EN SANNHET: – Jesus er veien, sannheten og livet. Det gjelder for alle, sier Mali-misjonær Kai-Even Bjørdal. FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN

Av Kristin Tonning-Olsen

Misjonær Bjørdal har med bekymring notert seg Mulla Krekar sitt utsagn om at innen 2050 vil 30 prosent av Vestens befolkning være muslimer.
– Dette maner til at kristne engasjerer seg. Saltet må ikke tape sin kraft, og vitnesbyrdet om forsoningen, som er nedlagt i oss, må få utløp, sier Kai-Even Bjørdal. Han skulle vite hva han snakker om, sunnmøringen som i sju år har vært Normisjons-misjonær i det muslimske landet Mali i Nord-Afrika. Her er han vanligvis stasjonert sammen med kona Oddrun Malum og deres to barn, Bendik og Isak. Nå er han hjemom på et års opphold i Norge.

– Fortell om Jesus
Og han har et brennende ønske; at kristne tør å fortelle om Jesus til muslimer.
– Vi må ikke slå oss til ro med en allmenn, menneskelig og religiøs dialog med mu-
slimene. Dette er en dialog som aldri kommer lenger enn til å finne ut av hva vi har til felles. God moral og felles verdier kan ikke frelse noen. Kristenfolket må møte islam med det kristne vitnesbyrdet, nemlig at Jesus er veien, sannheten og livet. Og at ingen kommer til Faderen uten gjennom han, sier Bjørdal og fortsetter:
– I Norge er vi vitne til en utvanning av det kristne budskapet. Vi er alt for opptatte av å ikke skulle tråkke noen på tærne, og bare være snille og tolerante. Det går ikke, sier Bjørdal som mener det hele blir alt for tannløst i møte med islam.
–Baserer man sitt liv på det som står i Bibelen, og hevder at Jesus er eneste vei til Gud, settes man nesten i samme bås som ytterliggående muslimer og kalles mørkemenn. Det er trist.

Vitne der man er
– Vi som kristne er kalt til å drive misjon. Misjonærer kan vi enten være i utlandet eller hjemme i Norge. Ved å være vitner der vi er, kan vi fortelle om Jesus. Vi kan byg-ge vennskap med muslimer rett utenfor vår egen stuedør, sier Bjørdal som har vært med på nettopp det i Mali. Der har han og kona fått kontakt med mange mennesker i sitt nærmiljø. Det som begynte som treff på deres egen veranda, har utviklet seg til å bli en hel menighet.
– Det er klart at misjon i utlandet er annerledes. I Mali, for eksempel, er det mye mer åpent og sosialt, mens her hjemme lever vi mer lukket. Men vi nordmenn kan likevel få kontakt med andre religioner og folkeslag, vi kan åpne hjemmene våre og sosialisere med hverandre. Da bygges vennskap, sier Bjørdal som mener det er en essensiell nøkkel til evangelisering.

Unikt budskap
– Det er viktig å møte andre mennesker med kjærlighet. Også muslimer. Jesus elsker alle, uansett. Han er agape-kjærlighet. En slik kjærlighet som vi finnes i Bibelens Gud, finner man ikke i noen andre religioner, sier Bjørdal som mener kristne har et unikt budskap.
–I andre religioner kreves det at man skal gjøre mye for å bli frelst. I islam skal man fortjene en frelse. Men hos vår Gud kan vi bare ta imot det som Gud har gjort ferdig for oss. Han venter ikke noe tilbake. Vi som er kristne, har ingenting å skamme oss over, sier Bjørdal og sender herved misjonsoppfordringen til kristenfolket.

UNDRING: Lyriker Haldis Reigstad og hobbyfotograf Nils Arne Lavik opplever at skaperverket inviterer til ettertanke. Det har de laget bok om. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

«Undring» er en diktsamling av kjent Reigstad-kvalitet. Denne gangen har hun fått med seg Nils Arne Lavik som er en ivrig hobbyfotograf. Nils Arne har illustrert hvert av de 59 diktene med et bilde, de fleste av dem tatt i Nordhordland.

Da boken ble lansert av Sambåndet Forlag for få uker siden, ble den lagt merke til av flere store medier. Det vil si, det var mest forfatteren og det faktum at hun har solgt 73.000 bøker på 18 år som kom i fokus.
Bergens Tidende forærte henne et stort oppslag, og programmet Norgesglasset på NRK P1 plasserte henne i klasse med Jan Erik Vold, Jakob Sande og Haldis Moren Vesaas. Det finnes knapt noen som selger mer lyrikk i Norge enn Haldis Reigstad.
Forlagsredaktør Morten Moi i Gyldendal uttrykte beundring for at en «ukjent» vestlandslyriker kan nå slike salgstall. Han har selv aldri lest dikt av Haldis, men konkluderte på NRK radio med at «det virker som om hun har noe vesentlig å si til dem som kjøper diktene hennes».

Lett tilgjengelig
Om boken Undring sier Haldis selv at diktene er enkle å forstå.
– Du trenger ikke lese diktene mine fire ganger for skjønne dem. Jeg bruker enkle ord. Jeg prøver ikke være lik de andre, store lyrikerne i Norge. Det er ikke meg, sier hun.
Forlagssjef i Sambåndet Forlag Tarald Ueland er svært glad for å ha en forfatter av Haldis Reigstads kaliber i stallen. Han tror den nye boken til Haldis vil selge godt.
– Haldis utgivelser er blant de få vi tjener penger på. Det hjelper forlaget til å overleve. Jeg tror nok at også Undring vil bli trykket i flere
opplag som mange av hennes tidligere bøker.

MOBIL ANDAKT: Fleire og fleire kjøper mp3-spelarar, eller mobiltelefonar med mp3, men berre ein brøkdel av desse abonnerer på podkast, ifølgje NRK. ILLUSTRASJONSFOTO: HELGE JOHAN STAUTLAND/KPK

Av Helge Johan Stautland

– Eg trur dette kjem til å ta av. Vi har registrert 5.000 brukarar som lastar ned andakten til bruk i mp3-spelaren sin, eller mobiltelefon med støtte for mp3, seier Paul Arvid Jørgensen, prosjektkleiar for podkasting i NRK. I veke 14 i år var det 924 nedlastingar av morgonandakten.
 Denne nye måten å lytte til radio på har fått namnet podkasting. Lydopptak blir publisert på internett, og med dei rette dataprogramma blir det publiserte materialet oppdatert automatisk hjå brukaren. Dei 31 programma NRK tilbyr er gratis.

Teknologisperre
Morgonandakten i NRK P1 var eitt av pilotprogramma då NRK ville prøve ut podkast.
 – Morgonandakten kan ikkje måle seg med program som «Radioresepsjonen» og «Språkteigen» i talet på nedlastingar. Men det er ein god start på ei teneste som er i startgropa, meiner Jørgensen, og legg til at innhaldet i desse programma i motsetnad til andakten er av ein type som mange truleg vil ha for å bruke om att. Han trur også at det er muleg andaktslyttarane høyrer til ei gruppe som kan ha sperrar for å ta i bruk ny teknologi.
 «Mellom himmel og jord» er eit anna livssynsprogram NRK podkastar. I veke 14 hadde 244 personar lasta ned dette programmet. Programmet ble tilgjengelig i mp3-format i vår.

Meir brukarvenleg
For å lytte til program via podkast på til dømes mobiltelefonen, må ein vegen om datamaskina og eit dataprogram. Jørgensen erkjenner at dette gjer podkasting mindre brukarvennleg.
– Håpet er at det snart kjem teknologi som gjer at programma oppdaterer seg sjølve i brukarane sine mobiltelefonar, noko som eg trur vil kome, seier Jørgensen. KPK.

ETT AV DE SISTE: Landsungdomssekretær Bjarte Hammer Aarland konstaterer at nummer 1-06 er det tredje siste bladet før samarbeidet oppløses. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Helt siden 1964 har ImF kunnet tilby UogT til sine ungdommer. Selv om Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har stått for produksjonen, har bladet hatt tilstrekkelig felles profil til at det også har vært betraktet som et ImF-blad. Indremisjonen har bidradd med ulike typer redaksjonelt stoff, samt med å skaffe abonnenter. Men fra sommeren av er det slutt på samarbeidet.
– Grunnen er at UogT vil bli et rendyrket NLM-blad når de om noen måneder fornyer konseptet sitt. Vi har forstått at et av målene med bladet vil være å bygge tydelig NLM-identitet. Vi ønsker selvsagt den organisasjonen alt godt, men det vil ikke være naturlig for oss å være med etter en slik omlegging, sier landsungdomssekretær i ImF, Bjarte Hammer Aarland.

Nedgang
Redaktør i UogT, Knut Reier Indrebø, opplyser at bladet i mange år har slitt med fallende abonnent-tall. En oppussing av bladet for to år siden, var ikke nok til å stoppe tilbakegangen. Det kristne ungdomsbladet har nå et opplag på 4500. Man har følt det tvingende nødvendig å gjøre radikale grep.
– Det er ganske hemmelig ennå, hva vi skal gjøre med bladet. Men jeg kan si såpass at produktet vil bli en totalpakke med mer enn et blad. NLM-profilen vil bli tydeligere, sier Indrebø, som legger til at han forstår ImFs skepsis til å være med på dette.

Vemodig
Bjarte Hammer Aarland opplyser at det er Barne- og Ungdomsrådet (BUR) i ImF som har vedtatt at man skal trekke seg ut etter at UogT nummer tre i år er produsert. Han understreker at dette ikke har med teologi å gjøre.
– Vi vil ikke ha problemer med å anbefale bladet i fremtiden. Vi ønsker dem lykke til, og Guds rike velsignelse, sier Hammer Aarland, som innrømmer at det er med et visst vemod at det tradisjonsrike samarbeidet avsluttes. Han erkjenner at det vil etterlate et vakuum hos ImF, og opplyser at man har et nytt prosjekt på trappene.
– Vi jobber med en nettside for ImF-ungdom. Den vil være klar til høsten, sier landsungdomssekretæren.

Av Egill J. Danielsen

Superblink blir et tredelt konsept. Medlemmene vil få bladet ti ganger i året, en cd fire ganger i året, samt full tilgang til nettsiden www.superblink.no
– Deler av nettsiden vil være åpen for alle, som nettblink.no er i dag. Men de eksklusive delene blir bare tilgjengelig for klubbmedlemmene. Nettsiden er en interaktiv, virtuell verden hvor en kan reise i tid og rom, opplyser redaktør Frida Blaker i Blink.
Hun forteller at det nye konseptet vil bli presentert på en pressekonferanse i Oslo 2. mai. Blink/Superblink utgis av NLM og Norea Mediemisjon. ImF er samarbeidspartner.