skoleåret også er gjort konkrete tiltak for å styrke økonomien.

– Ansatte fikk tilbud om å gå noe ned i lønn, og mange valgte å være med på det. Lønnsregulering er også utsatt til 1. januar. Så har det vært noen frivillige stillingsreduksjoner. På den andre siden har vi fått mer fra fylkeskommunen til spesialundervisning, opplyser rektor Steffen Røykenes.