Historisk årsmøte

 UNGDOMMER PÅ ÅRSMØTET: Kjartan Gunvordal (t.v.), Ole Inge Skagen og Kjetil Stautland er bekymret for indremisjons-arbeidet blant sine jevnaldrende i Sogn og Fjordane. – Først og fremst trengs mye bønn for dette arbeidet, understreker de tre.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) Av Egill J. DanielsenSogn og Fjordane Indremisjon oppstod i fjor etter sammenslåing av Sogn Indremisjon og […]

  
UNGDOMMER PÅ ÅRSMØTET:
Kjartan Gunvordal (t.v.), Ole Inge Skagen og Kjetil Stautland er bekymret for indremisjons-arbeidet blant sine jevnaldrende i Sogn og Fjordane. – Først og fremst trengs mye bønn for dette arbeidet, understreker de tre.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Sogn og Fjordane Indremisjon oppstod i fjor etter sammenslåing av Sogn Indremisjon og Dalsfjord og Bremanger Indremisjon. Det første ordinære årsmøtet i den vidstrakte kretsens historie samlet 50 utsendinger på Lyngmo Ungdomssenter i Hafslo første helgen i juni.
Under samtalen om arbeidet kom det frem sterk nød for ungdomsarbeidet i kretsen. En rekke av delegatene tok til orde for økt satsing på denne delen av misjonsarbeidet.

De unge trenger mat
– Vi er flinke med barnearbeid, men sulteforer ungdommene våre, sa Reidar Lervik fra Bygstad, og fortsatte:
– Jeg er bonde, og har lært at kalver skal fores godt, men at ungdyr trenger enda mer mat. Til og med VING-alder skjer det mye bra i indremisjonsarbeidet vårt. Vi forer altså barna godt med åndelig føde. Men jeg er redd for en stor del av ungdommene våre sulter i hjel. La oss satse mer på ungdommen og litt mindre på de eldre! lød den klare oppfordringen fra Lervik.
Lervik understreket overfor Sambåndet at mange unge opplever en sterk brytningstid etter konfirmasjonsalder. Han la vekt på at det derfor er avgjørende at Indremisjonen er på banen med et tilbud til denne aldersgruppen.
Kjartan Gunvordal, som selv var en av de yngste på årsmøtet, oppfordret forsamlingen til bønn for ungdomsarbeidet.
-Vi har et stort område å dekke, men er få folk. La oss be for at vi får flere ungdommer som er engasjerte, sa Gunvordal, som ble valgt inn i Barne- og ungdomsnemnda for indre del av kretsen.

Tidsklemme
Ivar Systad fra Ytre Sogn la en del av skylden for sviktende ungdomsarbeid på den etter hvert så utbredte og omtalte tidsklemmen i samfunnet.
– Svært mange har ikke tid til å gå inn i krevende og forpliktende arbeid på fritiden, konstaterte Systad.
Han kom også med et forslag til løsning på problemet:
-La oss rett og slett kjøpe mennesker fri fra tidsklemmen. Hva med å kjøpe folk fri fra arbeid en dag i uken? Da kan ressurssterke mennesker få tid til å drive ungdomsarbeid for Indremisjonen uten at det går ut over den allerede oppbrukte fritiden, mente Systad.
Kretsformann Steinar Urnes erkjenner overfor Sambåndet at ungdomsarbeidet er en av hovedutfordringene for kretsen, blant annet fordi Sogn og Fjordane Indremisjon for tiden ikke har ungdomssekretær.
-Dette er blant de største utfordringene våre. Vi er på jakt etter en person til å gå inn i dette kallet, sier Urnes.

God oppslutning
Årsmøtet samtalte også blant annet om Organisasjonskomiteens «Innstilling 2» etter et innledende foredrag av generalsekretær Karl Johan Hallaråker.

Hallaråker var også hovedtaler under årsmøtet og holdt blant annet bibeltime om «Israel og løftene».
Misjonskvelden lørdag kveld samlet vel 120 mennesker, og familiemøtet dagen etter enda noen flere. Vel 26 000 kroner kom inn i kollekt, i løpet av årsmøtedagene. Det ble vedtatt å legge neste årsmøte til Bremanger. Helgen ble avsluttet med møter i Fjærland Bedehus og Skjolden Bedehus.

Nytt BBB-team på plass

 BBB-TEAMET 2004/2005: Kjetil Haukalid, Sandra Andersson, Øystein L. Berge og Guro Stople.(Foto: Torbjørn Aadland) Av Torbjørn Aadland Sandra Andresson (20) fra Gotland i Sverige, Øystein L. Berge (20) fra Ølensvåg, Kjetil Haukalid (20) fra Forsand og Guro Stople (20) fra Tau er firkløveret som vil utgjøre BBB-teamet til neste år.De tre rogalendingene har gått på […]

  
BBB-TEAMET 2004/2005:
Kjetil Haukalid, Sandra Andersson,
Øystein L. Berge og Guro Stople.
(Foto: Torbjørn Aadland)

Av Torbjørn Aadland

Sandra Andresson (20) fra Gotland i Sverige, Øystein L. Berge (20) fra Ølensvåg, Kjetil Haukalid (20) fra Forsand og Guro Stople (20) fra Tau er firkløveret som vil utgjøre BBB-teamet til neste år.
De tre rogalendingene har gått på idrettslinja i år, og kjente også til hverandre før de begynte på Bibelskolen. Sandra har gått på utrustningslinja, og er altså på flere måter et «eksotisk» innslag i gruppen, sier de andre spøkefullt.
– Oppgaven vår vil være å reise rundt på videregående skoler og folkehøgskoler og holde møter. En del av oppdraget blir å knytte nærmere bånd mellom ImF og skolene, mens en annen del blir å informere om Bibelskolen, og drive rekrutteringsarbeid, sier Øystein.
– I tillegg blir det iallfall et par møteuker i kretsene, sier Guro.

– Hvordan var det å få kallet om å bli med i teamet?
Kjetil: – Jeg opplevde det som en tillitserklæring og en enorm utfordring.
Sandra: – Jeg hadde egentlig ikke planer om å bli ettåring. Jeg var innstilt på å reise hjem igjen til Sverige. Jeg måtte tenke en god stund på om jeg skulle si ja, selv om jeg egentlig følte kallet med en gang.
Guro: – Kjekt å bli spurt. «Ja, dette har jeg lyst til», tenkte jeg. Likevel brukte jeg litt tid før jeg svarte, for å bli helt sikker på at det var dette jeg skulle gjøre neste år.
Øystein: – Jeg hadde allerede bestemt meg for å bli ettåring. Men jeg tenkte egentlig på vanlig ettåringsarbeid i en eller annen krets, og hadde ikke så lyst til å reise i team. Men når jeg ble spurt, måtte jeg tenke: hva er det egentlig jeg har lyst til å gjøre som ettåring? Jeg fant fort ut at teamet ga gode muligheter for nettopp det jeg ville gjøre. Jeg fikk også vite hvem de andre var som hadde blitt spurt, og det gjorde det ikke mindre spennende. Så jeg svarte ja dagen etterpå.

– Hva tror du året som ettåring vil gi deg?
Guro: – Jeg tror jeg kommer til å lære mye mer om kristentroen, i og med at vi skal holde en god del andakter, og dermed må lese mye i Bibelen. Jeg tror jeg kommer til å bli sikrere på meg selv og det jeg tror på. Og vi kommer til å bli utfordret på det å samarbeide.
Sandra: – Dette året har vi på en måte hatt mye teori. Når vi reiser i team, får jeg prøvd ut teorien i praksis. Jeg er forberedt på at året kanskje ikke blir så lett, men jeg kommer til å lære mye.
Øystein: – Vi kommer til å møte utfordringer på ulike plan. Vi er ulike mennesker, og det krever at vi forstår hverandre og støtter opp om hverandre. På en måte vet vi allerede hva året kommer til å inneholde, men egentlig vet vi lite om hva vi går til, og hvordan året vil bli.
Kjetil: – Jeg tror vi kommer til å få oppleve hvor avhengige vi er av Guds ledelse og hjelp, og av hverandre, i tjenesten. Vi trenger Guds ledelse og nådegaver for å kunne utrette det Gud vil.

– Hva kan dere bidra med gjennom team-tjenesten?
Kjetil: – Jeg håper vi kan inspirere elevene på skolene, og bidra til et godt åndelig og sosialt miljø.
Guro: Jeg ønsker at Gud må lede oss, og bruke oss i møtesammenheng og i det sosiale fellesskapet på skolene.
Øystein: – Vi har jo selvfølgelig mange egenskaper som vi må prøve å spille på, men det er Gud som må bruke oss som sine redskap. I mange situasjoner kommer vi sikkert til

Opplegg for bedehuskonfirmasjon

 ÅPNER: -Vi kan vel kanskje si at tiden er moden for at Indremisjonenåpner opp for bedehuskonfirmasjon,sier Jostein Skutlaberg. (Foto: Egill J. Danielsen) Av Torbjørn AadlandUndervisningskonsulent Jostein Skutlaberg forteller at helt siden arbeidet med «Håndbok for bedehuset» startet, har planen vært å utarbeide et opplegg for alternativ konfirmasjonsundervisning. Arbeidet med dette opplegget har kommet et godt […]

  
ÅPNER: -Vi kan vel kanskje si at
tiden er moden for at Indremisjonen
åpner opp for bedehuskonfirmasjon,
sier Jostein Skutlaberg.
(Foto: Egill J. Danielsen)

Av Torbjørn Aadland

Undervisningskonsulent Jostein Skutlaberg forteller at helt siden arbeidet med «Håndbok for bedehuset» startet, har planen vært å utarbeide et opplegg for alternativ konfirmasjonsundervisning. Arbeidet med dette opplegget har kommet et godt stykke på vei, men er ennå ikke helt klart til å presenteres i håndboken.
Samnanger Indremisjon ble i vår den første forening i ImF som gjennomførte en hel konfirmasjon på bedehuset, med både undervisning og forbønnshandling. De fikk bruke et utkast av undervisningsopplegget som er under utarbeidelse, men har stått fritt til å tilpasse det etter lokale forhold.

– Var det på tide at Indremisjonen fikk sin første bedehuskonfirmasjon?
– Vi kan vel kanskje si at tiden er moden for at Indremisjonen åpner opp for bedehuskonfirmasjon. Men dette er ikke noe man provoserer fram. Når tiden er moden og man får en forespørsel, må man ta det der og da. I Samnanger synes jeg det var naturlig å gjennomføre konfirmasjonen på bedehuset, siden både konfirmanten og foreldrene ønsket det. Jeg hadde ingen motforestillinger mot det, sier Skutlaberg.

– Vil Indremisjonsforbundet satse på et tilbud til foreninger som eventuelt ønsker hjelp og veiledning for å gjennomføre bedehuskonfirmasjon?
– Foreløpig har vi bare tatt et lite, første steg. Vi lærer underveis vi også. Neste steg blir å få presentert konfirmasjonsopplegget i Håndboken, slik at det kan bli til hjelp for mange. Vi ønsker at opplegget skal kunne brukes på flere forskjellige måter, alt etter hva som er behovet. Noen forsamlinger kan bruke det til å gjennomføre hele konfirmasjonen på bedehuset. Andre vil kanskje bruke det som «ekstraopplæring» for bedehus-ungdommer som konfirmeres i kirken. Vi håper også å få til et
opplegg som kan brukes i leirsammenheng. Dette kan vi blant annet kan tilby menigheter i statskirken som leier Indremisjonens leirsteder til å gjennomføre konfirmantleirer.

– Tror du det vil komme flere bedehuskonfirmasjoner med det første?
– Jeg tror nok det kan bli noen sporadiske tilfeller, men jeg har ikke tro på noe stort «rush» med det første. Men på litt sikt kan det nok bli flere. Etter hvert kan det kanskje bli aktuelt å arrangere felles konfirmasjonsopplegg, for eksempel i en hel krets. Det kan være kjekt for konfirmantene å være flere, og bli kjent med andre ungdommer i konfirmasjonstiden. Jeg tror det vil være positivt hvis vi klarer å skape et større miljø rundt konfirmasjonsopplegget.

Permisjon for Kenneth Foss

Foss har takket ja til kallet som miljøleder ved Framnes Kristne Videregående Skole i Hardanger. Sammen med sin kone Kjersti og tvillingene Sondre og Marius, flytter de da til Norheimsund. Permisjonen fra stillingen i ImF varer fram til 31. juli 2006. -Jeg håper på misjonsfolkets forbønn i den nye situasjonen, sier Kenneth Foss til Sambåndet.

Foss har takket ja til kallet som miljøleder ved Framnes Kristne Videregående Skole i Hardanger. Sammen med sin kone Kjersti og tvillingene Sondre og Marius, flytter de da til Norheimsund. Permisjonen fra stillingen i ImF varer fram til 31. juli 2006.

-Jeg håper på misjonsfolkets forbønn i den nye situasjonen, sier Kenneth Foss til Sambåndet.

Ny teknologi på Bildøy

 KONTRAKTSINNGÅELSE: ImF og Bibelskolen Bildøy inngikk nylig kontrakt med Lerøen Datapartner.(Foto: Egill J. Danielsen) Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe gleder seg om dagen. Det nesten sju år gamle og fryktelig tungdrevne dataanlegget i ImF-administrasjonen skal byttes ut, etter mer enn dobbelt så lang driftstid som gjennomsnittet i næringslivet. Det er nesten som man kan […]

  
KONTRAKTSINNGÅELSE: ImF og Bibelskolen Bildøy inngikk nylig kontrakt med Lerøen Datapartner.
(Foto: Egill J. Danielsen)

Økonomi- og administrasjonsleder Haakon Georg Moe gleder seg om dagen. Det nesten sju år gamle og fryktelig tungdrevne dataanlegget i ImF-administrasjonen skal byttes ut, etter mer enn dobbelt så lang driftstid som gjennomsnittet i
næringslivet.
Det er nesten som man kan høre et og annet gledesrop fra Bibelskolen også, der den ligger 400 meter fra hovedkontoret. Om ikke lenge vil man på hovedkontoret i hvert fall høre de bibelskoleansatte snakke i telefonen, uten å tenke på samtalekostnader. For i løpet av sommeren skal den være på plass; Den fiberoptiske kabelen som skal binde de to indremisjonsenhetene på Biløy sammen til et rike kommunikasjonsmessig sett.

Felles dataanlegg og gratis telefon
Bibelskolen og ImF-administrasjonen vil i løpet av kort tid få en felles, moderne
dataløsning, som kan driftes som ett
anlegg, i stedet for å bruke unødige midler på dobbeltarbeid, som i dag. Fremsynte sjeler har forstått at dette samtidig åpner for en helt ny telefoniløsning. Nå skal bredbåndforbindelsen utnyttes til mer enn internett. IP-telefoni, som det heter, spåes å være fremtidens telefonteknologi. Halvparten av alle bedrifter i Norge har konkrete planer om å bytte til telefonlinjer på bredbånd, ifølge Aftenposten. ImF og Bibelskolen er blant dem. Resultatet er ganske enkelt gratis bruk av telefonen mellom enheter med samme teknologi.

Aktuelt for kretsene
-Foreløpig vil dette gjelde mellom hovedkontoret og Bibelskolen, forteller Haakon Georg Moe. Men han legger til at ImF-kretsene ganske raskt vil innlemmes i ordningen. I løpet av relativt kort tid vil da altså alle telefonsamtaler innad i ImF-systemet være gratis. Misjonen betaler bare for bredbåndsabonnementet, som er en fast kostnad.
-På sikt vil kretsene også kunne knytte seg til det nye dataanlegget til Bibelskolen og administrasjonen på Bildøy. Når dette skal skje, er opptil hver enkelt krets. Her vil behovene være individuelle, alt etter hvor modent den enkelte krets sitt dataanlegg er for utskifning, forteller Moe.

Store besparelser på sikt Investeringen i nytt data- og telefonisystem beløper seg til 1,3 millioner kroner for Bibelskolen og hovedkontoret til sammen. Moe erkjenner at dette er et stort løft for misjonen, samtidig som han understreker at man ikke kan la være å investere i IT når dagens PC-park nærmer seg anti-
kvarisk status.
-Dessuten vil dette lønne seg stort for misjonen på sikt. I dag bruker både Bibelskolen og hovedkontoret store summer og mye menneskelige ressurser for å få det gamle IT-systemet til å fungere i hverdagen. Arbeidet utføres dobbelt, slik det er i dag med separate datasystemer. Det er på bruken av menneskelige res-
surser at besparelsen vil bli størst. Sparte lønnskostnader vil utgjøre mye mer enn det at vi får gratis telefon innad i ImF-systemet.

-Når kretsene kobler seg til det nye datasystemet vil besparelsene av misjonens midler kunne bli store. I fremtiden kan vi ha én dataekspert på hovedkontoret som vedlikeholder hele IT-systemet, i motsetning til i dag, hvor man må ha kyndige personer i hver eneste krets. Det finnes store rasjonaliseringsmuligheter på IT-fronten, understreker Moe, og legger til at de frigjorte ressursene kan brukes til direkte misjonsarbeid i stedet for å «sy de samme stingene» på hvert eneste
indremisjonskontor.

– Vi må skape matlyst!

 IKKE BARE DUKKER: Også datamaskiner og videokanoer vil bli brukt i barnearbeidet, tror Lisbeth Hjortland, som snart starter som barne- og famliekonsulent i ImF.(Foto: Egill J.Danielsen)  Av Egill J. Danielsen – Vi må presentere evangeliet på en god måte – slik at barna får lyst til å spise. Jeg håper jeg kan være et redskap […]

  
IKKE BARE DUKKER: Også datamaskiner og videokanoer vil bli brukt i barnearbeidet, tror Lisbeth Hjortland, som snart starter som barne- og famliekonsulent i ImF.
(Foto: Egill J.Danielsen) 

Av Egill J. Danielsen

– Vi må presentere evangeliet på en god måte – slik at barna får lyst til å spise.
Jeg håper jeg kan være et redskap til dette, sier Lisbeth Hjortland (35).
I midten av august tiltrer fembarnsmoren som barne- og familiekonsulent i Indremisjonsforbundet.
I god tid før hun begynner i jobben, har hun klare tanker om barnearbeid på bedehuset. Lisbeth bruker betegnelsen sølvfat på rammen rundt selve budskapet fra Bibelen.
– Evangeliet står fast til evig tid, men måten vi presenterer det på må nødvendigvis variere. Jeg ønsker at barnearbeidet skal ha et positivt, lystbetont fortegn, slik at barna får lyst å ta med seg venner til bedehuset. Da vil flere få muligheten til å høre det fantastiske budskapet, understreker hun.

Cellegrupper for barn
En inspirasjonskilde for Lisbeths ideer til arbeidet blant de yngste er Promiseland – Willow Creek sitt barnearbeid. Fra kurs hun har deltatt på i denne sammenhengen, vil hun ta med seg ideer inn i indremisjons-
arbeidet.
– Drama, datamaskiner, videokanon er noen av virkemidlene som kan brukes. Noe jeg har spesielt god tro på, som er utprøvd i Willow Creek, er samtalegrupper for barn. Ved bruk av smågrupper for barn kan man gjerne innlede med et dramastykke eller en fortelling for alle sammen, før man deler seg i grupper. I smågruppene kan man så snakke om det som ble fortalt eller dramatisert. På den måten kan man bearbeide budskapet sammen, og den enkelte får større mulighet til å stille spørsmål. Men det viktigste er kanskje at det enkelte individ vil bli bedre sett i en liten gruppe. Jeg brenner for at barna skal føle seg betydningsfulle, at voksne skal være tilstede og tydelig vise at man bryr seg om dem, sier den kommende barne- og familiekonsulenten.

Lokal erfaring
Hun har saktens erfaring fra barne- og familiearbeid i hjemmet, med fem barn i alderen sju til 15 år. Sammen med barna og mannen Kenneth, er hun aktiv i Betlehem – forsamlingen til Bergens Indremisjon. Lisbeth forteller at hun har hatt sitt åndelige hjem der, helt siden YA-tiden i tenårene. Dessuten hadde hun i 2003 permisjon fra stillingen som bioingeniør ved Haukeland Sykehus, for å jobbe som barne- og familiearbeider i Betlehem. Lisbeth mener året i Betlehem har vært med å gi grunnlag for det arbeidet hun snart skal starte med på hovedkontoret til ImF.
– Det betyr mye å ha prøvd seg skikkelig i lokalt barnearbeid før man går i gang med mer overordnede oppgaver som jeg nå vil gjøre. Jeg har sett noen av behovene fra lokalnivået, og tar med meg enkelte ideer til ting som kan forbedres eller gjøres annerledes, avslører Lisbeth.
Hun nevner revisjon av VING-permen som en av arbeidsoppgavene i den nye jobben.
-Eller kanskje vi bør tenke helt nytt og vurdere andre konsepter i barnearbeidet, legger hun til.

Hele familien
Lisbeth brenner også for familiearbeid. I Betlehem har man prøvd å trekke hele familien inn i det forsamlingsbyggende arbeidet. 
-Akkurat det tror jeg er veldig viktig. Det er så mye som vil splitte fam-
iliene i tiden vi lever i. Oppløsning rammer også kristne familier. Jeg tror det er en styrke hvis en del av det forsamlingsbyggende arbeidet omfatter alle familiens medlemmer. Et velegnet tiltak for å inkludere alle aldre er familiekor, mener Lisbeth som ser behovet for nyskaping på dette området i deler av bedehuslandskapet.

Første bedehuskonfirmasjon i ImF

 EN STOR DAG: Konfirmanten Joel Dyrhovden sammen med foreldrene Sigmund og Kari, utenfor Samnanger bedehus – som til vanlig kalles Tysse bedehus. (Foto: Torbjørn Aadland) Av Torbjørn Aadland Tidligere har andre indremsjonsforeninger tilbudt hele eller deler av konfirmasjonsopplæringen på bedehuset, men selve konfirmasjonshandlingen har inntil nå vært gjennomført i kirken, så vidt Sambåndet kjenner til. […]

  
EN STOR DAG: Konfirmanten Joel Dyrhovden sammen med foreldrene Sigmund og Kari, utenfor Samnanger bedehus – som til vanlig kalles Tysse bedehus.
(Foto: Torbjørn Aadland)

Av Torbjørn Aadland

Tidligere har andre indremsjonsforeninger tilbudt hele eller deler av konfirmasjonsopplæringen på bedehuset, men selve konfirmasjonshandlingen har inntil nå vært gjennomført i kirken, så vidt Sambåndet kjenner til.

God undervisning
Undervisningsopplegget som har vært brukt i Tysse er utarbeidet av Jostein Skutlaberg, undervisningskonsulent i ImF, og tilpasset de lokale forhold.
Kåre Johan Hamre, forkynner i Indremisjonssamskipnaden, har vært konfirmasjonslærer for Joel Dyrhovden. Siden september har Hamre hatt ett møte i måneden med konfirmanten. Undervisningen har inneholdt gjennomgang av grunnleggende kristen lære, oppgaver til skriftlig besvarelse, vektlegging av personlig andaktsliv, og en del oppgaver i forsamlingen.
– Konfirmasjonsundervisningen har vært veldig bra. Jeg har lært mye, og fått lest mye i Bibelen, forteller Joel, som har gledet seg til konfirmasjonen.

 -Hva har du gledet deg mest til?
– Jeg har egentlig gledet meg mest til selve konfirmasjonshandlingen. Ellers er det jo veldig kjekt å få besøk av slektninger.
– Hva med presangene? Er du ikke spent på om du får noe fint?
– Jo… Det blir vel kjekt å få presanger også, innrømmer konfirmanten motvillig.

Et naturlig valg
Det faktum at konfirmasjonen blir historisk i ImF-sammenheng, er ikke så viktig for verken Joel eller foreldrene hans.
– Jeg har ikke tenkt noe særlig på det. Konfirmasjon betyr for meg at jeg bekrefter at jeg vil være kristen. For meg er det naturlig å gjøre dette på bedehuset, siden jeg har gått her helt siden jeg var liten, sier Joel, og forteller at han er aktivt med i ungdomsarbeidet.
Sigmund Dyrhovden, konfirmantens far, sier at det er helt og holdent guttens eget valg at han skal konfirmeres på bedehuset.
– Vi har ikke presset på for dette på noen måte; det var hans eget ønske. Men vi er glade for det valget han har tatt, og har støttet ham i det. Vi henvendte oss til styret i bedehuset med vårt ønske, og følte at vi ble tatt seriøst. De kom  med positivt svar, og fikk dessuten tak i  et undervisningsopplegg, så det var ikke vanskelig å få i gang.
Sigmund og Kari Dyrhovden har også to sønner som allerede er konfirmert – i kirken.
– Jeg er noe uenig i opplegget i kirken, sier Sigmund, som selv ikke er medlem av statskirken.
– Det er for lite seriøst. Leder-kreftene som trekkes inn i konfirmantopplegget, er litt for umodne. Det er på bedehuset vi har vår kristne tilhørighet, derfor er det fint at det nå åpnes opp for konfirmasjon på bedehuset, slik at vi får valgfrihet. Jeg håper det etter hvert kan bli flere som benytter seg av denne muligheten.

Spesielt møte
Møtet den 2. mai ble en fin opplevelse, både for konfirmantens
familie og for de andre møtedeltagerne. Det var både åpningsord, skriftlesing, tale ved konfirmasjonslæreren Kåre Johan Hamre, allsang, solosang og instrumentale innslag.
Selve konfirmasjonsdelen av møtet bestod av trosbekjennelsen, skriftlesing ved en tydelig glad og stolt konfirmant, forbønn, og hilsener til konfirmanten fra forsamlingsledelsen, fra ImF og fra den stolte far.
– Var det ikke fint, vel?! Et veldig spesielt møte! sa et par av de «vanlige» møtedeltagerne etterpå til Sambåndets utsendte.

ImFs fremtid

Organisasjonskomiteens (OK) innstilling 1 var i fjor på høring i kretser og byforeninger, og de sentrale linjene ble drøftet under generalforsamlingen i Ålesund i juli 2003. Egne komiteer har lagt frem forslag til revisjon av Lov for ImF, maler for kretslover og lover for lokalforeninger, og forslag til tittelbruk i ImF. Med bakgrunn i disse […]

Organisasjonskomiteens (OK) innstilling 1 var i fjor på høring i kretser og byforeninger, og de sentrale linjene ble drøftet under generalforsamlingen i Ålesund i juli 2003.

Egne komiteer har lagt frem forslag til revisjon av Lov for ImF, maler for kretslover og lover for lokalforeninger, og forslag til tittelbruk i ImF. Med bakgrunn i disse forslagene og tilbakemelding fra forrige høringsrunde og drøftingene i generalforsamlingen, foreligger nå RØTTER OG FORNYELSE. Innstilling 2 fra ImF’s Organisasjonskomite.

(Du trenger Acrobat Reader for å lese innstillingen. Programmet kan du laste ned her.)