Folk søker frelse i Åsane

MARIT OG IRENE: Møteserien i Åsane gamle kirke er eit samarbeidsprosjekt mellom fem bedehus, og resultatet har vore svært godt, med fulle hus fleire av kveldane.(FOTO: STINE BRYNESTAD) Av Øystein Lid Møteserien med Marit og Irene i Åsane har dratt fulle hus dei to vekene han har pågått, med to vekers mellomrom. – Me opplever […]

 
MARIT OG IRENE: Møteserien i Åsane gamle kirke er eit samarbeidsprosjekt mellom fem bedehus, og resultatet har vore svært godt, med fulle hus fleire av kveldane.
(FOTO: STINE BRYNESTAD)

Av Øystein Lid

Møteserien med Marit og Irene i Åsane har dratt fulle hus dei to vekene han har pågått, med to vekers mellomrom.
– Me opplever menneske som søker frelse. Dette er ei spesiell tid, og me skjønar at Gud arbeider mellom oss, seier Irene til Sambåndet.
– Betyr det at det er nokon som konkret har omvendt seg?
– Ja, det har faktisk det, utan at eg har tal. Ein person som omvendte seg, sa at «eg har ikkje barnetrua mi lenger. Eg veit heilt sikkert at eg må gi meg over, og ta i mot Jesus. Det er han som kan tilgi og gjenoppretta», fortel Irene.

Bilulukka.
I helga var det også ein bibelskule-elev frå Bildøy som var med og heldt vitnesbyrd i Åsane. Stine Brynestad (26) fortalde om si omvending til kristen tru etter å ha kome som fyrste person til ei bilulukke.
– Det var i november 2005. Eg skjønte at eg ikkje var klar til å døy, at eg ikkje hadde mi sak i orden. Jesus kan koma plutseleg igjen, og då må me vera reiseklare når det skjer. Det var det eg sa i mitt vitnesbyrd, fortel Brynestad til Sambåndet. Irene kan fortelja at dette vitnesbyrdet sette sitt preg på forsamlinga.

Artikkelen held fram under biletet

 
STINE OG IRENE: Elev på Bildøy Bibelskule, Stine Brynestad, heldt vitnesbyrd på laurdagsmøtet i Åsane gamle kirke. 
(FOTO: PRIVAT)

Fem bedehus
Møteserien er eit samarbeidsprosjekt mellom fem ulike bedehus; Mjølkeråen, Tertnes, Kyrkjekrinsen, Haukås og Hordvik, noko som har vore ein viktig faktor i den vellukka gjennomføringa.
– Tilbakemeldingane me har fått frå kristenfolket her, er at dei opplever det godt å kunne dra lasset i lag, seier Marit Stokken, og legg til at det har vore stappfullt i kyrkja enkelte kveldar.
– I helga opplevde me frelsesmøte, og det er jo det største. Difor har me bestemt å halda fram møteserien med ei ekstra veke.
– Og oppskrifta er den same som alltid?
Ja, me syng og vitnar om Jesus; det er Han det handlar om, veit du. Og no er me spent på nye dagar, seier Marit Stokken.

Også i Os
I byrjinga av mars var ho også på Os nokre dagar og var saman med elevane på Kongshaug musikkgymnas.
– Ungdom er ungdom! Det var berre ei oppleving å få vera saman med dei og møta Jesus i lag. Nokre tok i mot Jesus og vart frelst også, fortel ho.

 
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Statsstøtten endelig sikret

 SEIEREN ER VÅR:Statsstøtten for 2009 er endelig sikret. – Det er utrolig godt at det endelig er på plass, sier kakesjef Kenneth Foss, klar til å feire med kolleger. FOTO:VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy – Dette er en seier for toleransen, en seier for fornuften og en seier for religionsfriheten. Hvis vedtaket fra fordelingsutvalget hadde […]

  
SEIEREN ER VÅR:Statsstøtten for 2009 er endelig sikret. – Det er utrolig godt at det endelig er på plass, sier kakesjef Kenneth Foss, klar til å feire med kolleger. FOTO:VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

– Dette er en seier for toleransen, en seier for fornuften og en seier for religionsfriheten. Hvis vedtaket fra fordelingsutvalget hadde blitt stående, ville det bare vært de organisasjonene som til en hver tid mener det politisk korrekte, som hadde fått mulighet til å få statsstøtte, sier en glad daglig leder for ImF-UNG, Kenneth Foss.

Lang prosess
Saken startet 11. desember i fjor da det såkalte fordelingsutvalget anbefalte å nekte Frelsesarmeens barn og unge (FAbU) statsstøtte. Årsaken var at de stilte krav i sine vedtekt-er til etisk livsførsel, blant annet i forhold til personer som levde i homofil praksis.

I første omgang gjaldt dette bare FAbU, siden de var den enste organisasjonen som hadde disse kravene nedfelt i selve vedtektene sine, men det ble raskt klart at hele 14 organisasjoner, deriblant ImF-UNG stod i fare for å rammes av pengekutt av samme grunn. Et grundig og systematisk lobby-arbeid bar for få uker siden frukt, barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt overprøvde fordelingsutvalgets beslutning: Prinsippet om religionsfriheten skulle telle mer enn andre prinsipp. Statstøtten var sikret.
– Jeg føler vi har fått en bekreft-else på at det nytter, og spesielt når vi står sammen. Vi representerer jo nesten 150.000 barn og unge i Norges land, og det er ganske mange. Det ville fått vanvittige konsekvenser om vedtaket hadde blitt stående, sier Foss.

Katastrofe
For ImF-UNG ville det vært økonomisk krise. Statsstøtten som i fjor var på 1,2 millioner, er hovedinntektskilden for ImF-UNG. Prognosen for i år er på 1,9 millioner
– Og da sier seg jo selv at et stopp i utbetalingen ville vært dramatisk. Veldig dramatisk.
Økningen i støtten på over en halv million gir mange nye muligheter for ImF-UNG. Hva det konkret skal brukes til, er for tidlig å si.
– Vi har en del ønsker og planer, men planleggingen har naturlig nok vært satt på vent siden desember. Så dette må vi jobbe litt mer med.

Saken fortsetter under bildet
 

Kenneth Foss serverer kake til økonomisekretær Edit Molland. FOTO: VILHELM VIKSØY

Viktig seier 
Men selv om det å sikre pengestøtten var svært viktig, er Foss minst like glad for det prinsipielle som ligger i vedtaket fra barne- og likestillingsministeren.
– Vi ønsker å ha en åpen organisasjon på den måten at hvem som helst kan engasjere seg hos oss. Men når det kommer til det at vi skal velge tillitsvalgte og ansette folk, ønsker vi folk som deler verdigrunnlaget vårt og at det er sammenheng mellom liv og lære. Dette gjelder i homofilisaken, men også i andre saker. Og det at vi har denne muligheten til å stille krav, det er det statsråden nå har gitt oss rett til. Selv om det skulle være krav hun og regjeringen ikke er enige i. Det er en seier, sier Foss.

Kystradioen skrus av

 KYSTRADIOENS DAGER ER TALTE:Kystradioens radiobølger ebber ut og årene legges inn etter at Medietilsynet ikke har valgt å fornye nærradioens konsesjon. – En trist dag på jobben, sier Vigleik Brekke. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Øystein Lid – Dette er utrolig trist. Kystradioen er den siste nærradioen i Bergen som drives med 100 prosent lokal tilhørighet, egenproduserte nyheter […]

  
KYSTRADIOENS DAGER ER TALTE:
Kystradioens radiobølger ebber ut og årene legges inn etter at Medietilsynet ikke har valgt å fornye nærradioens konsesjon. – En trist dag på jobben, sier Vigleik Brekke. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Øystein Lid

– Dette er utrolig trist. Kystradioen er den siste nærradioen i Bergen som drives med 100 prosent lokal tilhørighet, egenproduserte nyheter av ekstremt høy kvalitet og med ildsjelsholdninger som man ikke har opplevd siden nærradioens glansdager på 80-tallet, sier en frustrert lytter i en kommentar på bt.no, etter at  den endelige konsesjonstildelingen fra Medietilsynet forelå mandag 16. mars. Dermed blir det som skulle bli Kystradioens 25 års-jubileum, etter alt å dømme også året der den kristne radiostasjonen tas av lufta.
– Når det etter hvert går opp for meg at vi faktisk ikke får lov å sende mer, blir jeg satt ut, sier en skuffet Vigleik Brekke til Sambåndet.

Pengemakt
Konsesjonsrunden har vært preget av at en rekke kommersielle og ikke-lokale aktører har kommet på banen med vakre løfter om å levere store mengder lokalt stoff. Internasjonale radiokonsern som 21st Century, Radio Metro, og NRJ har vunnet over Kystradioen, som er den siste bergensbaserte nærradioen.
– Vi innser at dette har vært en kamp mot sterke internasjonale aktører som har en helt annen økonomisk ryggrad enn det vi har, sier Brekke om tapet.

Høy standard
På bt.no har en rekke frustrerte lyttere uttrykt sin frustrasjon over Kystradioens tap.
– Kystradioen har holdt høy journalistisk standard til tross for at de er en liten, lokal aktør. Dyktige journalister og ildsjeler har lagt ned uhorvelig mye tid i å bygge opp Kystradioen til det den er i dag. Likevel velger Medietilsynet å gi konsesjonen til store internasjonale konsern som kun tenker profitt, skriver en leser som kaller seg Marianne.
– Hva tenker du når du hører det Marianne har å si, Vigleik Brekke?
– Jeg har vært inne på BT sine nettsider, og syns det ligger mange flotte kommentarer. De viser at folk setter pris på tilbudet som vi har. Så hvis lytterne hadde fått bestemme kan det godt hende at resultatet hadde blitt annerledes.
– En annen Kystradio-lytter kommenterer at vinnerne som har lovet 10 timer lokalstoff om dagen, umulig kan være ærlige, og at Kystradioen blir straffet for sin ærlighet. Tror du han har rett?
– Vi har ikke grunn til å tro det. Etter en tid vil det bli kontrollert om radiokanalene overholder det de har lovet i konsesjonen. Da er jeg er veldig spent på hva som vil skje. Men jeg vil ikke beskylde noen for å ha en politisk agenda med dette.

Redningsaksjon?
– Mange har tydeligvis et stort engasjement for Kystradioen. Fins det ingen mulighet for at dette engasjementet kan omsettes til en eller annen form for redningsaksjon?
– Hvis vi foreksempel hadde drevet en avis kunne det ha vært mulig. Da hadde det ikke vært ytre stengsel for fortsatt drift. Men vi trenger en formell rett til å komme på lufta. Det er den vi nå har mistet, forklarer Vigleik Brekke.

Selv om det fortsatt er en liten mulighet for å sende inn anke på avgjørelsen, er det ikke sikkert at Kystradioen velger å benytte seg av denne muligheten, etter den ressurskrevende konsesjonskampen. Den endelige beslutning vedrørende mulig anke-sak skal fattes av Kystradioens styre i løpet av uken.

 

 

Ny medarbeidar i Nordmøre og Romsdal

  I tillegg til dei vanlege arbeidsoppgåvene som ligg i denne stillinga, vert eit spesielt arbeidsfelt for Heiseldal leirarbeidet. Tidlegare har ho vore tilsett som barne- og familiekonsulent i Indremisjonsforbundet, og har dessutan vore omreisande forkynnar. Heiseldal er utdanna jurist, er gift med Bård, og har ei dotter på eitt år. I fylgje krinsbladet Indremisjonsnytt […]

  

I tillegg til dei vanlege arbeidsoppgåvene som ligg i denne stillinga, vert eit spesielt arbeidsfelt for Heiseldal leirarbeidet. Tidlegare har ho vore tilsett som barne- og familiekonsulent i Indremisjonsforbundet, og har dessutan vore omreisande forkynnar. Heiseldal er utdanna jurist, er gift med Bård, og har ei dotter på eitt år. I fylgje krinsbladet Indremisjonsnytt har krinsstyret i Nordmøre og Romsdal Indremisjon har vedteke å bruka av sine bankmidlar for å kunna tilsetja Heiseldal.

SAMBÅNDET

Lisbeth Hjortland slutter

  – Det har vært en prosess over tid, men totalvurderingen sier at det er tid for å gjøre noe annet, sier Lisbeth, som foreløpig ikke har konkrete planer for høsten. – Hun har gjort en kjempegod jobb disse årene, så dette blir et tap for oss. Vi mister en god medarbeider og kollega, sier […]

  

– Det har vært en prosess over tid, men totalvurderingen sier at det er tid for å gjøre noe annet, sier Lisbeth, som foreløpig ikke har konkrete planer for høsten.

– Hun har gjort en kjempegod jobb disse årene, så dette blir et tap for oss. Vi mister en god medarbeider og kollega, sier daglig leder i ImF-UNG, Kenneth Foss, som allerede er godt i gang med rekrutteringsarbeidet.

– Barne- og ungdomsrådet har utarbeidet en god liste over aktuelle kandidater. Jeg har stor tro på å ha dette på plass i løpet av relativt kort tid, sier en optimistisk Kenneth Foss.

SAMBÅNDET

«Så flere får leve»

 STORT ALDERSSPENN: Charles Bjerkan (74) frå Modalen gler seg over Lars Ole Birkeland (17 frå Osterøy og alle dei andre unge som deltek på leiarskulen som samla 180 «studentar» fyrste kveld. (FOTO:ASLE HETLEBAKKE) Av Asle Hetlebakke – Me trudde kanskje me skulle klara å samla 100 personar til leiarskulen, men oppslutninga no er over all […]

  
STORT ALDERSSPENN: Charles Bjerkan (74) frå Modalen gler seg over Lars Ole Birkeland (17 frå Osterøy og alle dei andre unge som deltek på leiarskulen som samla 180 «studentar» fyrste kveld.
(FOTO:ASLE HETLEBAKKE)

Av Asle Hetlebakke

– Me trudde kanskje me skulle klara å samla 100 personar til leiarskulen, men oppslutninga no er over all forventning, seier Glenn Nord-Varhaug, krinsleiar i Nordhordland Indremisjon. Rundt han, i den store festsalen på Nordhordland Folkehøgskule, er 180 leiarskulestudentar ivrig opptekne med gruppesamtalar. Desse representerer mange av bedehusa innan krinsen, og her finn ein både 15-åringar og folk godt over 70.

– Det er klart at det er ei utfordring å undervisa slik at alle kan få noko. Men eg trur det er mogleg, og eg trur og mange positive prosessar kan setjast i gong når unge og vaksne møtest og snakkar med kvarandre, meiner krinsleiaren.

Fødd på leiarsamlingar
I ein del år har Nordhordland Indremisjon arrangert lokale leiarsamlingar rundt i den store krinsen.
– Og me kan vel seia at her vart tanken om leiarskulen fødd, fortel Nord-Varhaug.
– Mange fortel om ein vanskeleg leiarsituasjon lokalt, både i barne-, ungdoms- og forsamlingsarbeidet. Dette er noko av krinsen sitt svar på denne utfordringa, og eg vonar det vil bety noko for bedehusa i form av motivasjon og inspirasjon både for nye og erfarne leiarar.

Leiarskulen skal gå over to år, der ein har to samlingar i semesteret. Undervisningskveldane varer i tre og ein halv time, og inneheld kveldsmat, bøn og song, to undervisningstimar og gruppesamtale. Nokre av kveldane er alle samla, andre gongar skal barne- og ungdomsleiarane ha eigne tema. Mottoet for skulen er ”Så flere får leve.”

Saka held fram under biletet
 

Vert aldri utlært
– Eg kjem hit for å henta inspirasjon, fortel Charles Bjerkan frå Modalen. Med sine 74 år er han ein av dei eldste på leiarskulen.
– Eg har vore leiar og hatt mange verv og stillingar i misjonen gjennom mange år, og burde kanskje vore utlærd, men det trur eg aldri me kan verta, meiner han. – Dessutan er det utruleg inspirerande å koma hit og sjå så mange unge. Nær halvparten av deltakarane er jo under 30 år. Noko av målet for ein leiar må jo vera å føra stafettpinnen vidare til nye generasjonar, seier Bjerkan.

Meir målretta
Lars Ole Birkeland (17) frå Osterøy er nestleiar i ungdomsforeininga på øya, Unge Kristne.
– Eg har tru på at leiarskulen skal kunne gjera meg meir målretta som leiar, og denne første kvelden har verkeleg gjeve meirsmak. Målet mitt som leiar er jo at nye skal koma inn i Guds rike, og at me skal ha eit flott miljø for dei som går i foreininga vår, seier han. Lars Ole kan og fortelja om positive ting mellom generasjonane på Osterøy.
– Me har i det siste fått eit flott samarbeid mellom Unge Kristne og ”vaksenforeininga”, og eg trur dette kan utviklast vidare, meiner han.

Lars Ole Birkeland har ikkje så lett for å sjå to år fram, når skulen er ferdig.
– Men eg vonar eg då kan seia at eg har vakse og endra meg som leiar, og då i positiv forstand, seier leiarskulestudenten frå Osterøy.

Frikanalen dominert av kristne

 EI OPE DØR: – Me trur at dette var ei dør som vart opna for oss, seier John Hardang om TV-satsinga P7 Kristen Riksradio no gjer på Frikanalen.(FOTO: ØYSTEIN LID) Av Øystein Lid Då Frikanalen, som Europas første tv-kanal for frivillige organisasjonar, vart starta i januar i fjor, var det få organisasjonar som hadde innhald klart […]

  
EI OPE DØR: – Me trur at dette var ei dør som vart opna for oss, seier John Hardang om TV-satsinga P7 Kristen Riksradio no gjer på Frikanalen.
(FOTO: ØYSTEIN LID)

Av Øystein Lid

Då Frikanalen, som Europas første tv-kanal for frivillige organisasjonar, vart starta i januar i fjor, var det få organisasjonar som hadde innhald klart til sending. Resultatet vart at Frikanalen til å byrja med berre greidde å fylla halve sendetida. Døra stod dermed på vidt gap for kristne organisasjonar til å fylla tomrommet med bodskapen om Jesus.
– De religiøse organisasjonene står derimot i kø for å sende egenproduserte programmer, skreiv Bergens Tidende i ein artikkel datert like etter opninga av kanalen. Også i dag er kristne organisasjonar i klart fleirtal av medlemsorganisasjonar i Frikanalen.

P7 og ImF
No har også P7 Kristen Riksradio kasta seg inn på arenaen, og dermed kan indremisjonsrørsla også få bidra med stoff. Dagleg leiar Finn H. Andreassen fortel til Sambåndet at P7 har fått konsesjon på å senda gudstenester frå 11 – 12 kvar sundag. Frikanalen kan potensielt nå 830.000 sjåarar, eit tal som er venta å veksa etter kvart som kabel-TV-leverandørar kjem med. John Hardang i P7 seier at Frikanalen har gjort unntak frå sine prinsipp for å koma dei i møte på fleire punkt.
– Eg argumenterte med at sundagane framleis er ein annleis-dag i Noreg, og dermed gjekk Frikanalen med på å utvida sitt normale sendeskjema til å passa lengda på våre sendingar. Eg trur det vil gjera Frikanalen berre betre at den tradisjonelle sundagsgudstenesta kjem inn i programmet.

Innhald
– Men er ikkje P7 ein radio-kanal, John Hardang?
– Det står i statuttane våre at me kan nytta både radio og tilsvarande medium som kan bringa bodskapen ut, svarer Hardang. Han har ikkje tenkt å halda seg berre til gudstenester, men er i gang med å byggja seg eit nettverk av kristne innhaldsleverandørar; deriblant ImF.
– Viss folk har videoopptak frå bibeltimar, Israelsmøte, «Singing in the City» eller andre arrangement så må dei koma til P7 med det, så skal me bearbeida stoffet inn i vårt konsept og levera det til Frikanalen på riktig måte og til rett tid.
 
Han oppfordrar også arrangørar av ulike ImF-arrangement til å tenkja etter om møte og tilstellingar burde ha vore teipa på film, slik at fleire kan få del i det.
– Viss ImF har videoopptak frå sommarstemne eller generalforsamlingar er me interessert i å få fatt på det.

Ei ope dør
– Vil denne nye satsinga på TV bety at radioen vert nedtona?
– Nei, det vert inga svekking av radio-arbeidet, me satsar for fullt på radio også, men dette vert eit steg vidare. Akkurat no klaffa det veldig godt økonomisk for oss. Me trur at dette var ei dør som vart opna for oss, seier radio- og tv-mannen John Hardang.

Forsamlinga som familie

 UTFORDRING:Korleis inkludera alle generasjonar i forsamlinga, er spørsmålet Forsamlingskonferansen vil stilla.(ILLUSTRASJONSFOTO:SAMBÅNDET/ARKIV Av Øystein Lid Det begynte med at Karen Sofie Romarheim sette spørsmålsteikn ved bedehusfolkets manglande evne til å inkludera alle generasjonane på fjorårets Forsamlingskonferanse. Ulike folk tok til å spinna vidare på hennar tanke, blant dei Lisbeth Hjortland som i førre utgåve av Sambåndet […]

  
UTFORDRING:
Korleis inkludera alle generasjonar i forsamlinga, er spørsmålet Forsamlingskonferansen vil stilla.
(ILLUSTRASJONSFOTO:SAMBÅNDET/ARKIV

Av Øystein Lid

Det begynte med at Karen Sofie Romarheim sette spørsmålsteikn ved bedehusfolkets manglande evne til å inkludera alle generasjonane på fjorårets Forsamlingskonferanse. Ulike folk tok til å spinna vidare på hennar tanke, blant dei Lisbeth Hjortland som i førre utgåve av Sambåndet spurte spørsmålet «Hva hjelper det om barn og unge blir kjent med Jesus og tror på han, men så mister vi dem før de når målet?»
 – Barnearbeidet kan ha ein tendens til å verta ein stat i staten, seier Asle Hetlebakke, som har vore med på planlegginga av Forsamlingskonferansen. Utfordringa i å unngå at dei unge vaksne forsvinn ut er blant dei tema som konferansen vil ta opp.

Ein familie.
– Me har hatt to tankar med valet av temaet «En forsamling for alle?». Det fyrste er at det er dette me alle ynskjer. Men me kan stundom verta så sære, og ha eit så trongt nålauga at det ikkje er slik i praksis, seier Runar Landro, som sit i Forsamlingsrådet.
– Er det noko gale i at ungdommen lagar sine eigne ungdomsmenigheiter?
– Lat meg seia det annleis: Korleis kan me bevara ungdommen på vegen til himmelen? Viss det er sektor-menigheiter som gjer dette best, ja, då gjer me det. Men no syner undersøkingar me har gjort at ungdommane forsvinn ut av bedehuset i stadig yngre alder. Før hadde me dei til dei var 17-18 år før dei forsvann ut. Så for dei rundt konfirmasjonsalderen. No fær dei ut allereie ved 9-11 års alderen. Me vil fokusera på at bedehuset skal vera noko felles; at me er ein familie.

Bibelens modell.
– Og Bibelens modell er vel også at «me er alle eitt i Kristus»?
– Ja, i Bibelen ser me det heile vegen at Gud er ein Gud for alle generasjonar. Han er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Der har du tre generasjonar, og ei slik inkluderande, heilskapleg tenking må me også ha. I Nye Testamentet har du den fl otte forteljinga om Paulus og Silas i fengselet, og fangevaktaren som vart frelst, og døypt med heile sitt hus. Det same ser du i forteljinga om Kornelius, som fekk døypt heile sin utvida familie. Difor må me også inkludera alle generasjonar, seier ImF-konsulent Landro.

27. mars.
Meir om denne tematikken kan dei som dukkar opp på Bildøy den 27. og 28. mars få høyra. Blant ressurspersonane som kjem for å belysa tematikken er generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Kåre Rune Hauge.

– Brudd er ikkje løysinga

 IKKJE BRUDD: Å seia frå seg vigselsretten er ikkje den beste løysinga nå, meiner generalsekretær Karl Johan Hallaråker(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Vilhelm Viksøy   – Bør vi boikotta staten på dette feltet? Bør vi ta skeia i eiga hand i kyrkje og forsamling? er mellom dei spørsmåla generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Karl Johan Hallaråker, prøver å gje svar […]

  
IKKJE BRUDD: Å seia frå seg vigselsretten er ikkje den beste løysinga nå, meiner generalsekretær Karl Johan Hallaråker
(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Vilhelm Viksøy

 

– Bør vi boikotta staten på dette feltet? Bør vi ta skeia i eiga hand i kyrkje og forsamling? er mellom dei spørsmåla generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Karl Johan Hallaråker, prøver å gje svar på i ein kronikk tysdag denne veka. Ei privatisering av ekteskapsinngåinga er noko han ser på med bekymring.

– Eg tilstår at eg er redd konsekvensane av slik privatisering. Vi bør heller nå legga vinn på å halda på den offentlege kristne ekteskapsinngåinga i kyrkje og trussamfunn. Nå er ikkje tida til å seia frå seg den offentlege vigselsretten og tru at ein kan løysa problema innan kyrkjeretten, skriv Hallaråker i kronikken.

 

– Ikkje gyldig

Dersom staten held det den har lova skal ikkje kyrkje og tvingast til å via homofile. Det skal dei avgjera sjølv, påpeiker Hallaråker.

 

– Om ein får solovigsler i kyrkjeleg regi, er dei faktisk ikkje gyldige etter staten si forståing. Det er prinsipielt viktig. Difor vil min hovudstrategi nå vera å kjempa for at først og fremst Den norske kyrkja ikkje vedtek endring.

– Difor meiner eg strategien nå er å støtta Kyrkjerådsleiaren som har vore svært positivt tydeleg om ikkje å endra liturgien på dette feltet!

 

To vegar

Dersom Den norske kyrkja skulle gjera ubibelsk fleirtalsvedtak og endra bibelsk ekteskapslære, kan derimot bruken av vigselsretten i Den norske kyrkja bli meir problematisk framover, innrømmer Hallaråker. I så fall ser han for seg to løysingar, anten å kombinera vigselsretten med klar tale om bibelsk ekteskapsforståing i (andre?) trussamfunn, eller å inngå ekteskap ”statleg” for den offentlege og juridiske sida, og så ha ei markering i den truande forsamlinga med klar forkynning om bibelsk ekteskapsforståing og kristen forbønn for dei nyvigde.

 

Staten er viktig

For i kampen mot staten si nye ekteskapsforståing, er det viktig for Halaråker å halda fast ved saten sitt prinsipielle mandat som stat, jfr. Rom.13.

– Bibelen gir staten eit prinsipielt mandat som heilt klart ikkje er avgrensa til ein kristen stat eller ein stat som etterkjem kristne sine vurderingar. Difor åtvarar eg mot å undergrava staten som stat i kampen for å få tilbake ekteskapet mellom mann og kvinne.

Knallår for Sambåndet Forlag

 OVERSKUDD:– Me har oppnådd eit utruleg bra resultat til eit så lite forlag å vera, seier forlagssjef Tarald Ueland. Løyndomen ligg i å satsa kun på vinnartitlar, og å bruka sparekniven flittig.(FOTO:EGILL J. DANIELSEN / SAMBÅNDET) Av Øystein Lid   For forlagsbransjen sett under eitt var 2008 eit sorgens kapittel der dei fleste kristne forlaga kjempa […]

tarald ueland... 
OVERSKUDD:
– Me har oppnådd eit utruleg bra resultat til eit så lite forlag å vera, seier forlagssjef Tarald Ueland. Løyndomen ligg i å satsa kun på vinnartitlar, og å bruka sparekniven flittig.(FOTO:EGILL J. DANIELSEN / SAMBÅNDET)

Av Øystein Lid

 

For forlagsbransjen sett under eitt var 2008 eit sorgens kapittel der dei fleste kristne forlaga kjempa i motvind.
– Vårt Land teikna eit svært dystert bilde av situasjonen, seier Tarald Ueland. – Men journalisten var ikkje i kontakt med meg. Eg skulle ha balansert artikkelen litt, seier forlagssjefen nøkternt. Forlaget han styrer kan skilta med 30 prosent omsetjingsauke.

Suksessoppskrifta
– Kva har de skjønt som dei andre ikkje har skjønt?
– Sei det. Eg trur det er spesielt to faktorar som har gjort det. Me har vore veldig heldige med bøkene me har gitt ut, der ingen av bøkene våre har gått i minus. Det andre er at me har vore veldig nøkterne på utgiftssida. Me gir kun ut bøker som eg føler ein tryggleik for å koma i pluss med. Me har silt ut dei som me ikkje trudde ville selja nok, seier Ueland.

I 2008 omsette forlaget for 2.184.000 kroner mot 1.490.000 kroner året før.
– Eg er veldig audmjuk i høve til desse tala. Dette er eit utruleg bra resultat til bokbransjen å vera. Det er så bra at nesten ikkje har lyst å snakka om det. Eg var ikkje førebudd på dette i det heile tatt, seier Ueland om dei ferske tala.

 

«Minefelt»
– Kor stor del av æra går til det lokalhistoriske bokverket «Minefelt», som de selde ut heile fyrsteopplaget av i løpet av to månader?
– «Minefelt» var ikkje den me tente mest på, på grunn av dyre produksjonskostnader. Me gjekk i pluss på den også, men det var så vidt.
– Den vil kanskje telja meir inn på neste års rekneskap?
– Ja, når andreopplaget tek til å selja for fullt kan det godt henda. Men dei store pengane kjem frå dei fem andre bøkene våre, seier Ueland.

På fyrste plass over mest selde bøker i 2008 hamna Halldis Reistad og Odd Dubland si bok «Himmeltonar», med 2600 selde eksemplar. Tett på fylgjer «Som en av oss» av Jan Rettedal, og «Oppmuntringer» av Irene Krokeide Alnes. «Knutn og Bertå» av Asle Hetlebakke innkasserer ein fjerdeplass, framfor «Minefelt», og Karl Johan Hallaråkers «Jerusalem» på sjette.


Planane framover
Ueland vil ikkje avsløra kva planar som ligg framfor. Han har sjølv det endelege ansvaret for kva titlar som vert utgitt, og som han seier «det er tidleg på vinteren enno».
– Det er foreløpig litt uklårt kva idéar me vil satsa på, men eg kan seia at me har fått inn nokre spanande prosjekt som eg har til vurdering, avsluttar forlagsmannen.

 

Huitfeldt snudde vedtaket

   RELIGIONSFRIHET: Statsråd Anniken Huitfeldt heldt pressekonferanse torsdag der ho gjorde kjent at ho omgjer vedtaket til Fordelingsutvalet, og Frelsesarmeen får difor likevel støtte til sitt barne- og ungdomsarbeid.(FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK) Av Ole Andreas Husøy, KPK Statsråd Anniken Huitfeldt sa på ein pressekonferanse torsdag at ho omgjer vedtaket frå Fordelingsutvalet. Huitfeldt er sterkt usamd […]

 

  
RELIGIONSFRIHET: Statsråd Anniken Huitfeldt heldt pressekonferanse torsdag der ho gjorde kjent at ho omgjer vedtaket til Fordelingsutvalet, og Frelsesarmeen får difor likevel støtte til sitt barne- og ungdomsarbeid.
(FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Statsråd Anniken Huitfeldt sa på ein pressekonferanse torsdag at ho omgjer vedtaket frå Fordelingsutvalet. Huitfeldt er sterkt usamd i Frelsesarmeens syn på homofilt samliv, men forsvarar deira rett til å ha eit anna syn.

Fordelingsutvalet vedtok 28. november i fjor å nekte Frelsesarmeens barne- og ungdomsorganisasjon retten til nasjonal grunnstønad for 2009. Årsaka var Frelsesarmeens syn på homofil praksis, og at soldatar i Frelsesarmeen må skrive under ei erklæring om å følgje ein viss livsstil, blant anna anerkjenne ekteskapet mellom mann og kvinne som rette ramma for seksuelt samliv.
Ein må vere soldat i Frelsesarmeen for å kunne bli vald til leiar eller nestleiar i FAbU.

To prinsipp mot kvarandre
Statsråd Huitfeldt påpeikar at det er to prinsipielle omsyn som står mot kvarandre i denne saka: Omsynet til ikkje å diskriminere og omsynet til trusfridomen.
I brevet frå Barne- og likestillingsdepartementet til FAbU står det at departementet ser på homofil orientering som ein grunnleggjande eigenskap hos eit menneske og er ikkje samd i det skiljet som nokre religiøse organisasjonar trekkjer opp mellom homofil orientering og homofil livsform. Ifølgje brevet er dette eit kunstig skilje som lett kan opplevast som krenkande.
Det blir og vist til at Stortinget har vedtatt ei felles ekteskapslov for homofile og heterofile, og at ei av grunngjevingane for lova var at ein ikkje skal rangere samlivet til menneske etter kva for kjønn partnaren har.
”Departementet aksepterer samtidig organisasjoners rett til ikke å dele dette synet. For mange religiøse organisasjoner fremstår homofilt samliv som synd og i strid med deres trosgrunnlag. For disse organisasjonene fremstår skillet mellom hva du er og hvordan du lever som en konsekvens av deres grunnsyn. Dersom en aksepterer en organisasjons rette til å forfekte et slikt syn, må en etter departementets vurdering også akseptere at organisasjonen kan stille krav til at deres ledere lever i tråd med en slik forståelse. Den praktiske konsekvensen av det blir å akseptere at en organisasjon etter demokratiske vedtak kan si nei til at homofile samlevende kan ha lederverv i en slik organisasjon”, heiter det i brevet.
Departementet seier og at Frelsesarmeen skal få dekka kostnader den har hatt i samband med klagesaka.

Glede og lette
Ei rekkje kristne barne- og ungdomsorganisasjonar har protestert mot det opphavlege avslaget på støtte til FAbU. Generalsekretær Kåre Rune Hauge i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag er talsmann for desse organisasjonane. Hauge seier at han oppfattar svaret frå statsråden som eit prinsipielt svar som gir organisasjonane rett til å stille etiske krav til sine leiarar ut frå organisasjonen sitt grunnsyn.
Kommunikasjonssjef Andrew Hannevik i Frelsearmeen seier at departementet si  avgjerd er eit godt signal til alle dei som er bekymra for trusfridomen her i landet.
Dagleg leiar Lisbeth Welander i FAbU karakteriserer det som ei gladnyheit for barna.  FAbU når ca. 7000 barn og unge gjennom sitt førebyggjande arbeid. Statsstøtta til FAbU er på om lag 1,2 millionar kroner i året. KPK