Ja til ny abortlov

/0 Kommentarer/i , /av

Om noen skulle tro at alle kristne stilltiende har akseptert dagens norske abortlov og prinsippet om selvbestemt abort, har de nå blitt realitetsorientert.

Torsdag kveld publiserte vi på sambåndet.no et innlegg fra generalsekretærene Erik Furnes i ImF og Øyvind Åsland i NLM, samt tilsynsmann Rolf Ekenes i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk) og styreleder Svein Granerud i nettverket Frimodig kirke. Dette var et svar på utspillet om abort fra biskopene i Den norske kirke (DNK). Det jeg vil gripe tak i her, er den tydelige forskjellen i disse to innleggene på forholdet til dagens norske abortlov.

Biskopene skriver dette: «I Norge har vi demokratiske prosesser for å fastsette lover, og norsk lov gir adgang til selvbestemt abort innenfor de første 12 uker av svangerskapet. Vårt fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.»

Motstrid

I ett avsnitt får de fire kristenlederne både sagt noe om hva de selv mener om loven, og om hva de oppfatter at biskopene mener: «I sin uttalelse skriver biskopene: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Dette er vi enige om. Men en slik setning er bare troverdig og meningsfull hvis den følges opp av en kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det er urimelig å hevde at fosteret har krav på vern og samtidig akseptere en abortlov som fjerner alt vern for fosteret. Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov, og bispemøtet skriver dessuten eksplisitt at vårt «fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse». Vi synes dette er skuffende.»

Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon

Jeg er enig. Erik Furnes og hans kolleger påpeker her en åpenbar motstrid i biskopenes argumentasjon. Man kan ikke både være for rettsvern for et liv fra unnfangelsen av, og samtidig slå seg til ro med at det finnes en lov som sier at det samme livet ikke har noe rettsvern i det hele tatt de første 12 ukene.

Nødsituasjon

Så kan man spørre hvordan man så, sett fra de fire kristenledernes synspunkt, kan gripe dette an lovmessig. De gir selv et begynnende svar: «Så innser vi at det vil være krevende å lage en god lov ut fra prinsippet om at også et lite foster har krav på beskyttelse. Frem til 1978 ble alle aborter i Norge godkjent av nemnder. Dette systemet hadde klare svakheter. Det går an å tenke ulikt om hva slags abortlov som i lys av ulike hensyn vil være rettferdig og realistisk i Norge. Uansett må den slå fast fosterets verdi og rettigheter (min kursivering).»

Mot slutten sier de også dette: «Hvis abort er å ta et menneskeliv, bør kristne ledere først og fremst arbeide for at ingen aborter finner sted (utenom i en kvalifisert nødsituasjon) (min kursivering).» Her er parentesen viktig. Også en abortlov som kan aksepteres utfra et konservativt kristent ståsted, kan tillate abort eksempelvis når liv står mot liv.

Spørsmålet for de fire kristenlederne er ikke om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den

Skisse til ny lov

Utgangspunktet for kristne må helt klart være at det ikke skal skje aborter – om ikke mors liv er alvorlig truet. Ut fra sitatene ovenfor kan vi likevel slå fast at spørsmålet for de fire kristenlederne ikke er om vi skal ha en abortlov, men utformingen av den. I februar 2013 presenterte etikkutvalget i Norges kristelige legeforening en utredning om norsk abortlovgivning. Torbjørn Folstad, Ingrid Marie Hardang og Morten Magelssen la fram en skisse til en ny abortlov. De var ærlige på at dette var en kompromisslov, men mente likevel det var en «kristen respons». Her gjengir jeg kort noen hovedpunkter:

  • I formålsparagrafen anerkjennes abort som et etisk dilemma, og det slås fast at fosteret har en moralsk rett til liv. Dette imøtekommer det ufravikelige kravet ovenfor fra de fire kristenlederne. 
  •  Selvbestemt abort fjernes og erstattes med et regelverk som er likt fram til og med uke 18 av svangerskapet. Abort er her ingen rettighet, men tillates dersom et eller flere av de fastsatte kriteriene er oppfylt: 1. Utålelig belastning for fysisk eller psykisk helse. 2. Voldtekt eller incest (likt med dagens lov). 3. Den gravide er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet (likt med dagens lov). Vanskelig livssituasjon og risiko for alvorlig sykdom hos barnet tas i denne skissen bort som selvstendige kriterier. Dette siste har også vært framme i debatten de siste månedene.
  •  Kvinnen bekrefter selv om kriteriene er oppfylt, og dette skal ikke etterprøves av lege eller nemnd. Nemndsystemet fjernes i sin helhet. 
  •  Etter uke 18 er abort bare tillatt ved reell fare for mors liv.
  •  Obligatorisk rådgivning ved kriterium 1, og denne skal ha som uttrykt formål å redusere antall aborter. I Tyskland og Frankrike har dette gitt resultater.
  •  Loven gir en rett til å fullføre svangerskapet.

Trioen som står bak skissen, er klar over at ingen nemndbehandling av aborter mellom uke 12 og 18 kan oppfattes som en liberalisering. Men de avviser i praksis dette ved å vise til at dagens nemndsystem er «svært liberalt». I tillegg til endring av abortloven mener de det blant annet også må legges til rette for adopsjon av barn som fødes som resultat av uønskede svangerskap. 

– Ikke aksept av abort

Kan kristne gå inn for en slik kompromisslov, spør legene bak abortskissen – og de svarer selv: – Politikerens intensjon vil ikke være å åpne for abort, men å styrke fosterets vern. Å fremme lovforslaget innebærer ikke aksept av abort, mener Folstad, Hardang og Magelssen.

En undersøkelse fra 2010 viste at 76 prosent av den norske befolkningen er tilhengere av selvbestemt abort. Å skulle oppnå vesentlige endringer av dagens abortlov kan derfor synes svært vanskelig, ikke minst med et forverret debattklima siden skissen til ny abortlov ble lagt fram i 2013.

Det er heller ikke gitt at denne lovskissen svarer på alle utfordringer, eksempelvis hva det vil ha å si for antall aborter at det ikke er foreslått noen etterprøving av om kriteriene er oppfylt. Men en lovendring i tråd med skissen ville uansett ha vært et skritt i riktig retning, kanskje til og med et oppnåelig sådant. Kan det faktisk tenkes at det finnes en historisk mulighet til å endre abortloven?

En versjon av denne artikkelen er også publisert på verdidebatt.no 25.02.19, i Vårt Land Land 26.02.19 og i Dagen og på Dagensdebatt.no 26.02.19.

 

BISPEMØTET: Biskopene i Den norske kirke. (Foto: Hege Flo Øfstaas/Bispemøtet)

‘- Skuffende fra biskopene om abort

/0 Kommentarer/i , /av

Dersom man - som biskopene - mener at fosteret har krav på vern fra unnfangelsen av, må det følges av kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det mener kristenlederne Rolf Ekenes, Erik Furnes, Svein Granerud og Øyvind Åsland.

Teksten nedenfor er et tilsvar fra de fire kristenlederne til uttalelsen fra biskopene i Den norske kirke 15. februar 2019 (se lenke nederst). 

De siste måneders debatt om ulike sider ved abort og norsk abortlov har vist at frontene ofte blir så harde at en kunnskapsbasert og nyansert debatt blir vanskelig. Slik sett ønsker vi oss, i likhet med biskopene, «en bred og saklig, fordomsfri og omsorgsfull samtale om disse spørsmålene fremover».

Vi er likevel skuffet over uttalelsen fra et enstemmig bispemøte. Det ufødte liv er svakeste part når abort er temaet i Norge. Derfor burde biskopene kommet med tydelig kritikk av en lov som gjør fostre under tolv uker rettsløse.

Biskopene burde kommet med tydelig kritikk av en lov som gjør fostre under tolv uker rettsløse

Så er det mange sider ved abortspørsmålet som stiller oss overfor krevende dilemmaer og vanskelige avveininger. Grunnleggende vurdert er hovedutfordringen at vi iblant står overfor to hensyn som det ikke alltid er lett å forene; vi har et ufødt liv som bør beskyttes, og vi har kvinner som er blitt gravide i vanskelige livssituasjoner. Biskopene skriver at «kirken i liten grad har tatt inn over seg den situasjonen som mange gravide kvinner har stått i». Vi vil også understreke at kirken er forpliktet til å vise forståelse og omsorg for kvinner som opplever sin graviditet som belastende. Dette tror vi det er mulig å formidle i ord og handling, samtidig som vi er tydelige på at det ufødte liv har en ukrenkelig verdi.

Som kristne ledere, forpliktet på Bibelen, vil vi ha som utgangspunkt at også et lite foster – selv om det er avhengig av den gravide kvinnen – er skapt i Guds bilde med et ukrenkelig menneskeverd. Derfor er vi prinsipielt kritisk til dagens abortlov som fastslår at et foster under tolv uker ikke skal gis noe vern av staten.

Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov

I sin uttalelse skriver biskopene: «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern.» Dette er vi enige om. Men en slik setning er bare troverdig og meningsfull hvis den følges opp av en kritikk av prinsippet om selvbestemt abort. Det er urimelig å hevde at fosteret har krav på vern og samtidig akseptere en abortlov som fjerner alt vern for fosteret. Dessverre avstår biskopene helt fra å kritisere dagens abortlov, og bispemøtet skriver dessuten eksplisitt at vårt «fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse». Vi synes dette er skuffende.

Så innser vi at det vil være krevende å lage en god lov ut fra prinsippet om at også et lite foster har krav på beskyttelse. Frem til 1978 ble alle aborter i Norge godkjent av nemnder. Dette systemet hadde klare svakheter. Det går an å tenke ulikt om hva slags abortlov som i lys av ulike hensyn vil være rettferdig og realistisk i Norge. Uansett må den slå fast fosterets verdi og rettigheter. 

Hvis abort er å ta et sårbart menneskeliv, hvorfor skal da staten godkjenne og beskytte en slik praksis?

Biskopene slår også fast at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang. Det forhindrer illegale aborter, og fremmer helse, sikkerhet og trygghet for kvinner». Med denne argumentasjonsformen virker det som om biskopene forutsetter at det bør finnes «legal adgang til abort». Men hvis abort er å ta et sårbart menneskeliv, hvorfor skal da staten godkjenne og beskytte en slik praksis?

Det er også en form for sirkelargumentasjon å påstå at legale aborter «forhindrer illegale aborter». Tillater vi tyveri, vil vi også hindre illegale tyverier. Men hvis et foster altså har krav på beskyttelse, bør jo ikke samfunnet gjøre det å ta livet av fostre til en lovlig aktivitet, selv om begrunnelsen er knyttet til viktige forhold som «helse», «sikkerhet» og «trygghet».

Valget står ikke mellom legale eller illegale aborter, men mellom liv eller død

Nå kan det selvsagt hevdes at legale aborter er å foretrekke fremfor illegale aborter. Like fullt står bispemøtet i fare for å løfte frem en falsk motsetning. Hvis abort er å ta et menneskeliv, bør kristne ledere først og fremst arbeide for at ingen aborter finner sted (utenom i en kvalifisert nødsituasjon). Valget står ikke mellom legale eller illegale aborter, men mellom liv eller død. Ved å fastslå at det er bedre å tillate abort enn å forby abort, gir bispemøtet et sterkt signal om at kirken aksepterer at fostre fratas menneskeverdet. Dette er et signal vi opplever som svært uheldig.

 Rolf Ekenes er tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Erik Furnes er generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Svein Granerud er styreleder i Frimodig kirke og Øyvind Åsland er generalsekretær i Norsk luthersk misjonssamband.

Les biskopene uttalelse her.

Les nettleder: Ja til ny abortlov.

SIKKERHET: To departementer strides nå om det er nok med fire meters avstand mellom "spikertelt". FOTO: ImF Media arkiv

Slutt-strid om fire eller åtte meters avstand

/0 Kommentarer/i , /av

To direktorater står mot hverandre i føljetongen om hvilke avstandskrav som skal gjelde mellom særlig «spikertelt» på campingplasser.

Siden høsten 2013 har Sambåndet fulgt denne saken tett (se faktaboks) – naturlig nok med bakgrunn i at ImF er eier av Lyngdal bibelcamp (LBC). Etter et branntilsyn 10. september 2013 ble det konstatert at «campingplassen oppfyller ikke krav til avstand mellom camping-/boenheter». Brannvesenet forholdt seg da til at «spikertelt» (byggverk forbundet med campingvogner eller bobiler og som har preg av å være permanent plassert) kom inn under det generelle kravet i plan- og bygningsloven om minimum åtte meters avstand mellom «lave byggverk». LBC og de fleste andre campingplasser har forholdt seg til tre meter. En rekke andre campingplasser fikk samme påpekning.

Fra tre til fire meter
Etter ramaskrik fra bransjen (eksempelvis mente Norsk bobil og caravan club at det økonomiske grunnlaget for campingplasseierne ville forsvinne) valgte myndighetene ikke å sette makt bak dette. I stedet begynte de å se nærmere på regelverket. Sist Sambåndet omtalte dette arbeidet, var i nr. 9/18. Da lå det an til at et høringsforslag om å øke avstandskravet fra dagens tre meter til fire – inkludert mellom spikertelt – ville bli sendt ut i løpet av høsten 2018. Så har ikke skjedd, og redaksjonen har i mellomtiden fortsatt å be om innsyn i sakens dokumenter.

I et brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) datert 28.06.18 kommer det som trolig er årsaken til utsettelsen, fram: DSB, underlagt Justis- og beredskapsdepartementet (JD), er uenig med Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), underlagt Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD). Det er sistnevnte som styrer saken.

DIBK og KMD ønsker en forenkling ved å innføre et generelt avstandskrav på fire meter både mellom enkeltstående campingvogner og mellom lave byggverk, altså «spikerteltene» som mange vogneiere har utvidet campingarealet sitt med. 

«Ikke tilrådelig»
DSB viser til at mange campingplasser i dag praktiserer en avstand på tre meter mellom campingenhetene «uavhengig om det er campingenhet med fortelt/terrasse eller campingenheter som er omhyllet med byggverk («spikertelt», ISO-camp m.v.).» Ved å øke avstanden til fire meter «vil man kunne argumentere for» at det i praksis vil føre til økt sikkerhetsnivå på nyetablerte campingplasser. Men så kommer det: «DSB setter spørsmålstegn ved hvor klokt det vil være å endre reglene for å få dem i tråd med praksis dersom praksisen ikke er tilrådelig».

Med andre ord opprettholder DSB Brannvesenets syn på at «spikertelt» er lave byggverk som det skal være åtte meter imellom. Fire meter er etter direktoratets syn bare greit mellom campingenheter uten «spikertelt».

– Å akseptere et lavere sikkerhetsnivå på campingplasser kan ikke anbefales, avslutter direktør Cecilie Daa og fungerende seksjonssjef Hans Kristian Madsen brevet.

Svarer ikke
17. desember i fjor uttalte statssekretær Lars Jacob Hiim i KMD til Sambåndet at «departementet jobber nå med høringsutkastet og flere viktige avklaringer». Hiim nevner spesifikt «Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». Det er all grunn til å tro at det handler om problemstillingene i brevet som er omtalt ovenfor. Når Sambåndet på nytt tar kontakt med Hiim, via kommunikasjonsenheten i departementet, unnlater han imidlertid å svare på spørsmål om dette. Han svarer heller ikke på om regelendringene vil få virkning for årets campingsesong.

– Saken har høy prioritet. Vi håper at høringen kan gå ut i løpet av første kvartal, sier Lars Jacob Hiim. 

OPPVÅKNING: – Jeg mener at vi skal løfte fram endetidsforventningen om en annen verden, men i lys av miljøspørsmålene i vår tid, trenger vi en oppvåkning, mener Karl Inge Tangen. FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Er kristne for lite opptatt av samfunnet rundt seg?

/0 Kommentarer/i /av

– Når hjemlandslengselen tar overhånd og vi bare venter på vekkelsen og det Gud skal gjøre i endetiden, blir det en skjevhet, mener forskningsleder.

Problemstillingen blir tatt opp av Karl Inge Tangen. Han har vært rektor for Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og er nå forskningsleder samme sted. Han ledet nylig et seminar under pinselederkonferansen Led19 under vignetten «Teologi og samfunnsengasjement – i går, i dag og i morgen».

Lettere ute

Tangen var blant annet inne på at Jesus åpenbart brydde seg om samfunnet rundt seg, selv om det ikke alltid var slik at folk rundt ham brydde seg om Jesus.

Han viste til store navn i norsk pinsebevegelses ytremisjon, som Gunerius Tollefsen, og antydet at det i Pinsebevegelsen tradisjonelt har vært lagt sterkere vekt på samfunnsengasjement ute enn hjemme.

Til KPK nevner han også navn som Liv Haug som blant annet var borgermester i en afrikansk landsby, men han legger til at både Alma Halse og Lise og Ludvig Karlsen har gjort en tilsvarende stor samfunnsinnsats i Norge.

– Bakgrunnen har med samfunnsforhold å gjøre også. Misjonærene ute representerte ikke bare en kristen fortropp, men også modernitetens fortropp, mens storsamfunnet i Norge på mange måter tok hånd om de svake her hjemme.

– Overspenning

Tangen medgir at det i perioder med sterk endetidsforventning i pinsekretser har gått dårligere med samfunnsbidraget.

– Det har vært faser med overspenning og for sterk vekt på endetiden.

– Er dette over nå?

– Jeg mener at vi skal løfte fram endetidsforventningen om en annen verden, men i lys av miljøspørsmålene i vår tid, trenger vi en oppvåkning, for vi har ikke noen garanti for at det går bra med jorden til slutt. Da må vi vekke miljøansvaret vårt. Dette kan vi gjøre samtidig som vi venter på Jesus og uten å flykte fra et mer intensivert nærvær i samfunnet.

Når det gjelder forholdet mellom Jesu gjenkomst og samfunnsengasjement, mener han det ikke trenger å være noe enten eller, men i stedet bør være et både.

– Når hjemlandslengselen tar overhånd og vi bare venter på vekkelsen og det Gud skal gjøre i endetiden, blir det en skjevhet, sier Tangen til Kristelig Pressekontor.

Helbredet de ti

– Jesus som helbredet de ti, mens bare én kom tilbake og takket. Hva betyr dette for kristent samfunnsengasjement? spurte Tangen og satte salen i gang med en til en-samtaler gjennom formiddagsøkten i Oslofjord Convention Center.

Fra podiet ga han så sin egen utlegning av konsekvensene for pinsevenner anno 2019:

– Når Jesus kan helbrede også de ni, og ikke bare den ene som takket, viser det at vi skal gjøre godt mot mennesker også om de ikke blir frelst av det, fordi Jesus elsker mennesker, sa Tangen. KPK

SUNNMØRE: Songevangelistane Irene Krokeide Alnes (t.v.) og Marit Stokken Berland kom til Ørsta 6. februar og har møte på Ørsta bedehus t.o.m. 17. februar.

45 år på vegen

/0 Kommentarer/i , /av

Marit og Irene. Dei to namna høyrer i hop. I 45 år har songevangelistane reist i inn- og utland med instrument og sunge og talt Guds ord til folk. No er dei i Ørsta på Sunnmøre.

På søndagsmøtet på Ørsta bedehus 10. februar var det over 80 menneske samla.

– Vi synes det er kjekt å komme til Ørsta, bedehuset er eit flott lokale, seier Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes.

Dei kom til Ørsta 6. februar og vert her til og med søndag 17. februar. Lokal krefter som vert saman med Marit og Irene på møta, er Matias Austrheim og Nils Ose, Harry Andersen, koret Kvit sektor, Johan Halsne, Kari Laila og Ove Aksnes, Strengemusikken, Solfrid Ulstein Riise, Inger Marta og Per-Arne Lillebø.

Før alle møta er det ope bønnemøte, og etter alle møta er det høve til forbønn, og så vert det sett fram litt mat og drikke. Mange nyttar høvet til å snakke med andre og drøse kring borda i peisestova på bedehuset.

Takknemlig

– Me er takknemlig for tenesta me fekk i Guds rike i folket vårt. Alle desse åra i møte med misjonsfolket har gitt oss respekt for dei mange som står på i arbeidet rundt omkring i bygd og by. Så er det alltid ein lengt i hjarta etter at fleire må få sjå kven Jesus er og komme inn i det kristne fellesskapet. Å reise med Guds Ord er å vere «med sjefen på jobb» og sjå kva han gjer, seier Marit Stokken Berland.

– Folk har det travelt. Derfor er behovet for å samlast om Guds ord større enn nokon gong. Store ting skjer når vi samlast til bønn og lovsong og deler vitnesbyrdet om Jesus med krandre. Når det står på plakatene at «alle er velkomne» , er det sant. Vi trur Jesu ord om at han døde for alle, for å gi oss evig liv. Det er verda sin viktigste bodskap, seier Irene Krokeide Alnes.

Hjørdis Almelid Vikenes er leiar av Ørsta Indremisjon

Byggestart: Klar, ferdig, grav. Går alt etter planen, vil gravemaskinene spa grunnen fremst i biletet frå 1. august. 74 nye leiligheter skal på plass før våren 2022. FOTO: MAGNUS HISDAL/HARDANGERFJORD MEDIA

Helgatunlia slår an

/0 Kommentarer/i /av

Formannskapet på Voss sa ja like før jul. Torsdag denne veka gjorde kommunestyret det same. 25 kjøparar har allereie meldt si interesse. Helgatunlia tek form.

– Ja, det har vore ei voldsom interesse heile helga, seier Odd Inge Austevoll, prosjektleiar for den storstilte utbygginga ved Helgatun fjellpensjonat. 74 nye bu-einingar er planlagt, tett på Myrkdalen fjellandsby, ein av dei mest i ekspansive ski-metropolane i Norge. Saka er tidlegare omtale på sambåndet.no og i tema-delen av Sambåndet 06-2017.

Austevoll starta som prosjektleiar 1. februar, same dag som interesselistene vart lagt opne på helgatunlia.no. Berre få dagar etter stod 21 namn på lista over interessenter, både privatpersonar og bedrifter. Det oppdaterte talet per 15. februar, er 25. Og som ein kuriositet, reguleringsplanen var i same perioden den mest leste saken på Voss kommune sine heimesider i 2019.

Motsegn
Planene har vore under arbeid i fleire år, og då årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden fekk planane på veggen våren 2017, vakte dei stor begeistring blant misjonsfolket. Men å byggja nyhus i fjellheimen krev planlegging, og mange steinar må lukast or vegen før ski kan spennast på. No er ein viktig milepel passert: detaljreguleringsplan for prosjektet. Den har tatt meir tid enn tenkt.

– Det tar alltid litt tid når det vert motsegner til planen, seier Austevoll.

Dei fleste motsegnene var av formell art, men når Fylkesmannen brusar, lyttar planfolket.

– Motsegna frå Fylkesmannen handla om høgda på bustadane. Det var for så vidt gode innspel som me tok med oss vidare og etterkom.

Knapp tid
Planen vart klubba igjennom i kommunestyret torsdag 14. februar etter ein viss diskusjon om skibrua som er ein del av prosjektet. Vedtaket betyr nå full fart framover for prosjekt Helgatunlia. Tida er knapp fram mot 10. april, den neste fristen prosjektgruppa har sett. Då skal alle papir, planar og avtalar for grunnarbeidet vera på plass og levert til naboane for innsyn. Når dei tre vekene med nabovarsel er omme, går byggesøknaden til kommunen. Seinast tre månader etter dette må saken vera ferdig handsama frå embetsverket.

– Me har ikkje meir enn tid og veg, men går dette som tenkt, startar me grunnarbeidet 1. august.

Fleire etappar
Fyrste byggetrinn er grunnarbeidet. Det vil pågå i tre månadar før vinteren tvingar fram ein pause. Når frosten slepp taket i mai, startar bygginga av dei fyrste seks husa med plass til 42 leilegheiter. Dei skal stå klare vinteren 2021. Dei 32 neste skal vera klar året etter. Prislapp for å få seg eit krypinn, er ikkje fastsett, men basert på prisane lengre oppe i bakken, vert det anslått ein minstepris på 3,6 millionar kroner.

– Det er inkludert garasje og skibod, seier Austevoll.

Dei 25 interessentane er berre starten, trur Austevoll, men prosjektet har så høg tomteverdi at det ikkje avhenger av forhåndssal for å få byggjelån.

– Men no er tida for å hiva seg med, for dei som vil. Visjonen vår er å skapa eit miljø rundt Helgatun med både gudstenester, søndagsskule, ungdomstreff – ja, ei slags fjellkyrkje som ikkje finnes her i Fjellandsbyen i dag, seier Odd Inge Austevoll.

Helgatun i dag. Nye Helgatunlina kjem i fremre kant av biletet. Foto: Magnus Hisdal, Hardangerfjord Media

FOR FÅ: Kenneth Foss synes det er kjedelig å avlyse bibelkurset på Bildøy Bibelskole, men vil prøve igjen neste år. Bildet er fra Straume Forum. Foto: ImF Media arkiv

Bibelkurs avlyst

/0 Kommentarer/i , /av

Det manglet seks påmeldte på at det planlagte bibelkurset på Bildøy Bibelskole hadde blitt arrangert.

Påmeldingsfristen for bibelkurset som var planlagt til 19.– 22. februar, gikk ut 11. februar. Ni personer hadde da meldt seg på. Det betyr at det ikke blir noe bibelkurs.

3. februar sa arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet til sambåndet.no at de måtte ha minst 15 deltakere for å gjennomføre arrangementet.

Prøver igjen
‒ Det er ikke kjekt å måtte avlyse. Vi hadde tro på konseptet og fikk gode tilbakemeldinger fra folk om at de syntes dette var bra, sier Foss.

‒ Hva skjer videre?

‒ Mitt mål er at vi prøver igjen. Det blir til våren neste år en gang. Vi vil evaluere og se om det var tidspunktet som var feil, og om det heller burde vært lagt til en helg enn hverdag. Det må passe for Bildøy Bibelskole, og vi er avhengig av å ha det på et tidspunkt da studentene er bortreist

Forundret
Aslak Lauvrak er en av de som har meldt seg på bibelkurset. Han hadde tenkt seg på kurset sammen med kona.

‒ Vi meldte oss på fordi vi ville høre på talerne, og vi syntes temaene var interessante, sier Lauvrak.

‒ Hva tenker du om at bibelkurset er blitt avlyst?

‒ Jeg var forundret over at det var så få som har meldt seg på. De går ut med et bra kurs, og der er mange pensjonister som er ledig på dagtid, svarer Lauvrak.

Bibelkurset var blant annet ment som er erstatter for Bibel og fellesskap 55 pluss, som ble avlyst i 2018 – også det på grunn av for få påmeldte.

Les også: De eldre i dag.

Avtale
Foss har et forslag til hvordan det kan bli flere deltagere neste gang de forsøker å arrangere bibelkurs.

‒ Vi tenker på å avtale med en del forsamlinger at de oppfordrer en gruppe til å reise, slik at vi kan ha en base å gå ut fra. Det kan være kjekkere å reise flere sammen fra samme forsamling, sier Kenneth Foss.

Forsidebilde: Formann Ingebrigt Sørfonn ønsker velkommen til jubileumsfest. Teppet ses til venstre. Foto: ImF Media arkiv Foto: ImF Media arkiv. Bildet over: Dette teppet har en spesiell historie og kan nå fås kjøpt på Bruktbutikken på Straume Forum. Foto: Brit Rønningen

Selger kongens teppe

/0 Kommentarer/i , /av

I Bruktbutikken i Straume Forum kan man få kjøpt et teppe med en spennende historie.

I 1998 feiret Indremisjonsforbundet, eller Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI) som det het da, 100-årsjubileum. Feiringen foregikk på Bildøy Bibelskole søndag 18. oktober med festmøte. 100-åringen hadde en spesiell gjest på besøk, nemlig selveste kong Harald. Kongen var til stede under hele festmøtet.

Naturlig
Inge Ree, som var formann i arrangementskomiteen, ønsket å gi den kongelige gjesten en skikkelig kongelig behandling. En bryllupsstol ble lånt fra Fjell kirke og gjorde nytte som kongestol for den store anledningen, og hjemme hadde Ree et teppe, og det lånte han til kongen slik at han kunne ha det under kongestolen.

‒ Det var naturlig, for vi ville gjøre arrangement så bra som mulig siden kongen var der, forteller Ree.

Hans Majestet Kongen og generalsekretær i Karl Johan Hallaråker i DVI har en liten drøs. Foto: ImF Media arkiv

Skiftes ut
‒ Hva sa kongen?

‒ Siden jeg var formann i arrangementskomiteen, fikk jeg hilst på ham, men jeg fikk ikke snakket noe med ham.

I dag er teppet igjen aktuelt. Inge Ree har nemlig bestemt seg for å selge det. Den som vil, kan få kjøpt det i Bruktbutikken på Straume Forum til den nette pris av 500 kr.

‒ Jeg har hatt det så lenge, så nå ville jeg skifte det ut, forklarer Ree.

Her er det bare å slå til. Det er ikke alle som har et teppe som kongen har sittet på.

Anne Lene Otterøen på DNA-konferansen. Hun registrer at Awana Norge når ut til nye.

Mange nye på tredje Awana-konferanse

/0 Kommentarer/i , /av

Awanas tredje DNA-konferansen hadde hele 359 deltakere, og det betyr at det blir flere konferanser.

SANDNES: ‒ Det gjør noe med engasjementet, og det gir håp for fremtiden at det er så mange som er opptatt av å nå barn og unge med evangeliet, sier leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen.

I helgen arrangerte ImF-Ung og Awana Norge den tredje Awana DNA-konferansen på Fredheim Arena i Sandnes, en konferanse både for de som er begynt å bruke trosopplæringsopplegget Awana, og for de som vurderer å ta det i bruk.

Når nye
Konferansen hadde 359 deltakere og ifølge Otterøen var 2/3 av disse med for første gang. Tallene viser at det på standen på konferansen ble solgt Awana-materiell for 78 479 kroner. Av materiell ble det solgt 110 «Velkommen til eplegården, introhefte Cubbies», 114 «Flytid, introhefte Sparks», 128 «T&T Startskuddet», introhefte og 5 «Journey Disipler introhefte».

‒ Så vi når ut til nye, konstaterer hun og legger til: – Det er vi veldig takknemlig for.

Programmet inneholdt blant annet panelsamtale, seminarer og mulighet til å oppleve Awana i praksis. Sambåndet kommer tilbake til noe av dette.

Ledertrening
‒ Hva tenker du etter konferansen?

‒ Vi sitter igjen med et inntrykk av at vi har gitt et bredere bilde av hva vi vil Awana skal være. Det er en styrke å kunne tilby menigheter og familier et slikt opplegg. Vi har fått større nettverk.

‒ Hva skjer videre fremover?

‒ Det blir flere konferanser. Vi fortsetter. Og i høst vil vi ha 4-5 regionale samlinger med ledertrening. Vi har hatt ledertrening lokalt, men dette blir første gang vi har regionale samlinger, sier Otterøen.

Journey
Awana er nylig kommet ut med materiellet Journey, som er for unge på videregående skole. Det er allerede tatt i bruk.

‒ Vi har fått gode tilbakemeldinger. Ungdommene sier at de lærer masse, at de tar de med i eget kristenliv, og at det er relevant for hverdagen, forteller Anne Lene Otterøen.

VANT: Vinnerne av Norli Junior Lesekonkurranse, 4. klasse ved Danielsen Sotra. Foto: Elisabeth Nesse Ulveseth

Leste seg til dobbeltseier

/0 Kommentarer/i , /av

I det siste har det gått mye i lesing i 4. klasse på Danielsen Sotra, så mye at de er øverst på topplisten over antall sider lest pr elev.

‒ Jeg er helt imponert over innsatsen. All ære til elevene, sier kontaktlærer for 4.klasse på Danielsen Sotra, Yngvild Egeland Tørnby, til sambåndet.no.

Flest sider
Elevene hennes har vunnet Norli Junior Lesekonkurranse 2018, en landsomfattende konkurranse for barneskoler som gikk 15. september til 31. desember.

Det er om å gjøre å lese mest mulig. Barna registrerer hva slags bøker de leser og hvor mange sider de leser. Så beregner en hvor mange sider lest det blir pr elev. Den klassen som har flest sider pr elev, vinner. Hele 20.264 sider klarte elevene i 4. klasse på Danielsen Stora å lese pr elev. På andre plass kom 3. klasse på samme skole, og de klarte 19.543 sider pr elev.

Lesetrening
‒ De har vært utrolig flinke å lese, både på og utenom skolen. De har lest mest utenom skolen, men de har også fått lese i norsktimene. Til og med i juleferien leste de mye, forteller Egeland Tørnby.

Lesetrening inngår som en del av norskopplæringen, så kontaktlæreren har ingen problemer med å forsvare at noen timer blir brukt til lesing.

Motiverende
‒ Hvordan har dere klart å få elevene til å lese så mye?

‒ Dette er elevenes fortjeneste. Vi har forsøkt å motivere dem, men de har gjort jobben. 3. og 4. klasse har pushet hverandre. Før 31.12. var det veldig jevnt mellom dem.

‒ Hva betyr det å vinne Lesekonkurransen i sin klasse?

‒ Det er veldig gøy, og det motiverer dem til å lese. De ser at det gir resultater, og vi ser at lesegleden, lesemotivasjonen og lesehastigheten øker, sier kontaktlærer Yngvild Egeland Tørnby.

Premien er en pokal, kake og gavekort på 3000 kr på Norli, og alle elever som har lest minst 3000 sider, får medalje.

FLERE FORMATER: Videoserien og nettkurset "Velkommen hjem" med Egil Svartdahl er nå tilgjengelig på DVD. Foto: Kjetil Fyllingen

«Velkommen hjem» på DVD

/0 Kommentarer/i , /av

Nettkurs med Egil Svartdahl kan nå bestilles gratis på DVD. Leder for omGud.net, Kjetil Fyllingen oppfordrer bedehus og menigheter til å ta DVD-en i bruk.

I fjor høst lanserte Tro & Medier videoserien «Velkommen hjem» med Egil Svartdahl og som er tilgjengelig som nettkurs. Nå er videoserien og nettkurset tilgjengelig på DVD. Det er Tro & Medier som stor bak DVD-en, og den er gratis.

− Kristne som har lyst til å gi den til naboen, kan bestille den gratis hos Tro & Medier, forteller Ketil Fyllingen til sambåndet.no. Lederen for omgud.net nevner at noen har sendt e-post og bestilt 3-4 DVD-er.

Lettere
− De har fått dialog med naboen og ønsker å gi ham en DVD. For noen kan det være lettere å sette på en DVD de har fått, enn å lete opp det samme på nettet, fortsetter Fyllingen.

Ifølge ham har flere menigheter begynt å bruke DVD-en. Innen Indremisjonsforbundet vet han at Molde Indremisjon har bestilt 30 eksemplarer.

− Hvis du mangler en taler en dag, kan du sette på «Velkommen hjem». Folk kan også bruke den i husgrupper og bibelgrupper. Eller man kan bruke den som et slags Alphakurs eller arrangere «Velkommen hjem»-kvelder der man inviterer folk på kveldsmat og setter på DVD-en og samtale etterpå.

Kommunikator
− Hva er det som gjøre «Velkommen hjem» så bra at dere ønsker at det skal bli brukt på denne måten?

− Egil Svartdahl er en av Norges beste kommunikatorer. Han formidler et veldig klart og tydelig budskap og kommer med en viktig invitasjon til å komme hjem. Det er forståelig og godt kommunisert. De fleste godt voksne kjenner nok Svartdahl fra TV. Han når inn til mange. Jeg tror de fleste synes han er en OK fyr, sier Fyllingen.

Samtidig som han promoterer «Velkommen hjem», jobber han sammen med P7 med en ny videoproduksjon med radio- og TV-pastor i P7, Johnn Hardang, som skal publiseres på DVD og nett. Den skal etter planen lanseres til påske.