Kø av folk til Sommerstevnet

 TRANGT OM PLASSEN: Oppslutningen om kveldsmøtene på Sommerstevnet var stor. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen – Vi sitter igjen med en god følelse etter stevnet, sier nestleder i hovedkomitéen Frank Rott.Han tror dagene i Lyngdal kan ha betydd mye åndelig for mange mennesker. – En kvinne kom bort til meg etter lørdagsmøtet […]

  
TRANGT OM PLASSEN: Oppslutningen om kveldsmøtene på Sommerstevnet var stor.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

– Vi sitter igjen med en god følelse etter stevnet, sier nestleder i hovedkomitéen Frank Rott.
Han tror dagene i Lyngdal kan ha betydd mye åndelig for mange mennesker.
– En kvinne kom bort til meg etter lørdagsmøtet og sa: «Tenk, jeg har fått et møte med Jesus her!» Ansiktet hennes var et eneste stort smil. Slike tilbakemeldinger bekrefter at vi med Sommerstevnet er på rett kurs og at det er noe å satse videre på, sier han.
Oppslutningen om stevnet tyder også på at det ble gjort riktige strategiske valg da man for to år siden innførte Sommerstevnet med stor S annethvert år – det året man ikke har generalforsamling. Til Årsmøtet, som tidligere var Indremisjonens storstevne, slet man med å samle barnefamilier.
– Det har nå snudd seg, skal man dømme ut fra de store ungeflokkene på barneopplegget under Sommerstevnet, mener Rott.

Ny rekord
Fredagskvelden i stevneuken benket 1500 mennesker seg til sangkveld i Lyngdalshallen. Da var det smekkfullt. Selv på galleriet var det umulig å finne ledig sitteplass. Bare noen få minutter før møtet skulle begynne var pågangen så stor at østgående trafikk på E39 nesten ble blokkert. Mange hundre meter bilkø inn til hallen sørget for det.
– Det har aldri før vært så mange mennesker i denne idrettshallen. Det har vi blitt fortalt av folk i håndballmiljøet i Lyngdal som ellers bruker hallen mye, sier Frank Rott, som dermed ikke har grunn til å klage over oppslutningen om Indremisjonens storstevne.

På farten i kulissene

 LECA TIL PYNT: Rolf Arne Torgersen er i full sving med åkjøre inn lecablokker i Lyngdalhallen. – Det er til kveldsmøtet. Skal visst være dekorasjon eller noe sånt. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill DanielsenHan er altmulig-mann og leder for arbeids- og transportkomitéen under Indremisjonens Sommerstevne i Lyngdal. Mye praktisk arbeid foregår i kulissene på […]

  
LECA TIL PYNT:
Rolf Arne Torgersen er i full sving med å
kjøre inn lecablokker i Lyngdalhallen.
– Det er til kveldsmøtet. Skal visst være
dekorasjon eller noe sånt.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill Danielsen

Han er altmulig-mann og leder for arbeids- og transportkomitéen under Indremisjonens Sommerstevne i Lyngdal.

Mye praktisk arbeid foregår i kulissene på et så stort arrangement som Sommerstevnet 2004. Helt siden i fjor høst har arbeids- og transportkomitéen vært i sving for at det skal gli glatt når godt over tusen mennesker strømmer til møter i Lyngdalshallen.

– Jeg tror det er en viktig tjeneste dette også. Gud bruker ikke bare de som står på podiet og forkynner eller synger. Jeg opplever det meningsfullt å stå i bakgrunnen og dra i trådene, sier Rolf Arne som til daglig er husdyrlærer ved KVS-Lyngdal.

Fra klokken 06.30 om morgenen til 24.00 om kvelden står han på fra mandag til søndag under stevneuken. Mange medhjelpere er med ham og bidrar med alt fra stolbæring til dirigering av biler.

Les mer i Sambåndet…

Happy på Sommerstevnet

 KOMMER IGJEN: Janne Greibesland, Eline Netland og Tormod Rebnord synes det gøy påSommerstevnet i Lyngdal. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill DanielsenSammen med Janne Greibesland (11) fra Byglandsfjord og Tormod Rebnord (11) fra Sotra er hun en av de 120 barna som deltok på ImFs Sommerstevne i Lyngdal i forrige uke. – Ja, når vi […]

  
KOMMER IGJEN: Janne Greibesland, Eline Netland og Tormod Rebnord synes det gøy påSommerstevnet i Lyngdal.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill Danielsen

Sammen med Janne Greibesland (11) fra Byglandsfjord og Tormod Rebnord (11) fra Sotra er hun en av de 120 barna som deltok på ImFs Sommerstevne i Lyngdal i forrige uke.

– Ja, når vi ber, føler vi oss tryggere, sier Tormod. Og legger til at de har lært mye om nåde.
– Det er noe vi ikke har fortjent av oss selv.

De tre mener barnemøtene i aldersgruppen 5.-7. klasse er kjekke og lærerike.
– Særlig fordi talerne ikke bare snakker. De tegner også det de vil si oss. Da er det mye mer spennende enn bare å høre på, sier Eline.

– Vi lært mye om Jesus. Det viktigste er at vi tror på ham. Da kommer vi til himmelen, sier Janne, som hjemme har flere venner som ikke tror. – Og så har vi lært Happy! forteller Tormod.

-Happy?
– Ja, stevnesangen. «Jeg blir så happy av å vite at Jesus er min beste venn. For han er alltid på min side, og hjelper meg igjen og igjen.» siterer han.

Ikke til å spise
Sommerstevnet er ikke bare møter og forkynnelse, men også mye happy lek og hobbyaktiviteter. – Det er veldig gøy når vi fanger krabber, mener Janne.
– Men det er bare sandkrabber – sånne små på stranden. Ikke krabber til å spise, altså, skyter Eline inn.
Hun deltok sammen med Janne på Sommerstevnet for to år siden også, men presiserer at de ikke var på Sommerstevnet i fjor.
– For da var det jo generalforsamling.
Alle tre er i hvert fall sikre på en ting. At de vil komme igjen neste gang. Om to år. For neste år er det generalforsamling igjen.

Superfornøyde med LUS

 KOMMER GJERNE IGJEN: Arne Thoresen, Ingerid Emilie Tronstad og Karoline Antonia Slinninger enige om at LUS 2004 var utrolig bra. (FOTO: TORBJØRN AADLAND)Flere bilder fra LUS her Av Torbjørn AadlandI underkant av 300 deltagere var samlet til en langhelg med bibeltimer, temasamlinger, kveldsmøter, konserter, aktiviteter og Sankthans-feiring. Jarle Haugland (28) fra Bergens Indremisjon var hovedtaler […]

  
KOMMER GJERNE IGJEN: Arne Thoresen, Ingerid Emilie Tronstad og Karoline Antonia Slinninger enige om at LUS 2004 var utrolig bra.
(FOTO: TORBJØRN AADLAND)
Flere bilder fra LUS her

Av Torbjørn Aadland

I underkant av 300 deltagere var samlet til en langhelg med bibeltimer, temasamlinger, kveldsmøter, konserter, aktiviteter og Sankthans-feiring. Jarle Haugland (28) fra Bergens Indremisjon var hovedtaler på kveldsmøtene, mens Rune Tobiassen (25) fra Bibelskolen Bildøy hadde hovedansvar for bibeltimene. Tema på årets Landsungdomsstevne var «Jesus kommer igjen».

«Utrolig bra stevne»
Alle deltagere Sambåndet snakket med, synes det var et kjempebra stevne. Spennende tema, fengende forkynnelse, kjekke aktiviteter og godt opplegg gikk igjen blant beskrivelsene. Mange ble kjent med nye venner. Vi avbrøt Respons-sangerne Ingerid Emilie Tronstad (15) fra Skodje og Karoline Antonia Slinning (14) fra Langevåg mens de holdt på å bli kjent med Arne Thoresen (16) fra Stord. Alle tre var på LUS for første gang.
– Et utrolig bra stevne! sier de tre i kor. – Vi har blitt kjent med masse nye folk.

– Hva synes dere om årets tema?
– Temaet er veldig interessant, for Jesus skal jo faktisk komme igjen, sier Ingerid.
– Jeg tror forkynnelsen har fått oss som er på LUS til å våkne opp litt. Vi forstår litt mer av hva som foregår i verden. Det er viktig å tro på det Bibelen sier om at Jesus skal komme igjen, mener Karoline.
– Det er første gang jeg hører dette temaet forkynt så grundig. Vi har lært at Jesus kan komme igjen når som helst, så vi må få med oss flest mulig til himmelen, sier Arne.
– Hva synes dere om talerne og måten de forkynner på?
– Veldig bra! De er morsomme og sier ting på en humoristisk måte. Da blir det mer interessant, og lettere å få med seg, sier Karoline.

– Er fritidsaktivitetene bra?
– Ja, jeg var med på paintball for første gang. Det var kjempegøy, og jeg fikk til og med et blåmerke, sier Karoline stolt.
Våre tre venner er helt enige om at de har veldig lyst til å komme igjen på LUS til neste år.

Mye musikk
Foruten forkynnelsen var også lovsang en viktig del av møtene. YA-bandet fra Bergens Indremisjon var husorkester, ledet av Svein Helleik Kringeland fra Bibelskolen Bildøy. Han hadde også med seg Kenanja, musikklinjekoret fra Bibelskolen, som forsangere. På musikk-siden var det var også noen solist-innslag, og på fredagen var det konsert med gruppen Elevate. Sist, men ikke minst, var ungdomskoret Respons fra Sunnmøre med som stevnekor. De fikk hele stillas-scenen til å gynge med sin gledesspredende opptreden, slik at arrangørene måtte sette inn ekstra kryss-avstiving…

Åndelig fokus
– Det har vært et fantastisk stevne. Jesus har vært i sentrum, og vi vet om at minst én person har tatt imot Jesus! sier landsungdomssekretær Kenneth Foss.
– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger både når det gjelder det åndelige og det sosiale. Folk snakker om møtene i etterkant. Tenåringene sier at forkynnelsen og lovsangen er det beste med stevnet. Det synes jeg er flott, og jeg er veldig takknemlig over dette, sier Foss, som var hovedansvarlig for lederteamet på LUS.
– Jeg tror ungdommene har fått merke vårt ønske om at evangeliet skal nå dem og bli levende for dem. Mange har gått fram til forbønn og samtale. For oss
ledere er det godt å vite at vi har fått være til hjelp for dem på forskjellig vis. Noe av poenget med LUS er at delta-
gerne skal bli utrustet og inspirert til å reise hjem og vitne for andre. Jeg tror

Elevate-konsert på LUS

 TRØKK: Elevate skapte stor stemning blantde yngre LUS-deltakerne. (FOTO: KPK)Flere bilder fra LUS her Av Torbjørn Aadland Det kristne pop-bandet Elevate hadde konsert på LUS på fredagskvelden. Da var alle LUS»erne samt en del besøkende samlet til en konsert med full trøkk i stevnehallen i Stord Sportssenter. Elevate presenterte drivende rytmer i gitarbaserte rocke-sanger, med […]

  
TRØKK: Elevate skapte stor stemning blantde yngre LUS-deltakerne.
(FOTO: KPK)
Flere bilder fra LUS her

Av Torbjørn Aadland

Det kristne pop-bandet Elevate hadde konsert på LUS på fredagskvelden. Da var alle LUS»erne samt en del besøkende samlet til en konsert med full trøkk i stevnehallen i Stord Sportssenter. Elevate presenterte drivende rytmer i gitarbaserte rocke-sanger, med innslag av ballader og allsanger innimellom. Publikum fikk også høre et flott vitnesbyrd:
– Aviser, ukeblad og venner vil si oss at du må være sånn og sånn for å bli godtatt. Men vi som er kristne, tror på en ting: Sannheten, Jesus Kristus. Han elsker dere alle. Gjennom han er du god nok!
Kommentaren fra tenåringene var at konserten var «Helt konge! Vanvittig bra!». Etter konserten stod fansen i kø for å kjøpe CD-singelen «Memory Completed» og få autografene til sine forbilder. 50 plater gikk unna på null komma svisj, og bandet hadde dessverre ikke med seg flere.
Responsen fra de litt eldre ungdommene var mer nøktern.
– De hadde veldig bra sanger og en klar kristen profil, men det var litt dårlig balanse, med blant annet utydelig vokal.
En voksen person uttalte imidlertid:
– Dette var kjempebra! Det er flott at vi har flinke kristne musikere i den sjangeren også. Mye bedre at tenåringene får hoppe og danse litt til dette, enn at de skal gå på diskotek. Det eneste minuset er at de er utsolgt for plater allerede…
Etter hvert som oppstyret begynte å legge seg, tok vi oss en prat med vokalist Dag Inge Ulstein og bassist Eivind Lindtjørn. De fortalte at bandets første spillejobb var på UL i fjor. Siden det har de spilt i Bergen og på Klepp, og 3-4 ganger i Stavanger, bl.a. på Impuls. Til LUS kom de direkte fra en uke på KRIK»s sommerleir «Action», og snart skulle de videre på Skjærgårds-festivalen.

– Hva vil dere med bandet og musikken?
– Vi vil være annerledes; et alternativ til alt annet innen sjangeren, sier en hås Dag Inge Ulstein. – Det fins mange dårlige tekster. Men vi vil lage god kristen musikk med tydelige tekster. Vi gidder ikke å pakke inn budskapet.
– Hva slags respons får dere fra publikum og fans rundt omkring?
– Vi får bare positive tilbakemeldinger over alt hvor vi kommer, sier Eivind Lindtjørn. – De yngste tenåringene er mest begeistret, mens de fra 25-30 er mer nøkterne. Vi kan vel si det slik at iveren er omvendt proporsjonal med alderen…

– Hvordan vil dere satse framover?
– Vi vil spille så mye som mulig. Vi drømmer om å lage en hel CD-plate. Men så lenge vi får vitne for folk som ikke har hørt evangeliet, er vi glade, avslutter Ulstein.

Hallaråker med bok om Israel

 SAKLIG OM MIDTØSTEN: – Jeg ønsker å gi saklige, begrunnede standpunkter om Israel, sier Karl Johan Hallaråkerom sin siste bok. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. Danielsen «Tirsdag 22. april 2002 deltar jeg hos Knut Olsen i Redaksjon 21 i NRK:– Fundamentalistiske kristne er det verste, sier forsker Hilde Henriksen Waage. Hun møter lederen […]

  
SAKLIG OM MIDTØSTEN:
– Jeg ønsker å gi saklige,
begrunnede standpunkter om
Israel, sier Karl Johan Hallaråker
om sin siste bok.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

«Tirsdag 22. april 2002 deltar jeg hos Knut Olsen i Redaksjon 21 i NRK:
– Fundamentalistiske kristne er det verste, sier forsker Hilde Henriksen Waage. Hun møter lederen i Vestlandske Indremisjon til debatt.
Slik ble programmet presentert for lytterne i forkant av Dagsrevyen samme kveld,» skriver Hallaråker i forordet i boken. Han fortsetter: «At statskanalen i Norge ikke var så nøyaktig med tittel og organisasjonsbenevnelse, kan en sikkert forbigå i stillhet. Det er vanlig kunnskapsnivå hos
mange mediefolk! Det står også i stil med de fordommer og vrangforestillinger som konservative kristne og israelsvenner ofte blir møtt med.»
-Denne debatten alene ga flere hundre tilbakemeldinger, forteller generalsekretæren til Sambåndet.

Kunnskapssvikt hos unge
-Responsen kom fra svært forskjellige miljøer, og jeg ble oppfordret til å delta i debatten om Israel både i samfunn, kirke og misjon. I tiden etterpå har jeg vært i kontakt med mange kristne forsamlinger og menigheter i ulike deler av kirkelandskapet. Mange er lei den ensidige og fordomsfulle dekningen av Israels situasjon i mange norske medier.
– På den ene siden har jeg registrert at det finnes mye sindig kunnskap om Israel hos norske kristne. Samtidig er det dessverre mye som mangler av innsikt og kunnskap, spesielt blant de yngre – også innenfor det som gjerne kalles kristenfolket. Jeg mener vi står overfor store utfordringer når det gjelder å bringe fram historiske faktaopplysninger og Guds åpenbaringsord til den oppvoksende slekt, understreker Hallaråker.
På denne bakgrunn har han skrevet boken «Israel i aktuelt og profetisk lys». Hallaråker innrømmer at det i en hektisk hverdag har vært vanskelig å finne tid til å skrive ned sine kunnskaper om Israel i bokform. Men forlagsleder Tarald Ueland i Sambåndet Forlag har pustet forfatteren i nakken denne våren. Dermed kom generalsekretæren i havn med bokprosjektet, og siste ord ble skrevet på Hallaråkers egen 60-årsdag, 10. juni.
– Dette er min gave til Israel og kristenfolket, sier han.

Teologi og politikk
Boken inneholder fem hoveddeler. Del 1 orienterer om bibelsynet som ligger til grunn for vurderingene i boken, og gir dermed en forankring for synspunktene. Del 2 tar for seg de politiske og rettslige spørsmålene rundt Israel som nasjon. Regionens historie, Israel og folkeretten, flyktningeproblemet og konflikten rundt israelske bosetninger blir satt under lupen. Del 3 behandler de teologiske spørsmålene rundt landet Israel. Erstatningsteologien, landløftene, frelsesløftene og tusenårsriket er blant temaene her.
I del 4 vender Hallaråker tilbake til politikken, men nå i et teologisk perspektiv. Han spør hvilke forventninger man bør ha til kristen politikk overfor Israel.
Bokens femte og siste del er en hjelp for dem som har Israel-tur i tankene. Her gis det en innføring i de viktigste bibelske og jødiske stedene, samt jødiske fester og høytider. Denne delen inneholder også kart over landet.
Harry Wiig Andersen, som har ledet utallige turer til Israel, skriver på baksiden av omslaget:

«For enkeltpersoner, bibelgrupper, studerende og forkynnere er dette stoffet en gullgruve som en stadig må vende tilbake til. Jeg har lest mange bøker om Israel i mitt liv, men denne var helt spesiell. Du kan ikke legge den fra deg, men er spent på hva neste side vil bringe!»

Ung, fersk kretssekretær

 FORKYNNER: – Jeg er først og fremst forkynner, men stillingen medfører også en del kontorarbeid,sier Glenn Nord-Varhaug. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill. J. Danielsen Glenn Nord-Varhaug har tatt over stafettpinnen etter Knut Mæstad, som fungerte som konstituert kretssekretær et knapt år i den aktive indremisjonskretsen nord for Bergen by. Nord-Varhaug har vært noen få […]

  
FORKYNNER: – Jeg er først og
fremst forkynner, men stillingen medfører også en del kontorarbeid,sier Glenn Nord-Varhaug.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill. J. Danielsen

Glenn Nord-Varhaug har tatt over stafettpinnen etter Knut Mæstad, som fungerte som konstituert kretssekretær et knapt år i den aktive indremisjonskretsen nord for Bergen by. Nord-Varhaug har vært noen få uker i stillingen når Sambåndet møter ham.
Han er en av de yngste kretssekretærene i ImFs historie. Selv er han ikke særlig opptatt av akkurat det. Ydmykt forklarer han hvorfor han har sagt ja til den viktige og krevende oppgaven:
-Dette er ikke en tjeneste jeg har tatt på meg fordi jeg har så stor tro på min egen dyktighet. Jeg har tatt imot kallet fordi jeg tror Gud vil gi meg kraft og styrke til oppgaven.

Forkynner, først og fremst
27-åringen fra Varhaug på Jæren har solid bakgrunn fra Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Men han har også bra kjennskap til Indremisjonsforbundet fra tiden som elev på Lyngdal Jordbruksskole, hvor han var elev i årene 1992 til 1995. Etter den tid har han gått på Fjelltun Bibelskole i Stavanger, og et år på forkynnerkurs på Fjellhaug i Oslo. Han har i flere år reist som forkynner i Nordmøre krets av NLM, før han i fjor flyttet til Alversund sammen med sin kone Margunn. Også i Nordhordland har han reist som forkynner for Misjonssambandet.

– En real «sambandsmann» med andre ord?
– Joda, men veien derfra til Indremisjonsforbundet er jo svært så kort. Mange av bedehusene eies felles av begge organisasjonene, og folkene er ofte de samme. Derfor hører jeg på en måte til i Indremisjonen også, sier han.
Nord-Varhaug understreker at grunnsynet til de to organisasjonene er det samme, og legger til at hans primærkall er å forkynne Guds Ord:
– Jeg ønsker å være med å formidle Guds ord til fornyelse og frelse.  Jeg har blant annet lest grundig gjennom Håndbok for bedehuset, og funnet ut at kursen som her pekes ut for Indremisjonen samsvarer godt med mitt kall.

Til disposisjon
– Hva er din visjon som kretssekretær i Nordhordland Indremisjon?
– Det overordnede målet er selvsagt å nå nye mennesker med evangeliet. Men for at det skal skje, må de kristne bli fylt med Guds ord, og bli tent i brann for Jesus. Først da kan vi nå ut med evangeliet der mennesker er. Jeg har også stor tro på å arrangere sang- og musikkmøter på andre steder enn bedehus. Det har jeg vært med på selv, og opplevd at mennesker er blitt frelst gjennom slike arrangement. Jeg kan ikke utrette dette selv, men stiller meg til disposisjon for Gud. Først og fremst har jeg tro på hva Ordet kan utrette i et menneskes liv. Jeg har opplevd for egen del at Guds ord har pekt ut kursen og fornyet mitt eget kristenliv, sier den ferske kretssekretæren.
Han understreker betydningen av kontinuitet i det kristne arbeidet. Møter og forkynnelse på bedehusene bør være regelmessig og uten for langt opphold.
– Skal kristenlivet vokse, er det avhengig av jevnlig tilsig av åndelig mat.

Legge til rette
– Forsamlingsbygging har vært i vinden i Indremisjonen den siste tiden. Hvor bør Nordhordland Indremisjon bevege seg i det spørsmålet?
-Det viktige her er at kretsen ikke skal bestemme hvordan den enkelte forsamling skal være. Foreningene er selvstendige, og skal selv bestemme sin egen kurs. Men de plassene hvor det er naturlig og forsamlingen ønsker det, vil kretsen gjerne være med og legge til rette for både dåp og konfirmasjon på bedehuset. Men slike initiativ skal komme fra grasroten, og ikke ovenfra i organisasjonen, unde

2,4 mill. til Fjell-ly

 Fjell-ly på Sotra.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Torbjørn AadlandPinsehelgen i fjor ble det nye internatbygget på Fjell-ly innviet. Siden da har råbygget til gymsal, bowlingbane og ungdomsklubb med kafé stått klart. Men pengene til å fullføre utbyggingen har manglet, inntil nå.– Vi hadde godt håp om at vi skulle få pengene som vi søkte kommunen om, og […]

  
Fjell-ly på Sotra.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Torbjørn Aadland

Pinsehelgen i fjor ble det nye internatbygget på Fjell-ly innviet. Siden da har råbygget til gymsal, bowlingbane og ungdomsklubb med kafé stått klart. Men pengene til å fullføre utbyggingen har manglet, inntil nå.
– Vi hadde godt håp om at vi skulle få pengene som vi søkte kommunen om, og er veldig glade over resultatet, sier en lettet Kjell Arne Dyrøy, formann i husstyret på Fjell-ly.
– Snekkeren står klar til å begynne på kafeen, og vi har håp om å få den ferdig i løpet av september, fortsetter han.
Dyrøy opplyser også at arbeidet med å innrede gymsalen begynner først i månedsskiftet august/september, men vil forhåpentligvis være ferdig i løpet av november. Bowlingbanen vil ikke bli bygget før Fjell-ly eventuelt får innvilget tippemidler til prosjektet, kanskje om et års tid.
– Vi søkte om midler i oktober, men har drevet lobbyvirksomhet i over et år for å få til dette, sier Atle Våge, en av ildsjelene bak prosjektet. Han forteller at bevilgningen er gitt over det kommunale investeringsbudsjettet for 2004-2007. Dette skulle egentlig vært behandlet i desember, men ble utsatt til juni pga. maktskifte i kommunen etter valget i høst.

Tilgjengelig for lokalsamfunnet
Kjell Arne Dyrøy opplever at politikerne har vært velvillige. Noe av grunnen er at anlegget skal være
delvis åpent for lokalbefolkningen. Gymsalen vil for eksempel kunne brukes av skolene i nærheten, og vil også kunne fungere som møtesal ved ulike lokale arrangement, med plass til 300 mennesker.
– Vi ser ikke på dette som noen bakdel. Vi har absolutt et ønske om at Fjell-ly skal være tilgjengelig for lokalsamfunnet, sier Dyrøy. – Vi har tro på at et Fjell-ly med en lav terskel kan bli et redskap til stor velsignelse. Vi kommer til å få kontakt med en god del folk som ellers ikke ville kommet innom. Med kafeen ønsker vi å tilby lokal ungdom en plass å være, og samtidig en plass der de får høre evangeliet. De får bli kjent med kristne mennesker, og se at vi også er normale folk. Dette er et kjempetilbud for ungdom i kommunen, sier Dyrøy.

Enstemmig ja
Pengene som er innvilget fra kommunen gjennom investeringsbudsjettet, gis i form av et rente- og avdragsfritt lån. Det vil si at lånet ikke skal betales tilbake, men etter planen ettergis etter 15 år. Dette er en måte for kommunen å gi støtte til ulike kultur- og idrettsanlegg, uten å måtte ta av driftsbudsjettet. Kommunen låner selv inn penger for å kunne gi «lån» videre til de mange ulike prosjektene som søker om støtte.
Inge Ree, kommunestyre-representant for KrF, synes det er veldig positivt at Fjell-ly satser på å være aktivt til stede i lokalsamfunnet med ulike tilbud til ungdommen. Han forteller at både flertallsforslaget og opposisjonens forslag til investeringsbudsjett inneholdt 2,4 mill. kroner til Fjell-ly, så i realiteten stemte alle partier for at Midthordland Indremisjon skulle få denne støtten til å fullføre den påbegynte utvidelsen av leirstedet.
– KrF har kjempet for å få prosjektet med på investeringsbudsjettet, og vi er glade for at alle partiene har gitt sin støtte. Jeg tror den brede støtten skyldes at alle partiene ser på Fjell-ly sitt prosjekt som et positivt barne- og ungdomsarbeid i kommunen, sier Ree.

Nølende støtte fra Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet, KrF, SotraListen og Senterpartiet utgjør flertallssamarbeidet i kommunestyret i Fjell. Gruppeleder i Arbeiderpartiet, Marianne Bjorøy, sier at Fjell-ly representerer et alternativ til de vanlige kultur- og idrettstilbudene, og dermed dekker e

Historisk årsmøte

 UNGDOMMER PÅ ÅRSMØTET: Kjartan Gunvordal (t.v.), Ole Inge Skagen og Kjetil Stautland er bekymret for indremisjons-arbeidet blant sine jevnaldrende i Sogn og Fjordane. – Først og fremst trengs mye bønn for dette arbeidet, understreker de tre.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. DanielsenSogn og Fjordane Indremisjon oppstod i fjor etter sammenslåing av Sogn Indremisjon og […]

  
UNGDOMMER PÅ ÅRSMØTET:
Kjartan Gunvordal (t.v.), Ole Inge Skagen og Kjetil Stautland er bekymret for indremisjons-arbeidet blant sine jevnaldrende i Sogn og Fjordane. – Først og fremst trengs mye bønn for dette arbeidet, understreker de tre.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Sogn og Fjordane Indremisjon oppstod i fjor etter sammenslåing av Sogn Indremisjon og Dalsfjord og Bremanger Indremisjon. Det første ordinære årsmøtet i den vidstrakte kretsens historie samlet 50 utsendinger på Lyngmo Ungdomssenter i Hafslo første helgen i juni.
Under samtalen om arbeidet kom det frem sterk nød for ungdomsarbeidet i kretsen. En rekke av delegatene tok til orde for økt satsing på denne delen av misjonsarbeidet.

De unge trenger mat
– Vi er flinke med barnearbeid, men sulteforer ungdommene våre, sa Reidar Lervik fra Bygstad, og fortsatte:
– Jeg er bonde, og har lært at kalver skal fores godt, men at ungdyr trenger enda mer mat. Til og med VING-alder skjer det mye bra i indremisjonsarbeidet vårt. Vi forer altså barna godt med åndelig føde. Men jeg er redd for en stor del av ungdommene våre sulter i hjel. La oss satse mer på ungdommen og litt mindre på de eldre! lød den klare oppfordringen fra Lervik.
Lervik understreket overfor Sambåndet at mange unge opplever en sterk brytningstid etter konfirmasjonsalder. Han la vekt på at det derfor er avgjørende at Indremisjonen er på banen med et tilbud til denne aldersgruppen.
Kjartan Gunvordal, som selv var en av de yngste på årsmøtet, oppfordret forsamlingen til bønn for ungdomsarbeidet.
-Vi har et stort område å dekke, men er få folk. La oss be for at vi får flere ungdommer som er engasjerte, sa Gunvordal, som ble valgt inn i Barne- og ungdomsnemnda for indre del av kretsen.

Tidsklemme
Ivar Systad fra Ytre Sogn la en del av skylden for sviktende ungdomsarbeid på den etter hvert så utbredte og omtalte tidsklemmen i samfunnet.
– Svært mange har ikke tid til å gå inn i krevende og forpliktende arbeid på fritiden, konstaterte Systad.
Han kom også med et forslag til løsning på problemet:
-La oss rett og slett kjøpe mennesker fri fra tidsklemmen. Hva med å kjøpe folk fri fra arbeid en dag i uken? Da kan ressurssterke mennesker få tid til å drive ungdomsarbeid for Indremisjonen uten at det går ut over den allerede oppbrukte fritiden, mente Systad.
Kretsformann Steinar Urnes erkjenner overfor Sambåndet at ungdomsarbeidet er en av hovedutfordringene for kretsen, blant annet fordi Sogn og Fjordane Indremisjon for tiden ikke har ungdomssekretær.
-Dette er blant de største utfordringene våre. Vi er på jakt etter en person til å gå inn i dette kallet, sier Urnes.

God oppslutning
Årsmøtet samtalte også blant annet om Organisasjonskomiteens «Innstilling 2» etter et innledende foredrag av generalsekretær Karl Johan Hallaråker.

Hallaråker var også hovedtaler under årsmøtet og holdt blant annet bibeltime om «Israel og løftene».
Misjonskvelden lørdag kveld samlet vel 120 mennesker, og familiemøtet dagen etter enda noen flere. Vel 26 000 kroner kom inn i kollekt, i løpet av årsmøtedagene. Det ble vedtatt å legge neste årsmøte til Bremanger. Helgen ble avsluttet med møter i Fjærland Bedehus og Skjolden Bedehus.

Nytt BBB-team på plass

 BBB-TEAMET 2004/2005: Kjetil Haukalid, Sandra Andersson, Øystein L. Berge og Guro Stople.(Foto: Torbjørn Aadland) Av Torbjørn Aadland Sandra Andresson (20) fra Gotland i Sverige, Øystein L. Berge (20) fra Ølensvåg, Kjetil Haukalid (20) fra Forsand og Guro Stople (20) fra Tau er firkløveret som vil utgjøre BBB-teamet til neste år.De tre rogalendingene har gått på […]

  
BBB-TEAMET 2004/2005:
Kjetil Haukalid, Sandra Andersson,
Øystein L. Berge og Guro Stople.
(Foto: Torbjørn Aadland)

Av Torbjørn Aadland

Sandra Andresson (20) fra Gotland i Sverige, Øystein L. Berge (20) fra Ølensvåg, Kjetil Haukalid (20) fra Forsand og Guro Stople (20) fra Tau er firkløveret som vil utgjøre BBB-teamet til neste år.
De tre rogalendingene har gått på idrettslinja i år, og kjente også til hverandre før de begynte på Bibelskolen. Sandra har gått på utrustningslinja, og er altså på flere måter et «eksotisk» innslag i gruppen, sier de andre spøkefullt.
– Oppgaven vår vil være å reise rundt på videregående skoler og folkehøgskoler og holde møter. En del av oppdraget blir å knytte nærmere bånd mellom ImF og skolene, mens en annen del blir å informere om Bibelskolen, og drive rekrutteringsarbeid, sier Øystein.
– I tillegg blir det iallfall et par møteuker i kretsene, sier Guro.

– Hvordan var det å få kallet om å bli med i teamet?
Kjetil: – Jeg opplevde det som en tillitserklæring og en enorm utfordring.
Sandra: – Jeg hadde egentlig ikke planer om å bli ettåring. Jeg var innstilt på å reise hjem igjen til Sverige. Jeg måtte tenke en god stund på om jeg skulle si ja, selv om jeg egentlig følte kallet med en gang.
Guro: – Kjekt å bli spurt. «Ja, dette har jeg lyst til», tenkte jeg. Likevel brukte jeg litt tid før jeg svarte, for å bli helt sikker på at det var dette jeg skulle gjøre neste år.
Øystein: – Jeg hadde allerede bestemt meg for å bli ettåring. Men jeg tenkte egentlig på vanlig ettåringsarbeid i en eller annen krets, og hadde ikke så lyst til å reise i team. Men når jeg ble spurt, måtte jeg tenke: hva er det egentlig jeg har lyst til å gjøre som ettåring? Jeg fant fort ut at teamet ga gode muligheter for nettopp det jeg ville gjøre. Jeg fikk også vite hvem de andre var som hadde blitt spurt, og det gjorde det ikke mindre spennende. Så jeg svarte ja dagen etterpå.

– Hva tror du året som ettåring vil gi deg?
Guro: – Jeg tror jeg kommer til å lære mye mer om kristentroen, i og med at vi skal holde en god del andakter, og dermed må lese mye i Bibelen. Jeg tror jeg kommer til å bli sikrere på meg selv og det jeg tror på. Og vi kommer til å bli utfordret på det å samarbeide.
Sandra: – Dette året har vi på en måte hatt mye teori. Når vi reiser i team, får jeg prøvd ut teorien i praksis. Jeg er forberedt på at året kanskje ikke blir så lett, men jeg kommer til å lære mye.
Øystein: – Vi kommer til å møte utfordringer på ulike plan. Vi er ulike mennesker, og det krever at vi forstår hverandre og støtter opp om hverandre. På en måte vet vi allerede hva året kommer til å inneholde, men egentlig vet vi lite om hva vi går til, og hvordan året vil bli.
Kjetil: – Jeg tror vi kommer til å få oppleve hvor avhengige vi er av Guds ledelse og hjelp, og av hverandre, i tjenesten. Vi trenger Guds ledelse og nådegaver for å kunne utrette det Gud vil.

– Hva kan dere bidra med gjennom team-tjenesten?
Kjetil: – Jeg håper vi kan inspirere elevene på skolene, og bidra til et godt åndelig og sosialt miljø.
Guro: Jeg ønsker at Gud må lede oss, og bruke oss i møtesammenheng og i det sosiale fellesskapet på skolene.
Øystein: – Vi har jo selvfølgelig mange egenskaper som vi må prøve å spille på, men det er Gud som må bruke oss som sine redskap. I mange situasjoner kommer vi sikkert til

Opplegg for bedehuskonfirmasjon

 ÅPNER: -Vi kan vel kanskje si at tiden er moden for at Indremisjonenåpner opp for bedehuskonfirmasjon,sier Jostein Skutlaberg. (Foto: Egill J. Danielsen) Av Torbjørn AadlandUndervisningskonsulent Jostein Skutlaberg forteller at helt siden arbeidet med «Håndbok for bedehuset» startet, har planen vært å utarbeide et opplegg for alternativ konfirmasjonsundervisning. Arbeidet med dette opplegget har kommet et godt […]

  
ÅPNER: -Vi kan vel kanskje si at
tiden er moden for at Indremisjonen
åpner opp for bedehuskonfirmasjon,
sier Jostein Skutlaberg.
(Foto: Egill J. Danielsen)

Av Torbjørn Aadland

Undervisningskonsulent Jostein Skutlaberg forteller at helt siden arbeidet med «Håndbok for bedehuset» startet, har planen vært å utarbeide et opplegg for alternativ konfirmasjonsundervisning. Arbeidet med dette opplegget har kommet et godt stykke på vei, men er ennå ikke helt klart til å presenteres i håndboken.
Samnanger Indremisjon ble i vår den første forening i ImF som gjennomførte en hel konfirmasjon på bedehuset, med både undervisning og forbønnshandling. De fikk bruke et utkast av undervisningsopplegget som er under utarbeidelse, men har stått fritt til å tilpasse det etter lokale forhold.

– Var det på tide at Indremisjonen fikk sin første bedehuskonfirmasjon?
– Vi kan vel kanskje si at tiden er moden for at Indremisjonen åpner opp for bedehuskonfirmasjon. Men dette er ikke noe man provoserer fram. Når tiden er moden og man får en forespørsel, må man ta det der og da. I Samnanger synes jeg det var naturlig å gjennomføre konfirmasjonen på bedehuset, siden både konfirmanten og foreldrene ønsket det. Jeg hadde ingen motforestillinger mot det, sier Skutlaberg.

– Vil Indremisjonsforbundet satse på et tilbud til foreninger som eventuelt ønsker hjelp og veiledning for å gjennomføre bedehuskonfirmasjon?
– Foreløpig har vi bare tatt et lite, første steg. Vi lærer underveis vi også. Neste steg blir å få presentert konfirmasjonsopplegget i Håndboken, slik at det kan bli til hjelp for mange. Vi ønsker at opplegget skal kunne brukes på flere forskjellige måter, alt etter hva som er behovet. Noen forsamlinger kan bruke det til å gjennomføre hele konfirmasjonen på bedehuset. Andre vil kanskje bruke det som «ekstraopplæring» for bedehus-ungdommer som konfirmeres i kirken. Vi håper også å få til et
opplegg som kan brukes i leirsammenheng. Dette kan vi blant annet kan tilby menigheter i statskirken som leier Indremisjonens leirsteder til å gjennomføre konfirmantleirer.

– Tror du det vil komme flere bedehuskonfirmasjoner med det første?
– Jeg tror nok det kan bli noen sporadiske tilfeller, men jeg har ikke tro på noe stort «rush» med det første. Men på litt sikt kan det nok bli flere. Etter hvert kan det kanskje bli aktuelt å arrangere felles konfirmasjonsopplegg, for eksempel i en hel krets. Det kan være kjekt for konfirmantene å være flere, og bli kjent med andre ungdommer i konfirmasjonstiden. Jeg tror det vil være positivt hvis vi klarer å skape et større miljø rundt konfirmasjonsopplegget.