EIERSKAP: Tor Helge Brandsæter er som misjonær opptatt av at lokalbefolkningen selv får eierskap til prosjektet og metodene. Kirken ønsker å bli et læringssenter der nabobønder kan opplæres og inspireres. BEGGE FOTO: Marit Mjølsneset/NMS

Når unådde med «Guds jordbruk»

/0 Kommentarer/i /av

NMS-misjonær Tor Helge Brandsæter hjelpte ei thailandsk kyrkje å satsa på berekraftig jordbruk. Det skaper ei interesse som gjer det lettare å nå inn òg med evangeliet.

– I afrikanske land kallast regenerativt jordbruk ofte for «God´s farming», fordi ein bruker dei naturlege prosessane til skaparverket i staden for kunstgjødsel, fortel NMS-misjonær og bonde Tor Helge Brandsæter.

Då ei kyrkje i Nord-Thailand bad NMS om hjelp, etter to år utan avlingar på eit jordområde gitt dei i gåve, starta han ei jakt etter metodar som kunne forbetra den betongharde, dårlege jorda.

Klimavennleg

Etter kvart kom han over den klimavennlige metoden kalla regenerativt jordbruk. Den rettar opp igjen organisk liv i jorda gjennom å tilbakeføra ein stor del organisk materiale til jorda, minimera jordhandsaming, tilføra kompost og auka biologisk mangfald.

– Erfaringa frå åra i Thailand gjorde at eg endra syn på landbruk òg i Noreg, seier misjonæren og bonden.

No bruker han dei same metodane på den økologiske garden sin i Hvittingfoss og ivrar for at fleire i norsk landbruk skal få auga opp for regenerativt jordbruk.

Gir inntekt og diakoni

For kyrkja i Nan-provinsen i Nord-Thailand har metodane frå regenerativt jordbruk ført til at dei no får avlingar dei kan selje fleire gonger i året.

– No får dei utnytta jordlappen sin, kan gi mat til folk som treng det, og skaffar òg inntekter til kyrkja gjennom sal, fortel Brandsæter.

Brandsæter fortel at landbruksarbeidet til kyrkja òg har vore med på å skapa kommunikasjon og bryta barrierar for lokalbefolkninga som ofte har ei sterk åndetru.

– Mange i dette området er bunden av lokale heksedoktorar som avgjer over nesten alt i liva og arbeidet til folk, seier han.

Jordbruksarealet til kyrkja ligg i nærleiken av ein gammal gravplass og vart derfor av heksedoktorar og lokalbefolkning sett på som ein stad for gjenferd.

– Når kyrkja no har dyrka opp området, og vist at det går bra, blir folk nysgjerrige og dette gir god grobotn for å bruka diakonien til å kommunisera og nå unådde grupper, fortel NMS-misjonæren.

For å få god gjødsel til åkeren har kyrkja òg skaffa seg griser og lært seg nye metodar for å betra utnytta lokale ressursar som grisefôr. Visjonen til kyrkja er at dei skal vera eit læringssenter der nabobønder kan lærast opp og blir inspirert.

– Ein grisebonde i nærleiken lærte til dømes å fermentera (få til å gjæra, red.anm.) bananplanter til næringsrikt grisefôr og har fått auka produksjonen sin betrakteleg, seier misjonæren.

GRØDE: Der kirken ikke fikk noe til å gro i to år høster de nå flere salgbare avlinger i året takket være metodene fra regenerativt jordbruk. FOTO: Tor Helge Brandsæter/NMS

Eigarskap og resultat

Brandsæter fortel at ein i misjons- og bistandsfeltet helst må legga fram ting på ein måte som gjer at lokalbefolkninga føler dei sjølv har vore med og funne på metodane.

– Det som tar mest tid, er å få folk til å ha tru på det sjølv og føla eigarskap til prosessane. Eg trur det var ein fordel at eg på den tida budde i Bangkok og berre kom på besøk til kyrkja i Nan-provinsen. Det gav dei rom for å tenkja sjølv utan at eg gjekk oppi dei, seier han.

Allereie første sesongen gav dei nye metodane resultat.

– Vi så positive endringar gjennom å bygga opp jordsmonnet som igjen gir større avlingar.

Karbonlagring

Regenerativt jordbruk kan òg bidra til at mykje meir karbon blir lagra i jorda, noko som dermed bidrar til mindre CO2 i atmosfæren.

– I Noreg blir det brukt mykje pengar på å utvikla karbonfangst og lagring, men vi kan bli flinkare til å bruka potensialet som ligg i samspelet mellom planter og mikrobane i jorda. Dei gjer jo jobben gratis og mykje meir energieffektivt, seier Brandsæter.

I tillegg til å bidra til eit betre klima, fører større mengder karbon i jorda til auka avlingar og betre motstand mot flaum og tørka. Dette gjer metodane ettertrakta for bønder som kan brødfø fleire og få ei sikrare inntekt. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ILLUSTRASJONSBILDE: Ben White, Unsplash.

Skaper Bibelen terrorister?

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR 21-åringen fra Bærum som er siktet for terror og drap, begynte å lese i Bibelen, meldes det. Skulle det gi grunn til bekymring?

Den siktede mannen var fra august 2018 til mai i år elev ved en folkehøgskole, melder en rekke medier. Det framgår at det ikke er en kristen skole. NRK har snakket med flere medelever av 21-åringen, og de forteller blant annet at han i løpet av skoleåret skal ha blitt «stadig mer kristen». «Plutselig fikk han en vanvittig mani rundt Bibelen. Det var et vendepunkt», siteres en av medelevene på. «Jeg tror det at han leste Bibelen forverret ting, for han ble helt oppslukt av den og forsvant mer og mer inn i en slags boble», sier en annen medelev til VG.

I Dagsrevyen mandag fikk vi høre et intervju med rektor på den aktuelle folkehøgskolen (se også første lenke over). Hun kunne fortelle at ledelsen ved skolen hadde både formelle og uformelle samtaler med den nå siktede 21-åringen, uten at det kom fram noe urovekkende. Skoleledelsen hadde heller ikke registrert noe unormalt ved ham da han var elev.

Det etterlatte inntrykket er at det å lese i Bibelen er farlig

Man kan spørre seg hvorfor medelevene velger å trekke fram akkurat dette med bibellesingen. Det etterlatte inntrykket er at det å lese i Bibelen er farlig.

Så vidt jeg har registrert, har det ikke kommet fram noe om hvorvidt det var bestemte deler av Bibelen 21-åringen var særlig opptatt av, og han har heller ikke selv kommentert sitt forhold til Bibelen. Det er ikke grunn til å legge skjul på at det finnes en rekke voldelige skildringer i Det gamle testamente, skildringer som det er svært viktig å sette inn i en sammenheng. Tilnærmer man seg disse historiene helt isolert, kan det skapes et forkvaklet bilde både av Gud og hva han tillater av handlinger.

GT som historie

Store deler av Det gamle testamente har funksjon av en historiebok og beskriver at Gud valgte seg ut et jordisk folk, jødene, og et jordisk landområde for dem, det vi i dag kjenner som Israel, inkludert Judea og Samaria («Vestbredden»). Bibelen legger ikke skjul på at det bodde mennesker i dette området før jødene kom dit første gang for ca. 4000 år siden. Bibelen er også ærlig på at det var Guds vilje at disse skulle drives bort for at jødefolket kunne ta landet i eie.

I den forbindelse fortelles det om grufulle kriger. Det viktige her er at mange av disse krigene fant sted på Guds befaling. Det er all grunn til å erkjenne at det er vanskelig å forholde seg til dette, men det skjedde altså for å gjennomføre Guds vilje og plan.

Det kan sies mye om bakgrunnen, blant annet at de folkene som ble drevet bort, hadde umenneskelige og syndige skikker som de ikke hadde vendt seg fra, og at bortdrivelsen også var en Guds dom over dette. Jødefolket skulle ikke ta etter disse skikkene.

Krigsskildringene i Det gamle testamente er ikke en generell tilskyndelse eller tillatelse fra Gud til vold eller krigshandlinger

Vi kan slå fast at krigsskildringene i Det gamle testamente ikke er en generell tilskyndelse eller tillatelse fra Gud til vold eller krigshandlinger – verken som land eller som enkeltpersoner. Om det skulle være disse delene av Bibelen den nå draps- og terrorsiktende 21-åringen var opptatt av, kan altså ikke handlingene hans rettferdiggjøres ut fra det han har lest.

Kidnappet kristendom

Det virker da også til å være andre ting som har vært utløsende, så som bestemte nettforum. 21-åringen skal særlig ha vært opptatt av innvandringspolitikk og skal ha vurdert å oppsøke en organisasjon med røtter i nazismen. Det var da også dette som fikk en av medelevene til å varsle skoleledelsen. 21-åringen snakket også om å ta jegerprøven for å kunne kjøpe våpen, og at man måtte forberede seg på rasekrig. Han ble også oppfattet å ha et kvinnefiendtlig syn. Alt dette og mer til, tyder på en radikalisering som er grunnlagt på andre impulser enn bibellesing.

Å skulle trekke en kobling mellom bibellesing og kristen tro på den ene siden og radikalisering på den andre, framstår som forenklet. Jeg tror Cathrine Thorleifsson, forsker ved C-Rex, senter for ekstremismeforskning, har rett når hun i Vårt Land snakker om at kristendommen kidnappes. Høyreekstreme kan «kapre» kristne symboler og teologi og bruke det til sitt formål. Da handler det, ifølge Thorleifsson, «mer om tilhørighet enn om tro».

Også troende mennesker står i fare for å praktisere en selektiv og individuell lesing av Bibelen

Legger vi beskrivelsen fra 21-åringens medelever til grunn, leste han Bibelen alene og ukorrigert. Også troende mennesker står i fare for å praktisere en selektiv og individuell lesing av Bibelen, der enkeltvers rykkes ut av sin sammenheng og brukes til å si noe om ting de nødvendigvis ikke omhandler. Særlig i konservative kristne kretser som våre egne, der vi ofte snakker om å forkynne «hele Guds råd» (Apg 20,27), må vi være oppmerksomme på dette.

Alle skrevne ord kan misbrukes, også Bibelens. Men da er det ikke nødvendigvis ordenes feil. Leser man Bibelen med troens blikk, under Den hellige ånds veiledning og med et ønske om å forstå, går man ikke hen og gjør som 21-åringen fra Bærum.

GIRO: Det tradisjonelle brevet med giroblankett får gaver fra faste givere til å strømme inn, observerer Gisle Skeie i Stefanusalliansen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Giro gir fortsatt mye

/0 Kommentarer/i /av

Vipps og Facebook bidrar til å hanke inn stadig større pengebeløp til frivilligheten, men den som trodde giroblanketten var døden nær, må tenke om igjen.

De nye og rent digitale kanalene spiser rett nok stadig større biter av det totale givermarkedet, men slike betalingsmåter har slett ikke gjort den gule papirgiroen overflødig. Mange organisasjoner ville ikke klart seg uten bidragene som kommer inn via giroer i organisasjonsblader og postsendte konvolutter.

Giro holder stand

Blant dem som har stort utbytte av giroutsendinger, er Stefanusalliansen. I 2018 hadde organisasjonen et godt gaveår, ikke minst på grunn av denne tradisjonelle innsamlingsmetoden.

– Vi har lenge hatt en stor giverbase, og det tradisjonelle brevet med giro til våre faste givere er viktig. I bladet vårt, Magasinet Stefanus, er det alltid med en giro, og vi får god respons på dem, sier Gisle Skeie, kommunikasjons- og markedssjef i Stefanusalliansen og fortsetter:

– Giroen holder stand hos oss, mye mer enn vi spådde for 10-15 år siden. Det samme gjelder for mange andre ideelle organisasjoner. Avviklingen av papirgiroen har gått mye saktere enn man trodde.

– Giroen er viktig

Innsamlingsrådet bekrefter Skeies inntrykk av at digitale innsamlingsmetoder vinner terreng – men også at giroblanketten stadig er vital.

– Det vi kaller DM, altså brev i posten med en giroblankett, står fortsatt for en stor del av inntektene i de nesten 100 organisasjonene som er medlemmer hos oss, men også i andre organisasjoner, sier kommunikasjonsansvarlig Rikke Solberg i Norges Innsamlingsråd til KPK.

Hun viser til den såkalte Deloitte-rapporten for 2018 som baseres på undersøkelser av markedet for fundraising i Norge. Rapporten viser at 80 prosent av organisasjonene som har svart, benytter seg av DM.

Liker brev

Posten Bring har dessuten funnet ut at yngre mennesker liker å få brev:

– De synes det er fint at det kommer noe med deres navn på i postkassa, for det har de ikke vokst opp med, sier Rikke Solberg.

Hun ser samtidig at organisasjoner med en yngre givermasse lettere får inntekter via digitale betalingsløsninger enn organisasjoner med eldre givere. Stefanusalliansen hører med til den siste gruppen, og Solberg antyder at flere av kristne og humanitære organisasjoners givere kanskje foretrekker å få henvendelser på papir.

Facebook

Stefanusalliansen prøver også «å knekke koden» når det gjelder innsamling via Facebook. I det store bildet bidrar Facebook foreløpig nokså lite, men kanalen har vist seg effektivt i visse tilfeller, og de har hatt betydelig suksess med spontane innsamlingsaksjoner for forfulgte i akutt nød. Oppfordringen «Fly denne familien i sikkerhet» ga 40-50.000 kroner på kort tid.

Samtidig får de få faste givere via Facebook og andre sosiale medier. Den trofaste givertjenesten stimuleres best gjennom den gode, gammeldagse giroen eller avtalegiro.

– På Facebook er det emosjonelle elementet viktig. Man må oppfatte behovet med en gang, og da kan innsamlingen gå ganske fort. En forfulgt pastorfamilie er en slik type sak. I slike tilfeller reagerer giverne der og da, på en konkret utfordring, sier Gisle Skeie.

Han trekker fram World Wildlife Fund som en organisasjon som har særlig stor suksess på denne kanalen.

– De er best i klassen, mener Skeie. Basert på informasjon fra Norges Innsamlingsråd har han merket seg at metoden gir stor vekst for mange fundraisere.

Flere abonnenter

Skeie sier også at det har ligget en forventning om at færre og færre skulle abonnere på bladet deres, Magasinet Stefanus. Slik har det da også gått alle de 15 årene han har jobbet i organisasjonen – helt til i fjor. Da gikk plutselig abonnementstallet opp.

– Vi hadde 19-20.000 abonnenter for ti år siden, mens vi nå har 16.000. Og vi økte med 2-300 i fjor, sier han.

Kommunikasjons- og markedssjefen knytter også dette til giroens rolle i giverbildet. Alle bladene har nemlig en giro i plastomslaget, og den gir betydelig effekt på giversiden av budsjettet.

– Vi har fått en god redaktør i Johannes Morken. Han har en journalistisk labb på stoffet, og det hjelper på det meste, skryter Skeie.

Han mener Morkens bidrag blant annet handler om å knytte stoffet i Magasinet Stefanus til organisasjonens prosjekter i tillegg til at bladet generelt handler om forfulgte troende og trosfrihet.

Skeie poengterer også at det er et samspill mellom det trykte og det digitale. En annonse på trykk i bladet eller i en avis, kan være nettopp det som gjør at noen griper til mobilen og vippser et beløp til kristne på flukt.

Gaverekord

Stefanusalliansens samlede inntekter i fjor var på 34,5 millioner kroner, medregnet penger fra Utenriksdepartementet knyttet til en treårig avtale de har inngått. Testamentariske gaver bidro også sterkt. På den posten kom det inn mer enn budsjettert. Gaveinntektene endte på rekordhøye 30,9 millioner, en oppgang på 2 millioner, eller 7,5 prosent, fra 2017. Når de testamentariske gavene holdes utenfor, var økningen i gaveinntekter på 2,5 prosent. Sammen gjorde disse faktorene 2018 til et godt inntektsår selv om alt ikke var rosenrødt:

– I fjor opplevde vi flere måneder med nedgang i gaveinntektene, uten at vi helt vet hvorfor. Takket være våre givere ble året berget av en god gavehøst. November og desember var særlig gode måneder, og det endte med at vi aldri har samlet inn mer penger enn i 2018, opplyser Gisle Skeie. Så langt i år ligger gaveinntektene noe over nivået for fjoråret, så 2019 kan med en god høst bli enda et rekordår. KPK 

VARME FØLELSER: Birgitte Sveen er glad i Helgatun. Begge foto: Brit Rønningen

En Helgatun-venn

/0 Kommentarer/i , /av

Hvis du begynner å snakke med Birgitte Sveen om Helgatun fjellpensjonat, begynner hun å reklamere for stedet.

VOSS: Birgitte Sveen er på Helgatun søndag 4. august for å få med seg det første spadetaket i prosjektet Helgetunlia i Myrkdalen. Hennes mann, Per Ivar Kjærgård, er med i styret for Helgatun og Helgatunlia Borettslag og derfor en selvskreven gjest til markeringen.

‒ Jeg ser på utbyggingen som en mulighet i arbeidet som drives på Helgatun. Det er en viktig misjonsstasjon og et viktig kristent arbeid, sier Sveen til sambåndet.no.

Minner
Selv er hun nærmest vokst opp med Helgatun med en far som heter Ole Abel Sveen. Han har tidligere blant annet vært generalsekretær i ImF og talte på påskemøtene da hun var liten.

‒ Jeg husker jeg gikk i gangene her, og at det var trygt og godt, og at jeg lå i køyeseng. Og jeg husker vi gikk på langrennsski i lysløypa. Så jeg har et godt forhold til Helgatun og har gode minner herfra, forteller Sveen.

Skryt
Hun har holdt forholdet til Helgatun ved like. I 2012 kjøpte familien leilighet i området og har siden den gang brukt Helgatun, vært på møter der og brukt kafeen som hun særlig vil skryte av.

‒ Man kan invitere gjester på kafeen. Den er en fin og uformell møteplass og fungerer som et lavterskeltilbud.

Men Sveen nevner også gudstjenesten i påsken.

‒ Da er det fullt her.

Og leirarbeidet på Helgatun.

‒ Ikke glem det! Det er sentralt for å nå barn fra ikke-kristne hjem med evangeliet, fortsetter Sveen.

Natur
Familien bruker leiligheten mest om vinteren og leier den ut resten av året.

‒ Jeg er glad i fjellet og går mye på ski; slalåm, langrenn og toppturer. Det er en fantastisk natur her, og det betyr mye, sier Sveen før hun igjen skryter av Helgatun.

‒ Det er en god ånd på huset. Det er noe med varmen og misjonsengasjementet, og det er lav dørterskel. Du får en hjemmefølelse.

Fellesskap
Tanken bak utbyggingen av Helgatun Borettslag er ikke bare å få inn kapital til Helgatun, men også å skape kristent arbeid i helgene. Det er en visjon Sveen støtter.

‒ Jeg håper de kan få inn kristne familier i de nye leilighetene, slik at vi kan få et kristent fellesskap her. Vi som er her mye i helgene, går jo glipp av møter og gudstjenester i våre egne forsamlinger og menigheter, og da er det godt med et tilbud her. Det er også viktig at kristne menigheter bruker Helgatun, for stedet er avhengig av gjester, sier Sveen.

Hun peker på at Helgatun er pusset opp og har fått nye møbler, større matsal og en sovesal som gjør det til et billigere alternativ for skoleklasser.

‒ Jeg vil oppmuntre til å bruke Helgatun, avslutter Birgitte Sveen for virkelig å understreke hvor glad hun er i stedet.

OMSTRIDT: Her i Triangelgården i Hamar sentrum, bak gråpapiret helt til høyre i bildet, åpner den nye kaféen som både skal servere kaffe og alkohol. På motsatt hjørne, bare noen meter unna, ligger Café Uno som er et rusfritt tilbud til ungdom. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Fremdeles et spørsmål om liv og lære

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR To kristne lederes involvering i alkoholservering tydeliggjør hvor problematisk det er å opptre privat på en måte som oppfattes å være i strid med det man står for som følge av yrkes- eller tillitsverv.

Kristelig Pressekontor (KPK) publiserte onsdag en grundig sak om en alkoholinvestering knyttet til Linn og Geir Byberg. Ekteparet har i en årrekke vært profilerte ledere i norsk kristenliv. Sammen har de lenge ledet Ungdom i Oppdrags familiearbeid, og Linn Byberg satt i Pinsebevegelsens lederråd. De har i flere år ledet Pinsebevegelsens sommerstevne på Hedmarktoppen, mens Geir Byberg en periode var varaordfører for Kristelig Folkeparti i Hamar.

Geir Byberg er totalavholdsmann og til daglig rektor ved Pinsebevegelsens rusfrie folkehøgskole på Hedmarkstoppen, hvor også kona Linn er ansatt, som lærer. Geir Byberg er fortsatt profilert politiker i Hamar og Hedmark KrF.

Skjenkebevilling

Den aktuelle saken handler om det KPK omtaler som en ny «kaffe- og coctailbar» ved navn Poppe i Hamar sentrum. Driftsselskapet (Tre streker under svaret AS) har søkt om – og fått –  skjenkebevilling. Cumulus Hamar AS var på søknadstidspunktet majoritetseier i driftsselskapet, og Linn Byberg eide da 71 prosent av aksjene i Cumulus. Hun er også daglig leder og styreleder der, og ektemannen sitter i styret sammen med henne. Cumulus skjøt inn 60 prosent av aksjekapitalen i driftsselskapet.

Denne investeringen har skapt reaksjoner lokalt. På spørsmål fra KPK om hvorvidt investeringen harmonerer med KrFs edruskapspolitikk, svarer leder for Hamar KrF, Magne Rydland, slik: «For meg harmonerer det ikke, og jeg tror jeg har mange i KrF med meg når jeg sier det.» Han bekrefter å ha fått «en god del henvendelser», og at han har «snakket med flere som reagerer».

– Juridisk er ikke Byberg på tynn is, men følelsesmessig er han det. Alkoholservering samsvarer ikke med KrFs praktiske politikk, og derfor er vi lei oss for det som nå skjer, legger Rydland til.

Bekkevold-saken

Selv om Rydland også understreker at «KrF ikke har noen formulering som kan hindre medlemmer i å investere i alkoholservering», mener han altså at Bybergs handlemåte bryter med «KrFs praktiske politikk». Som KPK får fram, har både Hedmark KrF og Hamar formuleringer om rusbekjempelse. Lokallaget i Hamar vil «sette fokus på mindreåriges alkoholbruk, alkoholtilgang og debutarena».

Tanken går til tidligere saker som har prinsipielle likhetstrekk. Ikke minst handler det om stortingsrepresentant og daværende familiepolitisk talsmann for KrF, Geir Jørgen Bekkevold, som i fjor sommer viet et lesbisk par. Sammen med Frp stemte KrF i 2008 imot den nye ekteskapsloven, som gir likekjønnede rett til å gifte seg.

Bekkevold, som også er ordinert prest, presiserte overfor avisen Dagen 6. august i fjor at vielsen «ikke var en politisk handling, men noe han gjorde som prest». Bekkevold avviste at dette var uttrykk for dobbeltmoral, og han argumentere med at KrF hadde vært «i bevegelse» i saken etter 2008 og forandret sin formulering om ekteskapet.

Bekkevold fikk støtte fra daværende partileder, Knut Arild Hareide, som også holdt fram skillet Bekkevold selv trakk opp mellom prest og KrF-politiker. Flere titalls partimedlemmer var uenig i dette forsøket på å skille mellom en privat og en tillits-/yrkesmessig rolle og valgte å melde seg ut på grunn av saken.

Bekkevolds og andre KrF-politikeres deltakelse i Pride-parader kommer etter mitt syn i samme kategori. Ideologien bak paradene bryter fundamentalt med KrFs formulering om å «løfte fram ekteskapet mellom en mann og kvinne som en god og stabil ramme rundt barns oppvekst». 

Les også: Dei som riv ned.

Solgte aksjene

KRITISERES: Linn og Geir Byberg er profilerte ledere med posisjoner i kristenliv og politikk. Bildet er fra Pinsebevegelsens sommerstevne på Hedmarktoppen som de sammen har hatt ansvar for i flere år. Foto: Stein Gudvangen.

Interessant nok tyr ikke Geir Byberg til samme type argumentasjon. Med bakgrunn i investeringssaken og reaksjonene den har vakt, spør KPK: «Tenker du selv at det harmonerer godt med din og KrFs profil i ruspolitikken?» Geir Byberg svarer innledningsvis slik: «Med den spørsmålsstillingen hadde jeg nok reagert på samme måte selv.»

Et tilleggsmoment er at skjenkestedet saken gjelder, blir liggende 20 meter fra det rusfrie kristne ungdomsstedet Café Uno. Café Uno støttes blant andre av den lokale pinsemenigheten Filadelfia, som Byberg-familien i mange år har vært tilknyttet.

Byberg understreker at han «støtter Café Uno 100 prosent i deres mål om å redusere rusbruken i Hamar». Cumulus Hamar driver selv serveringsstedet Larsen butikk, kafé og bakgård i Hamar sentrum. Larsen har ikke har søkt om skjenkebevilling. Ekteparets tanke med investeringen til Cumulus Hamar var at Larsen og det nye stedet skulle supplere hverandre og samarbeide om kaffe og eventuelt også matproduksjon.

Respekt

Det går fram av KPK-saken at Cumulus Hamar hadde planer om å beholde en mindre aksjepost i selskapet som driver skjenkestedet. Onsdag morgen, et halvt døgn etter at KPK først tok kontakt med ekteparet Byberg, opplyser Geir Byberg at Cumulus Hamar har kvittet seg med alle aksjene i driftsselskapet. Overfor KPK grunngir Byberg dette med at eierskapet «åpenbart fører store misforståelser med seg».

Jeg mener det står respekt av det ekteparet Byberg nå har gjort

Man kunne sikkert si mye om klokskapen i investeringen. Men dette er i alle fall en helt annen måte å forholde seg til en oppfatning av brudd mellom liv og lære på enn den Geir Jørgen Bekkevold valgte, og jeg mener det står respekt av det ekteparet Byberg nå har gjort.

Interessant – og oppmuntrende – nok er det trolig også i tråd med oppfatninger i Hamar-samfunnet for øvrig. Geir Byberg har vært styreleder for ishockeyklubben Storhamars elitelag, som fikk skjenke alkohol i forbindelse med kampene. Da Byberg overlot til en annen å uttale seg på klubbens vegne, fikk han kritikk i lokalavisa Hamar Arbeiderblad.

På lederplass trakk avisa fram at Byberg var profilert avholdsmann og KrF-politiker. «Vi har lyst til å snu problemstillingen og spørre Byberg om det ikke er nettopp i saker som denne at han bør kjempe for sitt avholdssyn. Kan han som KrF-politiker abdisere i en debatt som handler om en av partiets hjertesaker?», spurte lederskribenten – som altså fant det uholdbart å skille mellom rollene.

Engasjement

I Storhamar-saken stemte Geir Byberg imot å søke om skjenkebevilling, men ble sittende som styreleder. I den aktuelle saken nå vil han heller ikke trekke seg fra styret i Cumulus Hamar AS. «Jeg har forståelse for at folk spør, men jeg håper og tror ikke at folk mener at KrF-medlemmer må være avholdsfolk eller ikke skal kunne engasjere seg i selskaper som selger alkohol. Da måtte man ha luket ut KrF-ere fra store deler av næringslivet», sier han til KPK.

Dette er en enda bredere debatt – som kanskje ligner litt på om det norske «Oljefondet» skal kunne investere i selskaper som på en eller annen måte kan tenkes å drive i strid med offisiell norsk politikk. Å bli valgt inn i et styre som en av flere, som Byberg formodentlig her refererer til, kan ikke sammenlignes med situasjonen i Cumulus, der ekteparet Byberg var de eneste faste styremedlemmene. 

Det interessante med Hamar-saken er uansett at problemstillingen om sammenheng mellom liv og lære fremdeles er aktuell. Dersom man ønsker å beholde sin troverdighet, er det ikke den beste løsningen å insistere på at man kan stå for noe privat som strider med den offentlige rollen man har. Det har Geir Byberg forstått. 

FERIE: På grunn av dårlige værutsikter blir det ikke tur til stranden som del av programmet for leiren i år, noe som imidlertid lot seg gjennomføre i 2015, slik arkivbildet på forsiden viser. FOTO: PRIVAT. Bildet over viser hvordan ImF Rogaland bruker spleis.no for å få inn penger til å arrangere flerkulturell sommerleier for barnefamilier på Ognatun. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra spleis.no

Spleiselag for sommerleir

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Rogaland bruker spleis.no for å få inn penger til sin flerkulturelle sommerleir for barnefamilier.

På Facebook den 1. august skriver ImF Rogaland: «29 givere har tilsammen gitt 25 005 kr. FANTASKTISK! Torsdag i neste uke kommer 80 personer på ferie til Ognatun. 17 av disse kommer fra Moi. Vi har utfordringer med tog til og fra Ognatun for disse 17 stk. Så nå lurer IMF Rogaland på om det er noen der ute som kan bli med å spleise, slik at vi kan bestille buss for disse? Vi trenger ca. 10 000 kr til det. Lik og del!»

Enkelt
Disse 25 005 kr er kommet inn via spleis.no, et nettsted der man kan lage digitale innsamlingsaksjoner ut fra tanken om folkefinansiering, og som skal gjøre det lett å samle inn penger til gode ideer og fine formål.

‒ Det er en enkel måte å samle inn penger på. Du får lagt inn en beskrivelse av prosjektet, og folk vet helt konkret hva de gir til, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Fra 8.-11. august arrangerer Kristent interkulturelt arbeid (KIA) og ImF Rogaland årets utgave av flerkulturell sommerleir. Leiren er for familier og eneforsørgere med dårlig råd, det være seg asylsøkere, nybosatte, flyktninger eller familier som befinner seg i en vanskelig situasjon. I fjor var det 24 familier på leiren og totalt 89 deltakere. Deltakerne besto av familier fra åtte ulike land, blant annet Syria, Somalia, Afghanistan og Norge. sambåndet.no skrev om leiren som ble arrangert i 2015.

Utgifter
Når sambåndet.no kontakter Lauvås, er det kommet inn nesten 30 000 kr via spleis.no. Til sammenligning er det kommet inn 11 000 kr via Vipps og 150 000 kr i kollekt fra ulike forsamlinger til leiren. I tillegg tror Lauvås det vil komme 5 000 kr fra deltakerne. Leiren koster 100 kr pr deltaker for de som kan betale. Utgiftene til leiren består av personalkostnader, transport, mat, overnatting og aktiviteter.

Budsjett
Ifølge prosjektbeskrivelsen på spleis.no er man fortsatt 30 000 kr under det man har budsjettert med for leiren.

‒ Vi regner likevel med at leiren vil gå som planlagt og med alle 80 personene som er meldt på. Det har kommet inn gode beløp på Vipps og fra forsamlinger slik at vi kan fylle opp leiren, sier Lauvås.

‒ Hva synes du om innsamlingsresultatet på spleis.no?

‒ Det er kjempegodt å få inn disse pengene, svarer Lauvås.

Håp
Leiren vil ha håp som tema.

‒ Vi gleder oss til å fokusere på håpet og til å få dele det med deltakerne. Vi vil ha noen samlinger der vi vil dele det kristne håpet. Disse samlingene er frivillige, men på tidligere leirer har de fleste deltakerne møtt fram.

Ellers kan Lauvås avsløre at det blir afrikansk mat, og at det på grunn av meldt regnvær ikke blir strandtur, men tur til Ogna skule som har stilt gymsalen til disposisjon for leiren.

‒ Vi tror det blir noen fine dager, sier Torgeir Lauvås.

HELGATUNLIA: Forsidebildet viser dem som står i spissen for prosjektet. Fra venstre: John Morten Espevik, Per Ivar Kjærgård, Marianne H. Aarbø og Nils Tveite, alle fra styret for Helgatunlia borettslag, Odd Inge Austevoll (prosjektleder) og en av initiativtakerne, Bjarte Tolaas. På bildet over tar Bjarte Tolaas første gravetak i utbyggingen av Helgatunlia. Alle foto: Brit Rønningen

Første gravetak for Helgatunlia

/0 Kommentarer/i , /av

Når starten på Helgatunlia-prosjektet skal markeres, er det ikke nok med en spade. Det må en gravemaskin til.

VOSS: Bjarte Tolaas, gründer og næringslivsmann fra Voss, har fått det ærefulle oppdrag å sette første spaden i jorden i prosjektet Helgatunlia i Myrkdalen, Indremisjonssamskipnadens (IMS) storsatsing på leiligheter ved Helgatun fjellpensjonat.

‒ Styret for Helgatunlia Borettslag fant at han var mannen til å ta det første spadetaket, forteller leder i styret, Nils Tveite, til de inviterte gjestene som er styret for Helgatun, Helgatunlia Borettslag, entreprenører og IMS-styret.

Mye jobb
Men først tar Tveite en kort gjennomgang av prosessen som ligger bak. Det startet med kommuneplanen i 2010, og at man ikke fikk bygge hytter før planen var ferdig. I 2011 tok blant andre Tveite og Tolaas initiativ for at Helgatun kunne dra fordel av dette.

‒ Det var delte meninger om det vi holdt på med, men mange var positive. Det var mange møter og mye jobb. Vi tenkte først på et AS, så landet vi på borettslag. Vi tok kontakt med IMS-styret, og de opprettet en prosjektgruppe, sier Tveite.

Både han og Tolaas har vært med i prosjektgruppen.

Gravemaskin
Den 17. juni 2016 skrev sambåndet.no om det som er tenkt som fase 1 prosjekt i utbyggingsplanene. I første byggetrinn er det søkt om bygging av 42 leiligheter.  Sambåndet.no kunne den 15. februar 2019 melde at kommunestyret på Voss har sagt ja til prosjektet. Mandag 5. august startet grunnarbeidet. Dagen før, søndag 4. august, ble det altså invitert til første spadetak.

Men det blir ikke noe spadetak i vanlig forstand denne dagen. I stedet står en gravemaskin klar. Tolaas henter hjelm og gul refleksvest, setter seg i førerhuset og graver vekk det første laget med jord til stor jubel fra gjestene.

BYGGESTART: Nå er arbeidet med Helgatunlia Burettslag i gang. 74 nye leiligheter skal på plass før våren 2022. ILLUSTRASJON: MAGNUS HISDAL/HARDANGERFJORD MEDIA AS

Et under
‒ Jeg har vært med fra begynnelsen av da Helgatun åpnet i 1973, og jeg har vært styreleder i over 10 år. Helgatun er et under. Det ikke noe logikk i at det skal gå økonomisk. Stedet har vært avhengig av gaveinntekter. Det kommer inn en halv million kroner hvert år fra misjonsfolket, sier Tolaas til sambåndet.no.

Han har fulgt en rivende utvikling.

‒ Da Helgatun ble bygd, var det ingen hytter i området. Man måtte flytte bommen lenger opp for at bussene skulle kunne komme dit, forteller han.

I dag planlegger altså IMS å bygge 74 boenheter tett på Myrkdalen fjellandsby, leiligheter med alle moderne fasiliteter og garasje, skibod og heis – og til en salgsverdi på kr 320 millioner.

Inspirasjon
‒ Husene vil bli bygd i tre, og det arkitektoniske uttrykket har hentet inspirasjonen sin fra snøfangere langs Bergensbanen. Vi skal gjøre utearealet attraktivt med klatrepark og lekeplass, forteller prosjektleder Odd Inge Austevoll.

‒ IMS eier alle andelene som ikke blir kjøpt. Som borettslag slipper vi å betale skatt av overskuddet, legger han til.

Helgatun skal stå for vaktmestertjenester til borettslaget og vil få kapital ved å formidle utleie av leilighetene til eiere som ønsker det.

‒ Driften av Helgatun kommer utenom. Det betyr at vi må ha flere ansatte, sier Austevoll.

Leilighetene ble lagt ut for salg den 27. juni. I skrivende stund er fire leiligheter solgt for kr 19 millioner.

‒ For å få lånegaranti tidlig fra banken har vi har tre måneder på å selge 27 leiligheter. Det er framdriftsplanen vi la sammen med Kaland & Partners, men det er ikke et krav , sier Austevoll.

Vann
Helgatun skal også søke om å utvide eksisterende vannverk og bygge 200 kubikkmeter vanntanker som skal forsyne Helgatun og Helgatunlia med vann. Det er beregnet at Helgatun vil få kr 150 000 i inntekter hvert år fra Helgatunlia i vannavgift. Når det gjelder finansiering, har prosjektet fått midlertidig lån fra Sparebanken Sør.

Motivasjon
Austevoll minner om motivasjonen for prosjektet.

‒ Grunnen til at vi gjør dette, er at det skal tilføre Helgatun kapital, og at vi med utgangspunkt i Helgatun kan skape et kristent tilbud, en fjellmenighet, for folk som er her i helgene, sier Odd Inge Austevoll.

Noe av det samme sier formann i IMS-styret, Ole Bernar Innvær, i sin appell.

‒ Vi gjør ikke dette fordi vi vil bygge leiligheter, men for at Helgatun kan utvikles.

BIBELTIMER: Ole Magnus Breivold var en av fire bibeltimeholdere denne sesongen på Lyngdal bibelcamp. Dette bildet er fra 2017, dra bibellæreren på Bildøy bibelskole undervisete på LBC for første gang. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Bibelcampen på nett

/0 Kommentarer/i , /av

Bilbeltimene fra de to midtukene på Lyngdal Bibelcamp er nå ute på nett - og flere kommer.

Fikk du ikke med deg årets sesong på Lyngdal Bibelcamp (LBC) eller ønsker du å lytter til bibeltimene en gang til – eller for første gang for den del? Da kan du nå gå til ImF Ungs podcast og få med deg bibeltimene fra John Roger Nesje og Ole Magnus Breivold. Snart vil også undervisningen fra generalsekretær Erik Furnes bli lagt ut.

De siste årene har flere bibelcampdeltakere etterlyst opptak av undervisningen, og dette året lyktes det altså å gjennomføre dette for det meste av sesongen. 

Herrens høytider

I uke 28 (8.-14. juli) hadde John Roger Nesje temaet «Herrens høytider». Fritidsforkynneren tok utgangspunkt i 3. Mos 23 og snakket om jødenes ukentlige høytid (sabbaten) og de sju årlige høytidene. 

Også talene til Aud Karin Kjølvik Ringvoll på kveldsmøtene i uke 28 kan lyttes til.

Daniels bok

Uken etter (15.-21. juli) var det Ole Magnus Breivold som hadde ansvaret for bibeltimene. Bibellæreren ved Bildøy bibelskole underviste utfra Daniels bok. 

Fjerde og siste uke (22.-28. juli) var det generalsekretæren i ImF, Erik Furnes, som hadde ansvaret for bibeltimene. Undervisningen hans vil du om kort tid finne på samme podcast-side (se lenke øverst).

Les mer

Det mangler opptak fra første uke. Sambåndet hadde en reporter til stede deler av den uka, og her kan du lese om hva bibeltimeholder Andreas Evensen snakket om 1.-7. juli.

Første uke var det Karen Sofie Aasmyr som hadde ansvaret for kveldsmøtene, og her får du et innblikk i hva hun snakket om.

På podcastsiden til ImF-Ung finnes også mye fra Lederkonferansen i 2018 og generalforsamlingen i 2016, for å nevne noe. 

KRITISERER: Lærebokforfattar Tommy Moum meiner Bjørn Are Davidsen med rette kritiserer lærebøkene for å innehalde lausrivne sitat og ikkje sjå dei i ein større samanheng, men meiner Davidsen sjølv til dels gjer seg skuld i det same. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Lærebokforfattar kritiserer kritikar

/0 Kommentarer/i /av

Lærebokforfatter Tommy Moum meiner Bjørn Are Davidsen står i fare for å gå i den same grøfta han anklagar andre for.

Moum er medforfattar av nokre av lærebøkene som får juling i Davidsen si ferske bok Lurt av læreboken? Davidsen seier til Kristelig Pressekontor (KPK) at Moum sine bøker vert kritisert litt på eit par punkt, men at dei elles vert framheva som svært gode og omtrent er dei einaste lærebøkene som får ros.

Moum fekk lese nokre kapittel av førsteutkastet til Davidsen si bok og erkjenner at ein del lærebøker er for dårlege, sjølv om han óg har innvendingar til noko av kritikken.

Moum sine kommentarar står å lese lengst bak i boka. Her seier han mellom anna (retta til Davidsen, red.anm.):

– Pinlege blemmer

– Du har utvilsomt funne mange pinlege blemmer og misvisande påstandar. At slikt blir påpeika og synleggjort, er både legitimt og viktig. For oss som skriv lærebøker, er det berre å ta det til etterretning og så korrigera dei tabbane vi måtte ha begått. Samtidig meiner eg kritikken din nokre gonger blir urimeleg og på kanten til uetterrettelig. Enkelte stader kryssklipper du urelaterte sitat frå heilt ulike bøker slik at dei kan passa inn i det som er ditt narrativ (det ein vil fortelja, red.anm.). I iveren etter å avsløra tendensiøse og feilaktige lærebøker står du i fare for å gå i same grøfta sjølv. Du kritiserer med rette lærebokforfattarar for nokre gonger å plukka ut lausrivne sitat og ikkje sjå dei i ein større samanheng. Enkelte stader synest eg du delvis gjer deg skuldig i det same, seier Moum.

Davidsens respons var å endra sluttproduktet på ein del punkt.

– Ikkje bevisst negative

Moum svarer vidare:

– Eg fann sjølvsagt enkelte formuleringar som er klart negativt lada [når det gjeld kyrkja og dei kristne]. Men eg er nok ikkje heilt samd i at lærebøkene generelt sett har ein bevisst negativ tendens. At du finn enkelte setningar og avsnitt som stiller det religiøse i eit lite flatterande lys (smigrande, red.anm.), kan jo òg komma av det faktumet at kyrkja faktisk har bidratt til mykje død og fordervelse. Fortenesta di er å vise til mykje av det positive kyrkja har drive med, og sjølvsagt burde dette òg koma fram i bøkene. Men det ville bli like feil om bildet av kyrkja og kristendommen si historie ikkje òg gjenspeilte dei mørke sidene.

Moum erkjenner at ein lenge har kunna finne feil i lærebøker – slik som når det gjeld synet kyrkja har hatt på jorda kva form har. Davidsen skriv om dette som «Den mest typiske og langtlevende feilen» i lærebøkene. Den eldste referansen han har funne, er frå Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet utgitt av J.W. Cappelen forlag i 1863. Der blir det hevda at kyrkja i mellomalderen trudde jorda var flat, noko Davidsen viser at det ikkje finst belegg for i kjeldene.

Moum meiner framstillingane nokre gonger har vorte «meir svartkvite enn dei burde vera» og innrømmer at vekta ofte kan bli lagt på dei brota som oppstår i historia, og at lærebokforfattarar kan ha falle for freistinga til å kontrastera for sterkt mellom ulike epokar slik at nyansane vert vekk.

– Prisen å betala for ei slik kontrastering er naturlegvis ei kraftig forenkling. Ein del av dei misvisande framstillingane du peikar på, trur eg kan tilskrivast dette grepet meir enn noko ønske om til dømes å svartmåla den kristne mellomalderen og lovprisa den humanistiske renessansen, seier Tommy Moum. KPK

ØKNING: Studenttallet ved Bildøy bibelskole til høsten er tilbake til de gode årene i 2009 og 2010. ARKIVFOTO: PETTER OLSEN

Studentoppsving for Bildøy bibelskole

/0 Kommentarer/i , /av

Noen uker før skolestart har 96 studenter takket ja til studieplass. Det er nesten 50 prosent vekst fra i fjor, og skolen er tilbake til student-tallene de hadde for ti år siden.

– Vi kan glede oss over veldig gode studenttall for kommende skoleår, og vi har så godt som fullt belegg, sier rektor Gunnar Ferstad i en pressemelding sendt til sambåndet.no

De 96 studentene som ved utgangen av juli har «takket ja» til plass, fordeler seg med 70 studenter på førsteåret og 26 på andreåret. Med det er studenttallene tilbake til de gode årene i 2009 og 2010 da skolen hadde henholdsvis 96 og 98 studenter.

Tilsvarende tall i 2018 var 66 studenter totalt, et av de laveste tallene de siste tiårene. Fordelingen da var 55 og 15. Årets tall er dermed et markert oppsving.

Den totale søkermassen har naturlig nok også økt. Årets tall viser 222 søkere mot 201 i fjor. Det tilsvarer en vekst på 10 prosent. Ja-prosenten er også økt betydelig, fra 43 prosent mot 33 prosent i 2018.

SAMMENSATT ÅRSAK
– Jeg tror kombinasjonen av bønn og arbeid er mye av svaret på hvorfor vi nå har så gode søkertall. Det er bedt mye gjennom året, og spesielt utover våren, om at skolen måtte fylles opp. Samtidig har vi satset tyngre på PR-siden den siste tiden, sier Ferstad og utdyper:

– Vi har hatt en egen stilling på markedsføring i 50 prosent. Fra 1. august øker vi den til 100. Bildøyteamet vårt har gjort en viktig jobb med å legge igjen spor som fører til Bildøy. Vi er synlige og til stede på de ulike kristne festivalene, sier rektor Gunnar Ferstad.

RELASJONER
Den jobben handler ikke bare om rekruttering, men også om å etablere relasjoner.

– Gjennom regelmessige møtepunkt knyttes og styrkes også kontakten med søkere som allerede har takket ja til plass. Møtepunkt med markedsansvarlig, team og andre som representerer skolen på stand, knytter relasjoner og er med på å skape nærhet og forventning til skoleåret.

PR-satsingen omfatter også ny nettside og økt bevissthet, igjen, på oppfølging av søkere. Deltakelse i den nye felles markedsføringen av bibelskoler gjennom bibelskolene.no som startet før jul i fjor, kan også være noe av forklaringen.

– Vi vet ikke nøyaktig hva som har gitt utslaget på årets gode søkning, men summen av flere elementer har gitt oss gode tall for kommende skoleår. Så tror vi også at Bildøy er en god merkevare. studenter trives på skolen, noe som kommende 2. årskull bekrefter ved at vi har 26 studenter her 2019/20, sier Ferstad.

ØNSKER Å BEHOLDE ALLE
Nå håper skolen de skal få beholde alle ja-studentene helt fram til studiestart. Høsten 2013 falt hele syv studenter av lasset på oppløpet i august. Det håper ikke rektor Gunnar Ferstad skal skje dette året.

– Det er ikke uvanlig at det detter av noen søkere i løpet av sommeren, og særlig i forbindelse med samordnet opptak ved høyskolene, men i år har vi ikke mistet noen etter at samordnet opptak ble kjent. Av erfaring vet vi at det fortsatt kan falle av noen i løpet av august, og de fleste år er det studenter som ikke dukker opp til studiestart. Den usikkerheten må vi leve med, men uansett kan vi nå ønske velkommen et stort kull til åpningen lørdag 17. august, sier rektor Gunnar Ferstad.

SENTRUM: Fergus Falls er som henta ut av ein moderne amerikansk westernfilm. Det er fort gjort å tråla byen som har vore midlertidig heimby for nærare 800 norske elevar. FOTO:HANS VILHELM VIKSØY

Utdanningsbrua mot vest

/0 Kommentarer/i /av

Gullsmeden heiter Danielsen, den lokale kafeen ber namnet Vikingen, og mang ein innbyggar har ei oldemor i Norge. Den «norske» småbyen Fergus Falls er senter for eit skuleeventyr som starta med ein sofaprat på eit lærarrom i Bergen.

I jubileumsboka Våg å stå skildrar Asbjørn Ystebø historia bak Danielsen sitt USA-eventyr

FERGUS FALLS: Kva med å starta ei undervisningsbru til USA? Ideen var lansert og flittig debattert i «sofakroken» på Danielsen vidaregåande skule i Bergen seint på 80-talet.

Bakgrunnen for ideen var fleire tiår med politisk interesse for venskap over landegrensene. Verdskrigen og «den kalde krigen» i tiåra etter hadde sett eit slikt internasjonalt arbeid på timeplanen. Handelssamband, diplomati og sameksistens var blant gromorda som vart brukt både i Norge og resten av verda. Det handla om fred og brubygging.

Også i skulen var slikt arbeid viktig. På 70-talet var vidaregåande utdanning etter kvart vorte vanleg, og internasjonalisering hadde meldt seg. Dette handla sjølvsagt om språkkunnskap, men også om å etablera internasjonale kontaktnett.

– Medan konjunkturane på denne tida svinga ned i fleire andre europeiske land, opplevde landet vårt sterk økonomisk vekst med m.a. oljeindustri, arbeidsinnvandring og auka status for Norge i verdssamfunnet, skriv Asbjørn Ystebø i Våg å stå, jubileumsboka i samband med 75-årsjubileet til Danielsen-skulane i 2007.

FRÅ IDE TIL STRATEGI
Det var i denne konteksten ideen om ei utdanningsbru vart lansert. Det hadde i fleire tiår allereie eksistert utveksling av elevar mellom ulike land. Dette skjedde på ideelt grunnlag, og elevane måtte «ta igjen» året dei var ute, når dei kom heim. Tanken nå var ei bru, ei slags filial-ordning der elevane kunne få eit fullverdig undervisningsår i amerikansk regi, men tilpassa norske fagplanar.

– I motsetnad til mang ein «flyge-idé» var denne ideen ikledd ein strategi om korleis eit varig utvekslingsopplegg kunne verkeleggjerast i USA. Vi måtte då ta omsyn til det skolepolitiske landskapet i Norge, Danielsen skole sin ideologiske ståstad og kva vilkår som låg til rette i USA. Dertil måtte vi vurdere kva utdanningsgevinst elevane kunne få, skriv Ystebø, som fortel at problemstillinga ein dag vart formulert slik: «Det høres fantastisk ut, men jeg spør: Er det realistisk?»

ALLTID FULLT HUS: Mang ein elev ved Hillcrest har inntatt eit smakfullt måltid på Cafe Viking, ein liten gåtur frå skulen. Maten som vert servert, overgår interiøret med glans. På veggane heng bilete frå norsk konge- og vikinghistorie.

UT PÅ LEITE-REIS

Våren 1988 fekk skulen positive signal frå Kyrkje- og utdanningsdepartementet dersom norske fagkrav kunne oppfyllast. Dermed var det tid for å ta ideen eit steg bort frå sofaen og nærare realismen. Etter skuleslutt same våren reiste studieinspektør Arne Mikal Landro og Asbjørn Ystebø til USA med mandat om «å sondera landskapet». Styret vedtok å satse dei naudsynte reise- og opphaldspengane, vel vitande om at dette kunne vere eit bomskot.

Med seg i bagasjen hadde dei denne bestillinga:

* Skolen (skolar) må tilby fagkrets og oppfylle fagkrava som ved vår eigen skole
* Skolen (skolar) må ha og fremje same livssynsfundament som vår eigen skole
* Skolen (skolar) kan fortrinnsvis vere knytt(e) til det norske innvandringsmiljøet i USA.

Fyrste stopp vart Minneapolis og Danielson High Schools of Minneapolis, ein fagleg og sosialt velrenommert «Senior High»-skole med internattilbod.

– Skole- og opphaldspengar var noko høge ved denne skolen, og han hadde heller ikkje eit aktivt livssynsfremjande føremål i tråd med statuttane for vår skole. Eit slikt føremål hadde derimot Bethany School i same byen. Skolen her la sterk vekt på bibel og misjon, men stetta ikkje heilt fagplankrava som låg til grunn for allmennfagleg studieretning i Norge, fortel Ystebø.

BØNNESVAR
Ferda bar etter eit par dagar vidare til Fergus Falls, tre timars moderne biltur nordover frå Minneapolis. Der låg internatskulen Hillcrest Lutheran Academy (HLA), driven av kyrkjesamfunnet Lutheran Brethren, eit samfunn knytt til norsk utvandrarmiljø og haugianismen. Mykje låg til rette, og spenninga var difor stor då dei mest uanmeldt banka på døra til rektor.

Ystebø skildrar møtet på dramatisk vis:
«Vi la fram ærendet vårt. Bill Colbeck lytta interessert og nikka av og til med hovudet. Litt seinare sat vi med Colbeck åleine på kontoret hans.
Vi spurde: «Kan de (Hillcrest) ta inntil fem elevar frå oss i eit slikt opplegg?»
«Yes, we can (Ja, det kan vi)», svara han.
Vi gjekk vidare: «Kan de ta inntil ti?»
Roleg kom svaret: «]a.»
Det same gjentok seg då vi spurde om dei kunne ta inntil 15 elevar på årsbasis.
Deretter spurde vi: «Kan de ta ein heil klasse, 30 elevar?»
Svaret kom akkurat likt: «Yes, we can (Ja, det kan vi)». …

Seinare skulle det vise seg at den morgonen tospannet frå Norge banka på, hadde Colbeck «vore på kne for Gud i bøn om at Gud måtte sende skolen fleire elevar. Det kneip litt for å oppretthalde fullt undervisningstilbod. I hans augo kom bønesvaret ved at vi steig innom og spurde om samarbeid.»

POLITISK KAMMER-SPEL
– Vel heime att innstilte vi overfor rektor og styret ved Danielsen skole på at vi i alle fall kunne starte opp samarbeid med Hillcrest Lutheran Academy, og at første elevgruppa kunne sendast frå skolestart 1989, skriv Ystebø.

Skulen var funnen, puslespelet med fagplanar vart lagt, og snart var stempelet frå Kyrkje- og utdanningsdepartementet (KUD) på plass. Alt var klart, men dei fyrste åra gjorda høge krav på innsats frå eiga lommebok. Opplegget kvalifiserte nemleg ikkje for støtteordningar i Lånekassen. Dei trong direktiv frå KUD som igjen trong eit stortingsvedtak for å endre forskriftene.

Som så mange gonger var det Jon Lilletun som vart redninga. På den tida var han leiar for Stortingets undervisningskomité.

– I salderingsdebatten våren 1996 vart saka vår lagt i vektskåla frå opposisjonen, og med overvekt på ei røyst, vart endringa vedteken. Skolen si utdanningsbru til USA, som handfast og overtydande verkeleggjorde ideen om internasjonalisering, hadde fatt gjennomslag også for rett til økonomiske tilskots- og lånemidlar i Lånekassen, skriv Ystebø.

– At elevane våre såleis fekk stipend- og lånerettar, vart eit nytt og, for mange, avgjerande vendepunkt. Hittil hadde økonomiske omsyn sperra ute ein del elevar frå å søkje seg inn i USA-klassen.

VELKOMNE: Big Al, som elevane kallar han, er ungdomspastor i Bethel Lutheran Brethren som ligg like ved skulen. Han set stor pris på det norske innslaget.  – Dei er til vesigning for oss og bidreg med stor entusiasme. Fergus Falls er kjent for sine mange kyrkjer, og meir enn 50 kyrkjesamfunn skal vera representert i den lille byen. FOTO: Vilhelm Viksøy

SUKSESS I 30 ÅR
Danielsen vidaregåande skule har også hatt og har framleis samarbeid med andre skular i USA, men i langt mindre omfang. Då er det heller ikkje snakk om ein heil klasse og internatliv. Hillcrestprogrammet er difor eit eige kapittel som no har vart i 30 år. Det er ingen planar om at dette skal bli siste kapittel.

– Utvekslingstilbodet er populært blant elevane og meiningsfullt for tilsette å arbeida med. Det betyr difor mykje for skulen vår, seier Birger Danielsen, dagens rektor ved Danielsen vidaregåande skule.

Han peikar på at året ved Hillcrest betyr mykje, også for den einskilde elev.

 – Elevar som tek del, får oppleva ein anna kultur enn sin eigen, i ein viktig fase i livet. Dette gir moglegheit for inngåande kjennskap, og det gir dermed også moglegheit for ein vidare forståing av eigen kultur. I etterkant kan ein samanlikna dei to kulturane med integritet fordi ein har opplevd noko anna over tid. Dette er verdifullt for den einskilde elev si utvikling, i tillegg til at det er ein verdifull kompetanse i eit samfunnsperspektiv. Elevane reiser langt vekk, får moglegheit til å læra eit nytt språk, samstundes som dei har trygge rammer rundt seg.

SAMHALD: I 30 år har venskapsband vorte knytt mellom elevar frå Danielsen og resten av verda. Her er det årets elevar som tek avskil før heimreis til Norge. FOTO: HLA