FREDSMØTE: Etter at president Donald Trump hadde talt i Knesset i Jerusalem 13. oktober, reiste han til et toppmøte i Egypt. Der ble en "Erklæring for varig fred og velstand" undertegnet av USA, Egypt, Qatar og Tyrkia. Norge var representert ved statsminister Jonas Gahr Støre (nr. to fra venstre). FOTO: The White House/Wikimedia Commons

Trump: – Et mirakel i ørkenen

ANALYSE Trumps fredsavtale kan gjøre Israel til "byen på fjellet" i Midtøsten. Det er inntrykket som sitter igjen etter at den amerikanske presidenten besøkte Knesset i Jerusalem mandag.

«En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules», sa Jesus i det vi kjenner som Bergprekenen. I 1630 lånte John Winthrop denne formuleringen fra Matt 5,14 for å beskrive begynnelsen på det som skulle bli USA. I politisk henseende brukes uttrykket om en nasjon som ses på som et eksempel til etterfølgelse for andre land.

Kyros

Bakteppet for talene i den israelske nasjonalforsamlingen var av det mektige slaget: Alle de 20 gjenlevende israelske gislene kom i løpet av noen morgentimer 12. oktober trygt tilbake til Israel, i tråd med første fase i president Donald Trumps fredsplan.

«Speaker «Amir Ohana i Knesset, tilsvarende vår stortingspresident, satte tonen ved å beskrive Trump som vår tids kong Kyros, den persiske kongen som lot jødefolket vende tilbake etter eksilet i Babylon for mer enn 2000 år siden.

Abraham-avtaler

Statsminister Benjamin Netanyahu la i sin tale betydelig vekt på Abraham-avtalene, normalisering av forholdet mellom Israel på den ene siden og De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan på den andre.

Netanyahu påpekte også det spesielle i at Trump hadde maktet å skaffe støtte til fredsplanen sin fra arabiske og muslimske land. Statsministeren mente fredsplanen innebar en avslutning av krigen som oppfyller alle Israels mål, og som «åpner døren til en historisk utvidelse av fred i vår region og ut over vår region».

Forpliktet

– Du er forpliktet på denne freden, jeg er forpliktet på denne freden, og sammen vil vi oppnå denne freden, erklærte Netanyahu.

Netanyahu siterte Fork 3,8 om at det er «en tid til krig og en tid til fred». Etter to år med krig var tiden nå kommet for fred, konstaterte statsministeren, både i og utenfor Israel.

Statsministeren så fram til å arbeide videre med Trump for – under den amerikanske presidentens ledelse – å inngå nye fredsavtaler med «arabiske land i vår region og muslimske land utenfor vår region».

Håp

– Abrahams barn vil arbeide sammen for å bygge en bedre framtid, som vil forene sivilisasjonen mot barbarisme. Lys mot mørke og håp mot fortvilelse. Ingen ønsker fred mer enn Israel. Håp er vår nasjonalsang, vår trosbekjennelse og vår styrke, sa Netanyahu, som beskrev både Israel og USA som «lovede land».

Statsministeren avsluttet sin 25 minutter lange tale med å annonsere at han hadde nominert Trump som den første ikke-israeler til å motta Israel-prisen, landets høyeste utmerkelse.

– Når det gjelder den andre prisen, er det bare et spørsmål om tid, sa Netanyahu, med referanse til at Trump ikke fikk Nobels fredspris i år.

Nobelpris neste år

Yair Lapid var den neste til å innta talerstolen. Han er opposisjonsleder i Knesset, men det bar ikke den om lag 15 minutter lange talen hans preg av.

Også han gikk i rette med den norske nobelkomiteen for ikke å gi årets fredspris til Trump.

– Men neste år vil de ikke ha noe valg. Da må de gi deg prisen, erklærte Lapid.

Invitasjon

Yair Lapid henvendte seg direkte til nabolandene: – Våre naboer må forstå én ting til om oss: Vi skal ingen steder. Midtøsten er vårt hjem, og vi er her for å bli. Vår historie sluttet ikke i Bibelen, den begynte der, og den fortsetter, understreket Lapid. Han viste til Guds landløfte til Abraham i 1. Mos 17,8.

– Vi vender oss til nasjonene i den islamske verden og alle våre naboer, Saudi Arabia, Syria og andre: Vi kan gjøre store ting sammen. Kom og snakk med oss!

Igjen med referanse til Abraham-avtalene uttrykte Lapid tro på at Donald Trump er mannen som kan få «den neste bølgen av fred» til å komme. – Vi er klar, sa Lapid.

Ny tidsalder

Så var det klart for en drøy time med president Donald Trump. Han startet med å rette en takk til «Abrahams, Jakobs og Isaks Gud». Han så for seg intet mindre enn en evig fred i regionen.

– Dette er ikke bare slutten på en krig, det er slutten på en tidsalder med terror og død og begynnelsen av en tidsalder av fred og håp og av Gud, sa Trump. Presidenten mente det var starten på en tid med varig harmoni for hele Israel og alle landene i regionen.

– Dette er det historiske daggryet for et nytt Midtøsten, sa Trump.

Koalisjon

Presidenten spådde en en samvirkende «gyllen alder» for Israel og for Midtøsten. Dette fordi kreftene for kaos, terror og ødeleggelse er «svekket, isolert og utslått». – En ny koalisjon av stolte og ansvarsfulle nasjoner trer fram», sa Trump, og gav de israelske forsvarsstyrkene (IDF) en stor del av æren for det.

Trump understreket at «praktisk talt hele regionen» har støttet fredsplanen. Han understreket punktene i planen om at Gaza skal demilitariseres, og at Hamas skal avvæpnes. Israels sikkerhet skal ikke lenger være truet.

Frukter

– Med vår hjelp har Israel vunnet alt som er mulig ved bruk av våpenmakt. Dere har vunnet. Nå er det tid for å omgjøre disse seirene på slagmarken til fred og framgang for hele Midtøsten. Det er på tide at dere får nye fruktene av arbeidet deres, sa Trump.

Presidenten erklærte at «fred ikke bare er et håp vi kan drømme om, men en realitet vi kan bygge på dag for dag, person for person og nasjon for nasjon».

– Midtøsten er klar for å omfavne sitt ekstraordinære potensial. Det bør nå være klart for alle i regionen at tiår med oppmuntring til terrorisme, ekstremisme, jihadisme og antisemittisme ikke har virket, men har vært en katastrofe, fra Gaza til Iran. – Alle som har prøvd på det, har gjort seg irrelevante, sa Trump.

Vil bli husket

Presidenten viste til at mange land hadde tatt avstand fra Israel. – Verden vinner til slutt, du kan ikke slå hele verden, sa Trump – henvendt til Benjamin Netanyahu.

– Jeg sa til «Bibi» at «du kommer til å bli husket for dette (å gå med på fredsplanen, red.anm.) mye mer enn dersom du holder dette gående», fortale Trumf fra samtalene mellom de to om krigen på Gaza. Han roste motet som dette hadde krevd hos Netanyahu.

Bygge opp

Palestinaarabernes valg kunne ikke være mer klart, sa Trump: – Dette er deres sjanse til en gang for alle å vcnde seg bort fra terror og vold og kaste ut de onde kreftene i deres midte. Jeg tror det kommer til å skje, sa Trump, med klar referanse til Hamas og andre terrorgrupper.

Innbyggerne på Gaza, fortsatte presidenten, må konsentrere seg om å gjenopprette stabilitet og økonomisk utvikling.

– Nå er det tid for dem til å prøve å bygge folket sitt opp i stedet for å prøve å rive Israel ned. Vi vil ikke at det skal skje igjen, sa Trump.

Selv lovet presidenten å være en partner i disse anstrengelsene. Han viste til resten av fredsplanen sin, der arabiske land har en rolle.

Har vunnet

Trump mener det er mer åpenbart enn noen gang før at de produktive og ansvarlige landene i regionen ikke bør være fiender eller motstandere, men partnere og venner.

– Og det kommer til å skje. Dere kommer til å utløse en utrolig velstand og muligheter for alle folkene i disse landene i en størrelsesorden som Israel aldri har sett. Dere er så faste, og dere har gjort det rette med å forsvare dere. Dere har vunnet, og nå kan dere bygge og gjøre ting dere aldri trodde var mulig, sa Trump til parlamentarikerne i Knesset.

– Det kommer til å bli et mirakel – mirakelet i ørkenen, sa Trump, som oppfordret flere land til å slutte seg til Abraham-avtalene.

– I stedet for å bygge festningsverker som skal holde dere adskilt, bør nasjonene i denne regionen bygge ordninger for handel som bringer dere tettere sammen, anbefalte Trump.

Kjærlighet

Presidenten trekk fram den kjærligheten han hadde merket i det israelske folket. Kjærlighetn som han mente hadde gitt folket mot til å stå imot tusener av år med forfølgelse og undertrykkelse., og «til å komme gjennom det med et hjerte av David».

– Det er denne kjærligheten som har overvunnet sivilisasjonens fiender, bygget dette utrolige landet og den utrolige økonomien, og skapt et av de store demokratiene i verden. Derfor er det en stor ære og stå her og snakke til denne forsamlingen i den eldgamle og evige hovedstaden Jerusalem. Denne byen og denne nasjonen står som levende bevis for at en mye lysere framtid for hele denne regionen er innenfor vår rekkevidde, sa Trump.

Golgata

I tusener av år, fortsatte presidenten, har Jerusalem vært et hjem for kristne, jøder, muslimer og folk av alle etnisiteter og trosretninger.

– Her, mellom den vestre muren, tempelhøyden og høyden kalt for Golgata, lever, arbeider og ber folk av ulik bakgrunn og ulik tro side ved side og oppdrar sine familier. Og de gjør det i kjærlighet. Dette eksempelet er et av de moderne mirakler som Israel har gitt til verden, sa Trump og fortsatte:

– Dersom trygghet, sikkerhet og sameksistens kan trives her, så kan fred og respekt utvilsomt blomstre mellom nasjonene i Midtøsten i videre forestand. Den Gud som en gang bodde blant folket sitt i denne byen, kaller oss fremdeles med ordene fra Bibelen – «Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!» – siterte Trump fra Sal 34,15.

Sion

– Så han hvisker fremdeles sannhet gjennom åsene, knausene og dalene i hans underfulle skaperverk. Og han skriver fortsatt håp inn i hjertene til sine barn over hele verden. Og det er grunnen til at etter 3000 år med smerte og konflikt har Israels folk aldri gitt opp. Dere vil ha løftet om Sion, sa Trump.

Israel og USA skal nå sammen skape en framtid som er verdig de to landenes arv, erklærte Donald Trump.

Nye bånd

– Vi skal bygge en arv som alle folkene i denne regionen kan være stolte av. Nye samarbeidsbånd skal gå fra Tel Aviv til Dubai, fra Haifa til Beirut, fra Jerusalem til Damaskus, fra Israel til Egypt, fra Saudi Arabia til Qatar, fra India til Pakistan, fra Indonesia til Irak, fra Syria til Bahrain, fra Tyrkia til Jordan, fra De forente arabiske emirater til Oman og fra Armenia til Aserbajdsjan. Vi skal ha håp, harmoni, muligheter og glede i det åndelige og geografiske sentrum av hele verden, avsluttet Donald Trump.

Vi kan bare håpe at det er mulig – med Israel som byen på et fjell som ikke kan skjules.

PRESSMIDDEL: Donald Trump står i fare for å bli lurt av Hamas og gjort til terrororganisasjonens nye "gissel". FOTO: Gage Skidmore/Flickr

Slik frykter jeg at Hamas vil forsøke å lure Trump

KOMMENTAR USAs president kan bli Hamas' nye pressmiddel overfor Israel dersom terrororganisasjonen virkelig frigjør de 48 gjenværende israelske gislene.

Fredag kveld 3. oktober kom nyheten om at terrororganisasjonen Hamas hadde gått med på frigjøre gislene de fortsatt holder på Gazastripen (Gaza). Det er antatt at 20 av de 48 fortsatt er i live.

Samme kveld ga jeg på sosiale medier uttrykk for at jeg fryktet at dette var del av en kløktig uttenkt plan om å forsøke å lure Donald Trump og resten av det internasjonale samfunnet.

Gislene er det pressmiddelet terrororganisasjonen har.

Hovedgrunnen til denne bekymringen er at gislene er det pressmiddelet (på engelsk leverage) terrororganisasjonen har for å kunne oppnå noe i forhandlinger og også begrense Israels militære angrep i områder på Gaza der man tror gisler kan oppholde seg.

Tid

Fredsplanen til Trump, som Israel har godtatt, har som første trinn at samtlige gisler skal frigis innen 72 timer etter at en permanent våpenhvile har trådt i kraft og Israel har gjennomført første fase av tilbaketrekningen fra Gaza. Israel skal på sin side sette fri flere enn 2000 palestina-arabiske sikkerhetsfanger.

I uttalelsen fra Hamas fredag kveld het det imidlertid at gislene vil bli frigitt «når de nødvendige forholdene i felten for å gjennomføre utvekslingen, er til stede».

En like sannsynlig tolkning er at terrororganisasjonen forsøker å vinne tid.

I beste fall kan det tolkes som at Hamas mener de trenger mer tid enn tre døgn på å lokalisere gislene. En minst like sannsynlig tolkning er det imidlertid at terrororganisasjonen forsøker å vinne tid.

Naivt?

Før midnatt norsk tid fredag kveld kom den første responsen fra Donald Trump, på hans eget sosiale medium. Den var som jeg fryktet: «Jeg tror de (Hamas, red.anm) er klar for varig fred», skrev presidenten blant annet.

Vil ikke avvæpne

Det store problemet er at Hamas fredag kveld ikke forpliktet seg på de delene av fredsplanen (se lenke over) som handler om terrororganisasjonens avvæpning og overlatelse av styringen til et internasjonalt organ. Dette mener terrororganisasjonen det skal forhandles om, og at de selv skal være med på disse forhandlingene.

Og det synes Trump å ha godtatt. «Vi er allerede i forhandlinger om detaljer som må avklares», skrev han på «Truth Social» fredag kveld.

I samme melding beordret presidenten Israel til «øyeblikkelig å stoppe bombingen av Gaza».

Nytt gissel

Dette var riktignok begrunnet i å kunne «få gislene ut på en trygg måte». Men når vi legger sammen det Hamas sier de har godtatt, med de de ikke har godtatt, er jeg redd for at Trump skal bli fornøyd med situasjonen dersom gislene faktisk blir løslatt.

Jeg redd for at Trump skal bli fornøyd dersom gislene faktisk blir løslatt.

Jeg frykter at den uberegnelige presidenten i ren begeistring da vil flytte presset på å få avsluttet krigen, over fra Hamas til Israel, før terrororganisasjonen er avvæpnet og fratatt makten. Det er da jeg mener at Hamas har klart å gjøre den frie verdens leder til sitt nye gissel og pressmiddel.

Ikke fredspris

Skjer det, vil Hamas kunne bli værende som en «politisk» maktfaktor på Gaza og med mulighet for å bygge seg opp igjen militært.

En slik situasjon vil ikke Donald Trump fortjene noen fredspris for.

I så fall vil to år med krig ikke ha endret maktforholdene på Gazastripen i det hele tatt, og det vil bare være et spørsmål om tid før vi får nye angrep fra terrororganisasjonen Hamas. En slik situasjon vil ikke Donald Trump fortjene noen fredspris for.

Må stå fast

Men presidenten har heldigvis fortsatt muligheten til å gjøre min bekymring til skamme. Jeg tror det krever at han stå fast på at Hamas må oppfylle fredsplanen til punkt og prikke og uten slingringsmonn. Hans egen frist til Hamas for å godta hele planen, går ut midnatt natt til mandag norsk tid.

Man forhandler ikke med terrorister.

FREDSPLAN: President Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu legger fram den oppdaterte fredsplanen for Gazastripen mandag kveld 29. september. FOTO: Joyce N. Boghosian/Det hvite hus/Wikimedia Commons

Strammer grepet om Hamas

KOMMENTAR Innen uka er omme må Hamas ha tatt stilling til fredsplanen som president Trump har lagt fram. Endelig ligger presset der det hele tiden har hørt hjemme - på terrororganisasjonen.

Mandag kveld 29. september ble det klart at Israel godtar Trumps 20 punkts fredsplan for Gazastripen (Gaza). Trump har gitt Hamas tre-fire dager på å gjøre det samme, det vil si innen utløpet av denne uka.

Sier terrororganisasjonen «nei» til planen, vil den amerikanske presidenten gi Israel fritt spillerom til å «fullføre jobben» overfor terroristene på den harde måten.

To versjoner

Lørdag 27. september kunne avisen The Times of Israel offentliggjøre en verifisert versjon av planen som lederen av avisens USA-kontor, Jacob Magid, hadde fått tak i.

30. september, i episode 725 av avisens daglige podkast, sammenligner Magid denne versjonen med den som ble offentliggjort av Det hvite hus kvelden før.

Gjennomslag

Jacob Magid vurderer det slik at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, har fått gjennomslag for flere viktige endringer som ytterligere strammer grepet om Hamas. Disse gjennomslagene har trolig skjedd i to lange møter som Netanyahu hadde med Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, og presidentens svigersønn, rådgiver Jared Kushner, som har jobbet med planen i kulissene.

Endringene gjelder særlig de sensitive punktene om demilitarisering av Hamas og den israelske tilbaketrekningen fra Gaza.

Krav fra Hamas

Ifølge Magid har det hele tiden vært et krav fra Hamas om at Israel må trekke seg helt ut i bytte mot løslatelse av gislene, som det er 48 igjen av på Gaza. Terrororganisasjonen har uttrykt vilje til å gi fra seg politisk kontroll over Gaza, men ikke til å gi fra seg våpnene sine.

Den oppdaterte avtalen tydeliggjør at terrororganisasjonen lider nederlag på begge disse punktene:

Avvæpning

  • I den første versjonen skulle gjenlevende Hamas-medlemmer få amnesti dersom de forpliktet seg til «fredelig sameksistens». Den oppdaterte planen legger til at de også må ødelegge (decommission) våpnene sine.
  • I den første versjonen het det at det skulle være «full forpliktelse til å ødelegge og stoppe bygging av militær infrastruktur». Nå heter det, mer detaljert, at «all militær-, terror- og offensiv infrastruktur, inkludert tunneler og fasiliteter for våpenproduksjon, vil bli ødelagt og ikke gjenoppbygd».

Tilbaketrekning

  • Når det gjelder den tre-fasede israelske tilbaketrekningen fra Gaza, heter det nå at ISF – den foreslåtte internasjonale stabiliseringsstyrken bestående av arabiske og muslimske land – må nå visse milepæler før Israel trenger å overlevere kontrollen over land på Gaza til denne styrken. I dag kontrollerer Israel om lag 80 prosent av Gaza.
  • De israelske forsvarsstyrkene (IDF) kan forbli i mesteparten av Gaza selv etter den første tilbaketrekkingsfasen, som skal skje i forkant av frigivelsen av alle de gjenværende gislene. IDF vil kunne holde disse posisjonene inntil ISF er klar til å utplassere soldater (deploy) og starte arbeidet med å avvæpne Hamas.
  • I den tredje fasen vil de siste israelske soldatene trekke seg ut fra Gaza, men ifølge den oppdaterte planen skal en buffersone opprettes langs hele Gazastripen. Dette har vært et krav fra Israel for å kunne avverge et nytt 7. oktober-angrep.
  • Israel skal kunne opprettholde sikkerhetskontroll over Gaza i forutsigelig framtid.

Hamas må med andre ord svelge sine største kameler for å unngå å bli utslettet i en fortsatt krig. Endelig settes tommeskruen på.

GAZA: Leder for Norwac, Erik Fosse, sier at den norske bistandsorganisasjonen aldri har sett væpnede Hamas-krigere på sykehus på Gaza. Bildet er fra 2009. FOTO: GAD/WIKIMEDIA COMMONS

Norsk organisasjon avviser å være diktert av Hamas

Den norske humanitære organisasjonen Norwac er blant dem som interne Hamas-dokumenter hevder står under diktat av terrororganisasjonen på Gaza.

Norwac er en forkortelse for Norwegian Aid Committee. Den ikke-statlige organisasjonen (NGO) har flere ganger sendt medisinske team til sykehus på Gazastripen (Gaza).

Sambåndet.no fortalte fredag 12. september om en rapport publisert av det Jerusalem-baserte forskningsinstituttet NGO Monitor to dager tidligere. Rapporten offentliggjorde innhold fra to dokumenter fra regjeringsapparatet til terrororganisasjonen Hamas på Gaza (se mer om dokumentene i faktaboks nederst).

NGO Monitor skriver at disse dokumentene bekrefter det som Israel hele tiden har hevdet, nemlig at Hamas bruker sykehus på Gaza i militær hensikt. Ifølge det oversatte innholdet i de arabiskspråklige dokumentene er også flere NGO-er kjent med dette.

Bistandsorganisasjon

I dag kan sambåndet.no fortelle at Hamas-dokumentene, ifølge NGO Monitor, også lister opp en rekke navngitte NGO-er og internasjonale byråer. Sammen med de medisinske institusjonene på Gaza som de arbeider i, er disse «underlagt diktat fra Hamas», slik forskningsinstituttet gjengir det.

Blant disse er altså den norske ikke-statlige bistandsorganisasjonen Norwac. Sambåndet.no har tatt kontakt med organisasjonens ledelse og orientert dem om rapporten fra NGO Monitor, og at Norwac er nevnt i dokumentene på den måten som er beskrevet ovenfor.

«Falske nyheter»

Kirurg og professor i medisin Erik Fosse er administrerende direktør (CEO) for Norwac.

– Dette må være såkalte falske nyheter, uttaler Fosse i starten av skriftlige dialogen med sambåndet.no.

Finansiert av UD

Direktøren forklarer at Norwac, «i forståelse med vår donor Utenriksdepartementet» (UD), fortsatte å samarbeide med det palestinske helseministeriet etter at Hamas vant valget i 2006.

– Siden regjeringen til Hamas ble boikottet av så og si alle, økte UD støtten gjennom Norwac for at ikke helsevesenet skulle bryte sammen.

Støtte

Siden 2007 har palestinerne hatt to regjeringer, en i Ramallah ledet av Fatah (PLO) og en i Gaza ledet av Hamas.

– De har et visst samarbeid. I forståelse med begge har Norwac fortsatt støtten til den palestinske spesialisthelsetjenesten både i Gaza og på Vestbredden, opplyser Fosse.

Ikke penger

Norwac-lederen skriver at organisasjonen ikke overfører penger til noen av de to regjeringene.

– Men dersom vi vil støtte dem med utstyr, må de foreta en utlysning, på samme måte som i Norge. Så kjøper vi utstyret gjennom et internasjonalt regnskapsbyrå og overfører det til myndigheten i Gaza eller på Vestbredden.

Samarbeid

– Hva sier Norwac til påstanden om at dere er «underlagt diktat fra Hamas» når dere er til stede på helseinstitusjoner på Gaza?

Den administrerende direktøren innleder svaret med å si at Norwac «har ingen kontakt med noen partier i Palestina, verken Fatah, Hamas eller PFLP» (Folkefronten for Palestinas frigjøring).

– Men vi har et godt formelt samarbeid med de to helseministeriene og deres helseministre: Majed Abu Ramadan (uavhengig, men med i Fatahs regjering på  Vestbredden) og med Yousef Abu Al Rish (Hamas i Gaza).

– Tar ikke diktat

At Norwac skulle stå under kommando av Hamas, slik NGO Monitor skriver ut fra Hamas-dokumentene, avvises imidlertid av Fosse:

– Vi tar ikke diktat fra noen, men lytter til deres behov. Dette er slik vi jobber med partnere og regjeringer også i Syria og Libanon.

– Ikke sett soldater

– Hvordan stiller Norwac seg til opplysningene som kommer fram i publiseringen til NGO Monitor, om at Hamas bruker helseinstitusjoner på Gaza til militære formål, og at vestlige NGO-er vet om det?

Erik Fosse konstaterer først at «Dette har vært en påstand Israel har kommet med siden 2008».

– Vi, humanitære organisasjoner fra USA Europa og resten av verden, har undersøkt dette, fordi det ville vært et brudd på folkeretten. En rekke journalister har også gravd i dette opp gjennom årene. Ingen har sett væpnede soldater. Israel har bombet alle sykehus i Gaza med den påstanden.

Tunneller under sykehus

Norwac-lederen skriver at Israel «har også gått inn i de fleste sykehusene  i Gaza under denne krigen».

– Ved European Gaza-sykehuset viste de noe de mente var tuneller under akuttmottaket. Det er den eneste dokumentasjonen jeg har sett som kan tyde på at det har vært tuneller under sykehus.

Les reportasje om dette fra The Times of Israel.

– Vidt begrep

I fjor ga Erik Fosse ut boken «Krigens hus – notater fra Gaza». Her forteller kirurgen om egne opplevelser i krigsområdet.

Slik han også skrev i boken, tror han at «Israel har et veldig vidt begrep når det gjelder hvem som er Hamas-terrorister».

– Folkeretten skiller mellom væpnede krigere og sivile. Men når det gjelder Hamas, er det nok tilstrekkelig å ha blitt ansatt som helsearbeider ved de offentlige sykehusene av Hamas, for å bli erklært Hamas-terrorist, skriver Fosse til sambåndet.no.

Han påpeker at dette gjelder de fleste ansatte, siden Hamas har vært ansvarlig for de offentlige sykehusene siden 2006.

«Ubevæpnede politiske personer»

Selv om han altså hevder at «ingen har sett væpnede soldater», tar Fosse et forbehold:

– Dette betyr selvfølgelig ikke at Hamas ikke kan ha gjemt ubevæpnede politiske personer blant pasientene som vi ikke vet om. Vi kjenner som sagt svært få Hamas-folk utenfor helsetjenesten. Men det er uansett ikke et brudd på folkeretten så lenge de ikke er bevæpnede. Og det er definitivt ingen legitim grunn til å bombe sykehuset.

Som nevnt i artikkelen fredag, beskriver Hamas’ Innenriks- og sikkerhetsdepartement medisinske fasiliteter som «samlingssteder for mange kommandanter i bevegelsen», det vil si Hamas.

Krav om arbeidstillatelse

– Sender dere «søknad» med vedlagte CV-er til administrative enheter i Hamas’ regjeringsapparat om å få sende personell til Gazastripen?

– Hamas er den valgte regjeringen i Gaza og ansvarlig for sikkerheten. De utfører pass- og tollkontroll, og de krever å gi arbeidstillatelse til de som jobber der. Dette er analogt med det Norge krever for helsepersonell som skal jobbe her. Etter oktober 2023 har de (Hamas, red.anm.) en avtale med WHO og aksepterer at WHO går god for at vi er kvalifiserte helsearbeidere.

Psykotisk lege

– Hva kan dere si om deres eget personells kjennskap/erfaring med tilstedeværelse fra Hamas på sykehus og andre helseinstitusjoner på Gaza?

– Vi har ingen kjennskap til væpnede eller ubevæpnede Hamas-folk ved sykehusene, innleder Erik Fosse svaret.

Norwac-lederen forteller at «I fjor sendte vi en dansk-kurdisk lege som ble psykotisk under oppholdet. Han mente han kjente igjen en rekke Hamas-folk, og dette har vært brukt i israelsk propaganda. Vi fikk ham helskinnet ut, og han ble ivaretatt av dansk helsetjeneste».

Hamas-politikere

I svaret sitt deler Erik Fosse uttrykket «tilstedeværelse fra Hamas» i spørsmålet fra sambåndet.no opp i selvvalgte kategorier.

Fosse gjentar at de aldri har sett «væpnede soldater». «Kjente Hamas-politikere» kan han imidlertid svare bekreftende på:

– Helseministeren og helseministeriets folk besøker sykehusene, slik norske politikere gjør.

Ansatt av Hamas

Også kategorien «personer som er ansatt av Hamas-regjeringen» har de kontakt med.

– De fleste er det. Husk at Hamas er et stort parti som fikk 46% oppslutning ved valget i 2006 og den ansvarlige myndigheten for hele sivilsamfunnet. Det er ikke mulig å se på folk hva de har stemt, skriver Fosse.

«Ansvarlig helsemyndighet»

– Vil dere fortsette å sende folk til Gazastripen etter det som er kommet fram i publiseringen til NGO Monitor?

– Vi fortsetter å sende helsearbeidere så lenge det er behov for det. Vår erfaring er at det Hamas-kontrollerte helseministeriet har opptrådt som en ansvarlig helsemyndighet både før og under denne krigen. De samarbeider tett med WHO og alle humanitære organisasjoner fra hele verden, og slik vi ser det, ville helsetjenesten brutt sammen hvis de ikke hadde tatt dette ansvaret.

– Ikke annerledes

På et avsluttende spørsmål om det er noe Norwac ellers ønsker å få fram i forbindelse med rapporten til NGO Monitor, går kirurg, professor og administrerende direktør Erik Fosse langt i å avdramatisere:

– Du kan jo bytte ut ordet Hamas med Høyre eller KrF når du leser rapporten, og se om det er mye du tror de ville gjort annerledes hvis de hadde regjeringsansvaret.

Velg menypunktet «Israel» for mer enn 30 artikler om situasjonen for Israel etter 7. oktober 2023.

Hamas-dokumentene

  • De to omtalte dokumentene er datert henholdsvis februar og mars 2020. De stammer fra det som på engelsk kalles «Gaza Interior Security Mechanism (ISM), som på norsk kan oversettes med «Mekanismen for innenriks sikkerhet på Gaza». ISM er underlagt Hamas’ Innenriks- og sikkerhetsdepartement (Ministry of Interior and National Security).
  • De arabisk-språklige dokumentene har blitt avklassifisert (opphevet sikkerhetsgradering) av De israelske forsvarsstyrkene (IDF) og er offentlig tilgjengelige.
  • De to dokumentene omtaler det Hamas oppfatter som mulige trusler mot dem selv og deres regjeringsapparat fra utenlandske ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) som er til stede ved helseinstitusjoner på Gaza.
  • Dokumentet datert februar 2020 er et internt notat sendt fra ISMs avdeling for internasjonal kontakt (Branch of Foreign Associations) til direktøren for Divisjonen for utenlandsk aktivitet (Division of Foreign Activity), oberst Ayman Rouqa. Denne divisjonen har ansvar for å følge med på internasjonale NGO-er og internasjonale statlige organer, eksempelvis FN-organer, og håndheve Hamas’ prioriteringer (policies) overfor disse.
  • Dokumentet datert mars 2020 er et internt notat med ukjent avsender, men som er sendt til assisterende generaldirektør for Sektoren for etterretningsaffærer, oberst Abu Rabi. Denne delen av ISM har ansvar for etterretning og kontraetterretning. Det inkluderer å rekruttere informanter på Gazastripen.
  • Hensikten med begge dokumentene er å forbedre koordineringen av beslutninger som Hamas’ Helsedepartement tar relatert til NGO-er.

Kilde: NGO Monitor

GISLER:: Bilder fra overvåkningskameraer på Al-Shifa-sykehuset på Gaza skal vise et gissel som dras gjennom gangene 7. oktober 2023. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Hamas vedgår at de bruker sykehus til militære formål

BAKGRUNN Hamas’ egne dokumenter bekrefter nå det Israel har sagt om at sykehus på Gazastripen blir brukt i terrororganisasjonens krigføring – og at vestlige humanitære organisasjoner er klar over det.

Publisert 12. september 2025 kl. 07.55.

Ifølge internasjonal rett er sykehus og medisinske sentre beskyttede områder som ikke kan brukes i militær hensikt. Den internasjonale Røde Kors-komiteen skriver på sitt nettsted at «når de blir brukt direkte eller indirekte i mlitære operasjoner, og dermed forårsaker skade på fienden, forsvinner begrunnelsen for deres spesifikke beskyttelse».

Gjennom hele den Hamas-startede krigen på Gazastripen har det internasjonale samfunnet stilt seg skeptisk til eller sett bort fra utsagn fra Israel om at terrororganisasjonen, i strid med internasjonal rett, nettopp bruker sykehus på Gazastripen (Gaza) som skjold for sitt lederskap og krigere.

Den holdningen bør det nå bli vanskeligere å opprettholde.

Dokumenter

Onsdag 10. september offentliggjorde det Jerusalem-baserte forskningsinstituttet NGO Monitor innhold i to dokumenter fra Hamas’ regjeringsapparat fra henholdsvis februar og mars 2020. Dokumentene stammer fra det som på engelsk kalles «Gaza Interior Security Mechanism (ISM), som på norsk kan oversettes med «Mekanismen for innenriks sikkerhet på Gaza» eller tilsvarende.

ISM sorterer under Hamas’ Sikkerhetsdepartement og har ansvar for å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet som kan utgjøre en trussel mot «rikets sikkerhet», som vi kunne ha sagt det på norsk.

NGO Monitor har oversatt dokumentene fra arabisk til engelsk. Oversettelsen til norsk i denne artikkelen er gjort av undertegnede. Dokumentene er offentlig tilgjengelige.

NGO-er

Utgangspunktet for dokumentene er det terrororganisasjonen oppfatter som en trussel fra utenlandske ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) som er til stede på helseinstitusjoner på Gaza. Hamas har en egen divisjon som har til oppgave å overvåke eksempelvis FN-organer og påse at de overholder terrororganisasjonens regelverk.

I dokumentene klargjør Sikkerhetsdepartementet at helseinstitusjoner på Gaza ikke er nøytrale steder.

I dokumentene klargjør Sikkerhetsdepartementet at helseinstitusjoner på Gaza ikke er nøytrale steder. Departementet er urolig for at de internasjonale NGO-ene på sykehusene er «fiendtlige parter» som samler etterretningsopplysninger.

Sykehus som samlingssted

Bakgrunnen for frykten er at sykehusene, slik Hamas-departementet altså fremstiller det, «fungerer som steder der de sårede» som «innehar sensitive posisjoner i motstandsbevegelsen (Hamas, min anm.) samler seg i tider med eskalering» (opptrapping av krigshandlinger, min anm.).

Samlingssteder for mange kommandanter i bevegelsen.

Departementet beskriver også medisinske fasiliteter som «samlingssteder for mange kommandanter i bevegelsen» (Hamas, min anm.). Dette er akkurat hva Israel hele tiden har sagt.

Av dokumentene går det også fram at Hamas bevisst er fysisk til stede innenfor sykehusbygninger. Sikkerhetsdepartementet skriver eksempelvis at Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) «har valgt [å operere] i en fløy på innsiden av Al-Shifa-sykehuset som ligger ved siden av [Hamas]-bevegelsens kontorer».

Kommunikasjon

Videre kommer det fram at Hamas opprettholder infrastruktur for sikker kommunikasjon på innsiden av sykehus, inkludert i områder der NGO-er opererer. Sikkerhetsdepartementet uttrykker eksempelvis bekymring for at Helsedepartementet uforvarende har gitt NGO-er tillatelse til å operere uten først å ha konsulterte Hamas’ sikkerhetsapparat.

Sikkerhetsdepartementet skriver at «Leger uten grenser Frankrike valgte det eneste rommet i Abu Yousef El-Najar-sykehuset som har en [sikker] fasttelefonlinje, som tilhører Det positives aktivitet». («Det positive» er et kjent Hamas-begrep for al-Qassam-brigadene, som er Hamas’ væpnede fløy).

Begrensninger

Enda et moment som kan leses ut av dokumentene, er at utenlandske medisinske team bare tillates å oppholde seg i spesifikke og forutbestemte områder i sykehusene. Sikkerhetsdepartementet forlanger at «medisinske delegasjoner ikke skal engasjeres når motstandsledere (Hamas, min anm.) [er til stede» på sykehuset], og regulært personell [fra Hamas] bør varsles».

Når NGO-er gis rom til å arbeide i på Gazas helsefasiliteter, skriver Sikkerhetsdepartementet at «det må være på utsiden av hovedbygningen til klinikken eller sykehuset og langt borte fra [Hamas]-bevegelsens lokasjoner og [bare] etter sikkerhetsklarering». Departementet skriver også at «medisinsk personell [tilhørende Hamas] fra Gaza vil slutte seg til innkommende delegasjoner».

Overvåkning

For ytterligere å kontrollere utenlandske medisinske delegasjoner krever Hamas omfattende forhåndsgodkjenning. NGO-er må «sende en anmodning inkludert CV-er fra legene».

Som en del av oppgaven med å koordinere medisinske NGO-er fra utlandet, framgår det av dokumentene at «Helsedepartementet, i samarbeid med Verdens Helseorganisasjon (WHO), satte sammen et team for [å koordinere med] medisinske delegasjoner som ønsker å besøke Gazastripen».

Og selv når utenlandske medisinske team er godkjent av Hamas, blir de satt under overvåkning ved at «sikkerhetspersonell [fra Hamas] er sammen med helsedelegasjonene når de forflytter seg fra sted til sted».

Som tidligere nevnt ser Sikkerhetsdepartementet på NGO-ene som mulige spioner. Departementet begrunner frykten med at «mye av de tjenestene som ytes (av NGO-ene, min anm.), har et sikkerhetsaspekt ved seg siden de involverer personer som er skadet som resultat av okkupasjonen, i hovedsak medlemmer av motstandsbevegelsen eller aktivister [i Hamas-ledede operasjoner]».

UNDERJORDISK: Kartet viser, ifølge de israelske forsvarsstyrkene, hvordan Al-Shifa-sykehuset ble brukt av Hamas til militære formål. KILDE: IDF/WIKIMEDIA COMMONS

Eksempler

I sin omtale av denne saken påpeker The Jerusalem Post at funnene i dokumentene er konsistente med flere konkrete hendelser:

  • I desember 2023 vedgikk direktøren for Kamal Adwan-sykehuset, Ahmed al-Kahlout, at han hadde sluttet seg til Hamas i 2010 og hatt en sentral posisjon i terrororganisasjonen.
  • I oktober 2024 bekreftet en ambulansesjåfør fra det samme sykehuset at anlegget var blitt brukt i militær hensikt.
  • I januar 2024 avdekket de israelske forsvarsstyrkene (IDF) et 250 meter langt tunnelsystem under Al-Shifa-sykehuset, som militærpersonell beskrev som et kommandosenter for Hamas.
  • I januar i år uttalte IDF at et kommandosenter hadde blitt bygd under Det europeiske sykehuset i Khan Yunis og publiserte dronebilder som viste tunneler under sykehuset.
  • Det jødiske nyhetsbyrået JNC skriver at bilder fra overvåkningskameraer i november 2023 viste Hamas som førte gisler gjennom gangene i Al-Shifa-sykehuset.
  • I august i år fortalte tidligere gissel Ilana Gritzewsky til FNs sikkerhetsråd at hun og andre var blitt holdt fanget i Nasser-sykehuset: – De tok oss inn gjennom den bakre inngangen og førte oss forbi alle de sivile. I sykehuset var det et område som var avstengt og bare ble brukt av Hamas, og med en væpnet vakt.

Kommentarer

JNC (lenken over) ba Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og Leger uten grenser om en kommentar til det som kommer fram i dokumentene.

ICRC ble blant annet spurt om hvorvidt komiteen hadde undersøkt anklager om at Hamas utnytter sykehus. En talsmann svarte at komiteen «ikke gjør undersøkelser selv, men tar anklager og bekymringer opp direkte med de relevante partene». Dette skjedde «på en tosidig og konfidensiell måte».

NGO Monitor mener dette ikke var et oppriktig svar «ettersom ICRC i offentlige uttalelser gjentatte ganger fordømmer Israel for å gå etter sykehus, mens de forblir stille om grunnen til at Israel gjør dette, nemlig at Hamas militariserer sykehusene».

Ville ha trukket seg ut

Leger uten grenser (MSF) henviste nyhetsbyrået til nettsiden sin. Her kan man lese at MSF «ikke har direkte informasjon om at krigere fra Hamas bruker sykehus på Gazastripen i militær hensikt». Videre står det at «dersom vi hadde blitt gjort oppmerksom på at det var militære baser og Hamas-krigere i sykehusene der vi arbeider, ville vi ikke ha opprettholdt aktivitet der av åpenbare grunner knyttet til ansvar og sikkerheten til våre team».

MSF arbeider på sykehusene Al-Shifa og Nasser, som er nevnt i dokumentene fra Hamas.

Oppfølgingssak: Norsk organisasjon nevnes i dokumentene (14.09.25).

Les mer: Ved å velge menypunktet «Israel» på sambåndet.no finner du over 30 artikler som omhandler Israel etter at Hamas gikk til krig 7. oktober 2023.

Les også: Snuoperasjonen på Bygland (11.09.25).

FØR HAMAS: Palestinaarabere på stranden i Gaza i 2006, året før Hamas tok makten. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Oppvokst i Gaza – mener Vesten skader palestinaarabernes sak

BAKGRUNN Den arabiske fredsaktivisten og skribenten Ahmed Fouad Alkhatib mener at «horder av pro-palestinske akademikere og journalister» i Vesten gjør stor skade på saken til hans eget folk.

Ahmed Fouad Alkhatib (35) er født i Saudi-Arabia, men vokste opp i Gaza by i nordre del av Gazastripen (Gaza). Han er leder for prosjektet Realign For Palestine (å justere tankesettet sitt om Palestina) innenfor den amerikanske ikke-statlige tankesmien Atlantic Council. Prosjektet har som mål å utfordre fastlåste synspunkter blant både israelere og palestinaarabere.

I denne bakgrunnsartikkelen kan du lese hva analytikeren mener om Hamas og Gaza-innbyggernes holdning til terrororganisasjonen, hans syn på det palestinaarabiske lederskapet, hva som former innbyggernes tankesett og hans egne tanker om palestinaarabisk statsdannelse. Kanskje du, som jeg, blir overrasket.

Kritiker

Som 17-åring ble Alkhatib i juni 2007 en av de første palestinaaraberne som fikk asyl i USA etter at Hamas tok grep om Gaza, og han er i dag en frittalende kritiker av terrororganisasjonen. Som følge av Hamas’ bestialske angrep på Sør-Israel 7. oktober 2023 har fredsaktivisten mistet flere enn 30 medlemmer av både sin nære og utvidede familie i Gaza.

I siste del av episode 686 (22. august) av podkasten til The Times of Israel tar palestinaarabiske Ahmed Fouad Alkhatib til orde for det han kaller «en gjennomgang (review) av vårt lederskaps feiltakelser og våre kulturelle og utfordringer og problemer og om hvor ting gikk galt». Han tenker særlig på hvordan han mener den israelske tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 ble en tapt mulighet for det palestinaarabiske folket.

Skifte

Analytikeren får spørsmål om at han tror innbyggerne i Gaza er klar for et annet styre enn Hamas. Alkhatib mener å observere en utvikling og et skifte i befolkningen som han ikke har sett tidligere.

Folk ser tyveriene av nødhjelp og den manglende respekten for menneskeliv.

– Og det ikke bare på grunn av konsekvensene av 7. oktober og sløseriet av milliarder av dollar og menneskeliv de 18 årene etter at Hamas tok over, men også på grunn av hvordan Hamas har ført krigen. Folk ser tyveriene av nødhjelp og den manglende respekten for menneskeliv. De ser at Hamas’ tanke om å være integrert i sivilbefolkningen, fører til lidelse og tap av menneskeliv.

Venterom

Alkhatib viser til at to tredjedeler av befolkningen i Gaza har status som flyktninger etter at den israelske staten ble gjenopprettet i 1948. Han mener Hamas er særlig populær blant disse, fordi de av verdenssamfunnet blir behandlet som å være i et venterom, som i skjærsilden.

Hamas innbiller dem at deres idioti om «motstand» på en eller annen måte skal føre fram.

– Tanken er at Gaza teknisk sett ikke er deres hjem, men at FN tar seg av dem. Og Hamas innbiller dem at deres idioti om «motstand» på en eller annen måte skal føre fram, sier Alkhatib.

Annerledes syn på stat

Ifølge tenketanken Atlantic Council står Ahmed Fouad Alkhatib for «en radikalt pragmatisk tilnærmelse til fred og dannelse av en palestinsk stat (statehood)». Vurderingene fredsaktivisten legger fram i podkasten, skiller seg da også markant fra argumentasjonen vi hører fra vestlige politikere.

Alkhatib fremholder at det trengs et alternativ i Gaza som gir løfte om verdighet, opplysning og et bedre liv. Som del av dette må innbyggerne få endret tankesettet sitt til at Gaza faktisk er deres hjem, og at selv om Gaza er «åndelig knyttet til Vestbredden», kommer ikke de to områdene nødvendigvis til å bli knyttet sammen i en enkeltstående enhet.

Restrukturering

Fredsaktivisten mener at det er nødvendig med en «sosial endring (reengeniering) og restrukturering av det palestinske nasjonale prosjektet». Uten en slik indre endring nytter det ikke hvor store økonomiske muligheter palestinaaraberne får.

Er det virkelig realistisk å tenke at Gaza og Vestbredden noen gang skal bli koblet sammen?

Den tidligere Gaza-innbyggeren resonnerer videre ved hjelp av spørsmål som han selv besvarer:

– Hva betyr det å være en innbygger i Gaza? Er det virkelig realistisk å tenke at Gaza og Vestbredden noen gang skal bli koblet sammen?

Alkhatib svarer ved å trekke en geografisk parallell til USA, hvor han altså selv bor: – Det er som med Texas og New York. De er del av USA, men de er to fundamentalt forskjellige stykker land. Er ideen med en sentral regjering i Ramallah som styrer både Gaza og Vestbredden, virkelig realistisk?

Identitet for Gaza

I stedet etterlyser Alkhatib «en unik identitet for Gaza» som kan dra nytte av et økonomisk gjenoppbygd samfunn. Et Gaza som opplever sikkerhet og kvitter seg med avhengigheten av nødhjelp utenfra. Det er dette som trengs for å bryte Hamas’ kalde, islamistiske grep, mener han.

Flertallet av palestinerne vil raskt tilpasse seg og forandre sitt verdensbilde og bilde av konflikten.

– Dersom man kan tilby en troverdig vei til stabilitet, velstand og en følelse av selvbestemmelse, kan jeg love at flertallet av palestinerne raskt vil tilpasse seg og forandre sitt verdensbilde og bilde av konflikten.

Men han understreker at innbyggerne har behov for å se fordelene ved å leve ved siden av Israel. Å vente til alle palestinere aksepterer Israel på en bestemt måte, før man tilbyr dem en slik vei framover, er ikke en god tanke, mener han.

Folket støtter ikke Hamas

Ahmed Fouad Alkhatib tror at det fremdeles finnes mennesker i Gaza som støtter Hamas. Men flertallet av innbyggerne støtter etter hans vurdering ikke terrororganisasjonen og ønsker ikke at Hamas skal styre på Gaza.

– Flertallet støtter ikke denne type «motstandskamp» eller sløseri av menneskeliv og ressurser, erklærer han.

Flertallet støtter ikke denne type «motstandskamp» og sløseri av menneskeliv og ressurser.

Ifølge fredsaktivsten ser også flertallet av innbyggerne på Gaza tilbake på de 20 årene som er gått etter den israelske tilbaketrekkingen, med «veldig stor sorg, tristhet og harme».

– De spør seg: «Hva kunne vi ha gjort annerledes for å utnytte dette som en positiv mulighet?»

På vegne av palestinaaraberne mener han at tilbaketrekkingen var «en tråd som vi kunne ha grepet tak i og gjort noe med».

Vestlig skade

Alkhatib er ikke nådig overfor det han beskriver som «horder av pro-palestinske akademikere og journalister» i Vesten. Han snakker om et «pro-palestinsk industrielt kompleks» bestående av ikke-statlige organisasjoner, pressgrupper og politikere som hevder at de støtter palestinaarabernes sak.

Disse mener generelt at alt er Israels feil.

– De utgjør stor skade ved at de ikke har tatt til seg noe av det vi tidligere har snakket om. Disse mener generelt at alt er Israels feil, Hamas er bare et organisk uttrykk for motstand, at tilbaketrekkingen var en svindel som aldri var ment å fungere, framholder han.

Holdninger

Det vestlige «pro-palestinske industrielle komplekset» vil videre hevde at Israel sørget for at tilbaketrekkingen aldri ville fungere ved øyeblikkelig å innføre en blokade, uten at de nevner Hamas som del av dette bildet. De vil videre påstå at at 7. oktober var uunngåelig, og at palestinaaraberne ikke kunne gjort noe annerledes.

Når slike holdninger blir repetert gang på gang, vil en utmattet og utslitt befolkning på Gaza lytte til dette og legge det til grunn.

– Når slike holdninger blir repetert gang på gang, vil en utmattet og utslitt befolkning på Gaza lytte til dette og legge det til grunn. De blir styrket i denne tankegangen av Hamas fra innsiden og fra verden utenfor. Og folk er et produkt av miljøet de lever i.

Får trusler

Derfor, resonnerer Alkhatib, er det vanskelige for pragmatiske og moderate stemmer som hans egen, å bli hørt.

Han viser til sine profiler på sosiale medier, der han blir angrepet og utskjelt og mottar dødstrusler.

Jeg anses som en palestiner som «selger» folket sitt.

– For noen er jeg verre enn Netanyahu, fordi jeg anses som en palestiner som «selger» folket sitt og er verre enn en «sionistisk israelsk jødisk person». Men som mange andre palestinere, gjør jeg dette fordi vi ser den tragedien som vårt palestinske folk opplever.

Nyanser

Derfor gjennomfører han samtaler, særlig med israelere. Han tror det palestinske samfunnet blir misforstått.

Man tegner alle palestinere med samme malingsstrøk.

– Man tegner alle palestinere med samme malingsstrøk uten å forstå nyansene som finnes i vårt folk, framholder Ahmed Fouad Alkhatib.

Under menypunktet «Israel» øverst på sambåndet.no samles nå alle artiklene våre om Israel etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023.

 

SULT: Fra en situasjon med sultenød i Somalia i 1992. KILDE: WIKIPEDIA

Når vi sultefores om Gaza

KOMMENTAR Politikeres og organisasjoners ordbruk om det som skjer på Gazastripen, preges av en letthet som det er vanskelig å forholde seg til.

Førstekandidat for KrF i Oslo, Øyvind Håbrekke, er slett ikke den verste i så måte, og partilederen hans har imponert meg. Men i en Facebook-post 25. august som er mer balansert enn de fleste fra politikerhold, synes jeg også Håbrekke preges av en erklærende stil:

«Hamas startet krigen. Israel har rett til å forsvare seg, men nå har vi for lenge siden overtrådt grensen for hvor store lidelser som kan forsvares. Derfor må krigshandlingene stanse, invasjonen av Gaza by og den medfølgende fordrivelsen av lidende mennesker må stanses, nødhjelp må slippes inn, gislene må frigis, og israelere og palestinere må sette seg til forhandlingsbordet» (min uthevelse).

I den siste setningen refererer altså Håbrekke til en rekke store ting som «må» skje. Men det er ting som tilsynelatende skal skje av seg selv – årsaksforhold mangler. KrF-politikeren erklærer hva som må skje, men er i resten av innlegget langt mindre konkret i sin anvisning om hvordan, altså hva som må til for at ønskelisten skal kunne oppfylles. Dermed er førstekandidatens innlegg nokså risikofritt. Mer om det senere.

Hungersnød?

Bakgrunnen for Øyvind Håbrekkes oppdatering på Facebook er at et FN-tilknyttet organ (IPC) fredag 22. august kom med en rapport som erklærer at over 500.000 mennesker i nordre del av Gazastripen (Gaza), inkludert Gaza by, opplever hungersnød i ordets definerte forstand.

KrF-politikeren lenker til en artikkel fra Aftenposten 23. august og refererer fra ingressen: «FN-tilknyttede eksperter slår fast at det er hungersnød i Gaza by.»

Ingen bør benekte at det er mennesker som mangler mat i Gaza.

Ingen bør benekte at det er mennesker som mangler mat i Gaza. Men også her slår lettheten inn. For hungersnød er et ord med store konsekvenser, og derfor finnes det kriterier for offisielt å kunne slå fast at en slik situasjon er inntrådt. Ett av tre kriterier er at minimum to av 10.000 som dør, må dø av matmangel for at hungersnød skal kunne erklæres.

Ikke oppfylt

I en episode av podkasten til The Times of Israel (688) opplyser rettsreporter Jeremy Sharon at det er om lag 940.000 mennesker i nordre sektor av Gaza. For at det skal være hungersnød, må dermed 180-190 dø av matmangel hver dag.

Ingen rapporter tilsier at det er så mange, heller ikke de som er kommet fra Hamas-kontrollerte helsemyndighetene i Gaza.

Andelen mennesker som IPC rapporterer døde som følge av sult, er faktisk 30 ganger lavere enn hva som kreves for å kunne slå fast at det er hungersnød.

Andelen mennesker som er døde av sult, er 30 ganger lavere enn hva som kreves for å kunne slå fast at det er hungersnød.

Tilpasning

Midtøsten-korrespondenten for den danske avisen B.T., Jotam Confino, skriver at FNs forklaring på dette «er groft sagt, at sundhedsministeriet ikke magter opgaven, og at dødsfald som følge af sult, er ‘udokumenterede og underrapporterede’.»

Confino finner det underlig at FN altså ikke tror på de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene når det gjelder vurderinger av hvor mange palestina-arabere som er døde av sult. Derimot fester man gjerne lit til når det samme helsedepartementet, «som det eneste i verden, kan erklære præcis hvor mange mennesker der er dræbt en time efter et luftangreb midt om natten i en krigszone, hvor det kan være ekstremt svært at nå frem til scenen.» Jeg slutter meg til hans undring.

Den danske journalisten og kommentatoren mener dette ikke bare er useriøs databehandling fra FNs side, men at man tilpasser konklusjonen i tråd med slik man ønsker at den skal være.

Hamas

Confino framholder at Israel har sluppet inn over to millioner tonn nødhjelp i Gaza siden 7. oktober 2023, men at Hamas stjeler nødhjelp og også har forsøkt å sabotere arbeidet til den Israel- og USA-støttede Gaza Humanitarian Foundation.

Søker man på «Hamas» i rapporten fra IPC, kommer det ikke opp et eneste treff.

Søker man på «Hamas» i rapporten fra IPC, kommer det imidlertid ikke opp et eneste treff.

Les også: Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen? (05.07.25).

Også B.T.-korrespondenten slår fast at det «er sult i visse områder af Gaza», men at det altså ikke er hungersnød i henhold til FNs egne kriterier.

Den rapporten Øyvind Håbrekke legger til grunn for sin Facebook-oppdatering, er det med andre ord gode grunner til å sette noen sentrale spørsmålstegn ved.

Den rapporten Øyvind Håbrekke legger til grunn, er det gode grunner til å sette noen sentrale spørsmålstegn ved.

Det som må skje

Håbrekke refererer en ønskeliste, men spørsmålet er «hva så?» Hva er det politikere generelt oppnår med slike opplistinger – bortsett fra å vise at de har de «riktige» meningene? På hvilken måte fører det saken framover?

Det saken egentlig handler om, er hva som må til for at ønskelisten skal oppfylles.

For det saken egentlig handler om, er hva som må til for at ønskelisten skal oppfylles. Mitt svar er visst alt annet enn selvfølgelig sammenlignet med flertallet av norske politikere: Hamas må settes ut av stand til utgjøre en militær trussel for Israel og sine egne, alle gislene må frigis, og terrorgruppen må ikke lenger kunne styre Gazastripen. Først da er vilkårene til stede for at krigshandlingene kan stanse.

Siste skanse

For alle som vil se, bør det være påfallende at det først var da Israel økte det militære presset i form av planen om å innta Gaza by, terrorgruppen billedlig talt kom kravlende opp fra sine velbehagelige tunneler og ville godta en våpenhvile- og gisselavtale som de i lang tid hadde nektet å akseptere. Hvorfor? Fordi Gaza by utgjør en av terrorgruppens siste skanser.

Den israelske regjeringen har imidlertid nå gått bort fra en slik trinnvis frigivelse av gislene som lå i dette avtaleforslaget.

Press

Ved bokstavelig talt å skyve sivilbefolkningen over og foran seg, har angriperen Hamas lyktes med å lure det internasjonale samfunnet til å legge presset på den angrepne part, Israel. Rapporten fra FN/IPC fungerer på samme måte.

Skal krigshandlingene stanse og politikernes ønskeliste oppfylles, må presset derimot legges over på terroristene som startet krigen. Også en rekke arabiske land krever nå at Hamas må legge ned våpnene og gi fra seg kontrollen på Gaza.

Skal krigshandlingene stanse og politikernes ønskeliste oppfylles, må presset legges over på terroristene som startet krigen.

Fred erklæres ikke – selv om det høres aldri så fint ut – den skapes. En fred på Gazastripen der Hamas er ute av bildet, vil også føre til levelige vilkår for innbyggerne.

UTTREKNING: En soldat trøster en innbygger i forbindelse med evakueringen av israelske nybyggere på Gazastripen for 20 år siden. Bildet er tatt 17. august 2005 i Morag. FOTO: IDF. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Dette styrer hvordan israelere tenker

BAKGRUNN Hva former hvordan ulike grupper av israelere ser på palestinaaraberne og samfunnet, og hva har det med tilbaketrekkingen fra Gaza i 2005 å gjøre?

For nøyaktig 20 år siden i dag, 15. august 2005, begynte israelske soldater å evakuere israelske nybyggere på Gazastripen (heretter Gaza) som ikke allerede hadde forlatt territoriet frivillig.

Dette er utgangspunktet for en svært interessant episode av podkasten «Daily brefing» fra den engelskspråklige avisen The Times of Israel. Vi møter assisterende redaktør Amanda Borschel-Dan i samtale med den jødiske filosofen og forfatteren Micah Goodman. Han har blant annet skrevet boken «Catch 67», med undertittel «Ideene bak debatten som splitter Israel».

To tenkemåter

I seksdagerskrigen i 1967 erobret Israel Sinaihalvøya fra Egypt, Golanhøydene fra Syria og Vestbredden (Judea og Samaria) og Gaza fra Jordan. Ifølge Goodman var det to konkurrerende paradigmer eller tenkemåter i Israel etter seieren i denne krigen.

Høyresiden tenkte at ved å befolke de erobrede landområdene – og dermed bygge moderne jødiske samfunn på eldgammel bibelsk jord – ville man koble fortiden til nåtiden og revitalisere det jødiske folk.

Venstresiden tenkte at dersom Israel tvert imot ga disse landområdene tilbake til nabolandene, ville Israel få fred.

Høyresidens versjoner

Høyresidens paradigme kom i flere versjoner. Den sekulære, verdslige versjonen gikk ut på at ved å knytte seg til (det erobrede) landet, knyttet man seg til det jødiske folks hjerte, sjel og historie.

Den religiøse versjonen gikk ut på at ved å bygge jødiske samfunn på bibelsk jord, oppfyller man eldgamle profetier. Profeter som Jesaja, Jeremia og Esekiel snakket om den dagen da folket skulle vende tilbake til Israels land og gjenoppbygge det. Oppfylte profetier vil til slutt bringe Kongen Messias (Melech Ha Mashiach) tilbake. (Dette gjelder altså for jøder som fremdeles venter på Messias.)

Eksil

– I bunn og grunn handlet det om hvordan Israel skulle gjøre seg nytte av seieren i 1967, konstaterer Micah Goodman.

Forfatteren framholder at jøder ofte har opplevd å være i eksil, både fysisk og på andre måter. Fred med de arabiske naboene kunne på den ene siden gjøre slutt på eksilet fra store deler av verden, mens det å befolke landet ville gjøre slutt på eksilet fra folkets fortid og historie.

Første intifada

Den første intifadaen eller palestinske opprøret startet i Gaza 9. desember 1987 og varte til 1991. Ifølge Goodman fører opprøret til at drømmen til den sekulære grenen av den israelske høyresiden slår sprekker eller knuses. Symbolet for den første intifadaen er en palestinaarabisk 11-åring med en stein i hånden på den ene siden, og en soldat med hjelm og våpen på den andre. Det fikk fram at rollene var byttet om. Da Israel erobret landområdene fra sine arabiske naboer, var Israel David og de arabiske landene Goliat. Nå, når Israel holder fast på landområdene, er det blitt motsatt. Spørsmålet om hva Israel egentlig gjør i Gaza, begynte å dukke opp.

– Den sekulære høyresiden gikk inn i en prosess av skuffelse eller desillusjonering (disenchantment). Magien og fortryllelsen var borte, sier Goodman.

Andre intifada

Den andre intifadaen begynte 28. september 2000 og varte til 2002. Mens det første opprøret rammet høyresiden i Israel, var det andre et slag for venstresiden. Det som preget den andre intifadaen, var buss- og kjøpesenterbomber. Over 1100 israelere ble drept, nesten like mange som 7. oktober 2023.

– Grunnen til at det rammet venstresiden, var timingen, sier Micah Goodman.

Det andre palestinaarabiske opprøret brøt ut i tiden etter Oslo-avtalene (i 1993 og -95) og toppmøtet på Camp David mellom Israels statsminister Ehud Barak og PLO-formann Yasser Arafat i juli 2000. Barak ga et tilbud om dannelse av en palestinsk stat på 73 prosent av Vestbredden og hele Gaza. Arafat avviste tilbudet, og seks uker etterpå begynte busser å eksplodere.

Lærdom

Den israelske venstresidens tenkning på begynnelsen av 2000-tallet var at vold fra palestinaaraberne skyldtes «okkupasjonen». – Men volden i den andre intifadaen begynte jo etter at Israel tilbød seg å gjøre slutt på okkupasjonen, framholder Goodman.

Forfatteren mener de to opprørene lærte israelere to ting. Først at man ikke kan kontrollere palestinaaraberne og dernest at man ikke kan skape fred med dem.

Frakobling

Disse lærdommene førte, ifølge forfatteren, fram til at Israels statsminister fra mars 2001 til april 2006, Ariel Sharon, kommer med sin kunngjøring om at Israel skal trekke seg ut fra Gaza (disengagement). Det skjer i desember 2003.

Forfatteren mener Sharons tenkning var at Gaza var land Israel kunne kvitte seg med uten å risikere egen sikkerhet, mens en tilbaketrekning fra Vestbredden ville sette Israel i reell fare. Derfor gjorde statsministeren det ensidig, uten at det var resultat av en avtale mellom flere parter (mer om dette i egen artikkel senere). Dette ville også gi Israel mer tid. Tilbaketrekningen fra Gaza var altså et skritt for å unngå mer tilbaketrekning.

Staten

Nå var den religiøse grenen av den israelske høyresidens tur til å bli ideologisk påvirket. Tilbaketrekningen fra Gaza gjør at ideen om den hellige staten Israel og det hellige landet Israel blir stående mot hverandre. Den israelske staten gir hæren ordre om å evakuere mennesker som lever på land som etter Bibelen tilhører landet Israel.

Dilemmaet som oppstår, er at dersom man er ulydig mot regjeringen, er man lojal til landet, men ikke til staten. Og dersom man ikke adlyder statens myndigheter, er det ingen stat tilbake.

– Overraskende nok valgte flertallet av de religiøse sionistene staten. De forsto at eksistensen av den jødiske staten er et guddommelig mirakel, sier Goodman.

Landet

Men den israelske høyresiden er kompleks, og forfatteren påpeker at det var en opposisjon. De mente at dersom det å beskytte landet betyr at man ødelegger eller svekker staten, må man gjøre det.

– Og det som har skjedd de siste 20 årene, er at opposisjonen til hovedstrømmen på høyresiden, ble hovedstrømmen på høyresiden, mener Micah Goodman.

To av personene som var i opposisjon til den daværende hovedstrømmen på den religiøse høyresiden, var Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich. De er nå henholdsvis sikkerhetsminister og finansminister i regjeringen til Benjamin Netanyahu.

– De var for landet, ikke staten, og nå leder de staten, påpeker Goodman.

Traume

Forfatteren mener at den religiøse sionistiske delen av Israel ble traumatisert av uttrekningen fra Gaza i 2005. Og det utviklet seg en historie – med en viss sannhet – om at regjeringen ikke tok seg skikkelig av de menneskene som ble flyttet ut fra Gaza i 2005. En tredjedel av dem skal eksempelvis ikke ha fått permanente boliger før i 2016.

Disse begynte å danne seg en oppfatning av at hele systemet var imot dem, deriblant rettsvesenet.

– Og historier som folk tror på, definerer hvem de er og hva de gjør, resonnerer Goodman.

I tillegg emigrerer tanken om «den dype staten» – om at globalistiske eliter kontrollerer byråkratiet – fra USA til Israel – og til mange andre land også.

Rot

Som kjent har Netanyahu-regjeringen, med representanter fra den religiøse høyresiden, arbeidet for juridisk reform, som å gi rettsvesenet mindre myndighet over politikeres beslutninger. Mange, ikke minst på venstresiden, har uttrykt uenighet om dette.

– Roten til ønsket om juridisk reform, om å slå tilbake mot systemet, ble plantet sommeren 2005, mener Goodman.

Så mens frakoblingen fra Gaza var et resultat av to traumer, skapte tilbaketrekningen et nytt som forandret den religiøse høyresiden og gjorde dem mer militante. Derfor deltar finansminister Smotrich på konferanser i nasjonalforsamlingen Knesset om å befolke Gaza på nytt. Og derfor ledet Ben-Gvir bønn fra Tempelhøyden for få dager siden.

Tempelhøyden

Før tilbaketrekningen fra Gaza så hovedstrømmen i den religiøse høyresiden på Tempelhøyden som noe som kunne vente, noe som skulle komme i slutten av en reise mot frelse. Tenkningen var at dette var en gradvis prosess, og at religiøse sionister måtte være tålmodige og jobbe sammen med sekulære sionister.

– Etter uttrekningen fra Gaza fungerte ikke denne måten å se ting på, lenger. Nå mener de mest religiøse på høyresiden at de ikke vil vente til de sekulære er enige med dem. De tenker at det sekulære Israel har vendt seg mot dem, forklarer Goodman.

Bedrag

Et annet moment er det forfatteren kaller «sikkerhetsbedraget». Etter uttrekningen lovet Ariel Sharon at enhver rakett fra Gaza ville bli møtt med hundre gangers styrke. Goodman mener at det ikke har vært tilfelle, og viser til at man i stedet har opplevd flere kriger mellom 2005 og 7. oktober 2023.

– Vi trodde på en måte at da vi forlot Gaza, var Gaza ute av livet vårt. Men Gaza forlot ikke oss, konstaterer forfatter og filosof Micah Goodman.

TRAKK SEG: Navi Pillay (til venstre) og Miloon Kothari har sammen med Chris Sidoti trukket seg fra en Israel-kritisk FN-kommisjon. FOTO: Simon Fraser University/Wikimedia Commons

Alle trakk seg fra Israel-kritisk FN-kommisjon

BAKGRUNN Det skal være første gang i historien at alle medlemmer av en granskingskommisjon nedsatt av FN har trukket seg fra sine verv.

Avskjedssøknadene fra de tre medlemmene av FNs «granskingskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet» settes i sammenheng med at USA har innført sanksjoner mot FNs «spesialrapportør for palestinske rettigheter», Francesca Albanese, og sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), Karim Khan.

Det var vaktbikkjeorganisasjonen UN Watch som meldte om nyheten 14. juli. Avisen The Times of Israel omtalte saken 15. juli.

– Brikkene faller

UN Watch skriver selv at de har drevet en «massiv kampanje» mot Francesca Albanese, som de omtaler som Hamas-vennlig. Albanese uttalte i 2014 at en «jødisk lobby» kontrollerte USA.

Om kommisjonsmedlemmene avgang sier leder for UN Watch, Hillel Neuer, at «arkitektene bak FNs anti-israelske inkvisisjon nå rømmer skipet», og at «dominobrikkene faller».

Tidligere høykommissær

De tre avgåtte kommisjonsmedemmene er Navi Pillay, Chris Sidoti og Miloon Kothari. Kommisjonen ble nedsatt av FNs menneskerettighetsråd 27. mai 2021.

Kommisjonens leder, Navi Pillay (83), er fra Sør-Afrika og var FNs høykommissær for menneskerettigheter fra 2008 til 2014. Hun uttalte 8. juli i år at hun trakk seg på grunn av alder, helse og andre tunge forpliktelser.

Sidoti trakk seg dagen etter og begrunnet det med at lederens avgang gjorde det naturlig å sette sammen kommisjonen på nytt. Kothari uttalte at gruppen hadde kommet til en forståelse med hverandre uken før.

– På høy tid

UN Watch-leder Hillel Neuer mener det var på høy tid at de tre trakk seg. «Dette var en kommisjon som var designet for å gå etter Israel, mens den ignorerte Hamas, Hizbollah og de palestinske selvstyremyndighetene. Medlemmene var utvalgt nettopp med bakgrunn i deres fiendtlige innstilling til den israelske staten», mener han.

Om Miloon Kothari skriver UN Watch at han, i 2022, dro Israels rett til å være medlem av FN i tvil. Kothari har også kommet med bemerkninger om jødisk kontroll over sosiale medier. Disse ble fordømt av 18 nasjoner, inkludert USA, Tyskland og Frankrike. Kommisjonsleder Pillay forsvarte Kotharis uttalelser.

Chris Sidoti har hevdet at Israel «slår rundt seg anklager» om antisemittisme «som riskorn i et bryllup».

– 20 år med antisemittisme

Navi Pillay ble valgt inn i juli 2021 etter at hun hadde arbeidet for sanksjoner mot det hun hevdet var «apartheid Israel». Hun har beskrevet bekymringer om antisemittisme som «avledningsmanøvre» og «løgner», og har kalt israelske sikkerhetsbekymringer for «fiksjon».

Anne Bayefsky, som leder Institutt for menneskerettigheter og Holocaust ved Touro universitetet i USA, mener at Pillay “i nesten 20 år har stått i spissen for antisemittiske utfall fra toppjobber i FN.”

Nye medlemmer

UN Watch mener kommisjonen så bort fra terrorisme fra Hamas også etter massakren i Sør-Israel 7. oktober 2023. The Times of Israel skriver at kommisjonens rapporter om konflikten mellom Israel og palestinaaraberne i overveiende grad la skylden på Israel.

Ønsket fra UN Watch om at granskingskommisjonen bør legges ned for godt, ser ikke ut til å bli oppfylt. Ifølge The Times of Israel har lederen for FNs menneskerettsråd, Jurg Lauber, bedt rådets medlemmer om å forslå kandidater til kommisjonen innen 31. august.

DREPT: Yahya Sinwar (til venstre) var Hamas' leder på Gazastripen og en av de mange Hamas-lederne som er drept av de israelske militære styrkene. Her er han sammen med Irans leder, Ali Khamenei, i februar 2012. FOTO: Khamenei.ir/Wikimedia Commons

Hamas-offiser varsler kollaps av sine egne

BAKGRUNN "Hamas er en idé og kan ikke ødelegges", har vært en rådende oppfatning blant vestlige toppledere. Men skal vi tro en av Hamas' egne, er enden nå nær for terrororganisasjonen.

Tre dager etter det bestialske terrorangrepet mot Sør-Israel 7. oktober 2023, publiserte jeg en kommentar med tittel «Hamas’ dager er talte». Selv om jeg hadde støtte fra en Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Oslo, har jeg i ettertid av og til lurt på om spådommen var i overkant optimistisk.

Å fjerne Hamas fra jordens overflate, både som militær og politisk kraft, har likevel hele tiden vært et av de uttalte målene med Israels respons på terroranslaget.

Mister kontroll

Og søndag 6. juli 2025 publiserte britiske BBC en artikkel der en høytstående sikkerhetsoffiser i Hamas uttaler at organisasjonen har mistet kontrollen over om lag 80 prosent av Gazastripen.

I sin omtalte av BBC-artikkelen påpeker The Times of Israel at det israelske militæret (IDF) i slutten av juni uttalte at de kontrollerte om lag 65 prosent av Gazastripen og nærmet seg målet på 75 prosent. Differansen mellom 80 og 65 prosent kan skyldes at den anonyme Hamas-offiseren tar høyde for væpnede grupper som vokser fram som rivaler for Hamas (mer om det senere).

Les mer om Israels strategi de siste ukene: Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen? (05.07.25)

Kollaps

Oberstløytnanten ble selv såret den første uka av krigen og har ikke vært i aktiv tjeneste siden. Under løfte om anonymitet delte han flere talebeskjeder med BBC. Den anerkjente britiske kringkastingsorganisasjonen må ha vurdert ham som en pålitelig kilde.

Offiseren hevder at Hamas’ kommando- og kontrollsystem har kollapset på grunn av at de mange israelske flyangrepene har ødelagt ekstremistgruppens ledelse både politisk, militært og hva sikkerhet angår. Konkret oppgir han at om lag 95 prosent av lederskapet er døde, deriblant alle de han vurderer som å ha vært aktive.

Må fortsette

Han mener krigen «logisk sett må fortsette til det er over», og at Israel har alle kort på hånd: «Verden er stille, de arabiske nasjonene er stille, kriminelle gjenger er overalt, og samfunnet kollapser.»

I september i fjor uttalte Israels daværende forsvarsminister at Hamas ikke lenger eksisterte som en militær formasjon, men at de drev med geriljakrig.

Plyndring

Hamas forsøkte å reorganisere seg under den 57 dager lange våpenhvilen fra midten av januar i år, men siden Israel avsluttet våpenhvilen i starten av mars, har det israelske militæret (IDF) gått målrettet etter Hamas- gjenværende kommandostruktur.

Ifølge offiseren har ikke Hamas lenger noen som helst kontroll over sikkerheten på Gazastripen. Folk skal ha plyndret bygningskomplekset som Hamas styrte Gazastripen ut fra, uten at noen grep inn. Det finnes ikke noe lederskap, kommandoapparat eller kommunikasjon. Lønninger er forsinket.

Væpnede grupper

Det som kanskje ikke er fullt så positivt som at Hamas ser ut til å være på full fart mot sin egen undergang, er at bevæpnede grupper knyttet til mektige lokale klaner, fyller tomrommet etter Hamas på Gazastripen.

De væpnede gruppene har tilgang på penger, våpen og mannskap og er for det meste aktive sør på Gazastripen.

Abu Shabab

En av disse seks væpnede gruppene ledes av Yasser Abu Shabab. Ifølge BBC-artikkelen bekreftet Israel i juni at de utstyrte denne gruppen med våpen. Ifølge den anonyme Hamas-offiseren hadde Hamas utlovet en stor dusør for Abu Shabab, fordi de fryktet at han kunne bli en samlende figur for Hamas’ fiender.

I et intervju søndag 6. juli med den arabiskspråklige israelske kringkasteren Makan, bekreftet Abu Shabab for første gang at hans styrker til en viss grad samarbeidet med IDF, og at han ikke ville utelukke borgerkrig mot Hamas.

GAZASTRIPEN: Bildet viser Gaza-innbyggere under våpenhvilen som trådte i kraft i januar 2025. FOTO: Hussein Jaber/WIKIMEDIA COMMONS

Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen?

ANALYSE Feil er blitt gjort, men det finnes ingen logisk grunn til at den politiske eller militære ledelsen i Israel skulle ha noe ønske om å ødelegge for sin egen matvaredistribusjonen på Gazastripen.

Fredag 27. juni brakte den israelske avisen Haaretz en artikkel der offiserer og soldater i den israelske forsvarsstyrken (IDF) hevdet at de var blitt beordret til å skyte mot ubevæpnede flokker av mennesker i nærheten av sentrene for distribusjon av nødhjelp. Dette skulle ha skjedd selv om soldatene ikke var truet.

Stans i nødhjelp

For å forstå situasjonen på Gazastripen de siste ukene, må vi gå tilbake til starten av mars måned. Da stanset den israelske regjeringen innførsel av nødhjelp til Gazastripen. Dette var for å legge press på terrororganisasjonen Hamas, som ikke gikk med på å forlenge den første fasen i våpenhvile- og gisselavtalen med Israel.

Dette førte til sterke beskyldninger om at Israel forårsaket en sultkastatrofe. Lignende advarsler kom fra FN i mars 2024, men i juni samme år vedgikk at FN at dette ikke hadde blitt noe av.

Hvor ble det av maten?

Det som det har vært lite oppmerksomhet omkring, er at mellom 19. januar og 2. mars 2025 ble flere enn 25.000 lastebiler med nødhjelp sluppet inn til Gaza. Bilene hadde med seg 448 tusen tonn med nødhjelp, hvorav 339 tusen tonn var mat. Det er podkasten til avisen The Times of Israel (episode 586) som opplyser dette. Deres kilde er israelske Cogat (Coordination of Government Activities in the Territories).

Beregninger basert på FN-tall, viser at dette, i teorien, skulle være nok mat for seks måneder, altså fram til midten av juli måned. Dersom advarslene om en forestående sultkatastrofe skulle være riktige, er det store spørsmålet altså hvor all denne maten ble av. Stikkordet her er trolig «Hamas».

GHF

I midten av mai skjedde to ting. 18. mai annonserte statsminister Benjamin Netanyahu at han igjen ville tillate innførsel av nødhjelp til Gazastripen. Det skulle skje gjennom en ny organisasjon kalt Gaza Humanitarian Foundation (GHF, «Humanitært forbund for Gaza»). Dette er et israelsk-amerikansk initiativ der IDF har til oppgave å sikre området rundt utdelingssentrene.

Hensikten med GHF er unngå at Hamas fortsatte med å ta kontroll over nødhjelpen som ble distribuert av FN og andre nødhjelpsorganisasjoner. Den israelske regjeringen har hevdet at terrororganisasjonen Hamas har tjent over en milliard dollar ved å stjele nødhjelp for så å selge den til sin egen befolkning og brukt den til å finansiere rekruttering av nye terrorister til sine rekker.

Gideons vogner

Samtidig lanserte IDF en offensiv som ble kalt «Gideons vogner» (Gideon’s Chariot). Målet med var å ta kontroll over og holde om lag 75 prosent av Gazastripen i løpet av to måneder. Det ville utgjøre nesten en dobling av arealet på om lag 40 prosent som IDF allerede kontrollerte. Allerede i slutten av juni uttalte IDF-ledelsen av de var i ferd med å nå dette målet.

Det IDF har ønsket med operasjonen «Gideons vogner», er å ødelegge høyreiste bygninger og infrastruktur som blir brukt av Hamas. Det handler om utplasserte minefeller (booby traps), kommandosentre, våpendepoter, tuneller og rakettutskytningsramper. IDF har anslått at Hamas har bygd 900 kilometer med tunneler på Gazastripen, og fram til slutten av mai hadde bare 25 prosent av disse blitt ødelagt.

Evakuering

Parallelt med dette beordret IDF den palestinske befolkningen om å evakuere sørover på Gazastripen. Tanken har vært at når et område på denne måten er klarert, skulle det etableres distribusjonssentre for nødhjelp, og befolkningen skulle så få flytte tilbake etter at IDF hadde identifisert eventuelle Hamas-terrorister blant dem.

Det første distribusjonssenteret i regi av GHF ble åpnet 26. mai. GHF har hevdet at de har vært i stand til å distribuere over 50 millioner måltider. FN og det internasjonale samfunnet har nektet å samarbeide med dette programmet.

Hevder Hamas dreper sine egne

Så er vi tilbake til avisreportasjen 27. juni der offiserer og soldater hevdet at de var blitt beordret til å skyte mot palestinaarabere som kom til GHF-sentrene for å hente mat. IDF har satt i gang undersøkelser knyttet til disse anklagene. IDF har også vedgått at soldater har åpnet ild i noen tilfeller, i den hensikt å kontrollere folkemengden, men har samtidig sagt at de mener Hamas har overdrevet hvor mange som er blitt drept i matkøene.

Israel-baserte Palestinian Media Watch siterte 26. juni Den palestinske selvstyremyndigheten på at Hamas systematisk dreper innbyggere på Gazastripen som forsøker å skaffe seg mat fra GHF-sentrene, fordi terrororganisasjon mener de «samarbeider» med fienden. Familier fordømmer Hamas for å ha opprettet «dødsskvadroner» som går etter sivile.

Mulig våpenhvile

Her er det altså nyanser til anklagene om at dødsfall i matkøer utelukkende skyldes israelske IDF. Og som jeg innledet med, hvorfor skulle Israel ha noe ønske om å ødelegge den matvaredistribusjonen de selv satte opp, også under sterkt press fra det internasjonale samfunnet?

Mandag 7. juli (rettet 07.07. kl. 16.10) skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, igjen besøke USAs president, Donald Trump. Samtaler om en midlertidig våpenhvile av 60 dagers varighet og løslatelse av de 50 gjenværende gislene, hvorav 20 av dem fremdeles i live, er på dagsordenen. Det er alltid mye som står på spill i Midtøsten, og de nærmeste dagene er ikke noe unntak.