Den rådløse kirken

/0 Kommentarer/i , /av

Kirken skulle få utnevne biskoper. Men hva hjelper det når "Kirken" er overtatt av en samfunnsrevolusjonær interessegruppe heiet fram av en ubibelsk rådsstruktur?

Torsdag overkjørte Åpen folkekirke-flertallet i Kirkerådet igjen det krystallklare rådet fra den omfattende kirkelige avstemningen. Den eneste av de tre bispekandidatene i Stavanger bispedømme som vier likekjønnede, ble utnevnt til biskop.

Dette var alt annet enn overraskende, og det understreker situasjonen med en kirkeledelse som har mistet all åndelig autoritet.

Fred?

For å spore dette burde vi ha startet i 1870- og 1880-årene med sekulariseringen av Universitetet i Oslo og framveksten av «den nye teologien» som utfordret kristentroens kjernepunkter som kristologi og forsoningslære (ja, det er lite nytt under solen).

Vi hopper imidlertid noen tiår fram, til tiden etter første verdenskrig. Historieskriftet «Ordets folk» forteller om en herskende stemning blant teologer som vi også kjenner oss igjen i hundre år senere. Det skulle være «arbeidsfred» – men på hvilket grunnlag? 

De konservative holdt fram den apostoliske trosbekjennelsen som samlingsgrunnlag, men det ble for sterkt for de liberale. De var ikke interessert i læremessig samling. Kristne fra ulike leire skulle stå sammen i arbeidet og unngå teologisk og konfesjonelt uenighet. 

Problemet

Vi kjenner lusa på gangen. Resultatet var at det brøt ut kirkestrid og diskusjoner om frikirke. På et Rådsmøte i daværende «Vestlandske» (nå ImF) i 1920 ble regelen om ikke å holde bedehusmøter i kirketiden gjort fravikelig. Lekmannsbevegelsen så, den gang som nå, at den måtte forberede seg på å tilby et alternativ til Den norske kirke (DNK) og ikke bare et tilskudd.

Lekmannsbevegelsen så, den gang som nå, at den måtte forberede seg på å tilby et alternativ til Den norske kirke og ikke bare et tilskudd

I et foredrag på denne tiden uttalte de konservatives leder, professor Ole Hallesby, at «den første og grunnlæggende fare» ved den liberale teologien «er at den har brutt med Bibelens autoritet og indsat menneskemeninger i Guds ords sted». Det er nøyaktig hva som også har skjedd i våre dager, med en omdefinering av ekteskapet og tilhørende endring av lære – i åpenbar strid med Bibelen. 

Hallesby la til at mennesket hadde gjort seg selv til «øverste dommer i de kristelige spørsmål». Og da er vi ved det andre hovedproblemet i DNK i dag: Læremessige spørsmål avgjøres ved simpelt flertall i en ubibelsk rådsstruktur.

Struktur

Ulykken med denne rådsstrukturen startet i 1920 da «lov om menighetsråd og menighetsmøter» ble vedtatt. Alle medlemmer av DNK som hadde statsborgerlige stemmerett og bodde i soknet, fikk stemmerett ved valg av menighetsråd.

Lekmannsbevegelsens 100 år gamle uro var i aller høyeste grad berettiget

Lekmannskristne, særlig på Vestlandet, var imot nyordningen med menighetsråd. De mente at valgordningen ville føre til at menighetsrådene ikke ville være i stand til å lede et åndelig arbeid etter bibelske retningslinjer. Særlig strukturen med Kirkeråd og Kirkemøte som i senere år er bygd over menighetsrådene – basert på samme valgordning – har til fulle vist at lekmannsbevegelsens 100 år gamle uro i aller høyeste grad var berettiget.

Arbeidet med ny kirkeordning som nå pågår, legger opp til å flytte enda mer makt oppover. Det er en alvorlig trussel også mot tanken om at kirken skal være lokal. Ære være de menighetene som – ut fra en slik tanke – har nektet å innføre den nye ekteskapsliturgien/-læren.    

Gjennom det berømte møtet i Calmeyergatens Misjonshus 15.-19. januar 1920 nedkjempet det bibeltro kristenfolket i praksis den liberale teologien i sin tid. Lite tyder på at det vil skje i våre dager – i Den norske kirke. Bispeutnevnelsen torsdag er – uavhengig av person – bare én konsekvens av den trøstesløse utviklingen.                                                                                                                   

SAMTALE: ImF sentralt og kretsene håper på gode diskusjoner lokalt i første halvår 2019 på hvilke behov man har fra forbund og krets i dag, 150 år etter at organisasjonsleddene begynte å ta form. Bildet er fra en gruppesamtale på Lederkonferansen 2017. ILLUSTRASJONSFOTO: ImF Media arkiv

Dette vil ImF ha din mening om

/0 Kommentarer/i , /av

I stedet for at ImF sentralt sender ut lista over samtaleemner i GF-året, kommer den nå ut via kretsene.

Som Sambåndet meldte i nr. 10/18, blir generalforsamlingen (GF) i 2019 annerledes ved at mye av diskusjonen skal tas i forkant av selve arrangementet. I møte 24. november i fjor ble ImF-styret enige om en liste over momenter de ønsker innspill på. Denne lista er nå på vei ut til lokale forsamlinger og foreninger tilsluttet Indremisjonsforbundet (ImF).

– Da jeg la momentlista fram for kretslederne under en samling før jul, kom det innspill om at de ønsket å sende den ut i stedet for – som opprinnelig tenkt – at vi i sentralleddet skulle gjøre det, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Lokalt arbeid

I en innledning fra generalsekretæren og ImF-styret, vises det blant annet til at indremisjonsfamilien må ta ansvar for at «våre sammenkomster, våre strukturer, det lokale lederskapet osv. er av en slik art at Guds tanke og vilje kan få gjennomslag i hans folk.»

– Denne organisasjonen ble til for å hjelpe det lokale arbeidet til å nå ut med Guds ord til folket. Det er dere vi er til for, ikke omvendt. Og situasjonen er jo den at dersom det ikke er evne eller vilje lokalt til å ta ansvar for de fellestiltakene vi har, er det snart ikke bærekraft nedenfra til å opprettholde det vi har. Derfor henvender vi oss til dere – faktisk med en forventning om at dere i lokalt årsmøte eller medlemsmøte kan gi oss noen konkrete tilbakemeldinger, framholder ImF-styret.

Fire punkter

Styret understreker at «alle med ansvar» får være med i den lokale samtalen. Man inviteres til å svare som lokalt fellesskap, ikke som enkeltpersoner som stilles personlig ansvarlig.

ImF-styret og kretsene henvender seg til forsamlinger og foreninger med spørsmål gruppert i fire punkter:

Det grunnleggende: Hva trengs ImF sentralt til i dag – tenkt ut fra en ønsket ressurssituasjon.

Organisasjon: Oppleves krets og forbund som en medhjelp/katalysator for at det kan skje «et fornyende, utviklende og framtidsrettet forsamlings- eller fellesskapsarbeid» lokalt, «eller er vi blitt en bremsekloss? Er organisasjonsleddet blitt en byrde som suger ressurser og energi ut av det lokale arbeidet, eller er det en positiv medspiller? I et utvidet perspektiv: Er bedehusorganisasjonene som helhet en slik hjelp, eller er det blitt en byrde? Bør vi organisere oss smartere?

Økonomi: Dersom man fortsatt mener at det trengs et organisasjonsledd i indremisjonen, hvordan skal det finansieres i fremtiden? Skal det fortsatt være avhengig av enkeltpersoner som har syn for det, eller vil dere som lokale fellesskap ta ansvar for det? Det er lansert eksempler på fordeling (se Sambåndet nr. 11/18, red.anm.) mellom eget behov, organisasjonsleddene i ImF og ytremisjon. Er dette noe som er aktuelt for dere?

Strategi: Er det tilslutning eller motforestillinger til vår strategi og profil?

Hver enkelt krets setter svarfrist – avhengig av når de har kretsårsmøtene. For noen innebærer det en siste frist i midten av mars, mens andre har noe bedre tid.

På imf.no/gf2019/ ligger det lenke til et spørreskjema som man kan fylle ut. Deretter legger kretsene innspillene fram til drøfting i sine kretsårsmøter på våren/forsommeren. Planen er så at det bredt sammensatte Rådsmøtet som skal samles 21. september, kommer fram til et forslag til vedtak som så legges fram på GF under Lederkonferansen 9.–11. november.

LØPEGLEDE: Framnes-elevene har i flere år samlet inn over en million kroner årlig de til sitt misjonsprosjekt. Her fra misjonsløpet i

Gir misjonsråd til skolene

/0 Kommentarer/i /av

ImF har fått hjelp av Digni for å kvalitetssikre skolenes misjonsprosjekt.

«24 skoler … er hel- eller deleid av organisasjonen», melder ImF på sine nettsider om sitt skoleengasjement. Hele spekteret er representert: høyskole, bibelskole, videregående, folkehøgskoler og grunnskoler. Det store flertallet av skolene har egne misjonsprosjekt, og en undersøkelse Sambåndet gjorde i 2014, viste et innsamlet totalbeløp på 3,6 millioner kroner. Det er ingen grunn til å tro at beløpet er lavere nå.

Relasjoner
Innsamlingene skjer i hovedsak i regi av elevene. Ved flere av skolene er de også sentrale i valg av prosjekt.

– Misjon er de varme hjerters sak. Det er på mange måter bra, for det skaper engasjement og nærhet til prosjektene en samler inn penger til. Men det er også viktig at brannen og iveren følges av for eksempel orden, langsiktighet og andre element som skaper sunne prosjekt over tid, sier Erik Furnes, generalsekretær i ImF. Men engasjementet og nærheten kan også være utfordrende.

– Erfaringen er at det kan oppstå spenninger når kjennskap, vennskap og relasjonelle forutsetninger blir det styrende i valg av prosjekt. Da er det viktig med gode rammer og forutsigbarhet som bærer lenger enn relasjonene, sier Furnes.

Digni-råd
Med dette som noe av bakgrunnen startet Danielsen-skolene, som er eid av ImF og NLM, et arbeid for å utforme retningslinjer for sine skoler ved valg av prosjekt. Jobben handlet også om å finne en god balanse mellom de to eierne ved å ivareta NLM-prosjekt og ImFs ønske om frihet til å velge også andre. For å kvalitetssikre prosessen, ønsket ImF å forankre rådene utenfor arbeidsgruppa og søkte hjelp hos Digni, en paraplyorganisasjon for 20 kristne organisasjoner med stor kompetanse på innsamlingsarbeid.

– Sammen med Elizabeth Laura Walmann, som er assisterende generalsekretær i Digni, arbeidet vi fram en liste med åtte kriterier som er viktige i valg av misjonsprosjekt. Disse handler blant annet om seriøsitet, bærekraft og langsiktighet. Dette er viktige kriterier som måler andre ting enn engasjementet og nøden hos samarbeidspartneren, sier Erik Furnes.

I tillegg forventes det at mottakerorganisasjon som velges, følger opp skolene med informasjon og tilbakemeldinger. Dette ansvaret ligger hos mottakeren og de må i valgprosessen gjøre rede for hvordan skolene skal bli oppdatert.

– Velment råd
Dokumentet ble vedtatt i ImF-styret i fjor høst og lagt fram for rådet ved Danielsen-skolene like før jul. En rykende fersk versjon sendes i disse dager ut til rektorene ved alle ImF-skolene som et «konstruktivt og velmeint råd».

– Dette dokumentet vil være en styrke for oss i valgprosessen. Det vil hjelpe oss å kvalitetssikre prosjektene våre og gir oss gode kriterier når vi skal velge, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne videregående skole i Norheimsund.

Skolen er deleid av ImF og har flere ganger passert millionen i sine misjonsprosjekt. Skolen har allerede et tilsvarende dokument, men mener det nye gir en enda større hjelp.

– Noe av det vanskelige er å avvise små aktører som vi og elevene kan ha gode relasjoner til og som gjør en god jobb, men som ikke tilfredsstiller kravene våre til for eksempel dokumentasjon. Nå har vi fått et dokument, kvalitetssikret av Digni, som gir oss god hjelp til å forankre valgene våre, sier Voster.

PANEL: Jostein H. Kobbeltvedt, fra venstre, Emil André Erstad og Vebjørn Selbekk samtaler om WWL 2019. ALLE FOTO: Brit Rønningen

‘- Urovekkende utvikling

/0 Kommentarer/i , /av

Åpne Dørers World Watch List 2019 viser både at forfølgelsen av religiøse minoriteter øker og en trend som gjør det vanskeligere å være annerledes og en minoritet.

BERGEN: ‒ Det vi ser, er en redusert respekt for at vi kan være annerledes og at vi kan tro på ulike ting. Toleransen blir utfordret i mange land. Og menneskerettighetene blir utfordret og stilt spørsmål ved. Slik oppsummerer leder i Raftostiftelsen (se faktaboks), Jostein H. Kobbeltvedt, funnene i World Watch List (WWL) 2019 som rangerer de 50 landene hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse.

Han deltok under en panelsamtale i forbindelse med at Åpne Dører lanserte WWL 2019 på NLA Høgskolen, Sandviken, i Bergen denne uka. Kobbeltvedts umiddelbare kommentar til WWL 2019 er at det er en viktig rapport som beskriver trender de ser i Raftostiftelsen. Han påpeker også at selv om rapporten i utgangspunktet beskriver forfølgelse av kristne, kan man også si at den beskriver forfølgelse av religiøse minoriteter.

Les også: Hvilken religion blir mest forfulgt?

Polarisering
‒ I rapporten er det snakk om kristne minoriteter, men vi ser at i noen tilfeller kan det være forfølgelse av muslimske, buddhistiske eller hinduistiske minoriteter. Det handler om at respekten for menneskerettighetserklæringen, retten til egen tro og religiøs frihet er under press mange steder.

Han ser det i sammenheng med at det i flere samfunn er blitt mer polarisering som bidrar til å legitimere forfølgelse, og en trend som også fremgår av WWL 2019, nemlig fremveksten i autoritære regimer.

‒ Et trekk ved dem, er at de appellerer til majoritetsbefolkningen ved å sette dem i opposisjon til minoritetsbefolkningen, enten minoritetsbefolkningen er kristne, muslimer, buddhister eller hinduer, sier Kobbeltvedt.

Tilbakegang
Kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité (se faktaboks) og tidligere rådgiver for avgått KrF-leder Knut Arild Hareide, Emil Andre Erstad, fremholder at WWL 2019 gir et viktig supplement til kunnskapen man allerede har om religiøs forfølgelse.

‒ Det er selvfølgelelig urovekkende det som rapporten bekrefter, men det bør ikke sjokkere. Det er helt i tråd med de tendensen vi ser, også i land som vi jobber i, som Russland, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan, sier Erstad.

Kommunikasjonssjefen refererer til «Shrinking state of democracy» ‒ en utvikling dokumentert av Freedom House, som viser en tilbakegang for de grunnleggende menneskerettighetene i flere land i verden.

Kina
‒ Dere dokumenterer den moderne martyrhistorien. Det er et faglig sterkt og overbevisende materiale, sier redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen om WWL 2019.

Selbekk trekker særlig frem utviklingen i Kina og Norges relasjon til Kina. Han mener Norge burde tale mye høyere om menneskerettighetssituasjon i Kina, også om de kristnes lidelser.

‒ Når Kina som har en så enormt stor befolkning, beveger seg oppover på denne listen, betyr det mange flere kristne som lider. Denne forverringen av situasjonen har i tid falt sammen med en tøværsperiode i forholdet mellom Norge og Kina. Norge er kommet ut av fryseboksen som vi har vært i siden vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Men denne avisingen kommer med en pris. Vi har i praksis pålagt oss munnkurv i menneskerettssammenheng. Jeg håper vi i fremtiden får se at den norske regjeringen er mer opptatt av levende mennesker som lider for sin tro, enn av frossen laks.

Økonomi
‒ Når det gjelder India og Kina, så er det store, voksende økonomiske stormakter, noe som gjør det vanskelig for Norge og omverdenen å utfordre og være kritisk. For dette er store markeder for Norge. Vi ser en tendens på norsk side at vi tillater oss en form for pragmatisme. Vi kan være opptatt av religionsfrihet, men det er blitt mer legitimt å si at det er ikke i vår interesse akkurat her å ta opp disse tingene, legger Kobbeltvedt til.

Selbekk er enig med Kobbeltvedt.

‒ Vi ser et mønster der vi gjerne vil fortsette å være verdensmestre i menneskerettigheter, men vi er ikke så interessert lenger hvis det koster noen ting, repliserer han.

Kunstig skille
For Erstad er skillet mellom økonomiske interesser og verdiorientert utenrikspolitikk kunstig.

‒ Norge er et lite land i verden som er avhengig av at den internasjonale orden fungerer og at internasjonale avtaler blir fulgt. Når vi aksepterer at internasjonale avtaler blir brutt, aksepterer vi en verdensorden som til syvende og sist også vil skade norsk økonomi. Det å tro at vi kan få det ene ved å tråkke på det andre, tror jeg er et falskt skille, fremholder han.

DEMOKRATI: Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

Overvåking
Paneldeltakerne kommer også inn på digital overvåking som et viktig instrument for å kontrollere religiøs aktivitet. Selbekk nevner igjen Kina som har tatt i bruk overvåkingskameraer i kirker og innført et nytt poengsystem der man skal få fordeler ved å være en god kinesisk borger.

‒ Når vi i tillegg tenker på at Kina også er en av verdens teknologisupermakter, er det et svært skremmende perspektiv, sier Selbekk.

Kobbeltvedt nevner uighurene i Xinjiang-provinsen og hvordan de er i søkepunket for det mest avanserte i teknologisk utvikling, som ansiktsgjenkjenning og overvåking knyttet til sosialt poengsystem.

‒ Forskere rundt om i verden har et dilemma. På den ene siden vil man lære av den forskningen som Kina driver med og bruke teknologien. Samtidig vet vi hvordan teknologien blir til. Her er det store forskningsetiske dilemmaer som akademia vil stå overfor, tror Kobbeltvedt.

Et annet dilemma ifølge Kobbeltvedt er at stater bruker terror som argument for å bruke teknologien til å overvåke siner innbyggere.

‒ Hvilken type teknologi er det vi tillater oss å bruke? Hvilken type overvåkingssamfunn ønsker vi å ha, spør han.

Demokrati
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror forfølgelsen av kristne vil fortsette å øke.

‒ Vi lever i en tid der verdier vi tidligere tok for gitt, er under press, og det tror jeg vil føre til at flere kristne kommer til å bli forfulgt i tiden fremover også. Det er stort behov for Åpne Dører og den jobben dere gjør, slår han fast.

Raftostiftelsens Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

‒ Hvis det kun blir et majoritetsstyre, mister vi grunnleggende verdier som demokratiet er avhengig av, da reduserer vi kvaliteten på demokratiet. Det ser vi i land som India, Polen, Ungarn og USA der man appellerer til en viss gruppe og bruker demokratiet eller flertallsstyret til å undergrave menneskerettighetene, sier Kobbeltvedt

I sin avsluttende kommentar nevner kommunikasjonssjef Emil Andre Erstad i Den norske Helsingforskomité viktigheten av internasjonalt samarbeid.

‒ WWL 2019 får frem at 75 prosent av verdens befolkning lever i land med høy eller særdeles høy undertrykkelse av religion og trosfrihet. Vi trenger en tverrpolitisk og tverreligiøs internasjonal allianse for å kjempe mot denne undertrykkelsen, sier han.

SV-leder Audun Lysbakken, til venstre, og Ap-leder Jonas Gahr Støre, nummer tre fra venstre, er sterkt imot forbud mot tvillingabort - et spørsmål de valgte ikke å svare på da de selv satt i regjering. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Debatten på NRK1

Dobbeltmoral om tvillingabort

/0 Kommentarer/i , /av

Når Ap og SV nå kritiserer at det kommer forbud mot selvbestemt tvillingabort, gjør de det vel vitende om at det i deres egen regjeringstid ikke var lov med "fosterreduksjon" verken før eller etter 12. uke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre var kanskje den som sa det aller best torsdag kveld: – Dette er en historisk dag. For første gang siden 70-tallet kommer det nå endringer i abortloven.

Uten sammenligning for øvrig minner Ap-lederens utsagn meg sterkt om det ypperstepresten Kaifas blir referert på i Joh 11,50: «Dere tenker (…) ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne». 

Både Kaifas og Støre la noe negativt i det de sa, men yppersteprestens erklæring er blitt lest som et ufrivillig positivt vitnesbyrd om Jesu stedfortredende soningsdød. På samme måte kan også Ap-lederens frustrerte utbrudd på NRK1 tolkes svært så positivt. 

«Uhyggelig utslag»

Regjeringsforhandlingene mellom de tre regjeringspartiene, Høyre, Frp og Venstre, og KrF førte i går til at det ble lagt fram en plattform for en flertallsregjering bestående av disse fire partiene. Ett punkt i denne politiske plattformen er av særlig interesse for ImF og misjonsfolket. I 2016, mens Høyre og Frp styrte alene, avklarte Justisdepartementets lovavdeling at det etter dagens abortlov var tillatt med abort av tvillinger innenfor grensen av selvbestemt abort.

I en uttalelse som ble sendt til helseminister Bent Høie (H) og referert i Sambåndet nr. 3/16, rykket det daværende forbundsstyret i ImF kraftig ut mot dette.  Styret påpekte at abortlovgivningen hadde fått «et nytt uhyggelig utslag» som styrets medlemmer reagerte «med avsky» på. Forbundsstyret ba helseministeren «innstendig om at han ikke snur seg vekk fra de grufulle konsekvensene som nåværende abortlovgivning har ført til».

Fordi regjeringen ikke ville endre abortloven – noe som hadde vært nødvendig for å si nei til tvillingabort – valgte den å la tvillingabort bli tillatt.

Knapt tre år senere blir det altså nå likevel en endring av abortloven. Fram til 12. uke av svangerskapet vil det ikke være lovlig å ta tvillingabort av et friskt barn i mors liv. Etter 12. uke skal en slik avgjørelse tas av en abortnemnd, slik det også er med øvrige aborter i Norge etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet.

– Mer liberalt enn under de rød-grønne

Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Sp. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra NRK TV

I partilederdebatten på NRK1 torsdag kveld påpekte statsminister Erna Solberg at spørsmålet fra norske fagmiljøer om hvorvidt tvillingabort var lovlig eller ikke, var noe H-/Frp-regjeringen hadde arvet fra den rød-grønne regjeringen. Trekløveret Ap, SV og Sp hadde valgt å la dette ligge ubesvart.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bekreftet dette på spørsmål fra programleder Fredrik Solvang og sa følgende: «Da Ap, SV og Sp satt i regjering, var det ikke lov med tvillingabort. (…) Det som nå kommer, er en mer liberal praksis enn det som var da.» Talende nok hadde verken Ap- eller SV-lederen noe å si om dette i debatten.

At det etter Vedums vurdering kan bli «mer liberalt» nå enn under de rød-grønne,  følger av at man nå kan få lov til å ta tvillingabort etter en nemndbehandling.

Skillelinje

Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde for øvrig enda et resonnement som er verdt å trekke fram. Han påpekte at Ap vil redusere antall aborter, ikke gjøre noe med retten til abort i seg selv. Det er helt riktig at nettopp dette utgjør en skillelinje i norsk poltikk. Den kommende firepartiregjeringen har nå valgt side i det spørsmålet og vil sikre flertall for det i stortingssalen. I tillegg kommer det også Støre kan godta, en handlingsplan som har som mål å redusere uønskede graviditeter og svangerskapsbrudd med en tredjedel på ti år. 

Politikere i alle partier som mener at en 40 år gammel lov er mer hellig enn et friskt barn i mors liv, bør nå virkelig gå i seg selv fram mot stortingsbehandlingen. Som statsminister Erna Solberg sa, er Norge det eneste land i Europa der man kan ta tvillingabort før utgangen av 12. svangerskapsuke. At Jonas Gahr Støre svarte på dette ved å si at man må «ta norske beslutninger for norske kvinner og menn», kan han komme til å få høre i en og annen globaliseringsdebatt framover. 

Også publisert på VG Debatt.

BYTTER JOBB: Even Dybvik går fra kolonial til jernvare. Foto: Randi Fagerhol Lauvås

Misjonens fargehandel har fått daglig leder

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Sunnmøre har nå overtatt som eier av jernvare- og fargehandelen Johan R Sunde og har ansatt Even Dybvik til å lede driften av butikken.

Det var på et ekstraordinært årsmøte for ImF Sunnmøre før jul at det ble vedtatt at kretsen skal overta Johan R Sunde AS og kretsstyret fikk fullmakt til å sette opp et holdingselskap som skulle arbeide videre med kjøpet.

Som sambåndet.no har skrevet tidligere, ønsket ekteparet Johan og Linbjørg B. Sunde, som har vært henholdsvis styreleder og daglig leder og styremedlem i selskapet, å pensjonere seg og har ikke noen i nær familie som ønsker å overta driften. Derfor tilbød de misjonen å kjøpe butikkdriften.

Signert
Kjøpspapirene ble signert fredag 4. januar, og ImF Sunnmøre Holding AS er blitt ny eier. I tillegg har holdingsselskapet ansatt Even Dybvik som ny daglig leder for jernvare- og fargehandelen.

‒ Det er veldig greit å få på plass en som kan drifte butikken, men det er ennå ikke helt avklart når han begynner, sier styremedlem i ImF Sunnmøre Holding AS, Kjell Harald Otterlei, til sambåndet.no.

Interessert
Dybvik er en 50 år gammel familiefar fra Langevåg med lang erfaring fra dagligvarehandel. For tiden jobber han hos Spar Spjelkavik.

‒ Jeg trives blant kunder. I den siste tiden har jeg tenkt på å skifte bransje. Og da tilbudet som daglig leder hos Johan R Sunde kom, var det ingen betenkningstid hos meg. Tenk å få jobbe med noe som man er interessert i på fritiden! Det må jo være en drøm. Ser på meg selv som «altetende» i bransjen, sier Even Dybvik.

TOPPMØTET mellom Nord Koreas leder Kim Jong-un og USAs president Donald Trump bedret ikke forholdene for kristne i Nord-Korea. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

‘- 2018 verste år på lenge for kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag lanserer Åpne Dører World Watch 2019 som viser en økning på 30 millioner mennesker det siste året som forfølges på grunn av sin kristne tro.

World Watch List (WWL) er en årlig rangering av de 50 landene der kristne erfarer høyest grad av forfølgelse. Åpne Dører lanserer denne dybderapporten i dag, onsdag, på NLA Høgskolen i Sandviken i Bergen.

Nord-Korea
Rapporten anslår at 245 millioner kristne forfølges verden over. Det er en økning på 30 million mennesker det siste året.

Nord-Korea er fortsatt øverst på listen, som de har vært siden 2002. Ifølge rapporten er det mellom 200 000 og 400 000 kristne landet. Mange av dem befinner seg i arbeidsleirer, og eksperter sier at det ikke finnes tegn til forbedring for landets kristne til tross for at USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un møttes i juni i fjor.

For fem år siden var landet det eneste med «ekstremt» nivå av forfølgelse. Nå er det ti andre land som deler den kategorien med Nord-Korea. Man må få mer enn 81 av 100 mulige poeng for å havne der.

Dyster lesning
‒ Min første reaksjon er at dette er dyster lesning. Det er med sorg vi konstaterer at forfølgelsen øker, og at den de siste årene også akselererer. I løpet av de årene vi har målt forfølgelse, er dette desidert det vanskeligste året, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding.

WWL 2109 viser at flere land enn noen gang tidligere har fått høyere poengsum. Samtidig er økningen av poeng innenfor «vold»-kategorien ubetydelig. «Vold»-kategorien måler blant annet angrep på mennesker og eiendommer, som i mange tilfeller ender i død og ødeleggelse.

En annen kategori, «Press», måler strukturelle, rettslige og sosiale restriksjoner som erfares som diskriminering og fiendtlighet. Økningen i forfølgelse gjør seg først og fremst gjeldende innenfor «press»-kategorien.

Hvis WWL hadde rangert landene utfra grad av vold alene, ville Nigeria toppet listen, sammen med Pakistan. Nigeria ligger som nummer tolv på listen.

Autoritære stater
Tre trender blir avdekket i rapporten. Den første er at flere stater utvikler seg i autoritær retning. Med økende tilgang på digital teknologi som systemer for ansiktsgjenkjenning og elektronisk sporing, har myndighetene nye muligheter til å overvåke og kontrollere egne borgere.

Kina er et eksempel på det. Der har strengere reguleringer av religionsutøvelse trådt i kraft 1. februar 2018. Loven forbyr blant annet barn og ungdom i å delta på religiøs undervisning, flere barnehager og søndagsskoler er stengt, sommerleirer er forbudt, og kirker blir pålagt å plassere skilt ved inngangen om at ingen under 18 år har adgang.

Vietnam og Burma er to andre land med statlig autoritært styre som legger press på kristne.

Ultra-nasjonalisme
Den andre trenden er at i et økende antall land utvikler nasjonalisme seg til å bli ultra-nasjonalisme. Her anvendes aggresjon for å presse minoriteter til å oppgi sin identitet eller til å forlate landet. Kristne blir sett på som «vestlige» og «fremmede».

I India har presset mot kristne økt etter at Narendra Modi kom til makten i 2014. Den BJP-ledende regjeringen fremmer en stadig mer ekstrem militant hinduistisk agenda, som innebærer at det å være inder er å være hindu.

Også i Tyrkia, Bhutan og Nepal bruker lederne ultra-nasjonalistisk retorikk og nasjonal religiøs identitet for å fremme egen makt.


Radikal islamisme
Den tredje og siste trenden er økningen av radikal islamisme i land sør for Sahara. Etter at IS og andre islamistiske militser har tapt territorier i Midtøsten, har et stort antall krigere spredt seg til andre land, ikke bare regionen, men også sør for Sahara.

Der har de inspirert og infiltrert flere utbruddsgrupper, som Islamic State West Africa Province (ISWAP), en gruppe som har sitt utspring fra Boko Haram i Nigeria. En del av deres strategi er å ta kristne kvinner og jenter til fange.

Militante islamistiske grupper har siden 2018 fått sterkere feste i Egypt, Somalia, Libya og Jemen. De rekrutterer nye tilhengere og utvider sine territorier. I Afrika sør for Sahara kjemper svake regjeringer i økende grad mot fattigdom og radikal islamisme. Rundt 30 voldelige islamistiske grupper er aktive i regionen, og flere av dem opererer på tvers av landegrenser.

Panelsamtale og forelesning

I forbindelse med presentasjon av hovedfunn og trender blir det panelsamtale med Jostein H. Kobbeltvedt, leder for Raftostiftelsen, Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen og Emil André Erstad, kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité. 

Dr. Glenn Goss vil ha åpen gjesteforelesning over temaet «Supporting survivors of religious persecution and forced migration across the Middle East and Asia». Goss er senior traumerådgiver med 30 års erfaring innen traume-, flyktning- og forfølgelsesrelaterter tema og har erfaring fra blant annet ledelse av «mass trauma intervention» i konfliktområder i Asia, Europa, Afrika og Midtøsten.

sambåndet.no er til stede og kommer tilbake med stoff fra arrangementet.

Les også: Kristenforfølgelse til debatt.

BERGEN: Forsamlingen Betlehem i Bergens Indremisjon er for tiden uten forsamlingsleder på jobb. FOTO: Petter Olsen

Oppsigelse i Betlehem

/0 Kommentarer/i , /av

Styret i Bergens Indremisjon møtes i neste uke for å diskutere veien videre etter at Arne Pareli Pedersen har sagt opp stillingen sin som forsamlingsleder 2.

Slik sambåndet.no meldte søndag kveld, har Pedersen selv bekreftet overfor sambåndet.no at han har sagt opp. Dagen før nyttårsaften gjorde han beslutningen kjent fra talerstolen på søndagsmøtet i Betlehem. 

– Styret informerte medlemmene via en medlemsmail som ble sendt ut tirsdag 8. januar. Her går det også fram at Arne Pareli Pedersen alt har fråtrådt stillingen. Forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug er for tiden sykmeldt.

Møter
– 22. januar, i et møte som har vært planlagt lenge, vil styret diskutere hva vi gjør videre med stillingen som forsamlingsleder 2. Da vil vi blant annet drøfte hvorvidt vi vil fortsette med to forsamlingslederstillinger og – hvis ja – når vi skal lyse ut forsamlingsleder 2, sier styreleder John Økland i Bergens Indremisjon til sambåndet.no.

Styrelederen er klar på at man uansett fortsatt må ha en forsamlingsleder i full stilling.  

Torsdag denne uka skal det være et medlemsmøte i Bergens Indremisjon, og også dette har vært planlagt lenge. Her er det første og fremst en mulig lovendring om forholdet mellom styre og eldsteråd som står på agendaen, men styret vil også kort orientere om Arne Pareli Pedersens oppsigelse

– Saken om lovendring handler om forholdet mellom styre og eldsteråd. I dag sitter medlemmene av eldsterådet også i styret, og særlig for disse kan det da bli mange møter. Vi vil også snakke om antallet styremedlemmer, sier Økland.

Få «hull»
Arne Pareli Pedersen startet i jobben som forsamlingsleder 2 1. august 2016. Han har vært diakonal leder, frivillighetskoordinator og har fulgt opp smågrupper. Han fikk også ansvaret for unge voksne-arbeidet på lørdagskveldene og gikk dermed opp fra 50 til 100 prosent stilling. 

Styreleder John Økland opplyser at møtevirksomheten er langtidsplanlagt og inkluderer eksterne krefter. De to neste månedene er det bare noen få «hull» i møteplanen, og styret jobber med å fylle disse. Økland regner ikke med at det blir mange avlysninger.

Bergens Indremisjon er en av ti kretser som er tilsluttet Indremisjonsforbundet (ImF) og er samtidig en av de største forsamlingene innen ImF. 

Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen (t.v.), intervjuet redaktørene Hanne Skartveit (VG) og Vegard Velle (Vårt Oslo) om pressens rolle og det fiendebildet enkelte miljøer skaper av dem under Bønn for Oslo torsdag morgen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- VG har respekt for tro og kristne miljøer

/0 Kommentarer/i , /av

Både statsminister og redaktør oppfordrer kristne og deres organisasjoner til å engasjere seg i samfunnsdebatt.

– Noen mener at man ikke skal det, men jeg synes det er fint, sier statsminister Erna Solberg (H)

– Kristenfolk har en viktig stemme inn i verdidebatter i vår tid, sier politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit.

Uttalelsen fra Solberg falt på Rettferdskonferansen i november 2018. Konferansen ble arrangert av 11 kristne organisasjoner og institusjoner, deriblant Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), hvor også Indremisjonsforbundet (ImF) er medlem.

VG-redaktør Hanne Skartveit deltok under det tverrkirkelige arrangementet Bønn for Oslo 10. januar.

Fiendebilde

Pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen, intervjuet Skartveit og spurte hva hun tenkte om at både Donald Trump og en del kristne miljøer skaper et fiendebilde av pressen.

– Det er synd og destruktivt at en del miljøer bygger opp rundt dette. Krigen mot mediene som Trump har erklært, er farlig. Vi er ikke partiske og ønsker å speile samfunnet slik det er. Jeg mener vi gir rom for mange ulike stemmer både i debatten og dekningen av sakene våre, sier Skartveit.

Skartveit tror sekulariseringen har gjort at kristendommen føles mer fremmed for mange.

– Men jeg opplever at vi i VG tar tro og de kristne miljøene på alvor og har en respekt for dem. At tro er blitt mer fremmedgjort i samfunnet gjør seg utslag i alle offentlige samtaler.

Frykt for å bli misforstått

Andreassen tror skepsisen til pressen i en del miljøer gjerne kommer av en frykt for å bli fremstilt feilaktig.

– Man er redd for å bli misforstått og feiltolket, som kan være lett å oppleve hvis journalistene har lavt kunnskapsnivå eller har en tydelig agenda, sier pastoren.

Han tror også at det i noen miljøer er behov for en tydelig fiende, og at pressen, som kan skrive negative ting, blir et enkelt fiendebilde.

Skartveit var klar i sin tale da hun ble bedt om å gi en utfordring til kristenfolket.

– Frykt ikke! Ikke vær redd for pressen og diskusjoner. Vi er ikke farlige. Gå ut og delta i debatten. Det finnes viktige verdispørsmål hvor også de kristne har en viktig stemme, sier VG-redaktøren.

Spør alltid om gudstro

I sin VG-podcast spør Skartveit alltid sine gjester om de tror på Gud.

– Jeg synes det er et spennende spørsmål som gjør at du kommer litt innpå folk. Noen vil ikke svare og synes det er veldig personlig, mens andre svarer åpent og greit.

– Hvorfor tror du dette oppleves som så privat?

– Jeg tror det har blitt mer privat enn det var for en del år siden. Det er blitt litt mer fremmed, og folk snakker lite om troen sin. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det er sånn, sier Skartveit.

Hun tror en eventuell avstand mellom pressen og de kristne går begge veier.

– Kanskje kristne er for lite opptatt av journalistikk. For få journalister blant de kristne og for få kristne blant journalistene skaper kanskje en avstand. Det kristne miljøet er en viktig del av det norske samfunnet, som kanskje vi ikke er nok nysgjerrige på heller.

– Viktig kontrollør

På Rettferdskonferansen i november ga statsminister Erna Solberg uttrykk for at hun gjerne vil ha kristne organisasjoner med i samfunnsdebatten og arbeidet for rettferdighet. Solberg understreker at de mange utfordringene verden står overfor, ikke løses av regjeringene alene.

– Det er ekstremt viktig å ha sivilsamfunnet og næringslivet med seg, sa hun fra talerstolen.

– Sivilsamfunnet har en viktig rolle å spille for å pushe regjeringer. Sivilsamfunnet er mange ganger den viktigste kontrolløren når det gjelder korrupsjon og transparens, og for å se hvordan regjeringers politikk virker. Det gir en mulighet for å organisere nedenfra og opp. Og så leverer sivilsamfunnet også mange gode løsninger for integrering av marginale grupper, sier Solberg til Kristelig Pressekontor.

– Mer enn moral

Solberg opplever at norske organisasjoner pusher også hennes regjering. Samtidig maner hun til en kunnskapsbasert utveksling.

– Min oppfatning er at vi uansett må være kunnskapsbasert på det vi gjør. Jeg har stor respekt for kirken og kristelige organisasjoners deltakelse i debatten, men også de må tåle å bli spurt om bevisføringen for det de sier. De kan ikke bare ha en moralsk autoritet, men må også se etter hva som er det viktigste virkemiddelet i kampen for rettferdighet, sier hun til KPK.

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

INNSETTELSE: Magnar Helland, til høyre, er innsatt som pastor i Bedehuskirken. Rønnaug Aase, fra venstre, og Rune Løge var tekstlesere, mens pastor Kjersti Landro ledet innsettelsen. FOTO: PETTER OLSEN

Innsatt som pastor i Bedehuskirken

/0 Kommentarer/i , /av

Magnar Helland (38) ble søndag innsatt som ny pastor i ImF-tilsluttede Bedehuskirken på Saron, Bryne.

BRYNE: – Jeg vet det handler om å lede, prege, sette retning, være modig og gi av det som Gud har gitt oss, sa firebarnsfaren da han ble presentert for forsamlingen av medpastor og daglig leder i Bedehuskirken, Kjersti Landro.

På feil side

Magnar Helland vokste opp på Ganddal i Sandnes kommune og har blant annet tidligere vært pastor i Misjonskirken Bryne og daglig leder for Ungdom i oppdrag i Rogaland på Sola.

Mens en jærbu ville si at Ganddal er «på feil side av Skjævelandsbrua» på kommunegrensa mot Klepp og Jæren, spøkte Helland med at man på hans hjemsted tenkte motsatt. Hans eneste minne fra Bryne under oppveksten var en ikke-autorisert sykkeltur til «bestemor på Tu» åtte eller ni år gammel. (Tu har postadresse Bryne i Time kommune, men hører likevel til nabokommunen Klepp.) 

I 1988 møtte han imidlertid Christina, som skulle bli hans kone, i forbindelse med et musikeroppdrag i Misjonskirken Bryne. Her ble han altså pastor, og familien på to voksne, fire barn og en øgle (!) bor i Verdalen i Klepp kommune.

Noe nytt

I talen sin på søndag fortalte Helland at han utover i 2017 og inn i 2018 opplevde det slik at Gud hadde noe nytt for ham. I slutten av mai måned fikk han en tekstmelding fra pastor Thomas Rake i Bedehuskirken som ledet fram til ansettelsen der.

Under innsettelsen ble det lest fra 2. Tim 1,6-12, 1. Kor 12,1-11, Matt 28,18-20 og 1. Tim 4,12-16.

Årsskifte

Magnar Helland viste i sin tale til at et årsskifte både får en til å tenke bakover og framover.

– 2018 – det gamle – er forbi. Det blir som et bilde på nåden, sa Helland.

Den nye pastoren viste også til menneskets gudgitte forvalteroppdrag og muligheten for å skape vekst på grunnlag av det som Gud har gjort. Streben etter vekst kan likevel også, påpekte Helland, bli en form for avgudsdyrkelse.

– Guds ord må få definere hvem vi er, understreket Magnar Helland. 

Rektor Ståle Andersen gleder seg over at KVS-Lyngdal får utvide med en ny klasse i studiespesialisering til høsten. Foto: ImF Media arkiv

KVS-Lyngdal åpner døren for flere elever

/0 Kommentarer/i , /av

Til høsten blir det dobbelt så mange plasser på studiespesialisering på KVS-Lyngdal.

I juli 2017 skrev sambåndet.no om KVS-Lyngdal som søkte om godkjenning til å få utvide med ny klasse på studiespesialisering. Fylkeskommunen ved Hovedutvalget for kultur og utdanning (HKU) som er høringsinstans, var negative. Skolen fikk avslag fra Utdanningsdirektoratet. Avslaget ble anket til Kunnskapsdepartementet, og nå har departementet gitt KVS-Lyngdal godkjenning.

Lang tid
‒ Det tok lang tid. Det er to år siden vi søkte, konstaterer rektor Ståle Andersen overfor sambåndet.no.

‒ Hva er din kommentar til at dere har fått godkjenning fra Utdanningsdirektoratet?

‒ Vi er veldig fornøyd med det.

Med godkjenningen får KVS-Lyngdal 30 ekstra elever til høsten, 60 ekstra høsten 2020 og 90 ekstra høsten 2021.

Økonomi
‒ Hva betyr denne godkjenningen for dere?

‒ Vi har hatt stram økonomi de siste årene. Økonomisk er en utvidelse bedre for oss. Hvis vi ikke hadde fått godkjenning, hadde vi vært nødt til å avvise mange som ønsker å gå hos oss, svarer Andersen.

På KVS-Lyngdals Facebookside står det: «De siste årene har det vært veldig mange søkere på få plasser og vanskelig å komme inn! Nå er muligheten større!»

Rektoren forklarer det at det er vanskelig å komme inn på KVS-Lyngdal, med at det er høyt karakterkrav for å komme inn.

‒ Søkertallene viser at mange ønsker å gå hos oss, og nå kommer mange flere til å gå her, sier Ståle Andersen.