Dagen og Magazinet med felles lørdagsavis

 SAMARBEID: Dagen og Magazinet skal gi ut felles lørdagsavis.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) I februar i år godkjente styrene i de to avisene en samarbeidsavtale. Den går både på redaksjons- og annonsesamarbeid og altså felles lørdagsavis, ikke et magasin som distribueres med avisene, slik det tidligere har vært sagt. De to avisene kommer neppe til å […]

  
SAMARBEID: Dagen og Magazinet skal gi ut felles lørdagsavis.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

I februar i år godkjente styrene i de to avisene en samarbeidsavtale. Den går både på redaksjons- og annonsesamarbeid og altså felles lørdagsavis, ikke et magasin som distribueres med avisene, slik det tidligere har vært sagt. De to avisene kommer neppe til å fusjonere med det første, men Dagens redaktør Odd Sverre Hove ser ikke bort fra at det kan bli resultatet på lengre sikt. KPK

Israelske myndigheter glad for norsk støtte

  TAKKER HJH: Michael Melchior fikk presset inn et møte med deltakere på turen til Hjelp Jødene Hjem før han dro på en snarvisitt til USA. På bildet sammen med reiseleder Jan Petter Walaas og Vivi Chronholm, leder for ensemblet Glorioso Classico, som var med på turen.(KPK-FOTO: TORBJØRN GREIPSLAND) Av Torbjørn Greipsland Det sa Michael Melchior, […]

   
TAKKER HJH: Michael Melchior fikk presset inn et møte med deltakere på turen til Hjelp Jødene Hjem før han dro på en snarvisitt til USA. På bildet sammen med reiseleder Jan Petter Walaas og Vivi Chronholm, leder for ensemblet Glorioso Classico, som var med på turen.
(KPK-FOTO: TORBJØRN GREIPSLAND)

Av Torbjørn Greipsland

Det sa Michael Melchior, medlem av Knesett og tidligere overrabbiner i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, da han i Jerusalem talte til en gruppe nordmenn som deltok på en tur arrangert av Hjelp Jødene Hjem.

Melchior siktet med det til at hadde intensjonen i Balfour-erklæringen fra 1917 om at jødene skulle få et hjemland blitt virkeliggjort tidligere, ville man ikke ha fått det omfattende Holocaust som man senere fikk.

Om den enorme innvandringen til Israel sa Melchior blant annet:

– Da Sovjetunionen gikk i oppløsning og jødene kunne få emigrere, sa vi at vi regnet med det kunne komme 400 000, men trodde egentlig ikke på det. Sovjet regnet med 10 000 ville emigrere.

– Det kom én million, sa Melchior.

Det var for å hjelpe disse at kristne, jøder og ikkereligiøse personer og organisasjoner i Oslo tok initiativet til dannelsen av Hjelp Jødene Hjem for å gi økonomisk støtte til den enorme mengde immigranter fra blant annet det tidligere Sovjet. Melchior som overrabbiner var selv med på å danne organisasjonen.

-I dag vil jeg takke Hjelp Jødene Hjem for støtten dere gir. Det blir satt pris på av regjeringen og myndighetene. Ikke alle nordmenn uttrykker vennskap med Israel, dere gjør. Da jeg hørte dere var i Jerusalem, måtte jeg bare komme for å møte dere, sa Melchior, som uttrykte sin kjærlighet til Norge.

Hans sønn Joav er nå rabbinerer i Det Mosaiske Trossamfund. KPK.

– Rammar livsgrunnlaget for fleire friskolar

 TIL DET VERRE: Ragnar Johansen, leiar i Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, meiner regjeringas forslag til privatskolelov gir for dårleg livsgrunnlag for skolane.KPK-FOTO: OLE ANDREAS HUSØY Av Ole Andreas Husøy, KPK Det sa Ragnar Johansen, leiar i Norske Fag- og Friskolers landsforbund (NFFL), då kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget onsdag arrangerte open høyring om […]

  
TIL DET VERRE: Ragnar Johansen, leiar i Norske Fag- og Friskolers Landsforbund, meiner regjeringas forslag til privatskolelov gir for dårleg livsgrunnlag for skolane.
KPK-FOTO: OLE ANDREAS HUSØY

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Det sa Ragnar Johansen, leiar i Norske Fag- og Friskolers landsforbund (NFFL), då kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget onsdag arrangerte open høyring om forslaget til ny privatskolelov.

Johansen påpeikte at det frå departementet si side blir gitt inntrykk av at ein med forslaget til ny lov vil skru tida tilbake slik at vilkåra for friskolar blir slik dei var før den noverande friskolelova, som vart vedtatt medan Kristin Clemet (H) var statsråd, trådde i kraft. Men Johansen er ikkje samd i dette, og åtvarar mot at forholda vert verre for friskolane enn det dei var før Clemet si tid.

Representantar for Kristne Friskolers Forbund, Steinerskolane, Montessoriskolane og toppidrettsgymnasa deltok og på høyringa onsdag. Dei hadde fleire innvendingar mot lovforslaget, mellom anna når det gjeld økonomi, foreldreretten og pedagogisk særpreg.

Regjeringspartia har «fridd» – ikkje minst til KrF – for å få til ei fleirtalsinnstilling som har støtte frå fleire enn regjeringspartia. Saksordførar for privatskolelova, Dagrun Eriksen (KrF), seier det er for tidleg å seie om til dømes KrF kan kome til semje med regjeringspartia. Ho seier KrF er innstilt på å gjere eit ærleg forsøk på å kome fram til eit kompromiss med dei raud-grøne.

– Men då er det fleire viktige ting i lovforslaget som må endrast. Høyringa her i dag viser jo og at det forslaget regjeringa har fremja er for dårleg sett frå friskolane si side, seier Eriksen.

Komiteen skal ha innstillinga om forslaget til privatskolelov ferdig innan 31. mai. KPK

Første ImF-lag i Trøndelag

 VIL NÅ TRØNDELAG: Martha og Edgar Paulsen vil være ressurspersoner for ImF-Trøndelag. Til høyre interimstyremedlem Grete Snildalsili. FOTO: ANJA ULVESETH – Vi trenger en sterk Indremisjonsbevegelse i Norge som bevisst retter seg mot vårt eget folk. Det er blitt en nød hos meg at folket må få møte Jesus. Kallet mitt nå er at vi […]

  
VIL NÅ TRØNDELAG: Martha og Edgar Paulsen vil være ressurspersoner for ImF-Trøndelag. Til høyre interimstyremedlem Grete Snildalsili.
FOTO: ANJA ULVESETH

– Vi trenger en sterk Indremisjonsbevegelse i Norge som bevisst retter seg mot vårt eget folk. Det er blitt en nød hos meg at folket må få møte Jesus. Kallet mitt nå er at vi må gjøre noe aktivt, så nå starter vi et lag, foreløpig kalt ImF Trøndelag, sier Kjell Kolbrek.

Hovedoppgaven til ImF Trøndelag er å legge til rette forkynnelse, både via møteuker og enkeltmøter.

– Vi ønsker å være knyttet til Indremisjonsforbundet fordi vi føler at det er en sterk forkynner bevegelse, og som vi også identifiserer oss med teologisk, sier Kjell.

Stiftelsesmøtet ble holdt i bedehuset i Stjørdal mandag 23. april. Her ble det valgt et interimstyre på 3 personer der Kjell Kolbrek er leder og Anne Grete Myraunet og Grete Snildalsli er styremedlemmer. Indremisjonsforbundets evangelister Marta og Edgar Paulsen, som selv er fra Melhus, er knyttet til som ressurspersoner og skal ha noen administrative oppgaver.

I denne fasen er ikke alle detaljer på plass, men grunnlaget er lagt for å bygge opp et nettverk av personer som ser sitt kall til å gå inn i dette arbeidet.

– Vi er en ung region som også ønsker å styrke ImF arbeidet. Dette har vi virkelig tro på, sier Kjell.

– Hadde det ikke vært mer eksotisk å satse på en ytremisjonsbevegelse hvor en også kunne hjelpe mennesker utenfor Norges grenser?

– Vi arbeider absolutt for mennesker utenfor Norges grenser ved å starte dette arbeidet. Skal en ha en sterk ytremisjonsbevegelse må en ha en sterk indremisjonsbevegelse. Ved dette arbeidet er vi med å nå videre ut med Jesus – også utenfor Trøndelags og Norges grenser, sier Grete Snildalsi, som for øvrig også er en av de kvinnelige kandidatene til valg av nytt forbundsstyre i ImF under GF til sommeren.

 

KNIF søker om å bli eget forsikringsselskap

 NYTT FORSIKRINGSSELSSKAP: Konstituert direktør i KNIF, Oddvar Vik, mener de kristne organisasjonene vil spare penger på å ha eget forsikringsselskap. (FOTO:KPK) Av Ingjerd Våge – Avstemmingen om å opprette et nytt selskap var enstemmig. Det har vært en lang modningsprosess, og vi tror dette er til det beste for alle de kristne organisasjonene, sier ImFs […]

Oddvar Vik... 
NYTT FORSIKRINGSSELSSKAP: Konstituert direktør i KNIF, Oddvar Vik, mener de kristne organisasjonene vil spare penger på å ha eget forsikringsselskap. (FOTO:KPK)

Av Ingjerd Våge

– Avstemmingen om å opprette et nytt selskap var enstemmig. Det har vært en lang modningsprosess, og vi tror dette er til det beste for alle de kristne organisasjonene, sier ImFs styremedlem i KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap) Haakon Georg Moe.

Venter svar
KNIF Trygghet Forsikring AS venter nå på konsesjon fra finansdepartementet, og håper svaret kommer innen to uker. Kredittilsynet har gitt en positiv innstilling. 
– Neste steg på veien etter den forventede godkjenningen, blir å etablere selskapet og oppfylle de lovkrav og betingelser som departementet stiller, sier konstituert direktør i KNIF Oddvar Vik.

KNIF selger i dag forsikring til medlemsorganisasjonene og ansatte, men da uten egen konsesjon. Hovedforskjellen nå blir at KNIF får egen lisens.
– Vår største motivasjon er besparelsene dette fører med seg. Vi sparer utgifter ved å ikke lenger leie konsesjon. I tillegg får vi en større del av finansinntektene, og et eventuelt overskudd vil tilfalle de 66 medlemsorganisasjonene i sin helhet. Et eget selskap har også større mulighet til å bestemme over produktet og prisene. Enkelt sagt; Herre i eget hus, forklarer Vik.

Ikke for privatpersoner
Hvis konsesjonen kommer som ventet i mai, vil det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i august. Selskapet vil ta form i løpet av høsten, og fra 1. januar neste år vil de allerede etablerte forsikringene i KNIF overføres til KNIF Trygghet Forsikring AS.

– Ser du noen utfordringer med å gå fra å være innkjøpsfellesskap som selger forsikring til eget forsikringsselskap? 
– Det er små utfordringer, dette fordi KNIF har solgt forsikring siden 2001. Risikoen er liten. Siden KNIF er et relativt lite selskap, har vi internasjonale reassuranse-selskap som forsikrer vårt selskap. Med andre ord gjenforsikring, vårt forsikringsselskap forsikres av andre, sier Vik.

– Har dere planer om å åpne opp for at også privat personer kan kjøpe forsikring?
Ansatte i medlemsorganisasjonene kan kjøpe forsikring. Men foreløpig kan ikke andre privatpersoner tegne forsikring. Men muligheten for at det kan skje i fremtiden er tilstede, da vi har søkt om generell konsesjon, forteller Vik.

Marit og Irene på Fjell-ly

 HVER KVELD: – Nå er det møter med Marit og Irene i den nye Fjell-ly hallen, forteller Jorunn Nordvik.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen – Kom på møte i Fjell-ly hallen! oppfordrer Jorunn Nordvik.Det forventes storinnrykk når sangevangelistene Marit Stokken og Irene K. Alnes entrer Fjell-ly hallen hver kveld kl. 19.30 fram til 29. april. Leder […]

  
HVER KVELD: – Nå er det møter med Marit og Irene i den nye Fjell-ly hallen, forteller Jorunn Nordvik.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Kom på møte i Fjell-ly hallen! oppfordrer Jorunn Nordvik.
Det forventes storinnrykk når sangevangelistene Marit Stokken og Irene K. Alnes entrer Fjell-ly hallen hver kveld kl. 19.30 fram til 29. april. Leder i arrangementkomitéen, Jorunn Nordvik håper også at mange som ikke føler tilknytning til bedehuset finner veien til disse møtene.
– Mange sender barna sine på leir på Fjell-ly, eller kanskje har de selv vært her på leir som barn. Nå kan du komme og oppleve det vi har å by på for voksne, sier Jorunn.
Både i tale, sang og musikk, vil budskapet om Jesus stå i fokus.

Ekte glede
– Alle mennesker ønsker å ha det godt inni seg. Vi søker fred for hverandre og våre nærmeste. Da er det viktig å søke på rett plass. Ingen gir slik fred som Jesus gjør, det har jeg selv erfart i mitt liv. Kom til Fjell-ly og opplev det samme du også, oppfordrer Jorunn.
Hun legger til at fordi alle mennesker er skapt av Gud, er det noe i oss som ikke har det fullkomment godt uten at vi har møtt Jesus.
– Kirkefaderen Augustin sa det så fint for mange hundre år siden: «Herre, mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg». Og Hebreerbrevet 4, vers 7 oppfordrer oss til å åpne oss opp for Gud: «I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter!», siterer Jorunn.
Hun understreker at alle kan komme på møtene, få sitte i fred og ro og lytte til Guds ord. Det er evangeliet som må nå inn til menneskenes hjerter, ikke «mas» fra andre kristne, mener Jorunn.

Variert musikk
Mange ulike sangkrefter blir med på møtene: Vik mannskor, ungdomskoret Kenanja, mannskoret Manna, Nordhordlandsmusikken og en jentegruppe fra divisi med flere.
Møtene arrangeres hver kveld fra 18.-29. april, utenom mandag 23. Det blir bønnemøte hver dag kl. 19.00. Arrangør er Sotra Indremisjon og bedehusene på vestsiden av Sotra.

Overrasket av Gud

 TOMHETEN BORTE: Da Ståle Olsen ble frelst forsvant også tomheten i livet. (FOTO: VILHELM VIKSØY) Av Vilhelm Viksøy Ståle Olsen er i dag 37 år og studerer kristendom ved NLA i Bergen. Det trodde han neppe da han sprang rundt i havgapet på Aukra utenfor Molde. Eneste kontakt han hadde med kristentroen var en sving […]

  
TOMHETEN BORTE: Da Ståle Olsen ble frelst forsvant også tomheten i livet.
(FOTO: VILHELM VIKSØY)

Av Vilhelm Viksøy

Ståle Olsen er i dag 37 år og studerer kristendom ved NLA i Bergen. Det trodde han neppe da han sprang rundt i havgapet på Aukra utenfor Molde. Eneste kontakt han hadde med kristentroen var en sving innom pinsevennene i bygda tidlig i tenårene.
Miljøet var godt, og han trivdes, men budskapet tok aldri tak i ham og ble ikke med videre da han etter ungdomsskolen reiste til sjøs på fiske. Lange uker på havet, gjerne en måned om gangen. Og når han kom hjem ventet festen.
– Vi hadde det mye morsomt, men mye tull også, minnes Ståle.
– Jeg trivdes med livet. Det var opp og nedturer som for alle andre, men jeg hadde det godt. Selv om festen var en viktig del av kulturen, var jeg verken alkoholiker eller narkoman, sier Ståle med et smil.
– Jeg var nitten år og ubekymret og levde dag for dag. Det som betydde noe var venner og musikk.

Økende tomhet
Noen år senere endret ting seg. Først fikk han en ryggskade i militæret, like etter fikk han problemer med kvikksølvforgifting fra amalgamfyllingene i tennene. Da stoppet livet litt.
– Jeg tenkte nok mer enn ellers; på livet, og på døden. Etter hvert vokste det fram en tomhetsfølelse som bare forsterket seg, forteller han.
Festkulturen gav ikke samme utbytte som før. Han savnet en dypere mening over tilværelsen. Noe manglet. I det han var ferdig omskolert som 26-åring, fikk han en kristen venn som brukte mye tid på ham og som viste veldig mye omsorg inn i livet hans. Hun brydde seg og Ståle spurte av en eller annen grunn om hun var kristen? Og dermed var samtalen i gang.
– Jeg ble nysgjerrig. Det var noe der jeg ble trukket imot. Kanskje dette var noe av det jeg lengtet etter?

Overrasket av Gud
Men svaret kom ikke med det samme. Det gikk et halvt år og lengselen ble sterkere og sterkere. Finnes det en Gud?
– Jeg husker jeg satt alene på hybelen min i Molde. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg ba, men tror jeg sa omtrent: hvis du finnes Gud så kom.
En stund tidligere hadde han fått en liten folder som het «en veg til frelse». Det ble redningen denne kvelden.
– Jeg fant den fram og leste bekjennelsen som stod der, og bekjente Jesus som Herre. Da var det var nesten som noen sluser ble åpnet. Jeg falt rett på kne og begynte å gråte. Det var sikkert ti år siden sist jeg gjorde. Jeg ba. Jeg gråt. Og syndene og nåden kom strømmende om hverandre, forteller Ståle med et smil.
– Det var en enorm frihet. Nesten som en tung ryggsekk som forsvant fra skuldrene mine.
Rask kom han inn i en bønnegruppe og et fellesskap på bedehuset. Der fikk han hjelp til å gå noen skritt videre.

Nåden holder
– Jeg så at livet strekker seg lenger. Det strekker seg inn i evigheten. Jeg er ikke redd for døden lenger fordi jeg har Jesus og fått løfte om evig liv.
Men ikke alt ble forandret da han ble frelst. Kristendommen er ingen lykkereligion der alle sorger forsvinner så fort Gud kommer inn i livet. Derimot så har Gud lovet å være med oss både i gode og onde dager, mener Ståle.
– Det å være kristen betyr heller ikke at man er perfekt. Jeg kan trø feil og gjøre gale ting fortsatt, men Guds nåde holder meg oppe. At Jesus døde, stod opp igjen og tilgir, er stort nok for alt og alle.
Dette er viktig for Ståle. Han får ikke understreket det sterkt nok. Det som teologene kaller lov og evangelium. At mennesket i utgangspunktet allerede er dømt av Gud fordi synden er en del av oss, men at Gud også har ordnet frelsen ved at Jesus døde.
– Det er ingen ting jeg skal ha sagt. Gud ha

Den Indre Misjon skifter navn

 Kåre Nyhavn(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Et stykke historie ble skrevet 3. mars 2007, da Den Indre Misjon enstemmig vedtok å skifte navn til Kristiansund Indremisjon. Kristiansund Indremisjon er nå den eneste Indremisjonsforeningen i byen. – Det var god enighet, og ingen andre navneforslag. Det nye navnet er mer dekkende, og beskriver hvor vi befinner oss, sier bysekretær […]

  
Kåre Nyhavn
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Et stykke historie ble skrevet 3. mars 2007, da Den Indre Misjon enstemmig vedtok å skifte navn til Kristiansund Indremisjon. Kristiansund Indremisjon er nå den eneste Indremisjonsforeningen i byen.

– Det var god enighet, og ingen andre navneforslag. Det nye navnet er mer dekkende, og beskriver hvor vi befinner oss, sier bysekretær i foreningen Kåre Nyhavn.

Foreningen feirer i år 140 år, i starten var de bærer av det klingende navnet Den evangeliske lutherske forening for den Indre misjon i Kristiansund og omegn.
SAMBÅNDET

Friskt og nytt på Campen

 FULL FART: Tilbudene er mange til barn og unge som besøker Lyngdal Bibelcamp i sommer. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Ingjerd Våge Bibelcampen feirer denne sommeren 40 år, samtidig som opplegget fornyes. Særlig er det mye nytt på ungdomsfronten: – Denne sommeren vil det være to ungdomsarbeidere hver uke. De har blant annet ansvar for bibeltimene, som […]

  
FULL FART: Tilbudene er mange til barn og unge som besøker Lyngdal Bibelcamp i sommer.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

Bibelcampen feirer denne sommeren 40 år, samtidig som opplegget fornyes. Særlig er det mye nytt på ungdomsfronten:
– Denne sommeren vil det være to ungdomsarbeidere hver uke. De har blant annet ansvar for bibeltimene, som kalles «hør og gjør». Bibeltimene har et tema gjennom hele uken, da kan vi gå i dybden, samtidig som vi vil konkretisere hvordan dette påvirker våre liv, forteller ungdomsarbeider Thore Søvik begeistret.

Fart og smykker
«Action-dag» for tenåringer er også nytt av året, det vil bli arrangert hver onsdag og fredag.
– På en Action-dag velger man et seminar eller kurs, hvor det vil være egen instruktør med. Aktivitetene vil variere fra uke til uke, men kan være fjellklatring, golf, videoproduksjon, smykkelaging, fotball og volleyball. Vi tar det beste fra alt, og rendyrker camp, sier Søvik.
Hver kveld kan livet nytes i Johannes Åpenbar. Kafèen vil holde til i drivhuset, som blir pusset opp av KVS før sommeren. Det lages til egen kaffebar og selges småretter.
– Det skal være som Patmos i drivhuset, lover ungdomsarbeideren.

Forlatt av foreldre
For de tenåringene som ikke ønsker å dele campingvogn med mor og far, vil det legges til rette for et eget område på campen hvor alle ungdommene kan bo.
– Området kalles «Lost». Vi ser for oss forlatt ungdom i et hjørne på grensen av campen, sier en
entusiastisk Søvik.
Barnearbeidet satser også stort dette året. Her vil det være tolv arbeidere hver uke, det er det dobbelte av i fjor. Nytt av året er blant annet et eget opplegg for barn mellom 0-2 år.

Ikke bare parkering
– Samlingen vil være spesielt tilrettelagt for disse barna, det skal ikke bare være barneparkering, sier Kjersti Hauge Foss, som er prosjektansvarlig for barnearbeidet.
Visjonen for arbeidet er at barna skal få møte verdens beste venn, Jesus, på campen. Hvert år er ca 500 barn innom campen, og Kjersti håper like mange finner veien denne sommeren.

ImF ut av barnas.net

Barnas.net er en kristen nettside særlig utviklet for barn. Norsk Søndagskoleforbundet opprettet nettstedet og inngikk senere et samarbeid med flere organisasjoner, deriblant ImF. Målet for fellessatsingen, var å bedre nettportalen. Nå, fem år etter, opphører samarbeidet, og nettstedet blir igjen drevet av Søndagsskoleforbundet alene.   – Flere organisasjoner har i det siste trukket seg fra […]

 

Barnas.net er en kristen nettside særlig utviklet for barn. Norsk Søndagskoleforbundet opprettet nettstedet og inngikk senere et samarbeid med flere organisasjoner, deriblant ImF. Målet for fellessatsingen, var å bedre nettportalen. Nå, fem år etter, opphører samarbeidet, og nettstedet blir igjen drevet av Søndagsskoleforbundet alene.

 

– Flere organisasjoner har i det siste trukket seg fra samarbeidet. Hvis vi skulle fortsette, ville det kreve et større økonomisk bidrag fra oss som var igjen. ImF valgte å ikke prioritere dette, sier Barne- og familiekonsulent Lisbeth Hjortland.
ImF jobber nå med å utvikle sine egne barne- og ungdomssider på nett.

 

SAMBÅNDET

Vil prate om ensomhet og påskebudskapet

 STOR PÅGANG: Skjærtorsdag fikk Kirkens SOS 700 anrop, opplyser generalsekretær Nora Blaasvær. FOTO:KPK) Av Torbjørn Greipsland, KPK Det sier generalsekretær Nora Blaasvær i Kirkens SOS til KPK. Trykket i påsken har vært noe høyere enn i en vanlig uke, men ikke påtagelig mer da også ellers i året er det variasjoner i trafikken. Det er […]

  
STOR PÅGANG: Skjærtorsdag fikk Kirkens SOS 700 anrop, opplyser generalsekretær Nora Blaasvær. FOTO:KPK)

Av Torbjørn Greipsland, KPK

Det sier generalsekretær Nora Blaasvær i Kirkens SOS til KPK.

Trykket i påsken har vært noe høyere enn i en vanlig uke, men ikke påtagelig mer da også ellers i året er det variasjoner i trafikken. Det er i julehøytiden at Kirkens SOS opplever det store kjøret.

– Hva vil de som ringer, snakke om?
– Mange er ensomme og trenger noen å snakke med om det. Men også mange er opptatt av påskens budskap. Når det blir aktualisert i radio og TV, har mange behov for å snakke med noen om tro og det som hendte påsken, sier Nora Blaasvær.

Bemanningen på telefonene har vært god, og i hele påsken har mellom åtte og seksten linjer vært tilgjengelige til Kirkens SOS. KPK.