AGDER: Om lag 400 elevar frå KVS Lyngdal deltok på misjonsløpet i sentrum. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

Sprang inn over ein million til misjon

/0 Kommentarer/i , , /av

Misjonsløpet til elevane på KVS Lyngdal onsdag ligg an til å gi 1,4 millionar kroner til misjons- og bistandsorganisasjonen Mission Aviation Fellowship.

Det blei klart under torsdagsmøtet på den ImF-eigde skulen 23. oktober. Det er avdelingsleiar Livar Apeland, som er kontaktperson for styret i samband med årets misjonsprosjekt, som opplyser dette til sambåndet.no.

– 1,4 millionar blir summen når alle sponsorane har betalt inn. Med det er elevane allereide på god veg mot målet om to millionar kroner, peikar Apeland på.

Sponsorar

Misjonsløpet gjekk føre seg i Lyngdal sentrum. Om lag 400 elevar var med, og runden som skulle springast, var på 420 meter. I løpet av den timen løpet varte, sprang ein av elevane til dømes 28 rundar. Det tilsvarar 11.760 meter.

Elevane oppmoda både kjente og mindre kjente til å sponsa dei, anten med eit fast beløp eller per runde. Målet var at innsamla beløp skulle vera oppe i ein million kroner etter misjonsløpet. Det «overoppfylte» altså elevane med 400.000 kroner.

Fleire aktivitetar

Elev og aksjonsleiar Alfred Matteus Årikstad fortel til lokalavisa Lister 24 at dei tidlegare har samla inn pengar til misjonsprosjektet på foreldredagen 20. september, og at dei seinare i skuleåret skal ha nattcup og andre aktivitetar for å nå målet om to millionar kroner.

Misjonsprosjektet til KVS Lyngdal dette skuleåret skal altså samla inn pengar til eit prosjekt som den flygande misjons- og bistandsorganisasjonen Maf (Mission Aviation Fellowship) har på Madagaskar.

MISJON: Runden som skulle springast, var på 420 meter. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

– Løfta blikket

Marte Jerpstad er tilsett i ungdomsorganisasjonen Maf Co-pilot og var til stades i Lyngdal under misjonsløpet.

– Vi i Maf er veldig takknemlige for at elevane vil løfta blikket til noko som kan redda liv. Dei er med i eit prosjekt som sender helsearbeidarar til isolerte landsbyar der dei ikkje har tilgang på vegar og sjukehus, seier ho til Lister 24.

Misjon

Aksjonsleiar for elevane, Alfred Matteus Årikstad, la også vekt på ei anna side ved Maf sitt arbeid:

– I tillegg til helsearbeidarar sender Maf også inn evangelistar og pastorar, som fører folk til Jesus. Vi synes det er bra at Maf også set dette høgt, i tillegg til å gi helsehjelp og bistandsarbeid. I Jesus har vi frelsen og det evige livet, strekar Årikstad under.

Skuleåret 2024/25 samla elevane ved KVS Lyngdal inn 1,7 millionar kroner til Ingen Utelatt sitt arbeid i Uganda.

SKOLE: KVS-hallen blir sentral når UL legges til Lyngdal. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

UL til KVS Lyngdal

/1 Comment/i , , /av

Neste år skal UL arrangeres på KVS Lyngdal. En konsekvens av det er at Lyngdal Bibelcamp vil gå over tre uker i stedet for fire.

Publisert onsdag 08. oktober 2025 kl. 12.00.

Ung Landsmøte (UL) arrangeres av Misjonssambandet Ung og ImF-Ung. Onsdag 8. oktober ble det klart at UL har skrevet leiekontrakt med ImF-eide KVS Lyngdal for uke 30 i 2026, nærmere bestemt 21.-25. juli.

– Dype spor

– Jeg synes det er svært gledelig at vi i ImF kan huse et så stort og viktig arrangement for ungdommer, kommenterer generalsekretær Jarle Haugland overfor sambåndet.no.

Han viser til at svært mye av troslivet formes i barne- og ungdomsårene, og at mange nok også i voksen alder kan fortelle om hvilken viktig rolle kristne stevner og leirer har spilt for dem.

– Vi tror og håper at det flotte området som KVS Lyngdal kan tilby, vil gi ungdommene en uke som setter dype og gode spor, framholder Haugland.

Konkurranse

Uke 30 har i mange år vært fjerde og siste uka av sesongen til Lyngdal Bibelcamp (LBC). Det er ikke nytt at UL legges i konkurranse med en av LBC-ukene. Det har skjedd flere ganger, og da nettopp i uke 30.

I fjor ble UL til og med arrangert i uke 28, som regnes som den best besøkte på Bibelcampen.

Prioritering

Det nye er at UL i uke 30 2026 lokaliseres til samme sted som LBC. ImF, som altså eier både KVS Lyngdal og Lyngdal Bibelcamp, har da valgt å prioritere de unge som mest ønsker å delta på UL, og la den fjerde bibelcamp-uka gå ut.

Det ble bestemt på et digitalt møte i det nyvalgte ImF-styret mandag 6. oktober.

– Det kan være noen synes det er trist å gi slipp på uke 30 som en ren bibelcamp-uke. Det er forståelig, men jeg håper også de kan se hvilke positive konsekvenser et slikt arrangement vil ha. Og det vil bli mulig å kjøpe dagspass, så man kan delta på møtene som arrangeres på UL, framholder generalsekretær Jarle Haugland.

Camping

Til nlm.no forklarer prosjektleder for UL, Josefine Gydland, hvorfor man satser på Sørlandet neste år:

– Vi har valgt Lyngdal, og KVS Lyngdal, som lokasjon for UL fordi det gir oss mulighet til å lage et samlet festivalområde med møtehall, gode overnattingsmuligheter og nærhet til aktiviteter. Vi er mange som har savnet camping på UL, og endelig får vi det tilbake!

Hun håper å få med mange frivillige også på UL neste år.

Samarbeid

– Jeg har lenge hatt et ønske om å legge UL til en av de misjonseide skolene, og jeg har tro på at dette blir veldig bra, sier daglig leder i ImF-Ung, Asle Steinbru, til sambåndet.no.

Han understreker at det for ImF-Ung er både verdifullt og naturlig å samarbeide med Misjonssambandet ung om denne festivalen.

– UL betyr mye for ungdommer fra vårt landskap. Vi storgleder oss ekstra over at det i 2026 blir i forlengelsen av ImF sitt arrangement Lyngdal bibelcamp. Dette gjør at mange ungdommer vil få tidenes festival servert rett i fanget som avslutning på sommeren. Vi gleder oss til camping, sørlandssommer, Jesus og UL!

Daglig leder i Misjonssambandet Ung, Andreas Furnes, sier til nlm.no at de er glade for det gode og mangeårige samarbeidet med ImF-Ung.

– Vi ser fram til å samarbeide enda tettere nå som UL legges til KVS Lyngdal, framholder Furnes.

Reaksjoner

Også i 2023 vurderte ImF om en skulle gå ned fra fire til tre bibelcampuker i 2024-sesongen.

– KVS Lyngdal har pågang fra andre organisasjoner som ønsker å legge sine sommerarrangementer og møter til skoleanlegget, forklarte markeds- og arrangementsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, overfor Sambåndet.

Det var da snakk om eksterne aktører, mens det nå altså er et arrangement ImF er knyttet til.

Da nyheten om at dette kunne skje, nådde bibelcampfolket i 2023, førte det imidlertid til såpass mange negative reaksjoner at ImF valgte å beholde fire uker i både 2024 og 2025.

Men nå er det altså vedtatt å endre på dette, i denne omgang for 2026.

Forandret

Temaet for neste års UL er Forandret.

Andreas Furnes trekker fram fire hovedpoeng knyttet til temaet som skal formidles gjennom uken:

–  Gud og verden, nemlig at verden er foranderlig, men at Gud er uforanderlig og stabil. At Gud har forandret, det leser vi om i Bibelen. At Gud forandrer verden og mennesker også i dag. Og Gud skal forandre. Vi ser fram mot hvordan Gud skal skape alle ting nye.

 – Møtene er helt sentrale på UL. Vi takker Gud for at ungdom kom til tro og fikk møte Jesus under årets UL i Stavanger, og vi ber om at Gud må gjøre det igjen, understreker daglig leder Andreas Furnes i Misjonssambandet Ung.

MARKERING: Torsdag 25. september feiret elever og ansatte vedtaket om å bygge gymsalen på baksiden av skolen på Norheim. FOTO: DANIELSEN UNGDOMSSKOLE HAUGALANDET

Skal bygge gymsal

/0 Kommentarer/i , , /av

Danielsen ungdomsskole Haugalandet får en sterkt ønsket gymsal.

Styret for Danielsen Ungdomsskole Haugalandet (DUH) har vedtatt å bygge gymsal ved skolen, som ligger på Norheim på fastlandssiden av Karmøy kommune.

Da skolebygget ble vedtatt bygget våren 2023, var det ikke økonomi til å bygge gymsal samtidig. Nå er imidlertid situasjonen slik at skolen har fått innvilget lån hos sin eier, Egill Danielsen Stiftelse, slik at gymsalen kan realiseres.

Målet er at gymsalen er klar til skolestart i august 2026.

Profil

Rektor Hildegunn Solheim forteller at skolen ønsker å ha en profil som aktiv skole.

– Vi vet at fysisk aktivitet kan være med og fremme godt skolemiljø. For å tiltrekke oss elever, ønsker vi å bygge en profil som skiller oss fra andre skoler i området, sier Solheim.

Rektoren påpeker at DUH er en skole der elevene er aktive i friminuttene, og at de ser hvor positivt det er for skolemiljøet og læringsmiljøet.

Muligheter

– Med en gymsal vil man legge til rette for fysisk aktivitet – uavhengig av vær. En gymsal vil også muliggjøre bevegelsespauser og praktiske arbeidsformer for å gi variasjon i undervisningen og mulighet for korte avbrekk.

Skolen har mange boliger rundt seg, og det er lite ledig kapasitet i idrettshallen i nærområdet. Det er derfor fra skolen sin side uttrykt et ønske om at gymsalen også kan ha positiv betydning for lokalmiljøet og samtidig være et redskap som gjør skolen kjent i nærområdet.

Utvider

Skolen er godkjent for 180 elever, men har hatt et tak på 90 elever i de gamle lokalene i Haugesund kommune.

Nå som skolen har flyttet til nye lokaler, økes kapasiteten til to paralleller per trinn. Dette skoleåret er det 114 elever fra fem kommuner.

– Vi håper at en tydelig kristen skole med et fysisk aktivt skolemiljø vil gjøre at enda flere ungdommer på Haugalandet søker seg til skolen, sier Hildegunn Solheim.

Artikkelen er skrevet av Elisabeth Næverlid Sævik, økonomileder i Egill Danielsen Stiftelse.

NATURBRUK: Her er melkeroboten på KVS Lyngdal. FOTO: PRIVAT

Robot gir mer melk og senere morgener på KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , , /av

I sommer fikk KVS Lyngdal en melkerobot. Det øker melkeproduksjon, dyrevelferden og trivselen både blant ansatte, elever og kyr.

– Den er blitt mottatt med spenning og glede. Det er mye nytt man skal lære seg både for ansatte og elever, men vi synes det er gøy å utvikle oss og prøve å satse litt. Det sier gårdsarbeider Tomas Barland på ImF-eide KVS Lyngdal til sambåndet.no.

Han snakker om den nye melkeroboten, som utgjør en investering på 2 millioner kroner, som de har satt inn i sommer. Det er en del av linjen naturbruk, der elever lærer om jordbruk, hest, villmarksopplevelser eller husdyr.

Fra grav til robot

Gården på den kristne videregående skolen har nå 32 kyr.

– Hvorfor fikk dere melkerobot?

– Det var fordi den melkegraven vi hadde før, begynte å bli gammel, og vi måtte bygge nytt. Da ble kyrne melket to ganger om dagen, og vi måtte jage alle inn samtidig.

Velferd og trivsel
– Hva betyr det for dere at dere har fått melkerobot?

– Det betyr at kyrne kan bli melket når de vil. De går inn rundt tre ganger om dagen og blir melket. Det er med på å gjøre at dyrevelferden går opp, og trivselen i fjøset blir bedre både for ansatte, elever og også kyr. Dyrene får gå mer fritt, og helsen blir bedre på grunn av at de blir melket flere ganger, sier Barland og legger til:

– Det gjør at man får tid til andre ting. Melkingen blir gjort helt likt hver gang. Man får mer tid til å følge opp i fjøset enda mer.

Økt produksjon
En annen fordel med melkeroboten som Barland peker på, er at melkemengden går opp. Han beregner at den vil øke med 10%. De har en kvote på 230.000 liter per år og får 7-8 kroner for literen. Med økt melkemengde trenger de færre kyr for å produsere kvoten.

– Ferieavvikling for oss ansatte går mye greiere. Det er lettere å tilby undervisning i kjernetiden. Det er fortsatt elever som steller fjøset til daglig. Før startet vi undervisning kl. 05.30, men nå starter vi 7.45 i stedet, sier Tomas Barland.

UTVIDER: NLA høgskolens nye studiesenter i Stavanger har campus på Solborg folkehøgskole. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA på plass i fem byer

/0 Kommentarer/i , , /av

Siden oppstart i Oslo i 2013 har økonomistudier ved Hauge School of Management ved NLA høgskolen hatt sterk vekst. Fra i høst kan en også ta studiene i Stavanger.

– Etableringen i Stavanger markerer et nytt kapittel for høyskolen. Med dette tar vi et viktig steg for å møte behovene til både studenter og arbeidslivet i Rogaland og omegn, sier prorektor for utdanning, Amund Langøy, ved den delvis ImF-eide NLA høgskolen til sambåndet.no.

Det nye studiesenteret som har campus på Solborg folkehøgskole, tilbyr bachelor i økonomi og administrasjon og bachelor i innovasjon, markedsføring og ledelse. Begge studiene er under paraplyen Hauge School of Management.

Oppfyller mål
– Vi ser frem til å bli en aktiv del av det dynamiske næringslivet i Stavanger-regionen og til å bidra med fremtidsrettede og relevante utdanningstilbud, fortsetter Langøy.

Et kull på 54 studenter startet på det nye studiesenteret i Stavanger i høst.

– Hva betyr et nytt studiesenter i Stavanger for NLA høgskolen?

– Det betyr at vi nå er på plass med utdanningen i de fem største byene i landet. Etableringen er en del av NLA Høgskolens mål om å styrke eksisterende studier og samtidig gjøre utdanningene mer fleksible og tilgjengelige for studenter over hele landet.

Nye lokaler i Oslo
Samtidig er NLA høgskolen i gang i sin nye midlertidige campus i Pilestredet Park 33 i Oslo som har over 900 studenter. Da de måtte flytte ut av campus Staffeldtsgate for en periode, var det ifølge Langøy førstevalget blant de aktuelle alternativene, både for ansatte og studenter.

– Lokalene har tidligere vært brukt av Oslo Met og passer svært godt til våre behov. Den sentrale beliggenheten, kombinert med nærheten til studentenes vante studiemiljø, var avgjørende da vi måtte flytte midlertidig, fremholder han.

Ombygging
Normisjon som eier lokalene i Staffeldtsgate, gjennomfører en større ombygging. I byggeperioden skal altså NLA høgskolen være i Pilestredet Park.

– Vi har lenge arbeidet med planene for nye lokaler i Oslo og ser nå fram til å flytte inn når bygget i Staffeldtsgate står ferdig, sier Amund Langøy.

SUNNMØRE: Sjøholt folkehøgskole hadde oppstart sist helg. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Slik var årets skolestart

/0 Kommentarer/i , , /av

OPPDATERT Her får du full oversikt over oppmøtet av elever på Bildøy bibelskole og folkehøgskolene i indremisjonsfamilien.

Oppdatert 26.-28. august 2025.

Rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole oppgir «48 eller 49» når sambåndet.no ber ham tallfeste hvor mange elever skolen har ved oppstart av skoleåret 2025-26 sist helg (se tall for flere år i faktaboks nederst).

– Vi skulle gjerne bikket 50 elever. Hvis vi kunne ha skaffet oss en elev eller to til, hadde det vært fint, sier Klokk.

Han fremholder at de tar inn elever frem til september.

Tilskudd
Skolen har tilskudd til 100 elever ut dette skoleåret. Formell telledato er 1. oktober.

– Vi bør over 50 elever for å ikke måtte betale tilbake tilskudd dersom regelverket er likt som de siste årene (se faktaboks). Men vi venter på ny forskrift, sier Klokk.

Ifølge rektor kan det bli utfordrende for skolen i 2026 og 2027.

– Da er det faktisk elevtall de siste tre årene som danner grunnlag for tilskuddet, forklarer Lars Johan Klokk.

Sambåndet skrev i nr. 7 og 8 for 2024 om regelendring som rammet nye folkehøgskoler. Saken havnet på Stortinget.

Bildøy
Også Bildøy bibelskole har hatt skolestart i helgen. Rektor Andreas Evensen opplyser at de er 98 elever. Det er en nedgang fra i fjor da de hadde 114.

– Det er et bra tall, synes likevel Evensen.

Rektoren peker på at de to siste årene har Bildøy bibelskole hatt over 100 elever, men før det har elevtallet ligget på 90-tallet.

Budsjett
– Vi hadde budsjettert med 100 studenter. Det er positivt at studenttallet ligger tett opp til budsjettet, sier Evensen og legger til:

– Det er inspirerende for oss som jobber her. Det er et fint antall å ha oversikt over og bli kjent med. Vi hadde en god start, og det er fin gjeng som er begynt. De er spente, men motiverte.

NORDMØRE: Nordvestlandet folkehøgskole het tidligere Høgtun. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Folkehøgskolen Sørlandet
Også de andre folkehøgskolene har hatt oppstart i helgen. Rektor Lars Saaghus ved Folkehøgskolen Sørlandet regner med at rundt 60 elever vil starte hos dem.

– Dette året har vi ikke tallet ennå da vi venter på visum fra noen utenlandske elever og er ennå i opptak av, sier Saaghus.

I fjor hadde de 67 elever. I år er elevene fordelt på fem linjer, som er to færre enn i fjor. Noen linjer har godt belegg, blant annet er Bil og Motor helt full. Der har skolen måtte avvise søkere.

Internasjonal linje er ifølge rektor også godt søkt, med elever fra mange ulike land.

– Vi har et svært godt inntrykk av elevgruppen som nå starter opp Men vi merker den generelle nedgang i søkertallene på folkehøgskolene, og vi vil justere linjevalg i forhold til interesser blant ungdommen, forteller rektor Lars Saaghus.

Nordhordland og Ålesund
På Nordhordland folkehøgskole på Frekhaug er elevtallet per 26. august 166. I fjor hadde de 172 elever.

– Vi er kjempefornøyde, og vi har egentlig fullt i år. Også i fjor hadde vi plass til alle, selv om det var litt trangt, sier rektor Harald Wiig Andersen.

Ålesund folkehøgskole har en økning i elevtallet i forhold til i fjor. Dette året har de 114 elever.

– Dette er full skole, og vi hadde ventelister de siste ukene før skolestart, slår rektor Sven Wågen Sæther fast.

I fjor hadde de 104 elever, noe Wågen Sæther også synes var et godt tall.

– Vi opplever at reiseskolen befester seg som et viktig alternativ til å reise på egenhånd for ungdommer. Vår modell gir søkerne som er interessert i å reise, noe de leter etter. Stor stemning her og et inspirert personale tar fatt på et skoleår ved en skole i vekst, oppsummerer Sven Wågen Sæther.

Nordvestlandet
Ved skolestart har Nordvestlandet folkehøgskole i Torvikbukt i Gjemnes kommune 61 elever. I fjor hadde de 69.

– Vi har plass til flere, og vi ønsker at mange flere skal få oppleve hvor flott et folkehøgskoleår er. Vi kan fremdeles ta imot «etternølere», sier rektor Bjarte Grøteide og fortsetter:

– Det er en flott flokk med elever vi har fått på tunet i år, bestående av både norske og internasjonale. Vi ser frem til et spennende år.

Alta folkehøgskole
Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole melder om 80 elever som startet i høst.

– Det er vi veldig fornøyd med. Det er en bra oppgang fra i fjor, sier Granerud.

I fjor var det 60 elever som startet hos dem.

– Vi har jobbet hardt med markedsføring i flere år og har fått betalt for det, forklarer Granerud økningen i elevtall.

– Det viktigste vi gjør, er å lage en god skole slik at elevene vil gå her, legger han til.

Molde folkehøgskole
På åpningsdagen på Molde folkehøgskole møtte et kull på 70 elever.

– Årets åpningsdag ble en strålende suksess der forventning og nye inntrykk lå i lufta både for elever og foresatte. Vi er klar for et nytt år med formidling av kristne verdier, inkludering, mestring og personlig utvikling, sier rektor Oddvar Sæter jr.

Han fremholder at folkehøgskolene er en viktig del av ungdommers løsrivelse og liv og en forberedelse på senere studentliv.

– Her får mange nettverk, oppleve å bo borte for første gang, utfordre seg fysisk og psykisk, samt leve tett på andre jevnaldrende, sier Oddvar Sæter jr.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

Skolestarten for de videregående skolene leser du om her.

Statstilskudd til folkehøgskoler 

  • Tilskuddsmodellen for folkehøgskoler består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.  
  • Fordi nyetablerte folkehøgskoler ikke har historiske data som elevtilskudd kan beregnes ut fra, har de fått tilskudd i oppstartshalvåret og de fire påfølgende kalenderårene basert på det antall elever de er godkjent for, uavhengig av hvor mange elever de faktisk har. Sjøholt folkehøgskole er godkjent for 100 elever.  
  • Fra og med det femte kalenderåret skal elevtilskuddet så beregnes ut fra et gjennomsnitt av de tre seneste årene. 
  • Fra 1. juli 2023 trådte ny beregningsregel overraskende i kraft for nye folkehøgskoler. Fra og med år to ville det bli trekk dersom skolen hadde færre elever enn 50 prosent av godkjent antall på telletidspunktet 1. oktober. 
  • 1. oktober 2022 (år to) hadde Sjøholt flere enn 50 elever og unngikk trekk. 1. oktober 2023 (år tre) hadde skolen 48 elever og mistet 92.000 kroner i statstilskudd. 1. oktober 2024 (år fire) kunne skolen telle opp 53 elever og slapp kutt.    

STUDENTKOLLEKTIV: I tredje etasje i Betlehem planlegger Bergens Indremisjon å starte et studentkollektiv. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bergens Indremisjon vil starte studentkollektiv i Betlehem

/0 Kommentarer/i , , /av

De siste årene har flere tusen studenter stått i boligkø i Bergen. Nå kan det komme et tilbud fra Bergens Indremisjon til studenter fra forsamlingen.

19.-21. september er det generalforsamling (GF) i ImF. Fram mot GF vil sambåndet.no lage en del saker med utgangspunkt i treårsmeldingen for 2022-24.

– Det er helt på tegnebrettet, sier daglig leder Atle Heradstveit i Bergens Indremisjon til sambåndet.no.

Kontorer

Forsamlingen har hatt ute på medlemsmøte om de skal starte et bokollektiv for studenter som er knyttet til forsamlingen. På årsmøtet ble det lagt frem som en sak, og de har fått positive signaler fra naboene i huset at de kan gå i gang med planene om et slikt kollektiv.

Det er snakk om å bygge om kontorene i tredje etasje i Betlehem til fem-seks hybler for studenter og starte et kristent studentkollektiv etter modell av Betania studentkollektiv på Laksevåg.

En forskjell
– Hvorfor vil dere starte et kristent studentkollektiv?

– Det er fordi vi mener det kan gjøre en forskjell. Vi har jo hatt positive opplevelser fra Betania studentkollektiv med disse bibeltimene. De unge virker sultne på å høre Guds ord, og hvis vi kan få noe tilsvarende her, så vil det være positivt for arbeidet og være helt i tråd med intensjonen for arbeidet vårt.

Søknadsprosess
– Hva er fremdriftsplanen?

– Nå blir det en søknadsprosess med tanke på kommunen. Der har vi et firma inne for å hjelpe oss til å drive frem en søknad og tegninger som vi trenger. Vi håper å komme i gang og i hvert fall få det godkjent neste år sånn at vi neste år kan gå i gang å bygge, sier Heradstveit.

Dagen før sambåndet.no ringer hadde de befaring med arkitekt som så på mulighetene.

– Vi håper dette ikke skal trekke for langt ut i tid.

Bedre investering
Bergens Indremisjon har leid ut rommene i tredje etasje til kontorer. Ifølge Heradstveit har det etter korona-pandemien blitt tyngre å få leid ut kontorer.

– Vi at det er mangel på studenthybler. Kan vi gjøre en forskjell der og også knytte det til formålet vårt, tror jeg det er en mye bedre investering å tilby studenter hybler enn kontorareal, mener Heradstveit.

Del av fellesskapet
Han ser for seg at studentene kan være en del at fellesskapet for de unge i Bergens Indremisjon, og at de kan engasjere seg og ha oppgaver i forsamlingen.

– Jeg tror det kan bli noe positivt som kan tilføre arbeidet vårt noe bra, sier daglig leder Atle Heradstveit.

NORHEIMSUND: Også dette skoleåret har Framnes kristne vidaregåande skule tatt inn flere elever enn de har godkjenning for. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fullt på Framnes – venter på flere plasser

/0 Kommentarer/i , , /av

SKOLESTART Også Framnes kristne vidaregåande skule melder om fullt hus når skoleåret 2025/26 nå også er i gang i Hardanger.

Oppdatert med tall fra KVS Lyngdal torsdag 14. august kl. 14.24. Oppdatert med tall fra Framnes KVGS mandag 18. august kl. 11.03.

KVS Bygland hadde skolestart søndag 10. august. Forrige skoleår hadde den ImF-eide skolen 84 elever. Ved årets skolestart har skolen 98. Det er ny rekord.

– Det er kjempeflott at elevene vil gå hos oss, og at elevtilgangen er god, sier en glad og fornøyd rektor, Steffen Røykenes.

Økningen er på nesten 17 prosent.

– Det kan ennå komme noen elever til, legger han til.

Modulbygg

15. april 2025 skrev sambåndet.no at det pr. da var over 107 søkere som hadde takket ja til skoleplass på KVS Bygland til høsten. Skolen har godkjenning for 145 elever. Sist skoleår hadde skolen 84 elever. I skrivende stund er altså tallet 98 for skoleåret 2025/26.

Derfor har skolen vært nødt til å utvide internatkapasiteten med et modulbygg med 20 internatplasser. Nå har skolen 105 internatplasser.

Modulbygget står i tilknytning til gymsalen og ble klart dagen før elevene kom.

– Det var litt hektisk, innrømmer Steffen Røykenes.

Fullt

Rektor beskriver et tall på 98 elever som «helt i taket av det vi kan tilby».

– Det er stort sett fulle klasser på alle trinn, sier Røykenes og legger til:

– Nå er vi godt i gang. Det er en fin gjeng.

Når det gjelder de andre ImF-eide videregående skolene, så har KVS Lyngdal skolestart onsdag 13. august, og Framnes KVGS 16. og 17. august. Denne artikkelen vil bli oppdatert med elevtall fra disse skolene.

SETESDAL: Internatkapasiteten til KVS Bygland er sprengt, og skolen har måttet få på plass modulbygg i tillegg til de eksisterende internatbyggene. FOTO: PETTER OLSEN

KVS Lyngdal

Rett etter skolestart på KVS Lyngdal 14. august, kan rektor Ole Fladstad rapportere om 410 elever, noe som skal være rekord. Av disse bor 345 på internat, som er 10 flere i forhold til i fjor, og det betyr at det er helt fullt på internatet.

– Det ser veldig bra ut og er egentlig helt maks av det skolen er godkjent for, sier Fladstad.

– Hva vil du si om årets elevtall?

– Det hjelper veldig å ha høy søkning til skolen, og at det er attraktivt å gå på kristen internatskole.

– Hvorfor tror du det er attraktivt å gå på kristen internatskole?

– Jeg tror det er fordi de opplever et godt fellesskap, og at vi arbeider for å gi dem trygge og gode rammer. Så er vi veldig bevisst at elever som er hjemmeboere, skal ta aktiv del i skolehverdagen både på skolen og i fritiden, sier rektor Ole Fladstad.

NY I ROLLEN: Ole Fladstad har tatt imot sitt første elevkull som rektor på KVS Lyngdal. FOTO: ANDREAS KJØNDAL/KPK

Framnes KVGS
Ved skolestart helgen 16-17. august har Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) 277 elever. I fjor hadde de 278 elever. Skolen har godkjenning for 270 elever.

– Vi har de siste to-tre årene hatt flere elever enn vi har godkjenning for. Derfor søker vi godkjenning for flere, sier rektor Harald Voster.

– Hvorfor tar dere opp flere elever enn det dere har godkjenning for?

– Elevene søker på flere skoler, og de takker ja til skoleplass på flere skoler. Det betyr at før eller senere må de si nei til noen. Tidligere har det vært slik at om lag 30 søker har takket nei til Framnes i løpet av sommerferien. Det er vanskelig å dekke inn slike plasser. Derfor har vi alltid tilbudt flere elever plass, forklarer Voster.

Han forteller at det de senere årene har vært færre som har takket nei i løpet av sommeren, og at det er flere som ønsker å holde på plassen hos dem.

– Selv om vi har redusert hvor mange som får tilbud om plass, er det vanskelig å treffe rett etter godkjenningen.

De har inne en søknad om godkjenning for 288 elever.

– Hvordan går det med den prosessen?

– Det var positivt signal fra fylkespolitikerne nå i vår. Nå venter vi på svar fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Jeg håper at når signalet er positivt hos fylkespolitikerne, så blir det positivt også hos Udir.

Rektor opplyser at de ikke får svar før på slutten av året, og et en eventuell godkjenning vil gjelde for skoleåret 2026-27.

Les samlesak om skolestarten i 2024 her.

Les også: Traumene som preger israelere (15.08.25).

FORSAMLINGEN: Tomme stoler på bedehuset er et faresignal, særlig blant de eldste aldersgruppene, mener Sambåndet-redaktøren. ILLUSTRASJONSFOTO: PETTER OLSEN   

Ser vi det Gud gjør?

/0 Kommentarer/i , , /av

Følger de gamle med i de unges fornyede og sterke interesse for Ordet?

Denne teksten har vært forandret mange ganger siden jeg begynte på den for et par måneder siden. Den henger innholdsmessig sammen med lederartikkelen i nr. 5/25.

Det handler om en åndelig oppvåkning, ikke minst i Europa, som flere observatører ser og beskriver.     

Unge strømmer til

I mange år var vi opptatt av at «de unge» ikke kom på møtene. De siste månedene har det derimot vært skrevet mye, både i kristne og allmenne medier, om at unge strømmer til for å lytte til Ordet.

I mange år var vi opptatt av at «de unge» ikke kom på møtene.

Bibelkvelder i Misjonssalen i Oslo, med to timers undervisning, fylles eksempelvis av 500 betalende ungdommer i alderen 20 til 30 år. I ImF-sammenheng gledet vi oss over at Kveldsbibelskolen i Betania Laksevåg i gjennomsnitt samlet 80 unge deltakere – også der til solid bibelundervisning uten behov for underholdende elementer som trekkplaster. Krigerne og Søstrene på bibelskoler og kristne videregående skoler er et annet nærliggende eksempel. 

Rekord 

«Tilstrømningen merkes på bred front, fra Ungdom i Oppdrag via Misjonssambandet til katolske og ortodokse menigheter», oppsummerte Vårt Land i en lengre artikkel 10. april (lenke krever innlogging) i år.

Det ble vist til rekorder både for søkning til kristne videregående skoler – som også ImF opplever – og for deltakelse på kristne leirer og festivaler. 

Tilveksten er ikke like tydelig for alle og på alle steder. 

Magasinet Strek påpekte at veksten gjelder både tenåringer og unge voksne i 20-årene, og at den er blitt gradvis tydeligere de siste to–tre årene. Tilveksten er ujevnt fordelt mellom landsdeler og tros-/kirkesamfunn og er altså ikke like tydelig for alle og på alle steder. 

Noe solid

Flere av dem som Vårt Land og magasinet Strek har intervjuet, konstaterer at unge i dag er generelt mer nysgjerrige på kristen tro enn før. De griper etter noe solid i en tid med dramatiske hendelser og usikkerhet.  

Den økte tilstrømningen av unge er ikke begrenset til samlinger særlig beregnet for dem. Strek forteller eksempelvis at i løpet av to år ble flokken i en aldrende baptistmenighet i Halden utvidet med 25 ungdommer.  

Aldersforskjell 

Samtidig som vi gleder oss over at unge i økende grad søker seg til solid kristen forkynnelse, kan vi spørre om aldersgruppene i den andre enden av skalaen har det samme behovet.

Vi kan spørre om aldersgruppene i den andre enden av skalaen har det samme behovet.

Opinionsinstituttet Ipsos avdekket i 2023 påfallende forskjeller i troslivet til «generasjon Z» (født etter 2001) og «krigsbarna» («boomerne», født mellom 1946 og 1964). De under 25 år avtegnet seg som markant mer religiøst praktiserende enn den eldre gruppen.

Norge var ikke representert, men undersøkelsen viste blant annet at i gruppen for land som hadde lavest deltakelse på gudstjenester totalt sett (f.eks. Tyskland og Sverige), var de unge i gjennomsnitt mer aktive enn de eldre.  

De unge var i gjennomsnitt mer aktive enn de eldre.

I Bibelselskapets nye rapport om tro og bibelbruk svarer 27 prosent av respondentene under 30 år at religion er en viktig del av livet deres. Det er om lag dobbelt så mange som i aldersgruppen 50–69 (14,8 prosent) og også betydelig flere enn de over 70 (18,5 prosent). 

Forkynnelse 

I bedehusland må vi kunne si at det å gå på møter er en vanlig måte å vise at troen er viktig på, særlig blant de eldre generasjonene. Dersom møteoppslutningen er liten eller minkende, slik jeg selv har noen opplevelser med, er det dermed et faresignal.

Dersom møteoppslutningen er liten eller minkende, slik jeg selv har noen opplevelser med, er det et faresignal.

Om man reduserer møtedeltakelsen, kan forklaringen være at behovet for å bli oppbygd og utrustet ved forkynnelsen er blitt mindre – noe som i så fall er svært alvorlig – eller at man tilegner seg forkynnelse på en annen måte. 

Skjerm

Særlig for de som av helsemessige årsaker har vansker med å komme seg ut, er den økende mengden kristne TV- og radiokanaler til velsignelse. Men de fleste i aldersgruppen 60 pluss er ikke i en slik situasjon, og det er min påstand at de mister noe viktig om kristen-TV blir en erstatning for bedehusmøtene og ikke et supplement.

Det er min påstand at man mister noe viktig om kristen-TV blir en erstatning for bedehusmøtene og ikke et supplement.

Kristne TV-kanaler er dessuten i varierende grad avhengig av at det faktisk arrangeres møter som de kan sende fra. 

Forsamlingen 

«Når dere kommer sammen», begynner Paulus et avsnitt i 1. Kor 14 (v.26f). «Når», ikke «om». Å komme sammen er normalen. For da, fortsetter Paulus, «har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse».

Å komme sammen er normalen.

Vi kommer ikke «bare» sammen for å lytte til tale og sang for vårt eget gudsliv, men vi gjør det fordi vi får noe som det er naturlig å ville dele med andre, både i og utenfor forsamlingen. 

Lemmer på legemet

Som kristne er vi lemmer på et legeme der Kristus er hodet. Det blir synlig nettopp når vi kommer sammen, og det er slik Guds nærvær iblant oss i dag kommer til uttrykk. Det er i forsamlingen de ulike nådegavene forhåpentligvis kommer til syne og får spille seg ut. Det er der vi kan bli utfordret og dyktiggjort til tjeneste. 

«Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken», formidlet profeten Jesaja fra Gud (Jes 43,19). Flere utviklingstrekk tyder på at det nå er de unge som ser, kjenner og responderer på det nye Gud gjør.

Flere utviklingstrekk tyder på at det nå er de unge som ser, kjenner og responderer på det nye Gud gjør.

Samtidig viser undersøkelser at de unge ønsker mer kontakt med «de grå hår». Ser 60 pluss også spirene og følger med? 

Først publisert i Sambåndet nr. 5/25, som kom ut 2. juli.

BRUKERVENNLIG: Kristoffer Vassbø har laget et gratis og brukervennlig dataprogram som han bruker som tekniker på Lyngdal bibelcamp. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Laget dataprogram – fikk jobb i amerikanske Church Apps

/0 Kommentarer/i , , /av

Teknikeren på Lyngdal bibelcamp syntes at dataprogrammet som ble brukt, var litt tungvint. Han bestemte seg for å gjøre noe med det.

LYNGDAL: Kristoffer Vassbø (22) fra Lye på Jæren har vært ti ganger på Lyngdal bibelcamp som gjest. Han har også jobbet på Kidzcamp. Siden 2020 har han jobbet som tekniker på bibelcampen. Det gjør han også i årets sesong.

– Da jeg begynte som tekniker, brukte vi et dataprogram som jeg syntes var tungvint, sier han til sambåndet.no.

Elektriker

I 2021 fikk han en idé. Han ville lage et program som var lettere å bruke. Av utdanning er han elektriker og ikke programmerer.

– Jeg hadde vært borti programmering før, men jeg lærte mye underveis, forteller Vassbø.

Program

Resultatet er dataprogrammet Free Show. Det er fjerde året han bruker det på bibelcampen.

Et resultat av Free Show igjen, er at Vassbø høsten 2023 fikk en e-post fra Church Apps, et amerikansk selskap som har utviklet en app for IOS og Android som skal være et lett teknisk hjelpemiddel for menigheter.

– De spurte om jeg ville begynne å jobbe for dem. De hadde lagt merke til Free Show på nettet.

Gratis
Vassbø begynte å jobbe for Church App i fjor mens han gikk på Bildøy bibelskole. Nå jobber han 100% for dem hjemmefra. Han jobber bare med Free Show, for å videreutvikle og forbedre det.

Så langt har programmet ifølge ham bikket 2,4 millioner nedlastninger. Det er brukt i mange land, blant annet i Afrika og Asia.

– Det er helt gratis. Hvem som helst kan laste det ned og bruke det.

Storskjerm

– Hva kan du si om Free Show?

– Programmet viser sangtekster, bibelvers og videoer på storskjerm. Det skal være brukervennlig. Målet er at det skal være gratis og bra, sier Kristoffer Vassbø.

SOFAPRAT: Leirsjef Solveig Hosøy intervjuer Synnøve Fredly, Hanna Kvebæk Skår og Lukas Steinsland fra Vea bedehusforsamling. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Generasjonsprat i sofaen

/0 Kommentarer/i , , /av

På et kveldsmøte på bibelcampen ser det ut til at lovsangsteamet fra Vea bedehusforsamling er blitt forynget, men forklaringen er at det er de unge i teamet som har overtatt ansvaret.

LYNGDAL: Det er torsdag i den første uken på Lyngdal bibelcamp, og folk er samlet til kveldsmøte. Denne uken er det en gruppe fra lovsangsteamet i Vea bedehusforsamling som har ansvaret for lovsangen, men i kveld er de som står på scenen og leder lovsangen, yngre enn på de tidligere samlingene.

Når de er ferdig med de to første sangene, går leirsjef Solveig Hosøy på scenen for å ønske velkommen og lede møtet.

Unge leder
– Ser dere at det har skjedd noe med lovsangsteamet? Har de blitt yngre, spør Hosøy.

– Nei, det har de ikke. Men i kveld er det de unge fra Vea bedehusforsamling som leder lovsangen, svarer leirsjefen på sitt eget spørsmål.

Litt senere får Hosøy to av de unge, Hanna Kvebæk Skår og Lukas Stensland, og Synnøve Fredly, som hører til voksengenerasjon og er aktiv i Vea bedehusforsamling, til å komme opp på scenen for en prat i sofaen.

Vea bedehusforsamling
Leirsjefen spør dem om Vea bedehusforsamling. Fredly opplyser at forsamlingen har over 600 medlemmer og 250 frivillige. Kvebæk Skår og Stensland er begge med i styret i ungdomsarbeidet og lovsangsteamet der.

Stensland forteller at det er cirka 100 ungdommer som samles på ungdomsmøtene i forsamlingen.

Lyst til å lære
Etter den innledende presentasjonen overtar Synnøve Fredly for Solveig Hosøy og begynner å intervjue Hanna Kvebæk Skår og Lukas Stensland.

– Kan hvem som helst bli med i lovsangsteamet? Må du være kjempegod på instrument, spør hun.

– Du må ikke være kjempegod, men du må ha lyst til lære mer, svarer Kvebæk Skår.

Ansvar

– Hvordan er det å få ansvaret for lovsangen, vil Fredlund vite.

– Det er fint. Når vi får ansvaret, kan vi vise de voksne hva vi kan, sier Stensland.

– Hvordan er det å være i lag med de voksne, spør Fredly.

– Det er kjekt og spennende å se hvordan de gjør det, synes Lukas Stensland og legger til:

– Det at jeg får en oppgave, viser at jeg blir stolt på, og det gir meg lyst til å bidra mer.

Forbønn
Til slutt har han en oppfordring: – Be for oss. Det er kraft i bønn.

Leirsjef Solveig Hosøy avslutter sofapraten mellom to generasjoner med å spørre og konstatere på samme tid:

– Var ikke det en fin samtale?