Indremisjonsforbundets generalforsamling gikk av stabelenpå Bibelskolen Bildøy 20.-24. juli. (FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

Av Egill J. Danielsen

Med nesten tusen mennesker på kveldsmøtene i bibelskolehallen, var det ingen ting å si på «stevnedelen» av årets generalforsamling. Fra hele ImFs nedslagsfelt kom folk for å oppleve åndelig oppbyggelse og sosialt samvær.

Men bare vel to hundre utsendinger med stemmerett er skuffende, mener Erik Furnes som ble gjenvalgt som formann i ImF.

Under forrige generalforsamling, i Ålesund for to år siden, møtte til sammenligning omkring 300 utsendinger fra kretser og foreninger.

– Årets oppslutning er veldig overraskende. Noe er galt en eller annen plass. Vi har gjort mye de siste to årene for å øke oppslutningen om den saks-pregede delen av GF. Men vi har tydeligvis ikke lykkes. Med så viktige saker for ImFs fremtid som vi behandlet i år, burde mange flere ha kommet og engasjert seg, sier Furnes.

Engasjementet til dem som har møtt fram var imidlertid høyt. Under debatten om organisasjonens fornyelsesprogram, dokumentet «Røtter og Fornyelse», ble talerlistene lange, og flere delegater ønsket mye mer tid til debatt enn programmet gav rom for.

Furnes understreker at det også selvfølgelig er mye positivt å si om årets storsamling for indremisjonsfolket.

– Jeg må understreke at det var kjekt å se at så mange familier kom for å delta på GF. Som sommerstevne var dette topp, men altså ikke helt etter forventningene som generalforsamling, avslutter formannen som nå har fått fornyet tillit for to år.

 

FORBØNN: PÅ konfiramasjonen ble det bedt forhver enkelt av konfirmantene. (FOTO: TORE HJALMAR SÆVIK)

Av Tore Hjalmar Sævik

Møtelokalet var fylt nesten til siste stol av festkledde og feststemte mennesker da orkesteret fra YA åpnet møtet søndag 22. mai. med en instrumentalversjon av «Jeg er i Herrens hender». Samtidig ble de syv konfirmantene Daniel Grindheim, Jamie Rosetta Alpha, Cathrine Reksten, Konstanse Landås, Tian Olsen, Linn Kristin Løvfall og Kristoffer Fure Johansen presentert på storskjerm.

– Dette er en stor dag som mange har vært spent på. Men nå skal vi få senke skuldrene og glede oss over festdagen, sa bysekretær Gunnar Ferstad, som ledet møtet.

Han la til at konfirmasjon i Bergens Indremisjon er et skritt i retning av å oppfylle misjonsbefalingen, i og med at Jesus ga befaling om både å døpe og lære. Derfor takket Ferstad konfirmasjonslederne Mariann Vindenes, Lars Magne Haram og Jarle Haugland for en stor og viktig tjeneste.

Bidro selv. Før forbønnshandlingen presenterte konfirmantene essensen i opplæringen de har vært med på. Det handlet både om hva det vil si å bli en kristen, leve som en kristen og dele evangeliet. Presentasjonen ble gjort både gjennom vitnesbyrd, intervju og film. I tillegg fremførte Linn Kristin Løvfall en sang hun hadde laget både tekst og melodi til.

Etterpå ble det bedt for hver enkelt av konfirmantene.

Ungdomssekretær Jarle Haugland takket i sin tale foreldre og konfirmanter for tillit for et fint år, og hilste med ord fra Galaterne 4, 9: «Men nå når dere kjenner Gud, ja, hva mer er, når dere er kjent av Gud»

Haugland viste til Idol-finalen som hadde gått av stabelen på TV2 et par dager i forveien. Via media hadde han fått vite en del om Jorun Stiansen, som vant sangkonkurransen. Men han kjenner henne ikke.

– Sånn er det også lett at forholdet vårt til Gud kan bli. Noen kan masse om Ham, men kjenner Ham ikke. Med det viktigste er ikke hvor mye du kan om Gud, men at du kjenner ham. Gjennom året som konfirmanter håper jeg dere har fått et møte med Gud, sa han og viste til Jesu ord i Johannes 17, 3: «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.»

Ikke avskjedsfest. – Det hjelper oss som kristne at vi lærer Fadervår, bekjennelsen og så videre. Men det er ikke det som gjør oss til kristne. Kristne er vi når vi har et forhold til Gud. Og Paulus sier det er noe som er enda bedre enn å kjenne Gud, og det er at vi er kjent av Gud. Du er ikke bare en av 6, 4 milliarder mennesker. Gud kjenner akkurat deg, understreket Haugland.

Han fremhevet at dette ikke innebærer et problemfritt liv, men at Gud er med samme hva som skjer.

Gunnar Ferstad opplyste avslutningsvis at det blir sagt at for ni av ti konfirmanter er konfirmasjonen et gedigent avskjedsparty med kirke og bedehus. Han håper inderlig at det ikke blir slik med Betlehems konfirmanter.

– En gang var det mange mennesker som gikk bort fra Jesus. Da spurte Jesus disiplene om også de ville gå bort. Peter svarte med et flott vitnesbyrd: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord og vi tror og vet at du er Guds hellige, fortalte Ferstad.

Han poengterte at det er denne troen på Jesus som gjør at dørene åpnes i Betlehem nesten hver eneste dag.

– Vi tror at det er han som kan frelse. Vil du følge han, også du som har kjent deg litt som tilskuer på konfirmantenes dag? spurte bysekretæren før velsignelsen ble lyst og familie og venner av konfirmantene dro videre til feiring av den store dagen – for dem og for Betlehem.<

TRANGT OM PLASSEN: Mange kvelder har det vært smekkfullt i Stjørdal Bedehusunder møtene med Marit og Irene. (FOTO: JOSTEIN MORK)

Det slår Irene Krokeide Alnes fast fra talerstolen når vi en lørdagskveld i slutten av april er samlet til vekkelsesmøte i Stjørdal Bedehus. Uttalelsen om været er nok mest knyttet til det flotte vårværet, men den – på dette tidspunktet – åtte uker lange møteaksjonen har også medført en åndelig vekkelse for mange i Trøndelag.

Folksomt. Rundt 250 personer har funnet veien til bedehuset denne lørdagen. Mange flere har skrudd på radioen for å få med seg møteoverføringen via Budstikka Radios sendinger. Når vi ankommer møtet, får vi et håndtrykk før vi blir loset inn i salen der Marit og Irene synger inn møtet. De som har vært her tidligere vet hva de vil få servert, for forutsigbarhet i form er viktig for de to evangelistene. En møteleder har ansvaret for første del av møtet, og denne kvelden har Marit og Irene fått hjelp på sangsiden av ekteparet Liv og Tor-Odd Ulvin fra Stod utenfor Steinkjer. De er også «backingband» for Marit og Irene denne kvelden – en rolle de også har hatt på noen av de tidligere møtene. Resten av møtet er det Marit og Irene som har hånd om. De to damene har forstått at også trøndere har humor, og de er et oppkomme av underfundige historier og gode poeng. Og trønderne setter tydelig pris på to vestlendinger som snakker på en måte som selv trøndere kan forstå.

Radikalt budskap. Om mange av formene til Marit og Irene er velprøvde, er ikke deres formidling av evangeliet preget av lettvinte løsninger. Denne kvelden er det Irene som taler med utgangspunkt i Hebreerbrevet 11, 24 – 27. Hun tar oss med inn i smerten, men peker på at det en som er med oss i smerten. Og avslutningsordene hadde en klar utfordring:
– Hvor har du tenkt å tilbringe evigheten? spør Irene de fremmøtte i salen.

Etter et par sanger av de to damene er det Marits tur til å bestige talerstolen. Hun fortsetter på mange måter der Irene sluttet, og hennes budskap var like klart:
– Du er elsket av Jesus! Trenger du å høre det i kveld?

Mange bønneemner. Etter hovedmøtet er det tid for bønnemøte. Det innbys til forbønn, og flere velger å gå frem til første rad der tomme stoler står til disposisjon. Denne kvelden får vi også oppleve tungetale med tydning. Rundt 30 konkrete forbønnsemner blir lagt frem for Gud, sammen med alle de som ga tilkjenne et forbønnsbehov gjennom å rekke opp en hånd. Bønneemnene varierer fra frelse og helbredelse til forsvunne passord. Etter møtet er det lagt opp til sosialt samvær og en matbit, og etter en god avtale med et lokalt bakeri er det mye å velge i på kaffebordet. Marit og Irene er nok ikke blant dem som får nyte dette, for nye oppgaver venter. Både blant innringerne i omsorgsprogrammet på nærradioen og blant møtedeltakerne er det mange som ønsker å få en samtale med de to evangelistene.

Av Robert Mulelid

Siste utgave av Sambåndet.

Derfor er «Nytt fra Bibelskolen» integrert som fire midtsider trykket på bestrøket papir i dette nummeret av bladet. Disse kan nappes ut.

Samarbeidet medfører store besparelser for BBB samtidig som de i tillegg til egne abonnenter får bladet med giro ut til alle Sambåndets abonnenter. Som gjenytelse får Sambåndet tilgang til BBB sine adresse-lister. De som tidligere bare har fått BBB sitt blad, vil nå også få Sambåndet fire ganger i året.

Samarbeidet er foreløpig ett års prøveprosjekt. I tillegg til reduserte kostnader for «Nytt fra Bibelskolen», håper vi samarbeidet skal gi flere abonnenter til Sambåndet og økte gaveinntekter til BBB.

Sambåndet

 

Runar Landro

Av Egill J. Danielsen

Landro, som har 17 års fartstid i Indremisjonsforbundet, har de siste årene vært frikirkepastor for en menighet med kraftig vekst. Som innleid konsulent på forsamlingskonferansen, delte han av sine erfaringer med indremisjonfolk som er opptatt av forsamlings- og menighetsbygging.

Nedgang. – Indremisjonsarbeidet er mange steder i krise. Dette må dere erkjenne til bunns. Hvis ikke, kommer dere ingen vei. For at forandring og fornyelse skal skje, må det først etableres en erkjennelse av krise. Men jeg tror ikke alltid problemene på bedehuset erkjennes godt nok, og dermed lurer man seg selv, sa Landro som la til at også i Frikirken finnes det en rekke menigheter hvor arbeidet er i krise uten at dette innsees og tas alvorlig nok.

Konsulenten, som understreket at han fortsatt hadde hjertet sitt i Indremisjonen, hadde før konferansen studert det statistiske materialet for utviklingen av antall indremisjonsforeninger det siste tiåret.

– Det totale antall lag og foreninger i ImF gikk ned med 31 prosent fra 1990 til 2002. For antall ungdomsforeninger er det enda verre. Av 100 IUF-lag i 1991, var det bare 42 igjen i 2002. Dette er 58 prosent nedgang på elleve år. Da er det på tide å bli urolig, understreket Landro, nærmest som et understatement til den lydhøre forsamlingen.

Åndssituasjonen. Etter å ha studert årsmeldingene til en rekke indremisjonsforsamlinger, mener han at alt for mange legger skylden for tilbakegang i arbeidet på det kristne frafallet i samfunnet.

– Mye kristent arbeid går under med flagget til topps, mens det høylytt klages over at åndssituasjonen i samfunnet er årsaken til tilbakegangen. Dette er rett og slett en kolossal ansvarsfraskrivelse. Vi har som kristne ansvar for å kommunisere med våre omgivelser, utansett hvor mye de forandrer seg, sa Landro som samtidig oppfordret indremisjonsfolket til å slutte å omtale åndssituasjonen i årsmeldingene sine, fordi det lett fører til et lammende, negativt fokus.

Treenighetens fellesskap. Cellegrupper, eller livsnære grupper, var også tema under Forsamlingskonferansen i Betlehem. Pastor i Hånes Frikirke, Yngve Kolltveit, fortalte om sine egne erfaringer med grupper hvor mennesker deler sine liv.

– Cellegrupper kanskje den beste måten å bygge forsamling på. Det er vanskelig, men effektivt. Det krever at vi involverer oss i andre, og gir av det innerste i oss selv. Nærheten og fellesskapet mellom Ånden, Faderen og Sønnen er forbildet. Ja, treenigheten utgjorde faktisk den første cellegruppe i universet, sa Kolltveit.