LESING: Ole Johan Hvarnes anbefaler bok. Her sammen med daglig leder Håvard Kyte i Verdifull Bok og Hobby. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Nygift uten stress

Ole Johan Hvarnes har lest boken «Kompromissløs eliminering av hastverk» to ganger. Den har inspirert ham til å bruke mindre tid på mobilen og mer tid på de viktige tingene.

LYNGDAL: Før bibeltimen starter onsdag første uken på Lyngdal bibelcamp, kommer daglig leder Håvard Kyte for Verdifull Bok & Hobby i Lyngdal opp på scenen for å anbefale et par bøker. Med seg har han Ole Johan Hvarnes.

Hastverk

Det er sistnevnte som kommer med en anbefaling, nemlig boken «Kompromissløs eliminering av hastverk» av John Mark Comer, utgitt på Hermon Forlag.

På forlagets hjemmeside står det om boken: «Denne boken kan hjelpe deg til å roe ned tempoet. Den er en veileder som viser deg hvordan du kan holde deg emosjonelt sunn og åndelig levende i vår tids stressede, kaotiske hverdag.»

Mye på én gang
Den 21. juni giftet Hvarnes seg, og før det hadde han flere eksamener i design. I tillegg har han en stilling som innholdsprodusent på Bildøy bibelskole. En av oppgavene før bryllupet var å lage ImF-Ung-sidene i Sambåndet 5/25, som kom ut 2. juli. Han er også taler på ungdomscampen i uke 27.

Mange ville blitt stresset av alt dette. Når sambåndet.no snakker med Hvarnes om det, avdramatiserer han situasjonen.

– Mine eksamener var egentlig ikke så stressende. Det var ikke pugging, men mer refleksjon over hva jeg har lært, sier han.

Inspirasjon
To ganger har han lest «Kompromissløs eliminering av hastverk», første gang på engelsk og andre gang på norsk.

– Hvorfor anbefalte du akkurat den boken?

– Den har hjulpet meg til å få mer tid til det som betyr noe, og til å bli bevisst på hvor mye tid jeg bruker på skjerm og mobilen. Boken har inspirert meg til å legge vekk mobilen og heller bruke tid på samtaler og på å være sosial.

– Klarer du å redusere mobilbruken?

– Det går opp og ned. Det er en kamp, innrømmer Hvarnes.

Skjermfri konkurranse
– Hvor mye tid bruker du på den per dag?

– Jeg bruker cirka to timer hver dag. Mange ungdommer bruker mye mer tid på mobilen. Hvis jeg bruker over tre timer, tenker jeg at «nei, nå må jeg kutte i mobilbruken».

Hvarnes forteller at han ikke kjemper med dette helt alene.

– Jeg er med i en vennegjeng på ti som har skjermfri konkurranse. Vi konkurrerer om å klare å ha mest skjermfri tid. Vi hjelper hverandre, sier Ole Johan Hvarnes. 

TAKLER: Her er det kamp om ballen. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

Mål i bøtta på ungdomscampen

Ole Johan Hvarnes ville komme med en ny aktivitet for ungdommene på Lyngdal bibelcamp. Da ble det paulball.

LYNGDAL: Ungdommene på ungdomscampen på Lyngdal bibelcamp er samlet på plenen den første dagen på ungdomscampen 2025. De er klare for action.

Det er Ole Johan Hvarnes som har ideen til dagnes aktivitet, paulball. For første gang skal den prøves ut på ungdomscampen.

Bøtter

Siden ingen av deltakerne har hørt om paulball før, må Hvarnes forklare hva ballspillet går ut på, og spillets regler. Han kommer med to bøtter. To lag spiller mot hverandre. Bøttene er mål.

– Poenget er å få ballen i motstandslagets mål. Det er lov med maks fem skritt med ballen i hånden. Vi er snille med hverandre. Vis respekt. Vi dytter ikke til hverandre. Du kan ta ballen mens motstander prøver å bli kvitt den, forklarer Hvarnes og legger til:

– Hvis du bommer, kan det likevel bli mål, hvis du bommer med stil. Det er ikke lov å snu bøtta.

Hard kamp
Deltakerne blir delt i tre lag på seks stykker. Det tredje laget må vente på sidelinjen mens de andre spiller. Til å begynne med er Hvarnes dommer.

Spillet begynner. Det er hard kamp om ballen. Plutselig er det seks personer på ballen, der de som forsvarer sin bøtte, prøver å hindre at ballen havner i bøtta, mens de som angriper, forsøker å få ballen i bøtta. Det blir en del taklinger underveis og noen ganger litt diskusjon om man har bommet med stil.

– Pass på at ingen skader seg. Vær greie mot hverandre, minner Hvarnes deltakerne på.

DEMONSTRASJON: Ole Johan forklarer og demonstrerer hva paulball er for noe.

Kjekt og uvant
Lederne Oda Salte og Anne Linjord er inne på sidelinjen etter en spilleomgang.

– Det er første gang jeg spiller paulball, forteller Salte.

– Hvordan var det?

– Det var uvant, og kjekkere enn forventet.

Hun er vant til ballspill siden hun spiller både volleyball og håndball.

Linjord spiller ikke noe ballspill fast.

– Det var kjekt å spille paulball, synes også hun.

God spiller
Etter hvert går Hvarnes selv inn på banen og spiller, og han er god. I det en motstander skal til å kaste ballen i bøtta til Hvarnes sitt lag, tar han ballen fra sin motstander og gir den til sin lagspiller. Lagspilleren får ballen rett i motstanderlagets bøtte før laget rekker å komme i forsvar.

Noe nytt
Etter paulballspillet tar Hvarnes seg tid til noen spørsmål fra sambåndet.no.

– Hvorfor paulball?

– Volleyball og håndball er typiske ballspill. Når en introduserer noe helt nytt, starter alle på samme nivå. Alle er like dårlige, sier Hvarnes.

KREATIV: Ole Johan Hvarnes har introdusert en ny aktivitet på ungdomcampen.

– Hvor kommer paulball fra?

– Det stammer fra en sketsj som er 10-12 år gammel, der en som het Paul prøvde fotball, håndball og andre idretter, men han var ikke god i noen av dem. Han kom til at han måtte finne sin egen idrett, paulball. Det er ikke en ordentlig idrett.

Morsomt
Selv har Hvarnes spilt paulball bare to ganger.

– Jeg giftet meg for to uker siden. Dagen etter bryllupet fant jeg på at vi skulle spille paulball, og det gikk hard for seg og var morsomt. Det var første gang jeg spilte paulball, og dette er andre gang jeg spiller det, forteller Ole Johan Hvarnes og legger til:

– Det er kjekt når en skal ha aktiviteter, at en prøver noe nytt.

Også publisert 03.07.25: Han blir ny leiar for Tro & Medier.

DIGITALE STEMMER: Med sin nye bok ønsker Jarle Haugland å vekke en lengsel etter å leve et rikt liv med Gud. - På sitt beste tror jeg skjermene kan styrke det, og på sitt verste ødelegge det, sier han. FOTO: TRO & MEDIER

Fra digitale stemmer til åndelig lengsel

– Det var en del stemmer som krevde min oppmerksomhet, og en av dem var min egen, reflekterer bokaktuelle Jarle Haugland.

Fredag 27. juni lanseres boka «Alle stemmene som slåss om hjertet ditt». Den utgis av Forlagshuset Lunde, under merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatter er Jarle Haugland, daglig leder i mediebrukerorganisasjonen Tro & Medier og påtroppende generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF).

– Dette var det viktig å få sagt før jeg slutter i Tro & Medier, erklærte Haugland under en direktesending på Facebook kl. 12 fredag som sambåndet.no fulgte.

Liv med Gud

Haugland formulerer hensikten med boka på denne måten:

– Hovedmålet er ikke at folk skal ta gode medievalg, men å vekke en lengsel etter å leve et rikt liv med Gud. Der tror jeg vi bare skraper i overflaten.

 

Skjerm

Forfatterens vei til dette målet er altså å skrive om de mange mediestemmene som preger menneskers hverdag. Han henter tall fra Statistisk sentralbyrå (Norsk Mediebarometer 2024) som viser at nordmenn bruker 4 timer og 35 minutter hver dag på internett – utenom jobb og studier. Aldersgruppen 16–19 år bruker hele 7,5 timer daglig.

– Det utgjør 31 prosent av døgnet, 47 prosent av deres våkne tid, poengterer Haugland.

I direktesendingen utdyper han navnet på boka på denne måten:

– Det er mange som slåss om hjertet, oppmerksomheten, tiden og engasjementet vårt. Boka setter «en fot i bakken» for hvor vi er og hvor vi vil.

Sortere

Haugland håper boka kan være en hjelp til å sortere i mediebudskapene.

– Noen stemmer er gode, noen er «nøytrale», og noen er direkte destruktive. Spørsmålet er hvilke stemmer jeg skal velge som viktigst i livet mitt, slik at jeg kan formes til den personen Gud ønsker jeg skal være, framholder Haugland.

Teknologi

Stemmene han skriver om, faller i to grupper. Den første er budskap som kommer til oss gjennom mediene, i eksempelvis filmer og reklame. Den andre er «stemmer» i den bakenforliggende medieteknologien.

– Sosiale medier er eksempelvis utformet med tanke på at vi skal være der lengst mulig og mest mulig, slik at vi kjenner på en form for avhengighet. Vi trenger å ta bevisste valg, utdyper Haugland.

Slettet profiler

På direktesendingen spør kommunikasjonsleder Petter Due-Tønnessen i Tro & Medier om Jarle Haugland har noen egne erfaringer med problemstillingene i boka. Forfatteren forteller at han for tre–fire år siden slettet profilene sine på de sosiale mediene Facebook og Instagram.

– De gjorde meg ikke noe særlig godt. Kanskje jeg hadde lagt ut noe selv, f.eks. en Mediekommentar fra Tro & Medier, og selv om jeg la den vekk, var hodet der fortsatt. «Er det noen som har kommentert eller respondert?» Og det andre jeg opplevde, var at jeg mente litt for mye om hva andre la ut, som bilde av en ny bil eller en fjelltur de hadde vært på. Jeg ble en slags «overdommer», og det gjør meg ikke til et bedre menneske. Da var det mentalterapi å kutte ut disse mediene, konstaterer han.

Paradoksalt nok ble altså forfatterens egen digitale «stemme» – det han selv publiserte – en del av de stemmene han skriver om i boka.

Det gode liv

Innholdsmessig er boka bygd rundt fem v-er: visjoner, vurderinger, valg, vaner og virkelighet. Visjon står da for det indre bildet vi har av det gode liv.

– Våre vurderinger formes av et bevisst eller ubevisst bilde av det gode liv. Vurderinger former valg, og valg former vaner. Spørsmålet er hvordan vi kan skape vaner som former trosliv, utdyper Jarle Haugland.

Den påtroppende generalsekretæren i ImF håper ikke boka oppfattes som en pekefinger.

– Det jeg ønsker å si noe om, er hva er det i mediebudskapene og -teknologien vi skal velge inn i våre liv for at det skal styrke det bildet av det gode liv som Gud legger ned i oss, og hva er det vi bør velge vekk.

Også publisert 27. juni: Derfor flyr Framnes høyest på misjonsprosjekt.

FELTTUR: Prosjektledere på felttur på Madagaskar. FOTO: MAF Norge

Derfor flyr Framnes høyest på innsamling til misjonsprosjekt

Elevene på Framnes KVGS kommer ut på topp blant de kristne videregående skolene når det gjelder innsamlet beløp til misjonsprosjekt.

Som sambåndet.no skrev tirsdag 24. juni, har elevene ved misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) samlet inn 2.050.000 kroner i misjonsprosjektet for skoleåret 2024/25. Pengene går til den flyvende misjons- og bistandsorganisasjonen MAF (Mission Aviation Fellowship) sitt prosjekt på Madagaskar.

Første og tredje

Onsdag 25. juni presenterte Vårt Land tall fra 12 av 37 kristne videregående skoler. Oversikten viser at skolene totalt har samlet inn over 11,2 millioner kroner til misjonsprosjekt og hjelpearbeid. Av disse skolene har Framnes KVGS, som eies av Indremisjonssamskipnaden og ImF, samlet inn mest penger til sitt misjonsprosjekt. KVS Lyngdal (se lenke øverst) kommer ut på tredje plass.

De drøye to millioner kronene fra Framnes skal gå til Madagaskar. Der bruker MAF sine såkalte bushfly for å bringe håp og livsviktig helsehjelp til sårbare og isolerte mennesker.

– Godt prosjekt
– Det er et helt fantastisk arbeid de har gjort. Vi er den minste skolen sammenlignet med KVS Lyngdal og Tryggheim. Elevene på VG3 og hele skolen har stått på skikkelig dette året, sier lærer Olene Mong ved Framnes KVGS til sambåndet.no.

– Hvorfor tror du det ble så godt resultat og så mye bedre enn i fjor, da dere samlet inn 1,4 millioner kroner til et prosjekt i Thailand drevet av NMS?

– Jeg tenker det handler om mange ting. Det kan være prosjektet i seg selv. Det var et veldig spennende og bra prosjekt. Så var de fra MAF veldig synlige og innom Framnes flere ganger i løpet av året, og de hadde god kontakt med prosjektledere.

GAVESJEKK: MAFs daglige leder, Willy Ludvigsen, sammen med Leah og Askild som ledet årets misjonsprosjekt. FOTO: MAF Norge

Hardt arbeid
Mong trekker også frem at arbeidet som elevene har gjort gjennom hele året, har vært avgjørende.

– De jobbet veldig hardt med dette misjonsprosjektet, både misjonsprosjektlederne og hele trinnet. De sto på og arrangerte kanskje flere ting og benyttet kanskje mer anledningen når foreldrene var på skolen, sier hun.

Tett på
Prosjektleder for Co-pilot (ungdomsorganisasjonen til MAF), Marte Jerpstad, har fulgt opp elevene ved Framnes.

– Jeg har vært så heldig å få være tett på elevene. De har verdens største hjerte, og det vært en ære å få bli kjent med dem og se det store engasjementet de har, sier Jerpstad.

I september i fjor var hun på felttur med lederne for misjonsprosjektet.

– Da fikk vi besøke prosjektet og se hva pengene går til. Vi fikk se at det funker.

Helsehjelp

Jerpstad er klar på hva pengene vil bety for menneskene som får hjelp gjennom MAF.

– Det er mange mennesker som nå kommer til å få helsehjelp og få høre om Gud. Det er så stort. Menneskeliv blir reddet og forlenget, sier hun og legger til:

– Vi er imponert og takknemlig for det elevene på Framnes har gjort.

MADAGASKAR: Legeteam i aksjon i landsbyen Ankavandra. FOTO: MAF Norge

Eierskap
Lærer Olene Mong peker på at over 90% av elevene på Framnes bor på skolen, og at det kan være en fordel.

– Det er et veldig godt miljø og godt samhold på skolen. De som er hjemmeboere, bor i nærheten og er også ofte på skolen. Jeg tror også det gode resultatet har noe med at hele skolen føler at de eier prosjektet. Da blir det enda større innsats. Vi har dette sammen. Det vil jeg tro har noe å si, sier Olene Mong.

OVERLEVERING: Rune Edvardsen får overlevert en solid pengegave fra KVS Lyngdal. FOTO: INGEN UTELATT

Samlet inn 1,7 millioner til misjonsprosjekt i Uganda

Elevene ved KVS Lyngdal har hatt Ingen Utelatt sitt arbeid blant barn med funksjonsnedsettelse i Uganda som misjonsprosjekt og har fått inn 1,7 millioner kroner.

I en pressemelding fra Stiftelsen Ingen Utelatt, (tidligere Troens Bevis Verdens Evangelisering), understreker Hans Martin Skagestad i Ingen Utelatt hvor avgjørende den støtten er.

– Måten vi har fått støtte av KVS på, har enorm betydning for oss. Det gjør at vi både kan fullføre prosjekter vi har startet, og også nå ut til mange nye barn som har funksjonsnedsettelser. Det gir oss helt nye muligheter, sier Skagestad og legger til:

– Dette er en enorm sum som vil nå svært langt og hjelpe mange barn og familier som ofte har opplevd stigma i Uganda.

Omsorgslandsbyen
Pengene går til Ingen Utelatt og Dina-stiftelsens prosjekt «Omsorgslandsbyen» i Uganda. Omsorgslandsbyen er et senter for barn med funksjonsnedsettelser og andre spesielle behov. Barna får i disse landsbyene medisinsk hjelp, fysioterapi, skolegang og omsorg i trygge omgivelser.

TAKKNEMLIGE: Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad fra Ingen Utelatt. FOTO. INGEN UTELATT

Ulike aktiviteter
Den siste skoledagen kunne elever og ansatte ved KVS Lyngdal overlevere en sjekk på hele 1,7 millioner kroner til Rune Edvardsen, leder i Ingen Utelatt. Gjennom hele året har de samlet inn penger gjennom små og store aktiviteter – som nattcup, juleball, misjonsløp, julemesse, kiosksalg, loddsalg og kreative fotballkamper der deltakerne kunne betale for ulike hindringer.

– Vi har gjort mye forskjellig og hatt det gøy mens vi har samlet inn penger. Det har vært en utrolig givende prosess, forteller elev Marie Hodne.

I løpet av året har flere av elevene ved skolen besøkt Uganda.

– Det som gjorde mest inntrykk, var å se den store forandringen barna opplever når de kommer til senteret. Det forandrer liv, sier elev Adrian Gjersdal-Torstrup.

2024
I fjor hadde elevene ved KVS Lyngdal Sennepsfrøskolen på Madagaskar som misjonsprosjekt, et prosjekt som går ut på å gi barn fra vanskeligstilte familier i slummen en yrkesfaglig utdanning. Da ble det samlet inn 1.589.000 kroner.

Framnes og Bygland
På Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) har man også et misjonsprosjekt hvert år. I år har det vært Mission Aviation Fellowship (MAF), en tverrkirkelig internasjonal organisasjon som i 75 år har utviklet seg til en stor aktør innen nødhjelp og bistand med bushfly.

Ifølge skolens administrasjon klarte elevene å samle inn hele 2.050.000 kroner. I fjor samlet skolen inn til et prosjekt i Thailand drevet av NMS. Da ble resultatet av innsamlingen 1,4 millioner kroner.

KVS Bygland, den minste av de ImF-eide videregående skolene, samlet i fjor inn rundt 184 000 kroner til «Med hjerte for India».

Les mer:

Da Iran var alliert med Israel og bombet en atomreaktor (23.06.)