– Vi må skape matlyst!

 IKKE BARE DUKKER: Også datamaskiner og videokanoer vil bli brukt i barnearbeidet, tror Lisbeth Hjortland, som snart starter som barne- og famliekonsulent i ImF.(Foto: Egill J.Danielsen)  Av Egill J. Danielsen – Vi må presentere evangeliet på en god måte – slik at barna får lyst til å spise. Jeg håper jeg kan være et redskap […]

  
IKKE BARE DUKKER: Også datamaskiner og videokanoer vil bli brukt i barnearbeidet, tror Lisbeth Hjortland, som snart starter som barne- og famliekonsulent i ImF.
(Foto: Egill J.Danielsen) 

Av Egill J. Danielsen

– Vi må presentere evangeliet på en god måte – slik at barna får lyst til å spise.
Jeg håper jeg kan være et redskap til dette, sier Lisbeth Hjortland (35).
I midten av august tiltrer fembarnsmoren som barne- og familiekonsulent i Indremisjonsforbundet.
I god tid før hun begynner i jobben, har hun klare tanker om barnearbeid på bedehuset. Lisbeth bruker betegnelsen sølvfat på rammen rundt selve budskapet fra Bibelen.
– Evangeliet står fast til evig tid, men måten vi presenterer det på må nødvendigvis variere. Jeg ønsker at barnearbeidet skal ha et positivt, lystbetont fortegn, slik at barna får lyst å ta med seg venner til bedehuset. Da vil flere få muligheten til å høre det fantastiske budskapet, understreker hun.

Cellegrupper for barn
En inspirasjonskilde for Lisbeths ideer til arbeidet blant de yngste er Promiseland – Willow Creek sitt barnearbeid. Fra kurs hun har deltatt på i denne sammenhengen, vil hun ta med seg ideer inn i indremisjons-
arbeidet.
– Drama, datamaskiner, videokanon er noen av virkemidlene som kan brukes. Noe jeg har spesielt god tro på, som er utprøvd i Willow Creek, er samtalegrupper for barn. Ved bruk av smågrupper for barn kan man gjerne innlede med et dramastykke eller en fortelling for alle sammen, før man deler seg i grupper. I smågruppene kan man så snakke om det som ble fortalt eller dramatisert. På den måten kan man bearbeide budskapet sammen, og den enkelte får større mulighet til å stille spørsmål. Men det viktigste er kanskje at det enkelte individ vil bli bedre sett i en liten gruppe. Jeg brenner for at barna skal føle seg betydningsfulle, at voksne skal være tilstede og tydelig vise at man bryr seg om dem, sier den kommende barne- og familiekonsulenten.

Lokal erfaring
Hun har saktens erfaring fra barne- og familiearbeid i hjemmet, med fem barn i alderen sju til 15 år. Sammen med barna og mannen Kenneth, er hun aktiv i Betlehem – forsamlingen til Bergens Indremisjon. Lisbeth forteller at hun har hatt sitt åndelige hjem der, helt siden YA-tiden i tenårene. Dessuten hadde hun i 2003 permisjon fra stillingen som bioingeniør ved Haukeland Sykehus, for å jobbe som barne- og familiearbeider i Betlehem. Lisbeth mener året i Betlehem har vært med å gi grunnlag for det arbeidet hun snart skal starte med på hovedkontoret til ImF.
– Det betyr mye å ha prøvd seg skikkelig i lokalt barnearbeid før man går i gang med mer overordnede oppgaver som jeg nå vil gjøre. Jeg har sett noen av behovene fra lokalnivået, og tar med meg enkelte ideer til ting som kan forbedres eller gjøres annerledes, avslører Lisbeth.
Hun nevner revisjon av VING-permen som en av arbeidsoppgavene i den nye jobben.
-Eller kanskje vi bør tenke helt nytt og vurdere andre konsepter i barnearbeidet, legger hun til.

Hele familien
Lisbeth brenner også for familiearbeid. I Betlehem har man prøvd å trekke hele familien inn i det forsamlingsbyggende arbeidet. 
-Akkurat det tror jeg er veldig viktig. Det er så mye som vil splitte fam-
iliene i tiden vi lever i. Oppløsning rammer også kristne familier. Jeg tror det er en styrke hvis en del av det forsamlingsbyggende arbeidet omfatter alle familiens medlemmer. Et velegnet tiltak for å inkludere alle aldre er familiekor, mener Lisbeth som ser behovet for nyskaping på dette området i deler av bedehuslandskapet.

Første bedehuskonfirmasjon i ImF

 EN STOR DAG: Konfirmanten Joel Dyrhovden sammen med foreldrene Sigmund og Kari, utenfor Samnanger bedehus – som til vanlig kalles Tysse bedehus. (Foto: Torbjørn Aadland) Av Torbjørn Aadland Tidligere har andre indremsjonsforeninger tilbudt hele eller deler av konfirmasjonsopplæringen på bedehuset, men selve konfirmasjonshandlingen har inntil nå vært gjennomført i kirken, så vidt Sambåndet kjenner til. […]

  
EN STOR DAG: Konfirmanten Joel Dyrhovden sammen med foreldrene Sigmund og Kari, utenfor Samnanger bedehus – som til vanlig kalles Tysse bedehus.
(Foto: Torbjørn Aadland)

Av Torbjørn Aadland

Tidligere har andre indremsjonsforeninger tilbudt hele eller deler av konfirmasjonsopplæringen på bedehuset, men selve konfirmasjonshandlingen har inntil nå vært gjennomført i kirken, så vidt Sambåndet kjenner til.

God undervisning
Undervisningsopplegget som har vært brukt i Tysse er utarbeidet av Jostein Skutlaberg, undervisningskonsulent i ImF, og tilpasset de lokale forhold.
Kåre Johan Hamre, forkynner i Indremisjonssamskipnaden, har vært konfirmasjonslærer for Joel Dyrhovden. Siden september har Hamre hatt ett møte i måneden med konfirmanten. Undervisningen har inneholdt gjennomgang av grunnleggende kristen lære, oppgaver til skriftlig besvarelse, vektlegging av personlig andaktsliv, og en del oppgaver i forsamlingen.
– Konfirmasjonsundervisningen har vært veldig bra. Jeg har lært mye, og fått lest mye i Bibelen, forteller Joel, som har gledet seg til konfirmasjonen.

 -Hva har du gledet deg mest til?
– Jeg har egentlig gledet meg mest til selve konfirmasjonshandlingen. Ellers er det jo veldig kjekt å få besøk av slektninger.
– Hva med presangene? Er du ikke spent på om du får noe fint?
– Jo… Det blir vel kjekt å få presanger også, innrømmer konfirmanten motvillig.

Et naturlig valg
Det faktum at konfirmasjonen blir historisk i ImF-sammenheng, er ikke så viktig for verken Joel eller foreldrene hans.
– Jeg har ikke tenkt noe særlig på det. Konfirmasjon betyr for meg at jeg bekrefter at jeg vil være kristen. For meg er det naturlig å gjøre dette på bedehuset, siden jeg har gått her helt siden jeg var liten, sier Joel, og forteller at han er aktivt med i ungdomsarbeidet.
Sigmund Dyrhovden, konfirmantens far, sier at det er helt og holdent guttens eget valg at han skal konfirmeres på bedehuset.
– Vi har ikke presset på for dette på noen måte; det var hans eget ønske. Men vi er glade for det valget han har tatt, og har støttet ham i det. Vi henvendte oss til styret i bedehuset med vårt ønske, og følte at vi ble tatt seriøst. De kom  med positivt svar, og fikk dessuten tak i  et undervisningsopplegg, så det var ikke vanskelig å få i gang.
Sigmund og Kari Dyrhovden har også to sønner som allerede er konfirmert – i kirken.
– Jeg er noe uenig i opplegget i kirken, sier Sigmund, som selv ikke er medlem av statskirken.
– Det er for lite seriøst. Leder-kreftene som trekkes inn i konfirmantopplegget, er litt for umodne. Det er på bedehuset vi har vår kristne tilhørighet, derfor er det fint at det nå åpnes opp for konfirmasjon på bedehuset, slik at vi får valgfrihet. Jeg håper det etter hvert kan bli flere som benytter seg av denne muligheten.

Spesielt møte
Møtet den 2. mai ble en fin opplevelse, både for konfirmantens
familie og for de andre møtedeltagerne. Det var både åpningsord, skriftlesing, tale ved konfirmasjonslæreren Kåre Johan Hamre, allsang, solosang og instrumentale innslag.
Selve konfirmasjonsdelen av møtet bestod av trosbekjennelsen, skriftlesing ved en tydelig glad og stolt konfirmant, forbønn, og hilsener til konfirmanten fra forsamlingsledelsen, fra ImF og fra den stolte far.
– Var det ikke fint, vel?! Et veldig spesielt møte! sa et par av de «vanlige» møtedeltagerne etterpå til Sambåndets utsendte.

ImFs fremtid

Organisasjonskomiteens (OK) innstilling 1 var i fjor på høring i kretser og byforeninger, og de sentrale linjene ble drøftet under generalforsamlingen i Ålesund i juli 2003. Egne komiteer har lagt frem forslag til revisjon av Lov for ImF, maler for kretslover og lover for lokalforeninger, og forslag til tittelbruk i ImF. Med bakgrunn i disse […]

Organisasjonskomiteens (OK) innstilling 1 var i fjor på høring i kretser og byforeninger, og de sentrale linjene ble drøftet under generalforsamlingen i Ålesund i juli 2003.

Egne komiteer har lagt frem forslag til revisjon av Lov for ImF, maler for kretslover og lover for lokalforeninger, og forslag til tittelbruk i ImF. Med bakgrunn i disse forslagene og tilbakemelding fra forrige høringsrunde og drøftingene i generalforsamlingen, foreligger nå RØTTER OG FORNYELSE. Innstilling 2 fra ImF’s Organisasjonskomite.

(Du trenger Acrobat Reader for å lese innstillingen. Programmet kan du laste ned her.)