Vestlandskes Bokhandel skifter navn

 «VESTLANDSKES» ER HISTORIE: Den tradisjonsrike bokhandelen bytter navn til «Vestbok».(Foto: Egill J. Danielsen) Av Egill J. Danielsen Kundene vil imidlertid ikke merke stort før til høsten. Men navnet Vestlandskes Bokhandel AS er formelt sett allerede en saga blott. Navnebyttet skjedde offisielt 22. april. Da ble Vestbok AS registrert i foretaksregisteret i Brønnøysund, som nytt navn […]

  
«VESTLANDSKES» ER HISTORIE: Den tradisjonsrike bokhandelen bytter navn til «Vestbok».
(Foto: Egill J. Danielsen)

Av Egill J. Danielsen

Kundene vil imidlertid ikke merke stort før til høsten. Men navnet Vestlandskes Bokhandel AS er formelt sett allerede en saga blott. Navnebyttet skjedde offisielt 22. april. Da ble Vestbok AS registrert i foretaksregisteret i Brønnøysund, som nytt navn på den tradisjonsrike bokhandelen på Vetrlids-almenningen i Bergen.
Men først om noen måneder vil den nye logoen være på plass og pryde butikkvinduer, bæreposer, brevark og lignende.
– Det ser vi virkelig fram til, sier daglig leder Tarald Ueland til Sambåndet.

«s» til besvær
Han røper at han lenge har ønsket et enklere navn på bokhandelen.
– Gjennom årene har vi fått mange forvirrede spørsmål om hva den siste s-en i Vestlandskes betyr for noe. Svært mange har ikke hatt forutsetninger for å forstå at det var fordi butikken var eid av Det Vestlandske Indremisjonsforbund. S-en er altså eieform – genitivs-s. Men hovedaksjonæren skiftet som kjent navn til Indremisjonsforbundet for noen år siden. Da falt noe av begrunnelsen for det gamle navnet vekk, forteller Ueland.

Enkelt navn
vestbok.no har i to år vært en del av e-postadressen til den for mange vestlendinger så kjære bokhandelen. Ueland mener Vestbok var det naturlige valget når man nå skulle gi hele virksomheten nytt navn.
– Navnet blir jo ikke noe totalt nytt. Det bærer i seg en del av det gamle fra Vestlandskes Bokhandel, samtidig som det fremstår som et nytt, moderne og enkelt navn, understreker han.
30. september vil navnebyttet bli markert med en kulturkveld i Betlehem. Blant andre vil forfatterne Johnn Hardang og Haldis Reigstad delta – begge har solgt mange bøker gjennom Vestlandskes Bokhandel. Det blir også innslag med sanggruppen SUM, og flere kristne forlag. – Dette blir garantert en annerledes torsdagskveld i Betlehem, lover Ueland.

Tradisjonsrik bokhandel
Det er en tradisjonsrik butikk som nå skifter navn. Vestlandskes Bokhandel ble stiftet i 1911, og er en av de få i i bransjen i Bergen som ikke har skiftet eierforhold siden starten. Bokhandelen hadde sitt første lokale i det gamle misjonshotellet ved Nykirken. Butikken flyttet til Vetrlidsalmenningen i 1946, hvor den har vært siden, og fortsatt vil holde til.
Vestbok sin filial i Norheimsund beholder sitt navn: «Norheimsund Bokhandel».

Permisjon for Kenneth Foss

Foss har takket ja til kallet som miljøleder ved Framnes Kristne Videregående Skole i Hardanger. Sammen med sin kone Kjersti og tvillingene Sondre og Marius, flytter de da til Norheimsund. Permisjonen fra stillingen i ImF varer fram til 31. juli 2006. -Jeg håper på misjonsfolkets forbønn i den nye situasjonen, sier Kenneth Foss til Sambåndet.

Foss har takket ja til kallet som miljøleder ved Framnes Kristne Videregående Skole i Hardanger. Sammen med sin kone Kjersti og tvillingene Sondre og Marius, flytter de da til Norheimsund. Permisjonen fra stillingen i ImF varer fram til 31. juli 2006.

-Jeg håper på misjonsfolkets forbønn i den nye situasjonen, sier Kenneth Foss til Sambåndet.

Ny teknologi på Bildøy

 KONTRAKTSINNGÅELSE: ImF og Bibelskolen Bildøy inngikk nylig kontrakt med Lerøen Datapartner.(Foto: Egill J. Danielsen) Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe gleder seg om dagen. Det nesten sju år gamle og fryktelig tungdrevne dataanlegget i ImF-administrasjonen skal byttes ut, etter mer enn dobbelt så lang driftstid som gjennomsnittet i næringslivet. Det er nesten som man kan […]

  
KONTRAKTSINNGÅELSE: ImF og Bibelskolen Bildøy inngikk nylig kontrakt med Lerøen Datapartner.
(Foto: Egill J. Danielsen)

Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe gleder seg om dagen. Det nesten sju år gamle og fryktelig tungdrevne dataanlegget i ImF-administrasjonen skal byttes ut, etter mer enn dobbelt så lang driftstid som gjennomsnittet i
næringslivet.
Det er nesten som man kan høre et og annet gledesrop fra Bibelskolen også, der den ligger 400 meter fra hovedkontoret. Om ikke lenge vil man på hovedkontoret i hvert fall høre de bibelskoleansatte snakke i telefonen, uten å tenke på samtalekostnader. For i løpet av sommeren skal den være på plass; Den fiberoptiske kabelen som skal binde de to indremisjonsenhetene på Biløy sammen til et rike kommunikasjonsmessig sett.

Felles dataanlegg og gratis telefon
Bibelskolen og ImF-administrasjonen vil i løpet av kort tid få en felles, moderne
dataløsning, som kan driftes som ett
anlegg, i stedet for å bruke unødige midler på dobbeltarbeid, som i dag. Fremsynte sjeler har forstått at dette samtidig åpner for en helt ny telefoniløsning. Nå skal bredbåndforbindelsen utnyttes til mer enn internett. IP-telefoni, som det heter, spåes å være fremtidens telefonteknologi. Halvparten av alle bedrifter i Norge har konkrete planer om å bytte til telefonlinjer på bredbånd, ifølge Aftenposten. ImF og Bibelskolen er blant dem. Resultatet er ganske enkelt gratis bruk av telefonen mellom enheter med samme teknologi.

Aktuelt for kretsene
-Foreløpig vil dette gjelde mellom hovedkontoret og Bibelskolen, forteller Haakon Georg Moe. Men han legger til at ImF-kretsene ganske raskt vil innlemmes i ordningen. I løpet av relativt kort tid vil da altså alle telefonsamtaler innad i ImF-systemet være gratis. Misjonen betaler bare for bredbåndsabonnementet, som er en fast kostnad.
-På sikt vil kretsene også kunne knytte seg til det nye dataanlegget til Bibelskolen og administrasjonen på Bildøy. Når dette skal skje, er opptil hver enkelt krets. Her vil behovene være individuelle, alt etter hvor modent den enkelte krets sitt dataanlegg er for utskifning, forteller Moe.

Store besparelser på sikt Investeringen i nytt data- og telefonisystem beløper seg til 1,3 millioner kroner for Bibelskolen og hovedkontoret til sammen. Moe erkjenner at dette er et stort løft for misjonen, samtidig som han understreker at man ikke kan la være å investere i IT når dagens PC-park nærmer seg anti-
kvarisk status.
-Dessuten vil dette lønne seg stort for misjonen på sikt. I dag bruker både Bibelskolen og hovedkontoret store summer og mye menneskelige ressurser for å få det gamle IT-systemet til å fungere i hverdagen. Arbeidet utføres dobbelt, slik det er i dag med separate datasystemer. Det er på bruken av menneskelige res-
surser at besparelsen vil bli størst. Sparte lønnskostnader vil utgjøre mye mer enn det at vi får gratis telefon innad i ImF-systemet.

-Når kretsene kobler seg til det nye datasystemet vil besparelsene av misjonens midler kunne bli store. I fremtiden kan vi ha én dataekspert på hovedkontoret som vedlikeholder hele IT-systemet, i motsetning til i dag, hvor man må ha kyndige personer i hver eneste krets. Det finnes store rasjonaliseringsmuligheter på IT-fronten, understreker Moe, og legger til at de frigjorte ressursene kan brukes til direkte misjonsarbeid i stedet for å «sy de samme stingene» på hvert eneste
indremisjonskontor.

– Vi må skape matlyst!

 IKKE BARE DUKKER: Også datamaskiner og videokanoer vil bli brukt i barnearbeidet, tror Lisbeth Hjortland, som snart starter som barne- og famliekonsulent i ImF.(Foto: Egill J.Danielsen)  Av Egill J. Danielsen – Vi må presentere evangeliet på en god måte – slik at barna får lyst til å spise. Jeg håper jeg kan være et redskap […]

  
IKKE BARE DUKKER: Også datamaskiner og videokanoer vil bli brukt i barnearbeidet, tror Lisbeth Hjortland, som snart starter som barne- og famliekonsulent i ImF.
(Foto: Egill J.Danielsen) 

Av Egill J. Danielsen

– Vi må presentere evangeliet på en god måte – slik at barna får lyst til å spise.
Jeg håper jeg kan være et redskap til dette, sier Lisbeth Hjortland (35).
I midten av august tiltrer fembarnsmoren som barne- og familiekonsulent i Indremisjonsforbundet.
I god tid før hun begynner i jobben, har hun klare tanker om barnearbeid på bedehuset. Lisbeth bruker betegnelsen sølvfat på rammen rundt selve budskapet fra Bibelen.
– Evangeliet står fast til evig tid, men måten vi presenterer det på må nødvendigvis variere. Jeg ønsker at barnearbeidet skal ha et positivt, lystbetont fortegn, slik at barna får lyst å ta med seg venner til bedehuset. Da vil flere få muligheten til å høre det fantastiske budskapet, understreker hun.

Cellegrupper for barn
En inspirasjonskilde for Lisbeths ideer til arbeidet blant de yngste er Promiseland – Willow Creek sitt barnearbeid. Fra kurs hun har deltatt på i denne sammenhengen, vil hun ta med seg ideer inn i indremisjons-
arbeidet.
– Drama, datamaskiner, videokanon er noen av virkemidlene som kan brukes. Noe jeg har spesielt god tro på, som er utprøvd i Willow Creek, er samtalegrupper for barn. Ved bruk av smågrupper for barn kan man gjerne innlede med et dramastykke eller en fortelling for alle sammen, før man deler seg i grupper. I smågruppene kan man så snakke om det som ble fortalt eller dramatisert. På den måten kan man bearbeide budskapet sammen, og den enkelte får større mulighet til å stille spørsmål. Men det viktigste er kanskje at det enkelte individ vil bli bedre sett i en liten gruppe. Jeg brenner for at barna skal føle seg betydningsfulle, at voksne skal være tilstede og tydelig vise at man bryr seg om dem, sier den kommende barne- og familiekonsulenten.

Lokal erfaring
Hun har saktens erfaring fra barne- og familiearbeid i hjemmet, med fem barn i alderen sju til 15 år. Sammen med barna og mannen Kenneth, er hun aktiv i Betlehem – forsamlingen til Bergens Indremisjon. Lisbeth forteller at hun har hatt sitt åndelige hjem der, helt siden YA-tiden i tenårene. Dessuten hadde hun i 2003 permisjon fra stillingen som bioingeniør ved Haukeland Sykehus, for å jobbe som barne- og familiearbeider i Betlehem. Lisbeth mener året i Betlehem har vært med å gi grunnlag for det arbeidet hun snart skal starte med på hovedkontoret til ImF.
– Det betyr mye å ha prøvd seg skikkelig i lokalt barnearbeid før man går i gang med mer overordnede oppgaver som jeg nå vil gjøre. Jeg har sett noen av behovene fra lokalnivået, og tar med meg enkelte ideer til ting som kan forbedres eller gjøres annerledes, avslører Lisbeth.
Hun nevner revisjon av VING-permen som en av arbeidsoppgavene i den nye jobben.
-Eller kanskje vi bør tenke helt nytt og vurdere andre konsepter i barnearbeidet, legger hun til.

Hele familien
Lisbeth brenner også for familiearbeid. I Betlehem har man prøvd å trekke hele familien inn i det forsamlingsbyggende arbeidet. 
-Akkurat det tror jeg er veldig viktig. Det er så mye som vil splitte fam-
iliene i tiden vi lever i. Oppløsning rammer også kristne familier. Jeg tror det er en styrke hvis en del av det forsamlingsbyggende arbeidet omfatter alle familiens medlemmer. Et velegnet tiltak for å inkludere alle aldre er familiekor, mener Lisbeth som ser behovet for nyskaping på dette området i deler av bedehuslandskapet.

Første bedehuskonfirmasjon i ImF

 EN STOR DAG: Konfirmanten Joel Dyrhovden sammen med foreldrene Sigmund og Kari, utenfor Samnanger bedehus – som til vanlig kalles Tysse bedehus. (Foto: Torbjørn Aadland) Av Torbjørn Aadland Tidligere har andre indremsjonsforeninger tilbudt hele eller deler av konfirmasjonsopplæringen på bedehuset, men selve konfirmasjonshandlingen har inntil nå vært gjennomført i kirken, så vidt Sambåndet kjenner til. […]

  
EN STOR DAG: Konfirmanten Joel Dyrhovden sammen med foreldrene Sigmund og Kari, utenfor Samnanger bedehus – som til vanlig kalles Tysse bedehus.
(Foto: Torbjørn Aadland)

Av Torbjørn Aadland

Tidligere har andre indremsjonsforeninger tilbudt hele eller deler av konfirmasjonsopplæringen på bedehuset, men selve konfirmasjonshandlingen har inntil nå vært gjennomført i kirken, så vidt Sambåndet kjenner til.

God undervisning
Undervisningsopplegget som har vært brukt i Tysse er utarbeidet av Jostein Skutlaberg, undervisningskonsulent i ImF, og tilpasset de lokale forhold.
Kåre Johan Hamre, forkynner i Indremisjonssamskipnaden, har vært konfirmasjonslærer for Joel Dyrhovden. Siden september har Hamre hatt ett møte i måneden med konfirmanten. Undervisningen har inneholdt gjennomgang av grunnleggende kristen lære, oppgaver til skriftlig besvarelse, vektlegging av personlig andaktsliv, og en del oppgaver i forsamlingen.
– Konfirmasjonsundervisningen har vært veldig bra. Jeg har lært mye, og fått lest mye i Bibelen, forteller Joel, som har gledet seg til konfirmasjonen.

 -Hva har du gledet deg mest til?
– Jeg har egentlig gledet meg mest til selve konfirmasjonshandlingen. Ellers er det jo veldig kjekt å få besøk av slektninger.
– Hva med presangene? Er du ikke spent på om du får noe fint?
– Jo… Det blir vel kjekt å få presanger også, innrømmer konfirmanten motvillig.

Et naturlig valg
Det faktum at konfirmasjonen blir historisk i ImF-sammenheng, er ikke så viktig for verken Joel eller foreldrene hans.
– Jeg har ikke tenkt noe særlig på det. Konfirmasjon betyr for meg at jeg bekrefter at jeg vil være kristen. For meg er det naturlig å gjøre dette på bedehuset, siden jeg har gått her helt siden jeg var liten, sier Joel, og forteller at han er aktivt med i ungdomsarbeidet.
Sigmund Dyrhovden, konfirmantens far, sier at det er helt og holdent guttens eget valg at han skal konfirmeres på bedehuset.
– Vi har ikke presset på for dette på noen måte; det var hans eget ønske. Men vi er glade for det valget han har tatt, og har støttet ham i det. Vi henvendte oss til styret i bedehuset med vårt ønske, og følte at vi ble tatt seriøst. De kom  med positivt svar, og fikk dessuten tak i  et undervisningsopplegg, så det var ikke vanskelig å få i gang.
Sigmund og Kari Dyrhovden har også to sønner som allerede er konfirmert – i kirken.
– Jeg er noe uenig i opplegget i kirken, sier Sigmund, som selv ikke er medlem av statskirken.
– Det er for lite seriøst. Leder-kreftene som trekkes inn i konfirmantopplegget, er litt for umodne. Det er på bedehuset vi har vår kristne tilhørighet, derfor er det fint at det nå åpnes opp for konfirmasjon på bedehuset, slik at vi får valgfrihet. Jeg håper det etter hvert kan bli flere som benytter seg av denne muligheten.

Spesielt møte
Møtet den 2. mai ble en fin opplevelse, både for konfirmantens
familie og for de andre møtedeltagerne. Det var både åpningsord, skriftlesing, tale ved konfirmasjonslæreren Kåre Johan Hamre, allsang, solosang og instrumentale innslag.
Selve konfirmasjonsdelen av møtet bestod av trosbekjennelsen, skriftlesing ved en tydelig glad og stolt konfirmant, forbønn, og hilsener til konfirmanten fra forsamlingsledelsen, fra ImF og fra den stolte far.
– Var det ikke fint, vel?! Et veldig spesielt møte! sa et par av de «vanlige» møtedeltagerne etterpå til Sambåndets utsendte.

ImFs fremtid

Organisasjonskomiteens (OK) innstilling 1 var i fjor på høring i kretser og byforeninger, og de sentrale linjene ble drøftet under generalforsamlingen i Ålesund i juli 2003. Egne komiteer har lagt frem forslag til revisjon av Lov for ImF, maler for kretslover og lover for lokalforeninger, og forslag til tittelbruk i ImF. Med bakgrunn i disse […]

Organisasjonskomiteens (OK) innstilling 1 var i fjor på høring i kretser og byforeninger, og de sentrale linjene ble drøftet under generalforsamlingen i Ålesund i juli 2003.

Egne komiteer har lagt frem forslag til revisjon av Lov for ImF, maler for kretslover og lover for lokalforeninger, og forslag til tittelbruk i ImF. Med bakgrunn i disse forslagene og tilbakemelding fra forrige høringsrunde og drøftingene i generalforsamlingen, foreligger nå RØTTER OG FORNYELSE. Innstilling 2 fra ImF’s Organisasjonskomite.

(Du trenger Acrobat Reader for å lese innstillingen. Programmet kan du laste ned her.)