IKKE BARE DUKKER: Også datamaskiner og videokanoer vil bli brukt i barnearbeidet, tror Lisbeth Hjortland, som snart starter som barne- og famliekonsulent i ImF. (Foto: Egill J.Danielsen)

Av Egill J. Danielsen

– Vi må presentere evangeliet på en god måte – slik at barna får lyst til å spise.
Jeg håper jeg kan være et redskap til dette, sier Lisbeth Hjortland (35).
I midten av august tiltrer fembarnsmoren som barne- og familiekonsulent i Indremisjonsforbundet.
I god tid før hun begynner i jobben, har hun klare tanker om barnearbeid på bedehuset. Lisbeth bruker betegnelsen sølvfat på rammen rundt selve budskapet fra Bibelen.
– Evangeliet står fast til evig tid, men måten vi presenterer det på må nødvendigvis variere. Jeg ønsker at barnearbeidet skal ha et positivt, lystbetont fortegn, slik at barna får lyst å ta med seg venner til bedehuset. Da vil flere få muligheten til å høre det fantastiske budskapet, understreker hun.

Cellegrupper for barn
En inspirasjonskilde for Lisbeths ideer til arbeidet blant de yngste er Promiseland – Willow Creek sitt barnearbeid. Fra kurs hun har deltatt på i denne sammenhengen, vil hun ta med seg ideer inn i indremisjons-
arbeidet.
– Drama, datamaskiner, videokanon er noen av virkemidlene som kan brukes. Noe jeg har spesielt god tro på, som er utprøvd i Willow Creek, er samtalegrupper for barn. Ved bruk av smågrupper for barn kan man gjerne innlede med et dramastykke eller en fortelling for alle sammen, før man deler seg i grupper. I smågruppene kan man så snakke om det som ble fortalt eller dramatisert. På den måten kan man bearbeide budskapet sammen, og den enkelte får større mulighet til å stille spørsmål. Men det viktigste er kanskje at det enkelte individ vil bli bedre sett i en liten gruppe. Jeg brenner for at barna skal føle seg betydningsfulle, at voksne skal være tilstede og tydelig vise at man bryr seg om dem, sier den kommende barne- og familiekonsulenten.

Lokal erfaring
Hun har saktens erfaring fra barne- og familiearbeid i hjemmet, med fem barn i alderen sju til 15 år. Sammen med barna og mannen Kenneth, er hun aktiv i Betlehem – forsamlingen til Bergens Indremisjon. Lisbeth forteller at hun har hatt sitt åndelige hjem der, helt siden YA-tiden i tenårene. Dessuten hadde hun i 2003 permisjon fra stillingen som bioingeniør ved Haukeland Sykehus, for å jobbe som barne- og familiearbeider i Betlehem. Lisbeth mener året i Betlehem har vært med å gi grunnlag for det arbeidet hun snart skal starte med på hovedkontoret til ImF.
– Det betyr mye å ha prøvd seg skikkelig i lokalt barnearbeid før man går i gang med mer overordnede oppgaver som jeg nå vil gjøre. Jeg har sett noen av behovene fra lokalnivået, og tar med meg enkelte ideer til ting som kan forbedres eller gjøres annerledes, avslører Lisbeth.
Hun nevner revisjon av VING-permen som en av arbeidsoppgavene i den nye jobben.
-Eller kanskje vi bør tenke helt nytt og vurdere andre konsepter i barnearbeidet, legger hun til.

Hele familien
Lisbeth brenner også for familiearbeid. I Betlehem har man prøvd å trekke hele familien inn i det forsamlingsbyggende arbeidet. 
-Akkurat det tror jeg er veldig viktig. Det er så mye som vil splitte fam-
iliene i tiden vi lever i. Oppløsning rammer også kristne familier. Jeg tror det er en styrke hvis en del av det forsamlingsbyggende arbeidet omfatter alle familiens medlemmer. Et velegnet tiltak for å inkludere alle aldre er familiekor, mener Lisbeth som ser behovet for nyskaping på dette området i deler av bedehuslandskapet.