Har gått konkurs

 KULT: – KRIK kon-kurs var bedre enn vi trodde, mener konfirmantene Rebekka Fylling og Andrea Aspenes. Bibelskoleelevene Thomas Lollike og Asle Bjørsvik har vært hjelpe-konfirmantlærere. FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen Bibelskolen Bildøys første konfirmant-satsing noen sinne har tatt skikkelig av. Sammen med Den norske kirke og Kristen Idrettskontakt (KRIK) sine lokallag i Fjell […]

  
KULT: – KRIK kon-kurs var bedre enn vi trodde, mener konfirmantene Rebekka Fylling og Andrea Aspenes. Bibelskoleelevene Thomas Lollike og Asle Bjørsvik har vært hjelpe-konfirmantlærere.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Bibelskolen Bildøys første konfirmant-satsing noen sinne har tatt skikkelig av. Sammen med Den norske kirke og Kristen Idrettskontakt (KRIK) sine lokallag i Fjell kommune har bibelskolelærere og –elever samlet nesten en tredel av konfirmantene i kommunen. Til basisopplæring i kristendom – pluss mye moro.
– Navnet KRIK kon-kurs hentyder både til konfirmantkurs og det i denne sammenhengen mer kryptiske ordet konkurs. Et hovedmål er at ungdommene skal forstå at de ikke kan frelse seg selv. Man må gå konkurs, åndelig sett, for å kunne ta imot frelsen, forklarer bibelskole- og konfirmantlærer Roald Kvam som sammen med ungdomsarbeider Magne Abelsen fra Foldnes kirke har stått for undervisningsopplegget.

Blitt kristen.
Vi treffer to konfirmanter på en av vårens store happeninger; nemlig leir på Fjell-Ly en mil fra Bibelskolen på Bildøy. Andrea Aspenes (15) og Rebekka Fylling (15) synes konfirmasjonstiden har vært moro.
– Det har vært noen store arrangementer som var veldig gøy. Som for eksempel 16. mai da vi først var på Brann Stadion og så i Bibelskolehallen etterpå, sier Andrea. De to har til og med fått med seg noe fra undervisningen, selv om Rebekka føler hun ikke har lært noe nytt.
– Vi har snakket om hva vi trenger for å leve. Vi behøver venner, mat, kjærlighet og Jesus eller Gud. Men jeg er misjonærbarn og prestedatter, og visste alt fra før, sier Rebekka.
Andrea, derimot, har ikke hatt så stor peiling på kristendom tidligere.
– Jeg har blitt kristen dette året. Men jeg har gått på Tremornight (i Tremorkirken på Straume, red. anm.) også, så jeg vet ikke om det er konfirmasjonstiden alene som er grunnen til at jeg har blitt kristen, sier Andrea.

– Viktig arbeid.
Årets bibelskoleelever har vært sentrale bidragsytere i konfirmasjonsopplegget. De har blant annet hatt ansvar for samtalegrupper
etter undervisningstimene. Thomas Lollike (18) og Asle Bjørsvik (19) synses det har vært givende.
– Vi er jo ungdommer selv, og forstår oss kanskje bedre på konfirmanter enn voksne ledere. Det har vært veldig meningsfullt. Konfirmantene er en stor misjons-mark, for å bruke et godt, gammeldags uttrykk, sier Thomas.
Asle mener det er vanskelig å vite hvor mye kunnskap som når inn hos 15-åringer.
– Det er ikke så lett å se. Ungdommer skal liksom være kule, og ikke vise følelser. Men konseptet er bra, og bør føres videre neste år, sier han.
Det ønsker også leder Roald Kvam.
– Ingenting er avgjort, men dette har vært en suksess. Jeg håper det blir konfirmanter på Bibelskolen også neste år, sier Roald.

 

 

Respons med ny cd

   OOOAAAA: Erlend Gjære (20), Anna Bakke (19) og Hanne Eline Erdal Heggheim (18) kan alle sangene på cden utenat. FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN Av Kristin Tonning-Olsen Vi har øvd veldig, veldig masse. Det har vært hardt arbeid, røper Anna Bakke, Erlend Gjære og Hanne Eline Erdal Heggheim. De er alle tre med i Respons, koret […]

 

  
OOOAAAA: Erlend Gjære (20), Anna Bakke (19) og Hanne Eline Erdal Heggheim (18) kan alle sangene på cden utenat.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Vi har øvd veldig, veldig masse. Det har vært hardt arbeid, røper Anna Bakke, Erlend Gjære og Hanne Eline Erdal Heggheim. De er alle tre med i Respons, koret fra Ålesund som er et av Norges største ungdomsgospelkor.
– Denne cden er vi veldig stolt av. Den er den tredje cden koret har spilt inn, sier de tre musikalske sangerne.

– Utrolig kjekt!
Ideen til en ny plate ble født for knapt et år siden, da koret var på sommertur.
– Vi snakket om hva vi skulle gjøre til høsten med koret. Og da fant vi ut at vi hadde lyst til å spille inn cd, sier Anna, som sitter i korstyret.
– Det har vært utrolig kjekt å spille inn denne cden. Folk i koret har fått en ekstra driv, og vi har blitt bedre som kor, mener Hanne Eline. Alle tre synes de det har vært moro å gjøre et slikt prosjekt sammen, og kan ikke få skrytt nok av dirigent Jeanette Stigen, produsent Birgitte Velsvik og musikalsk leder Arild Berstad.
– Arild har skrevet de aller fleste sangene på plata. Det er en veldig variert plate, med gospel, pop, jazz og soul, sier Erlend som har én oppfordring til Sambåndets lesere:
– Løp og kjøp! Vi selger cden på flere kristne bokhandlere.

 

Rake er blitt pastor

   REBELL: – Noen ser på meg som radikal. Det synes jeg er koselig, sier Thomas Rake.FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN Av Kristin Tonning-Olsen Rake er, som han sier selv, født og oppvokst på Saron. Siden har han vært aktiv i ungdomsarbeidet, og ble ansatt som ungdomsleder i august 1998. – Jeg har gitt livet mitt til […]

 

  
REBELL: – Noen ser på meg som radikal. Det synes jeg er koselig, sier Thomas Rake.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Rake er, som han sier selv, født og oppvokst på Saron. Siden har han vært aktiv i ungdomsarbeidet, og ble ansatt som ungdomsleder i august 1998.
– Jeg har gitt livet mitt til denne menigheten, sier Rake som allerede er godt i gang med arbeidsoppgavene på Saron og gleder seg til å fortsette.

 

 

 

 

Spennende Superblinkland

 GAV MERSMAK: Mange av barna som prøvde aktivitetene på superblink.no ville bli klubbmedlemmer. FOTO: LISBETH HJORTLAND Av Kjell Hauan Barnas kassettklubb fra Norea Mediemisjon og barnebladet Blink med sine nettsider, har nå blitt til Superblink. Indremisjonsforbundet har samarbeidet med Norsk Luthersk Misjonssamband om Blink, og blir også samarbeidspartner i Superblink. MedieklubbSuperblink er en medieklubb for […]

  
GAV MERSMAK: Mange av barna som prøvde aktivitetene på superblink.no ville bli klubbmedlemmer.
FOTO: LISBETH HJORTLAND

Av Kjell Hauan

Barnas kassettklubb fra Norea Mediemisjon og barnebladet Blink med sine nettsider, har nå blitt til Superblink. Indremisjonsforbundet har samarbeidet med Norsk Luthersk Misjonssamband om Blink, og blir også samarbeidspartner i Superblink.

Medieklubb
Superblink er en medieklubb for barn mellom 5 og 15 år. Klubbmedlemmene får årlig tilsendt 10 klubbaviser og fire CD-er. I tillegg har klubben en nettside.
På superblink.no kan man bevege seg i Superblinkland sammen med maskoten Linkus. Her kan man blant annet gå til klubbhuset for å se film og lytte til hørespill, reise i tidsmaskinen eller laste ned lydfiler med hørespill og fortellinger til MP3-spilleren. På lanseringsfesten i Oslo i mai, var det mange entusiastiske barn som prøvekjørte sidene, og flere sa at de skulle rett hjem og melde seg inn i klubben etterpå.
Superblinkland er en verden full av spennende aktiviteter, alt med Jesus og misjonen som et mer eller mindre synlig bakteppe. Noen av de spennende tingene krever passord og er bare for klubbmedlemmene.

Målet er 7500
– Dette er et opplegg tilpasset tiden og det barn er opptatt av, sier barnekonsulent i Norea Mediemisjon Brit Kari Urdal til KPK. Hun har sammen med Frida Blaker redaktøransvaret for Superblink.
De 5500 som til nå har abonnert på barnebladet Blink, blir medlemmer i Superblink. Men Urdal håper på at kampanjer som nå settes i gang vil gi 2000 nye medlemmer.

 

Trenger medieelever

 NOK UTSTYR: Det mangler ikke på kameraer og utstyr til medielinja på Bibelskolen. Men hvor blir det av elevene? Foreløpig kan det se ut som om det kan bli nokså ensomt for medielærer Vilhelm Viksøy til høsten.FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN Av KRISTIN TONNING-OLSEN  – Vi har få søkere til skolen til høsten. Medielinjen er den vi […]

  
NOK UTSTYR: Det mangler ikke på kameraer og utstyr til medielinja på Bibelskolen. Men hvor blir det av elevene? Foreløpig kan det se ut som om det kan bli nokså ensomt for medielærer Vilhelm Viksøy til høsten.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av KRISTIN TONNING-OLSEN 

– Vi har få søkere til skolen til høsten. Medielinjen er den vi har størst vansker med å fylle opp, sier rektor ved Bibelskolen,
Arnfinn Norheim. Han synes det er vanskelig å vite hvorfor det ikke er flere søkere til Bibelskolen og til medielinjen, men noterer seg at det har vært mindre interesse for mediefaget ved Bibelskolen de siste årene. Norheim vil ikke legge ned linjen, men erkjenner at den kanskje må stoppes et år.
– I den perioden må vi ha en grundig gjennomgang av linjen og dens innhold, sier Norheim.
Rektoren mener søkersituasjonen er en utfordring. Skolen har til nå fått inn 85 søkere. Men bare 35 har takket ja til plassen de har fått. I forhold til i fjor på denne tiden, er det ti færre som har takket ja.
– Normalt har antall søkere svingt litt. Sommermånedene kan gi en oppsving i antall søkere, eller det kan stabilisere seg. Det er vanskelig å si noe om nå, mener Norheim som i verste fall må la medie-interesserte elever må skolere seg ved en annen bibelskole, og medielærer Vilhelm Viksøy må finne seg noe annet å gjøre for et års tid.

Kan få konsekvenser
– Det lave søkerantallet vil få økonomiske konsekvenser for oss, og kan føre til en tilpasning i personal-ressurser, sier Norheim som selvsagt håper at søker-situasjonen for skolen endrer seg raskt til det mye bedre.
Ved Romsdal ungdomsskole er det   optimisme å spore.
– Per i dag har vi ni søkere til høsten. Plusser vi på de ni som går her allerede, er vi oppe i 18 elever fra høsten av. I tillegg har vi to – tre som har meldt sin inte-
resse muntlig, så da får vi håpe at vi kommer opp i 20 elever, sier
rektor ved Romsdal ungdomsskole, Aud Irene Bergane.
– 18 elever er det høyeste antall elever vi har hatt i skolens treårige historie. Vi er ikke helt fornøyd hva gjelder elevantall enda, men vi ser lyst på det, sier Bergane. Optimistiske er de også i Ålesund. Ved Borgund Folkehøgskole meldes det om fulle hus.
– Vi har plass til 97 elever på internatene våre, og per dags dato er det 95 elever som har sagt ja til skoleplass hos oss. Vi har over 200 søkere. I fjor på denne tiden hadde vi 113, sier konstituert rektor ved skolen, Lars Johan Klokk. Han er svært fornøyd med antall søkere.
– Dette er veldig bra! Og et klart resultat av god markedsføring.

Bra på Framnes 
Også ved Framnes kristne videregående ser høsten lys ut hva gjelder antall elever.
– Skolen har tatt inn vel 265 elever så langt i år. Det er et litt bedre tall enn det vi hadde på samme tid i fjor, sier en fornøyd rektor Lars Reinlund.
På KVS-Bygland ser de heller ingen grunn til å klage.
– Vi har et ganske bra antall søkere, og alle 70 plassene ser ut til å bli fylt. Søkningen er litt bedre i år enn i fjor, spesielt er byggfag populært i år, sier en tilfreds rektor ved KVS-Bygland, Ommund Tveit. Ved KVS-Lyngdal kan rektor Ståle Andersen glede seg over 391 søkere til 230 skoleplasser.
– 230 elever har faktisk takket ja til plass ved skolen til neste år, så her er det fullt!

 

Utfordrende på LUS i Molde

   INSPIRASJON: Det ventes 250 påmeldte og mange flere til kveldsmøtene på årets LUS.FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV Av Egill J. Danielsen Bjarte tror dette er noe ungdommer vil høre om. Og han tror dette er noe alle trenger å høre om. Dessuten tror Bjarte at forkynnelsen er hovedårsaken til at tenåringer drar på LUS.– I fjor hadde vi […]

    INSPIRASJON: Det ventes 250 påmeldte og mange flere til kveldsmøtene på årets LUS.
FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

Bjarte tror dette er noe ungdommer vil høre om. Og han tror dette er noe alle trenger å høre om. Dessuten tror Bjarte at forkynnelsen er hovedårsaken til at tenåringer drar på LUS.
– I fjor hadde vi taler som var over tre kvarter lange. Ingen klaget over det. Tvert imot har de unge en vanvittig møtekondis når budskapet berører livene deres på en frigjørende måte, sier landsungdomssekretæren. Til årets Landsungdomsstevne, som går av stabelen på Rauma Folkehøgskole i Molde 23.-27. juni, forventer Bjarte rundt 250 påmeldte deltakere. I tillegg tror han det kommer mange ekstra på kveldsmøtene.
– LUS kommer til å prege bybildet i Molde tydelig disse dagene. Rauma Folkehøgskole ligger like ved sentrum, forteller han.

Paintball og wakeboard
Likevel er det friluftsaktivitetene som er de store trekkplastrene: Wakeboard, snorkling, paintball, fjellklatring og havkajakk for å nevne noe.
– Rauma er en friluftsskole, og lærerne der vil være med og legge til rette for mye moro på den fronten. Gjett om jeg gleder meg! sier Bjarte som legger til at det sosiale selvfølgelig også er en veldig bra grunn for å reise til LUS.
Årets hovedtalere er Gunnar Ferstad og Tor Ingvald Lauvrak. Gunnar vil tale mest om temaet misjon og evangelisering, mens Tor Ingvald skal ha kveldsmøtene som vil ha lav terskel, opplyser Bjarte.
Dessuten kommer Rune Larsen.
– Okei, han er kanskje ikke den store hit’en blant ungdommer, men han har sterke meninger om alkohol og andre rusmidler. Her trengs det bevisstgjøring, og det kan han bidra med som få andre, mener Bjarte.
Påmelding til årets LUS kan skje til imf@imf.no eller tlf. 56 31 42 40.

 

 

Medierosen til Erik Thorstvedt

    SNILLERE: – Thorstvedt lærer oss å le med, i stedet for å le av. Det er en viktig motvekt til andre reality-programmer der vi lærer mobbekultur og den sterkestes rett, sier Eivind Algrøy (t.v.) i Familie & Medier. FOTO: F&M Det var en glad Thorstvedt som mottok prisen Medierosen fra Familie & Medier under […]

 

 Erik Thorstvedt  
SNILLERE: – Thorstvedt lærer oss å le med, i stedet for å le av. Det er en viktig motvekt til andre reality-programmer der vi lærer mobbekultur og den sterkestes rett, sier Eivind Algrøy (t.v.) i Familie & Medier. FOTO: F&M

Det var en glad Thorstvedt som mottok prisen Medierosen fra Familie & Medier under Nordiske Mediedager i Bergen, nylig. Thorstvedt fikk overlevert prisen like før Gullruten lørdag, hvor han var med å hente inn to andre priser.
Da ”Heia Tufte” ble lansert var det ett av få realityprogram som ikke hadde et element av mobbing eller innbyrdes konfliktskaping i seg. Thorstvedt tror mange mediefolk ble overrasket over mangelen på ”onde” elementer.
– Jeg tror nok enkelte ikke helt forstod hvordan noe slikt kunne bli en suksess. Nå har vi imidlertid vist at et så positivt realityprogram også kan selge, sier Thorstvedt til Familie & Medier.
Medierosen deles ut vår og høst til en person eller en redaksjon som har fremhevet det gode i mediene. Familie & Medier har lagt merke til Thorstvedts klare standpunkt og tro på menneskers potensial. I møte med pressen har han uredd frontet et positivt menneskesyn. KPK.

 

Ny krinssekretær i Samskipnaden

   BØMLING: Arnfinn Husby får arbeid nærare heimplassen sin. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Kjell Hauan Han tek til i stillinga 1. september, og tek over etter Toralf Steinsland. Steinsland skal over i ei rein forkynnarstilling i krinsen. Arnfinn Halderaker Husby kjem frå stillinga som administrasjonsleiar i Den Indre Sjømannsmisjon. Dei siste åra har han og ivaretatt generalsekretæren sine […]

 Arnfinn Husby   
BØMLING: Arnfinn Husby får arbeid nærare heimplassen sin.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Kjell Hauan

Han tek til i stillinga 1. september, og tek over etter Toralf Steinsland. Steinsland skal over i ei rein forkynnarstilling i krinsen. Arnfinn Halderaker Husby kjem frå stillinga som administrasjonsleiar i Den Indre Sjømannsmisjon. Dei siste åra har han og ivaretatt generalsekretæren sine oppgåver i organisasjonen. Husby kjem frå Bømlo og vert, som sin forgjengar, krinssekretær i sin heimekrins.

Vi trenger levende vitner

 EN SANNHET: – Jesus er veien, sannheten og livet. Det gjelder for alle, sier Mali-misjonær Kai-Even Bjørdal.FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN Av Kristin Tonning-Olsen Misjonær Bjørdal har med bekymring notert seg Mulla Krekar sitt utsagn om at innen 2050 vil 30 prosent av Vestens befolkning være muslimer.– Dette maner til at kristne engasjerer seg. Saltet må ikke […]

 Kai-Even Bjørdal 
EN SANNHET: – Jesus er veien, sannheten og livet. Det gjelder for alle, sier Mali-misjonær Kai-Even Bjørdal.
FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Misjonær Bjørdal har med bekymring notert seg Mulla Krekar sitt utsagn om at innen 2050 vil 30 prosent av Vestens befolkning være muslimer.
– Dette maner til at kristne engasjerer seg. Saltet må ikke tape sin kraft, og vitnesbyrdet om forsoningen, som er nedlagt i oss, må få utløp, sier Kai-Even Bjørdal. Han skulle vite hva han snakker om, sunnmøringen som i sju år har vært Normisjons-misjonær i det muslimske landet Mali i Nord-Afrika. Her er han vanligvis stasjonert sammen med kona Oddrun Malum og deres to barn, Bendik og Isak. Nå er han hjemom på et års opphold i Norge.

– Fortell om Jesus
Og han har et brennende ønske; at kristne tør å fortelle om Jesus til muslimer.
– Vi må ikke slå oss til ro med en allmenn, menneskelig og religiøs dialog med mu-
slimene. Dette er en dialog som aldri kommer lenger enn til å finne ut av hva vi har til felles. God moral og felles verdier kan ikke frelse noen. Kristenfolket må møte islam med det kristne vitnesbyrdet, nemlig at Jesus er veien, sannheten og livet. Og at ingen kommer til Faderen uten gjennom han, sier Bjørdal og fortsetter:
– I Norge er vi vitne til en utvanning av det kristne budskapet. Vi er alt for opptatte av å ikke skulle tråkke noen på tærne, og bare være snille og tolerante. Det går ikke, sier Bjørdal som mener det hele blir alt for tannløst i møte med islam.
–Baserer man sitt liv på det som står i Bibelen, og hevder at Jesus er eneste vei til Gud, settes man nesten i samme bås som ytterliggående muslimer og kalles mørkemenn. Det er trist.

Vitne der man er
– Vi som kristne er kalt til å drive misjon. Misjonærer kan vi enten være i utlandet eller hjemme i Norge. Ved å være vitner der vi er, kan vi fortelle om Jesus. Vi kan byg-ge vennskap med muslimer rett utenfor vår egen stuedør, sier Bjørdal som har vært med på nettopp det i Mali. Der har han og kona fått kontakt med mange mennesker i sitt nærmiljø. Det som begynte som treff på deres egen veranda, har utviklet seg til å bli en hel menighet.
– Det er klart at misjon i utlandet er annerledes. I Mali, for eksempel, er det mye mer åpent og sosialt, mens her hjemme lever vi mer lukket. Men vi nordmenn kan likevel få kontakt med andre religioner og folkeslag, vi kan åpne hjemmene våre og sosialisere med hverandre. Da bygges vennskap, sier Bjørdal som mener det er en essensiell nøkkel til evangelisering.

Unikt budskap
– Det er viktig å møte andre mennesker med kjærlighet. Også muslimer. Jesus elsker alle, uansett. Han er agape-kjærlighet. En slik kjærlighet som vi finnes i Bibelens Gud, finner man ikke i noen andre religioner, sier Bjørdal som mener kristne har et unikt budskap.
–I andre religioner kreves det at man skal gjøre mye for å bli frelst. I islam skal man fortjene en frelse. Men hos vår Gud kan vi bare ta imot det som Gud har gjort ferdig for oss. Han venter ikke noe tilbake. Vi som er kristne, har ingenting å skamme oss over, sier Bjørdal og sender herved misjonsoppfordringen til kristenfolket.

 

– Søk studiestøtte nå!

 STUDIERING: Studiearbeid er viktig sosialt og åndelig arbeid i mange lokalmiljø, mener Jostein Skutlaberg. FOTO: VEGARD VALD/NKrS Av Egill J. Danielsen – I år er det ekstra viktig å søke pengestøtte til studiearbeid innen ImF, mener undervisningskonsulent Jostein Skutlaberg. Grunnen er at fremtiden til Norsk Kristelig Studieråd (NKrS) står på spill. Stadig færre har nemlig […]

  
STUDIERING: Studiearbeid er viktig sosialt og åndelig arbeid i mange lokalmiljø, mener Jostein Skutlaberg.
FOTO: VEGARD VALD/NKrS

Av Egill J. Danielsen

– I år er det ekstra viktig å søke pengestøtte til studiearbeid innen ImF, mener undervisningskonsulent Jostein Skutlaberg. Grunnen er at fremtiden til Norsk Kristelig Studieråd (NKrS) står på spill. Stadig færre har nemlig søkt om økonomisk støtte til kursvirksomhet de siste årene. Det har blitt en ond sirkel for Studierådet. I 2002 deltok nesten 30.000 personer på kurs som var klarert for pengestøtte fra NKrS. I fjor var tallet nede i 22.215, en nedgang på omkring 26 prosent på tre år.

Rød-grønt håp
– Den forrige regjeringen halverte det totale beløpet til studiearbeid i Norge. Derfor har støttebeløpene som deles ut blitt ganske lave. Det har gjort det mindre attraktivt å søke pengestøtte. Med den rød-grønne regjeringen er det håp om at be-
vilgningene til denne typen folkeopplysning vil bli prioritert mye høyere. Men det forutsetter at folket viser interesse og signaliserer at de ønsker slik støtte, sier Jostein Skutlaberg som representerer ImF i NKrS sitt representantskap.
Skutlaberg opplyser at pengebeløpet et bestemt studieforbund får tildelt, baseres på deres aktivitet året før. Om NKrS har få søknader om støtte ett år, får de mindre penger det neste året. Slik kan en negativ spiral i verste fall føre til nedleggelse.

Avgjørende
– Dersom mange søker i år, vil NKrS få mer statlige penger neste år. Og en sannsynlig økning i totalbevilgningene fra regjeringen vil gjøre potten enda større. Derfor kan høy aktivitet i år føre til en ny vår for studieforbundet vårt. I motsatt fall er fremtidsutsiktene dystre, frykter Skutlaberg.
I fjor fikk 44 studietiltak i ImF pengestøtte. Det var en økning på 14 fra året før. Om den trenden holder seg, er Skutlaberg fornøyd. Men det er langt igjen til glansdagene fra 90-tallet. I 1994 fikk 174 studiegrupper i ImF støtte.
– Det er egentlig fantastisk at staten støtter folkeopplysningsarbeid på denne måten. Alle kan få støtte til å gjøre seg klokere. Det ville være utrolig trist om tilbudet forsvant, sier Skutlaberg som gjerne sender søknadskjema til dem som ønsker det.

 

 

 

Ny bok fra Haldis

 UNDRING: Lyriker Haldis Reigstad og hobbyfotograf Nils Arne Lavik opplever at skaperverket inviterer til ettertanke. Det har de laget bok om. FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen «Undring» er en diktsamling av kjent Reigstad-kvalitet. Denne gangen har hun fått med seg Nils Arne Lavik som er en ivrig hobbyfotograf. Nils Arne har illustrert […]

  
UNDRING: Lyriker Haldis Reigstad og hobbyfotograf Nils Arne Lavik opplever at skaperverket inviterer til ettertanke. Det har de laget bok om.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

«Undring» er en diktsamling av kjent Reigstad-kvalitet. Denne gangen har hun fått med seg Nils Arne Lavik som er en ivrig hobbyfotograf. Nils Arne har illustrert hvert av de 59 diktene med et bilde, de fleste av dem tatt i Nordhordland.

Da boken ble lansert av Sambåndet Forlag for få uker siden, ble den lagt merke til av flere store medier. Det vil si, det var mest forfatteren og det faktum at hun har solgt 73.000 bøker på 18 år som kom i fokus.
Bergens Tidende forærte henne et stort oppslag, og programmet Norgesglasset på NRK P1 plasserte henne i klasse med Jan Erik Vold, Jakob Sande og Haldis Moren Vesaas. Det finnes knapt noen som selger mer lyrikk i Norge enn Haldis Reigstad.
Forlagsredaktør Morten Moi i Gyldendal uttrykte beundring for at en «ukjent» vestlandslyriker kan nå slike salgstall. Han har selv aldri lest dikt av Haldis, men konkluderte på NRK radio med at «det virker som om hun har noe vesentlig å si til dem som kjøper diktene hennes».

Lett tilgjengelig
Om boken Undring sier Haldis selv at diktene er enkle å forstå.
– Du trenger ikke lese diktene mine fire ganger for skjønne dem. Jeg bruker enkle ord. Jeg prøver ikke være lik de andre, store lyrikerne i Norge. Det er ikke meg, sier hun.
Forlagssjef i Sambåndet Forlag Tarald Ueland er svært glad for å ha en forfatter av Haldis Reigstads kaliber i stallen. Han tror den nye boken til Haldis vil selge godt.
– Haldis utgivelser er blant de få vi tjener penger på. Det hjelper forlaget til å overleve. Jeg tror nok at også Undring vil bli trykket i flere
opplag som mange av hennes tidligere bøker.