50-tals på Kyrkjekrinsen

 SANS FOR STIL: Kanskje var det slik dei såg ut,dei som starta Kyrkjekrinsen bedehus for 50 år sidan.Frå venstre: Asgeir Helland, Eivind Skår, Hallvard Marøyog Martin Ivar Kristoffersen.(FOTO: INGRID HELLAND) I jubileumsveka arbeidde alle lag, foreiningar og kor i bedehuset  saman om arrangement tilpassa dei ulike aldersgruppene.Kyrkjekrinsen bedehus ligg midt i eit område i Åsane  […]

  
SANS FOR STIL: Kanskje var det slik dei såg ut,dei som starta Kyrkjekrinsen bedehus for 50 år sidan.Frå venstre: Asgeir Helland, Eivind Skår, Hallvard Marøyog Martin Ivar Kristoffersen.
(FOTO: INGRID HELLAND)

I jubileumsveka arbeidde alle lag, foreiningar og kor i bedehuset  saman om arrangement tilpassa dei ulike aldersgruppene.
Kyrkjekrinsen bedehus ligg midt i eit område i Åsane  som har utvikla seg frå bygd til drabantby dei siste tiåra. Mange menneske finn kvar veke saman i dette huset. Bedehuset er eit stort og tenleg hus, og har vorte ein stad som rommar langt meir enn møte og basarar. Her har dei ulike aldersgruppene sine samlingar rundt Jesus og Ordet som han gav oss.

Jubileumsveka avspegla mangfaldet gjennom barneselskap, pensjonistfest, historisk tilbakeblikk i ord og tonar, konsert med Bjarte Leithaug og kristen-rockgruppa «Seed», ungdomsmøte, 50-tals party, jubileumsfest og «Minns du songen» – arrangement.

Mange hundre menneske fekk denne veka møta livet i bedehuset på nært hald. Jubileumsutstillinga i kjellaren sette fart i mimringa. Der vart m.a. det store Unge Røster – arbeidet , som har sitt utspring i Kyrkjekrinsen bedehus, dokumentert gjennom eit mangfald av bilete.

Mange menneske har desse 50 åra møtt Jesus i bedehuset vårt. Mange har vorte bevart hos han. I dag har mange av dei unge som vaks opp på bedehuset på Nyborg tatt ansvar for kristent arbeid i andre bygder og bydelar. Evangeliet må vidare ut. Me må saman nå ut med Guds ord til folket.

Bibelkurs med velsignelse

 TRIVSEL:Borgny Fivelsdal og Gudrun og Erling Losnegård lyser opp når de snakker om bibelkurset de har deltatt på i en årrekke. – Her blir vi velsignet, sier de tre. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen Ekteparet har deltatt i mange år på Sogn og Fjordane Indremisjons bibelkurs på Alværa Misjonssenter ved Lavik. Et […]

  
TRIVSEL:
Borgny Fivelsdal og Gudrun og Erling
Losnegård lyser opp når de snakker om
bibelkurset de har deltatt på i en årrekke.
– Her blir vi velsignet, sier de tre.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Ekteparet har deltatt i mange år på Sogn og Fjordane Indremisjons bibelkurs på Alværa Misjonssenter ved Lavik.
Et kjærkomment kurs ifølge Losnegård. Både på grunn av den åndelige føden og fellesskapet som oppleves mellom deltakerne.

– Det gjør godt å høre Ordet så grundig forkynt. Her får vi innsikt i Guds ord. I år har Edvard Foss fra Bibelskolen forklart flere av sammenhengene mellom Det gamle og Det nye testamente under overskriften «Lærdommer fra folk før oss», sier Erling (79).
Han har mange lovord om kurset som varer en hel helg til ende med ikke mindre enn sju bibeltimer. I tillegg til nattverdsmøte og sang- og vitnemøte.
Gudrun (79) innrømmer at det nesten kan bli vanskelig å fordøye så mye på en gang, men at det samtidig er et unikt tilbud, og en spesiell mulighet til å gå i dybden.

– Vi går noen turer mellom møtene, det hjelper på, sier ekteparet.
Losnegård flyttet til «trivselsfylket» for tre år siden fordi de har barn som har bosatt seg der. Men de har deltatt på bibelkurset i Ytre Sogn også før den tid. Tidligere dro de hver høst fra Askøy utenfor Bergen for å få med seg dagene på Alværa. Og i år har de med seg venner fra Knarvik i Hordaland til Bibelkurset.
– Dette gir oss noe å leve på i hverdagen, derfor setter vi denne helgen så høyt, sier de to.

Trenger det
Borgny Fivelsdal (85) fra Gulen er også blant de 20 deltakerne på årets bibelkurs. Hun har også vært på Alværa før. Borgny forteller at hun har fått mye god åndelig føde, og er snar med å anbefale kurset til andre. Hun synes på sin side ikke det blir for mye med sju bibeltimer på en helg.

– Vi er jo ikke vant til så mye møter her i området. Det vil med andre ord si at behovet er stort. Og det er jo et godt tegn at det er behov. Forkynnerne på kurset går grundig til verks, og har en tydelig nådegave til å gå inn i Guds Ord, mener Borgny. Hun har fryktelig lyst til å komme igjen neste år, og utbringer stor takk til dem som steller i stand kurset.
– Men i min alder er det jo helsen som bestemmer hva jeg er i stand til, sier hun.

Veien til Gud
Bibellærer Edvard Foss er riktig nok hovedtaler denne helgen, men lørdag ettermiddag er det kretssekretær Anders Alme som står på talerstolen på Alværa. Han snakker om å være «i Kristus»: – Dette uttrykket er nevnt mange ganger i Guds Ord. Alle mennesker er i bunnen religiøse og vil egentlig ha med Gud å gjøre. Men mange lager sin egen vei, liksom Kain som hadde sin måte å prøve å finne Gud. Men Gud har ordnet det på en annen måte. Å være «i Kristus» er den eneste veien til Gud, forkynner Alme. Til velsignelse for 20 sjeler på Vestlandet.

Emmauspris til beste bøker – ikke skjønnlitteratur

 Alf Kjetil Walgermo. Prisen deles ut for både barnebøker og bøker for voksne i disse kategoriene: beste norske bok for voksne, beste norske bok for barn og ungdom, beste oversatte bok for voksne og beste oversatte bok for barn og ungdom. Prisen for årets beste skjønnlitterære bok blir ikke utdelt i år. Det ble den […]

  
Alf Kjetil Walgermo.

Prisen deles ut for både barnebøker og bøker for voksne i disse kategoriene: beste norske bok for voksne, beste norske bok for barn og ungdom, beste oversatte bok for voksne og beste oversatte bok for barn og ungdom. Prisen for årets beste skjønnlitterære bok blir ikke utdelt i år. Det ble den heller ikke i fjor.

– Grunnlaget er altfor tynt. Bare to bøker fra ett og samme forlag er innmeldt i denne klassen. Siden juryen skal nominere tre i hver klasse, valgte vi å ikke nominere noen, sier juryformann Alf Kjetil Walgermo til Vårt Land.

Sambåndet

Stort tap for krinsane

 Jan Inge Nasvik i Nordmøre og RomsdalIndremisjon er skuffet over situasjonen.(FOTO: KÅRE EIKREM) Av Kjell HauanDette er konsekvensen av nye retningslinene for tilbakebetaling av moms som vart fastsett 25. mai i år. Då det i 2001 vart innført tenestemoms vart det sagt at frivillig sektor ikkje skulle verte skadelidande. Difor vart desse meirutgiftene tilbakebetalt 100 […]

  
Jan Inge Nasvik i Nordmøre og Romsdal
Indremisjon er skuffet over situasjonen.
(FOTO: KÅRE EIKREM)

Av Kjell Hauan

Dette er konsekvensen av nye retningslinene for tilbakebetaling av moms som vart fastsett 25. mai i år. Då det i 2001 vart innført tenestemoms vart det sagt at frivillig sektor ikkje skulle verte skadelidande. Difor vart desse meirutgiftene tilbakebetalt 100 prosent fram til 2002.

Sjablongmetoden
Frå rekneskapsåret 2003 vart det bestemt å refundere meirutgiftene etter den såkalla sjablongmetoden. Tanken var å forenkle sakshandsaminga. Nå viser det seg at mange organisasjonar kjem svært dårleg ut ved bruk av denne metoden, mens nokre tener på den.
I ImF er det krinsane som taper på ordninga.  Innføring av tenestemoms førte mellom anna til at ImF måtte plusse på moms på fokynnarfakturaene til krinsane. Fram til 2002 vart denne meirutgifta refundert 100 prosent. Etter dei nye retningslinene får krinsane berre refundert 17 prosent av innbetalt tenestemoms.

Skuffet
I 2003 betalte krinsane 900 000 kroner i tenestemoms. Om dei berre får tilbakebetalt 17 prosent, vil det seie eit tap på 750 000 kroner. For fleire av krinsane er tapet over 100 000 kroner.
Jan Inge Nasvik i Nordmøre og Romsdal Indremisjon er skuffa over situasjonen.
– Vi strever med å kome ut i balanse. Får vi ikkje refundert heile tenestemomsen, kommer dette på toppen av andre utgifter, og eit tap på mellom 40 000 og 66 000 kroner er katastrofalt for vår del. Vi har hatt ei generell kostnadsauke på porto og tenester. Det har vorte dyrare å drive misjon, men gåveinntektene aukar ikkje, fortel Nasvik.

Unøyaktig og urettferdig
ImF har nå på vegne krinsane sendt anke til Momskommisjonen. Denne vert handsama i løpet av november, og svar er venta tidleg i desember. Vert anken teken til fylgje, kan krinsane få refundert 50 prosent av innbetalt tenestemoms. Sjølv om dette er betre enn 17 prosent, taper krinsane likevel til saman 450 000 kroner.
– Sjablongmetoden er unøyaktig og urett-ferdig, meiner Haakon Georg Moe.
– Om fordelingsmodellen skulle vere riktig, er problemet at det er sett av for lite pengar i statsbudsjettet til å dekke meirutgiftene innføring av tenestemoms påførte frivillig sektor. Bevilgningane må difor aukast betydeleg om dagens retningsliner skal behaldast. Alternativet er å gå tilbake til gamal ordning med å tilbakebetale dokumenterte meirutgifter.

Med tid til å tegne

 ENNÅ IKKE TIDSKLEMT:Søstrene Maria og Miriam Myhr tenker ikke såmye på tidsklemma, men tar seg tid til å fargelegge i stedet.(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) Av Kristin Tonning-Olsen En hel dag til ende var satt av til alle familiens medlemmer. En dag med nok av tid til å være sammen med hverandre, treffe gamle kjente, få nye […]

  
ENNÅ IKKE TIDSKLEMT:
Søstrene Maria og Miriam Myhr tenker ikke såmye på tidsklemma, men tar seg tid til å fargelegge i stedet.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

En hel dag til ende var satt av til alle familiens medlemmer. En dag med nok av tid til å være sammen med hverandre, treffe gamle kjente, få nye venner. Lovsangssamling, fellesskap, seminar for de voksne, lek for barna, lunsj, møte og
sang av Haugsvær Barnekor stod på programmet. Arrangør var Familienemda i Norhordland Indremisjon og lokaliteter var Norhordland Folkehøgskule.

– Vi hadde lyst til å lage en samling som var rettet mot familiene, og som tok opp aktuelle tema for barnefamilier. Dette er første gang vi arrangerer en slik familiedag, så det blir litt prøving og feiling, sier leder i Familienemda i Norhordland Indremisjon, Jantia Tresvik Næss. Om lag 50 små og store deltakere var med på familiedagen. Tresvik Næss hadde håpet på enda flere.
– Arrangementet har vært omtalt i lokalavisen og i kretsbladet vårt Venehelsing, og vi har satt opp plakater, så folk bør ha fått med seg at det skjer. Kanskje mange ikke har tid til å komme, undrer lederen i Familienemda. Og akkurat tid var et viktig emne på familiedagen.

Foreldre i tidsklemma
Madli Hannisdal foreleste til foreldrene på familiedagen om nettopp tid.
– Det er in å si at en ikke har tid. Hvis en har god tid, begynner folk å lure på hva som feiler en, sier Hannisdal. Foreleseren, som er lærer på Norsk Lærerakademi på Breistein, mener at det er nødvendig å ta seg tid. God tid.
– Vi må bli flinkere til å prioritere tiden vår. Vi må ta vare på oss selv og familien og vårt åndelige liv. Folk prioriterer ikke dette. Vi prøver å få mest mulig ut av døgnet, og fyller på med mange aktiviteter, sier Hannisdal som mener det er lurt å finne ut av hvilke aktiviteter som er viktige, og hvilke som er mindre viktige.
– Å finne balansen mellom familie, fritidsaktiviteter og arbeid, og ikke bli utbrente, men å få påfyll og ta oss tid til hvile, er avgjørende, mener Hannisdal. Hun mener dagens travelhet blir større og større også for de aller minste.
– Alle aktivitetene tar pusten fra oss. Eller er det vi som tar pusten fra ungene? spør foreleseren og avslutter:
– Hvis ikke vi tar tiden, tar tiden oss.

Turbulent mottakelse for ny bok

  ANKLAGES FOR HETS: Dagfinn Høybråten bidrar til hets av islam, ifølge Bergens Tidende.(FOTO. KrF) Av Kristin Tonning-Olsen I følge redaktørene Karl Johan Hallaråker og Johannes Kleppa, er de ulike temaene som tas opp i boken brennbare. Det har de fått merke den siste tiden. Både ulike aviser og radiodebatter har satt fokus på boken og […]

  
ANKLAGES FOR HETS: Dagfinn Høybråten bidrar til hets av islam, ifølge Bergens Tidende.
(FOTO. KrF)

Av Kristin Tonning-Olsen

I følge redaktørene Karl Johan Hallaråker og Johannes Kleppa, er de ulike temaene som tas opp i boken brennbare. Det har de fått merke den siste tiden. Både ulike aviser og radiodebatter har satt fokus på boken og dens innhold. Men ikke på den måten Hallaråker hadde tenkt seg.

– Jeg er overrasket over at folk har møtt boken med fordommer og totalt gale oppfatninger. En prøver å fremstille innholdet i boken som hets og konfronta-sjon med muslimer, noe som det ikke er i det hele tatt, sier Hallaråker. Han hadde ventet seg en annen mottakelse for den nye boken.
– Jeg forventet at når fagfolk med tyngde har bidratt med viktige artikler med god kvalitet, så ville boken møtt med en saklig samtale, sier en skuffet Hallaråker.

– Viktig bidrag
«Høybråten bidragsyter til bok om islamhets» var hovedoppslaget i Bergens Tidende fredag 29. oktober, dagen etter at «Kampen for verdisamfunnet» kom ut.
I samme avis svarte Høybråten selv dagen etter, og mener at hans bidrag til boken er viktig fordi han er en KrF-leder.
Saken dreier seg om at Bergens Tidende slo opp sitater fra «Kampen for verdisamfunnet.» Disse sitatene var hentet fra artikkelen til Aksel Valen-Sendstad som skrev: «Bare evangeliet om Jesus kan sette muslimene fri fra det åndelige djevelske slaveri som til sist fører dem til undergangen». Høybråten sier i sitt gjensvar at han ikke har forholdt seg til andre bidragsytere eller det de har skrevet.

Misforstått og tragikomisk
Hallaråker legger til at dette er Valen-Sendstad sin måte å formulere seg på, og at enhver artikkelforfatter står fritt til å bruke sine egne ord.
– Det han sier i dette sitatet er at Jesus er verdens frelser. Og det er da ingen nyhet. Det omfatter virkelig oss alle, påpeker Hallaråker.
Også Nettavisen har hatt oppslag om «Kampen for verdisamfunnet», og SV- leder Kristin Halvorsen har uttalt seg svært negativt om boken. Hallaråker mener både Halvorsen, Bergens Tidende og Dagsavisen har misforstått.
Og Hallaråker kjenner seg ikke igjen i kritikken som er blitt rettet mot boken og bidragsyterne inkludert ham selv, og mener at stoffet har blitt forvrengt.
– Det er tragikomisk at folk beveger seg på et så overflatisk og useriøst plan, mener Hallaråker.

– En viktig bok

 BRANNFAKKEL: Tarald Ueland. Karl Johan Hallarpker og Johannes Kleppa mener boken er en brannfakkel i samfunnsdebatten. (FOTO: FRISTIN TONNING-OLSEN)  Av Kristin Tonning-Olsen – Boken er en brannfakkel rett inn i dagens situasjon, særlig når det gjelder kristen tro og islam, sier Kleppa og sikter til den siste tids debatter omkring islam. Kleppa tror «Kampen for […]

  
BRANNFAKKEL: Tarald Ueland. Karl Johan Hallarpker og Johannes Kleppa mener boken er en brannfakkel i samfunnsdebatten. (FOTO: FRISTIN TONNING-OLSEN) 

Av Kristin Tonning-Olsen

– Boken er en brannfakkel rett inn i dagens situasjon, særlig når det gjelder kristen tro og islam, sier Kleppa og sikter til den siste tids debatter omkring islam. Kleppa tror «Kampen for verdisamfunnet» er en bok som vil bli lagt merke til.

– Dette er en bok å være obs på, en bok som er viktig, sier Kleppa om den nye boken som omhandler samfunn, religion og politikk.
 «Kampen for verdisamfunnet» er en samling artikler skrevet av Hallaråker, Dagfinn Høybråten, Bjørn A.Wegge, Arne Redse, Aksel Valen-Sendstad, Njål Skrunes og Odd Sverre Hove.
– Artiklene varierer noe med tanke på lengde og oppbygging, men alle holder et seriøst nivå, sier Kleppa som synes det er på tide å sette søkelyset på islam.
 – Vi må skape debatt om islam og annet i verdisamfunnet nå, sier Kleppa som mener at boken inneholder mye sprengstoff og at den både er radikal og utfordrende.

Vil gi faktakunnskap
«Kampen for verdisamfunnet» sikter, i følge de to redaktørene,
på å gi folk faktiske opplysninger.
– Vi er i en tid der det er mye fokus på verdispørsmål i landet vårt, både innenfor den kristne kirke og i samfunnet for øvrig. Derfor er det viktig for oss å være på banen nå. Med denne boken ønsker vi å ruste opp kristenfolket og politikere, og gi informasjon om spørsmål som er viktig i forhold til det verdisamfunnet vi ønsker å ha, sier Hallaråker. Han ønsker at «Kampen for verdisamfunnet» skal være et styrket bidrag til samfunnsdebatten, og bidra til at det norske folk blir et reflektert folk.
– Mange har liten kunnskap om islam, og islam har historisk ikke noen plass i det norske samfunnet, sier Kleppa. Han mener at det på topplanet i Den norske kirke og i det politiske Norge hersker stor naivitet i forholdet til islam.
– Norske politikere tror at konflikten i Midtøsten kan behandles uten å ta hensyn til den fundamentale rollen som religion spiller. Blant kirkelederne kommer naiviteten til uttrykk i grenselandet mellom tro og avgudsdyrking. Vi må vekke folk på
topplan i norsk kirke og i politikken. De tar ikke på alvor at islam er en tro på en avgud, avslutter Kleppa.

Neppe sammenslåing i 2005

 – Vi forholder oss rolig og kan ikke gjøre noemer før Den Indre Sjømannsmisjon kommer mednye signaler, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker. Bildet er fra helgens rådsmøte i ImF.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen– ImF forholder seg avventende inntil DISM eventuelt kommer med nye signaler overfor oss. Det sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker […]

  
– Vi forholder oss rolig og kan ikke gjøre noemer før Den Indre Sjømannsmisjon kommer mednye signaler, sier generalsekretær Karl Johan
Hallaråker. Bildet er fra helgens rådsmøte i ImF.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– ImF forholder seg avventende inntil DISM eventuelt kommer med nye signaler overfor oss. Det sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker til Sambåndet etter helgens rådsmøte i Indremisjonsforbundet. Spørsmålet om sammenslåing var én av mange saker som ble behandlet på møtet.

Etter at rådsmøtene i begge organisasjonene har behandlet spørsmålet fremstår en eventuell sammenslåing fjernere enn det tidligere har vært gitt inntrykk av.

– Vi kan i dag ikke si hvilket tidsperspektiv det kan være snakk om, sier Hallaråker.

Han understreker at det også fra ImF sin side er mange utfordringer som må løses om DISM skal inkluderes i organisasjonen.

– Dersom DISM kommer tilbake med et ønske om å slå seg sammen med ImF, er det selvsagt en del spørsmål som må utredes fra vår side. Både gjeldsspørsmålet og misjonsgrunnlaget for en offensiv drift av DISM som en avdeling i Indremisjonen må belyses, sier Hallaråker.

Blink på nettet

 BIBELSK KONGE PÅ NETTET:Barnebladet Blink satser pånytt nettsted.(ILLUSTRASJON: NETTBLINK.NO) Av EGILL J. DANIELSEN Fredag 29. oktober ble det nye nettkonseptet til barnebladet Blink lansert. www.nettblink.no retter seg nå direkte mot barn, i motsetning til de gamle nettsidene med samme navn som fungerte mer som en informasjonsside om bladet Blink, forteller Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i […]

  
BIBELSK KONGE PÅ NETTET:
Barnebladet Blink satser pånytt nettsted.
(ILLUSTRASJON: NETTBLINK.NO)

Av EGILL J. DANIELSEN

Fredag 29. oktober ble det nye nettkonseptet til barnebladet Blink lansert. www.nettblink.no retter seg nå direkte mot barn, i motsetning til de gamle nettsidene med samme navn som fungerte mer som en informasjonsside om bladet Blink, forteller Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i en pressemelding.
På nettblink.no kan barn se tegnefilmer om sentrale kristne temaer, og de kan boltre seg i konkurranser og andre aktiviteter.

– Vi ønsker at barn skal lære om Jesus og bli opptatt av misjon. Det tror vi kan skje dersom vi klarer å presentere budskapet på en gøyal og interessant måte, sier Blink-redaktør Frida Blaker i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Med det helt nye spillet David helt konge og flere tegnefilmer laget av byrået agens, har man lagt en god del ressurser i å utvikle nye nettblink.no.
– Spillet David helt konge har mange nivå, og man kan arbeide seg oppover mens man passer sauer og verner dem mot villdyr, forteller Blink-redaktøren.
Hun legger til at det også finnes konkurranser og quiz, i tillegg til at barnas misjonsprosjekt blir presentert på nettstedet.

– Målet vårt er å være en morsom, kul og engasjerende nettside for barn mellom åtte og tretten år. Det skal vi gjøre ved å ta barna på alvor når det gjelder hva de synes er moro og ha konkurranser med fine premier, understreker Blaker som håper på mange besøkende på nettsiden de kommende dagene.

Papirutgaven av barnebladet Blink utgis av NLM i samarbeid med Indremisjonsforbundet.

Ikke overrasket etter DISM-vedtak

            KURS MOT ImF?Prosessen med eventuell sammenslåingav DISM og ImF vil forsinkes etterDISMs rådsmøte, tror generalsekretæri ImF, Karl Johan Hallaråker. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Egill J. Danielsen Rådsmøtet i DISM sa nei med 21 mot 14 stemmer da de var samlet i Bergen sist helg. Rådsmøtets flertall vil utrede muligheten for […]

  

 

 

 

 

 

KURS MOT ImF?
Prosessen med eventuell sammenslåing
av DISM og ImF vil forsinkes etter
DISMs rådsmøte, tror generalsekretær
i ImF, Karl Johan Hallaråker.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Egill J. Danielsen

Rådsmøtet i DISM sa nei med 21 mot 14 stemmer da de var samlet i Bergen sist helg. Rådsmøtets flertall vil utrede muligheten for at organisasjonen skal fortsette på egen kjøl. Hallaråker understreker at det ikke betyr noen prinsipiell endring i saken om DISM vil slå seg sammen med ImF.
– Saken blir avgjort neste sommer, på landsmøtet i DISM, og generalforsamlingen i ImF, understreker han.

Sammenslåing lenger frem i tid?
Hallaråker legger til at ImF tar vedtaket til etterretning, og at organisasjonen fortsatt forholder seg avventende.
Saken vil bli diskutert på Rådsmøtet i ImF, kommende helg, 29.-31. oktober.

– Det er DISM som har tatt initiativ til å vurdere sammenslåing, ikke ImF. Vi kan bare konstaterer at DISM har signalisert at de trenger tid til å utrede et tilleggsalternativ. Men det betyr nok at om sammenslåing vil vise seg å bli aktuelt – så ligger det lenger fram i tid etter helgens vedtak, konstaterer Hallaråker.
Han regner med en avklaring fra landsstyret i DISM i nærmeste fremtid om vedtaket sist helg innebærer en reell justering av kursen, eller bare en tidsmessig forsinkelse av fremdriftsplanen.

ImF i nye områder
– For ImF sin del vil en forsinkelse kunne få konsekvenser for utviklingen av vårt arbeid i områder som Østlandet og Trøndelag. Særlig i disse områdene ville ImF hatt fordeler av en sammenslåing med DISM, fordi den organisasjonen allerede er godt etablert der. Spørsmålet er: Skal vi vente på DISM, eller utvikle en egen struktur parallelt, sier Hallaråker.
Administrasjonsleder i DISM, Arnfinn Halderaker Husby, konstaterer at organisasjonen nå har tre alternative forslag til fremtidig kurs: Sammenslåing med ImF, fortsette alene med salg av Oslo Sjømannskirke. Eller følge Rådsmøtets flertallsforslag om å fortsette på egen kjøl med mulighet for å vurdere salg av Oslo Sjømannskirke. Det siste alternativet innebærer ikke nødvendigvis salg av Sjømannskirken, i motsetning til alternativ to.
– Først til våren vil landsstyret fremme sin innstilling til det ekstraordinære landsmøtet i Trondheim neste sommer, sier Husby.

Underskudd i ImF

 MER KOLEKT:ImF trenger mer penger i kollektkurverog flere faste givere for å komme i havni 2004. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Kjell Hauan Indremisjonsforbundet hadde et driftsunderskudd pr. 30. september på 490 000 kroner. Årsaken til dette er økte driftskostnader, men ikke tilsvarende økning i gaveinntekter, forteller Haakon Georg Moe.-Gaveinntektene er stabile. Men de holder […]

  
MER KOLEKT:
ImF trenger mer penger i kollektkurver
og flere faste givere for å komme i havn
i 2004.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Kjell Hauan

Indremisjonsforbundet hadde et driftsunderskudd pr. 30. september på 490 000 kroner. Årsaken til dette er økte driftskostnader, men ikke tilsvarende økning i gaveinntekter, forteller Haakon Georg Moe.
-Gaveinntektene er stabile. Men de holder ikke tritt med kostnadsutviklingen. Vi lever i den samme verden og er underlagt samme rammebetingelser for prisstigning, kostnadsvekst og lønnsvekst som andre bedrifter og organisasjoner. Derfor blir vi stadig utfordret til å se på vår kostnadsstruktur. Hvordan forvalter vi de midlene misjonsfolket stiller til rådighet for vårt arbeid? Vi er tvunget til å snu på kronene, sier Moe. Økonomi- og administrasjonslederen utfordrer også misjonsfolket til se på sin givertjeneste.

Vil justere givergleden?
-Gaveinntektene øker ikke i takt med lønns- og prisutviklingen. Dette bør misjonsfolket ta inn over seg, og se om de vil justere sin giverglede. Vi trenger en ekstra høstgave for å redusere underskud- det. Moe forklarer at økte driftskostnader i hovedsak skyldes høyere lønnskostnader og investeringer knyttet til nytt dataanlegg.
-Innføring av nytt lønnsregulativ i fjor har gitt fullt utslag i år. I tillegg var det gamle dataanlegget overmodent for utskifting. Vi har nå investert i ny data- og telefonløsning i samarbeid med Bibelskolen, og har fått et tjenlig system som også er dimensjonert for å inkludere kretser og skoler. Sett i et lengre perspektiv kan dette gi innsparinger for hele organisasjonen.

Ønsker flere abonnenter
Sambåndet er et viktig organ for ImF. Bladet hadde et driftsunderskudd på 300 000 kroner ved utgangen av september.
-Det hadde vært en god hjelp om vi hadde fått flere abonnenter til Sambåndet. Dette hadde økt inntektene til bladet. Men vi tror også at flere abonnenter vil gi flere givere til indremisjonsarbeidet, sier Haakon Georg Moe.
Han oppfordrer misjonsfolket til å benytte julegavegiroen som kommer i slutten av november.
-Tidligere har vi oppfordret våre givere til å gi skattefradraget til misjonen. Vi er frimodige og gjentar dette. Du kan øke din årlige gavesum med 39 prosent uten at det koster deg en krone, avslutter Moe.

Fornøyd og misfornøyd
Statsbudsjettet skaper både glede og skuffelse hos økonomi- og administrasjonslederen i Indremisjonsforbundet
-Vi registrerer med glede og tilfredshet at regjeringen har foreslått å heve beløpsgrensen for skattefritak til 12 000 kroner, og dermed overholde forpliktelsen de har gitt i Sem-erklæringen. Nå håper vi dette forslaget vil gå igjennom i Stortinget, og ser med spenning frem til hvordan dette vil påvirke gaveinntektene til arbeidet vårt.
Dette sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe i en kort kommentar til forslaget til statsbudsjett som nå er lagt frem.
 
Trenger husleietilskudd
Men budsjettforslaget skaper ikke bare glede og tilfredshet hos Moe. Han er skuffet over bevilgningene til friskolene.
-Det er beklagelig at regjeringen ikke har funnet rom for å komme friskolene i møte med husleietilskudd. Skolene driver ikke sin undervisning i friluft. De har bygninger som må vedlikeholdes og våre skoler sliter med manglende midler til nødvendig vedlikehold.