AVHENGIG AV VEKST: – ImF er helt avhengig av fortsatt vekst i fast givertjeneste, sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

– Fast givertjensete er spesielt verdifullt fordi det er forpliktende for giveren. Derfor blir inntekten til ImF forutsigbar, og gjør det lettere å planlegge misjonsarbeidet, sier økonomi- og administrasjonsleder i organisasjonen, Haakon Georg Moe.
Moe var blant dem som lovpriste muligheten til større skattefrie gaver til frivillige organisasjoner som den forrige regjeringen la til rette for. Nå konstaterer han at denne politiske beslutningen har fått stor betydning for ImF. Forbundets FGS-ordning fremstår i dag som organisasjonens mest pålitelige inntektskilde.
– Hadde det ikke vært for FGS, kunne vi ikke drevet misjonsvirksomhet på dagens nivå, konstaterer han.
Den faste givertjenesten innbrakte i 2005 1,08 millioner kroner til ImF sentralt. I tillegg kommer gaver til kretsene. Ordningen har vært i kraftig vekst siden den ble innført for tre år siden. I fjor økte disse inntektene med 35 prosent eller 282.000 kroner, for Forbundet sentralt.
Moe mener FGS-ordningen gir velsignelser i flere retninger. I tillegg til fordeler for ImF, får giveren redusert skatten sin med 28 prosent av gavebeløpet.
– Mange misjonsvenner har dessuten opplyst at FGS har hjulpet dem til å få orden på givertjenesten, nettopp fordi det er en forpliktende ordning, sier han.

Færre givere
Like oppmuntrende er det ikke å lese statistikk fra de tradisjonelle gaveaksjonene til ImF. Spesielt når en ser på antall personer som gir til Forbundet. Antall givere til Vårgaven, for eksempel, er mer enn halvvert siden 1990. Vårgaven er tradisjonelt en av de viktigste gaveaksjonene for ImF sentralt. For 16 år siden ga over 2000 personer til denne aksjonen. I fjor var tallet under 1000. Trenden er den samme for Nyttårsgaven, Høstgaven og Julegaven som er andre masseutsendelser av gavegiroer fra Forbundet.
– Dette er ganske dramatisk. Å miste så mange givere kunne ført til økonomisk katastrofe for en organisasjon som vår. Det har heldigvis ikke gått så ille. Hovedgrunnen til at vi har greid oss, er at mange nå gir et høyere kronebeløp enn før, sier økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe.

37 prosent økning
Siden 2003 har ImF kunnet registrere antall givere samlet, for alle gaveaksjoner. Tallet har gått kraftig ned bare disse få årene. Hvis man sammenligner 2003-tallene med antall givere i 2005, viser de at ImF mistet hele 350 givere på disse to årene.
– Dette bekrefter trenden vi har sett i et par tiår. Men det gledelige er at selv om antall givere ble 350 færre fra 2003-2005, så økte de totale gavene til Forbundet med rundt 400.000 kroner fra drøyt 2,5 millioner kroner til vel 2,9 millioner i samme periode. Det er FGS-ordningens framgang som står for det meste av økningen, opplyser Moe tilfreds.
Gjennomsnittlig ga hver giver i 2003 1.126 kroner. I 2005 var tallet 1.545 kroner. Det innebærer en økning på 37 prosent på to år.
– Dette er fantastisk! En stigning som langt overgår prisstigningen og velstandsøkningen i Norge disse to årene. Men samtidig har det vært helt nødvendig for at ImF kunne arbeide i noenlunde samme omfang som før. Dessuten har vi hatt mye å ta igjen – for på 90-tallet økte gaveinntektene til ImF langt mindre enn Ola Nordmanns lønnsøkninger, forklarer økonomi- og administrasjonslederen.

Trenger unge
Han takker alle misjonsvenner for å ha tatt ansvar, og økt

BESPARENDE: Knarvik Misjonshus sparer rundt 3000 kroner i året på forsikringsbytte. FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Tidligere har flere av bedehusene i Nordhordland hatt felles avtaler gjennom et annet forsikringsselskap enn KNIF. 
– Denne avtalen var gunstig, men så økte utgiftene ganske mye, og det ble veldig kostbart for bedehusene. Da fikk vi på kretskontoret spørsmål om vi kunne undersøke prisene på forsikring i KNIF Trygghet. Det gjorde vi, sier kretssekretær i Nordhordland Indremisjon, Glenn Nord-Varhaug. Og det skulle vise seg å være lønnsomt. For i alt 35 bedehus ville ha forsikring, og til sammen ble besparelsene betydelige. 
– 100.000 kroner er ganske mye penger. Og nå kan pengene gå til misjonen og ikke til forsikring, sier en fornøyd kretssekretær.

Lur
 – Det er lov å være litt lur. Det gjelder å tenke forretning i misjonen også, sier Nord-Varhaug som selv har vært sentral i arbeidet med den nye ordningen. Han mener avtalen som nå foreligger er svært gunstig for bedehusene.
– Noen har spart mye, andre mindre. Men alle har spart penger. Dette er en forsikring jeg absolutt vil anbefale til andre. Det er dumt å betale for mye for forsikring, sier Nord-Varhaug.

Trygghet viktig
Knarvik Misjonshus er et av bedehusene som er med i den nye forsikringsavtalen. 
– Vi kommer nå til å spare rundt 3000 kroner i premie hvert år. Men for oss er tryggheten like viktig som besparelsen. For travle styremedlemmer er det godt å vite at forsikringen vår er i trygge hender, sier Svenning Bjørke, formann i Knarvik Misjonshus. Hans forsamling var selv med på å ta initiativ til den nye ordningen.
– Grunnen til det er enkel. Vi har en stor og profesjonell organisasjon som forhandler på vegne av kristne organisasjoner, nemlig KNIF. Etter min mening er det uansvarlig at vi amatører på bedehus eller kretsplan skal ta oss av dette når profesjonelle kan gjøre det, avslutter Bjørke.

 

VIL TILHØRE ImF: IM-kirken holder til i Tertnes bedehus i Åsane i Bergen. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av EGILL J. DANIELSEN

IM-kirken blir dermed den første forsamlingen i Indremisjonsforbundet som juridisk sett er en fullverdig menighet. Forsamlingen har kalt seg menighet i tre år allerede, men først 19. mars i år vil de formelle strukturene være på plass. Begivenheten vil bli markert med et offisielt åpningsmøte den dagen.
– IM-kirken vil være en del av Indremisjonen, underlagt tilsyn av kretsen Nordhordland Indremisjon og Indremisjonsforbundet sentralt. Vi vil ha en luthersk bekjennelse, opplyser Jarle Blindheim. 

Ingen demonstrasjon
Han understreker at formaliseringen av menigheten ikke først og fremst er en protest mot utviklingen i Den norske kirke.
– Å bygge et åndelig hjem for mennesker er det viktige for oss. Selv om kirkesituasjonen i landet vårt kan gi grunn til reaksjoner, er ikke det vår hovedbegrunnelse for å bryte ut av Statskirken, sier Blindheim.
Han opplyser at formell kirketilhørighet til IM-kirken, har vært et ønske fra mange av deltakerne i forsamlingen. Flere av disse har alt i lang tid før forsamlingsetableringen vært utmeldt av Den norske kirke.
– Vi vil være et samfunn som folk kan tilhøre fra fødsel til grav, og som kan dekke alle behov en menighet skal, som dåp, vielse og begravelse. Dessuten er vi opptatt av å skape identitet hos våre medlemmer, opplyser Blindheim som legger til at det viktigste likevel er at mennesker blir frelst og utrustes med nådegaver som kommer i funksjon.

Vil ikke provosere
Han understreker at IM-kirken med sin nye vending ikke ønsker å provosere innad i indremisjonsfellesskapet.
– Det finnes mange måter å drive forsamlingsarbeid på. Å være menighet i juridisk forstand er ikke det eneste saliggjørende. Men vi har opplevd det riktig for oss, siden flere alt er utmeldt av Den norske kirke, forklarer Blindheim som sier han ønsker å være ydmyk for andre oppfatninger.

Tar til etterretning
– ImF åpnet i 2001 for å inkludere forsamlinger og menigheter i organisasjonen. Det gjelder også menigheter som er registrert formelt. Derfor ønsker vi IM-kirken alt godt, som en del av en mangfoldig indremisjonsfamilie, sier generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker.
Han opplyser at ImF ikke har noen policy som tilskynder juridisk sett formelle menigheter og kirkesamfunn i Indremisjonen.
– Dette er deres valg, men vi vil hjelpe dem, som vi gjør med andre forsamlinger i vår sammenheng, sier Hallaråker som selv ser fram til å være med på innsettelsen av IM-kirkens åndelige lederskap 19. mars. 

Flere har blitt kristne
IM-kirken har vokst fram som en følge av bymisjonsarbeidet til Nordhordland Indremisjon i Bergen-nord. Det har, ifølge Jarle Blindheim, gradvis oppstått et behov for en forsamling som kan fungere som et hjem for nyfrelste – som i noen tilfeller har følt seg fremmed i de etablerte bedehusforsamlingene.
Menigheten samler i dag rundt 40 mennesker til søndagsmøte, og vil bli styrt av et eldsteråd bestående av Jarle Blindheim, Olav Vindenes og Leif Myntevik. De tre vil også dele på forstander-oppgavene i IM-kirken. Menighetens styre består i tillegg til disse av tre andre som har praktisk styreansvar.

GOD STEMNING: – Folk på årsmøtet var positive til sammenslåing av kretsene, sier Hans Andreas Kristiansen (til høyre) i interimstyret. Til venstre, tidligere konstituert kretssekretær Svein Hansen. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Kristin Tonning-Olsen

– For oss betyr dette en ny giv i arbeidet, sier Hans Andreas Kristiansen, formann i interimstyret for den nye felles kretsen.
– Vi vil nå få mer helhet i indremisjonsarbeidet vårt her oppe, fortsetter Kristiansen som ser positivt på sammenslåingen.

Finnmark Indremisjon
Lørdag 28. januar ble en merkedag for kretsene Øst-Finnmark og Vest-Finnmark. På et ekstraordinært årsmøte ble det bestemt at kretsene slår seg sammen og blir hetende Finnmark Indremisjon. En komité bestående av representanter for Øst og Vest, samt Kåre Eikrem (som har representert ImF sentralt) har jobbet med spørsmålet om sammenslåing siden oktober 2004. Denne komiteen har foreslått at kretsene slår seg sammen.
– På det ekstraordinære årsmøtet ble det vedtatt med et overveldende flertall at kretsene går for komiteens forslag, sier misjonssekretær Aud Karin Kjølvik, som selv var til stede under årsmøtet.
– Arbeidet i Finnmark har en klar hovedutfordring; rekruttering i ulike stillinger. Over en periode har arbeidet blitt bygget ned og redusert i begge kretser. Så har man kommet til en felles opplevelse at man er nødt til å gjøre noe. Ved å slå seg sammen, kan man få tilført ressurser, mener Kjølvik.

 

Av Egill J. Danielsen 

IKKE TO SYN: – Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre, mener Karl Johan Hallaråker. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Han mener Lærenemdas innstilling avslører at det egentlig finnes tre – ikke to – syn på homofili i Den norske kirke. Hallaråker synes det konservative mindretallet i Lærenemda ikke tar tydelig nok oppgjør med flertalllet som sier ja til homofilt samliv.
– Dermed har vi tre syn i kirken: For det første det tradisjonelle synet om at homofilt samliv er i strid med Guds ord, og at alt annet er vranglære på et sentralt område som Bibelen relaterer til frelse og fortapelse. Dette er synet til Indremisjonsforbundet og mange andre i Den norske kirke.
 – For det andre har vi det motsatte synet, som godkjenner homofilt samliv, stikk i strid med Guds ord. Flertallet av  biskopene støtter nå dette synet. Dette er vranglærende biskoper, understreker Hallaråker.

– Utydelige om konsekvenser
Mindretallet blant biskopene, som fortsatt sier nei til homofilt samliv, ser ut til å representere et nytt syn i kirken, mener han. Hallaråker gir likevel honnør for måten de holder fram Bibelens rettledning om ekteskapet mellom mann og kvinne som eneste samlivsform.
– De synes imidlertid ikke å ta Bibelens alvor om vranglæren og dens relasjon til frelse og fortapelse alvorlig nok. Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre. Jeg vil utfordre mindretallet til å tydeliggjøre konsekvensene av sitt nei-stanpunkt. Dette fordi lærenemdas konklusjon i realiteten er kirkesplittende, sier Hallaråker, som tar forbehold om at han ennå ikke har finlest nemdas hovedinnstilling og særinnstillingene som følger den.

Vil vise omsorg
Generalsekretæren understreker at mange mennesker med homofil legning kan oppleve smerte som følge av det sterke fokuset denne saken har nå.
– Vi må ikke glemme dem. De trenger vår omsorg og forbønn. Men å gi rettledning i strid med Guds ord, slik Lærenemda åpner for, er ikke å vise kjærlighet til disse. Guds vilje er rett og god for alle mennesker, understreker Hallaråker.

– Bekkemellem langt over streken
Generalsekretæren reagerer kraftig på at statsråd Karita Bekkemellem blander seg inn i Den norske kirkes arbeid med homofilisaken. Barne- og likestillingsministeren uttalte fredag 20. januar at hun vil tvinge kirken med lov om den ikke vil ansette homofilt samlevende prester.
– Kirken bør si et samlet nei til å behandle denne saken videre, inntil statsministeren på regjeringens vegne beklager Bekkemellems utspill. Det er et totalitært tegn at de i det hele t